Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Strandryddedag 2013 – Stopp marin forsøpling

Strandryddedagen 2013 er nært forestående, 27.april. Finn et arrangement nær deg, eller lag din egen ryddeaksjon og meld deg på. Se her 10 gode grunner til å unngå marin forsøpling og bli med på opprydding.

I anledning Fest for Skagerrak i Ny-Hellesund idag, har vi laget en 5 minutters undervannsfilmsnutt som ta deg med ned utenfor brygga nettopp ved Verftet i Ny Hellesund.

Ny- Hellesund, fiskerikt

Dette skulle være kun en solskinnshistorie, sjøbunnen ved verftsområdet som har vært blant sørlandets giftigste er nemlig mudret opp og ryddet. Nå kommer fisk og tare tilbake som man kan se på filmen. Så vi ble litt skuffet når vi dokumenterte med undervannskameraet at de som har bygget restauranter på det gamle verftsområdet har latt endel nytt byggeavfall gå i sjøen. Rørstumper, plastemballasje, malingspann og pakkestropper. I tillegg til at det fortsatt ligger igjen noen gamle oljefat.

 Ny-Hellesund, byggeavfall utenfor kaia

Entreprenører på byggeplasser i skjærgården, ta ansvar! Byggeavfall skal ikke brennes i fjæra eller dumpes.

Fest for Skagerrak i Ny Hellesund

Naturvernforbundet inviterer til en feiring av friluftsliv, naturopplevelser, matproduksjon og fornybare arbeidsplasser på vår vakre kyst. Velkommen til restaurant Verftet i Ny-Hellesund fredag 1P000-000-000-000-ff-019. april. Tid: kl. 19:00-22:00

Festaften for Skagerrak fredag 19. april på restaurant Verftet i Ny-Hellesund. Inkluderer to retters middag og rutebåt t/r Høllen- Ny-Hellesund.Rutebåten går fra Høllen Brygge klokka 18.35.

 

 

Program for kvelden: Kortreist sjømat
– Kystens betydning for reiselivet ved Heidi Sørvig (Visit Sørlandet/Arena Usus)
– Matproduksjon i Skagerrak ved representant for fiskeriene
– Arbeid med forvaltningsplan for Skagerrak ved representant for forvaltningen

Påmelding til fylkessekretær Peder Johan Pedersen pjp@naturvernforbundet.no Tlf 4560 5646. Påmeldingsfrist: 11. april. Ler mer her

Siragrunnen, det verst tenkelige stedet for vindmøller

Eirin Hivand Haneborg, leder i Naturvernforbundet Rogaland

Siragrunnen, en fiskegrunne det ikke finnes maken til mellom Stadt og svenskegrensa, trues nå av vindkraftutbygging. Anlegget kalles «off-shore» av konsesjonssøker, men det søkes konsesjon etter energiloven og ikke havenergiloven. De fleste er enige om at industrianlegget ikke kan sies å ligge til havs. Nærmeste vindmølle ligger kun 900 meter fra land, og det 40,5 km2 store industrifeltet vil visuelt dominere store deler av Vest-Agders og Rogalands kyst. Det vil ikke lenger være mulig å nyte en solnedgang i et åpent havlandsskap.

Vindmøllene på Siragrunnen vil bli stående midt i korridoren til landets mest konsentrerte fugletrekk. Her kommer fugl fra Grønland, Svalbard, Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nordvest-Russland, i tillegg til fugl fra hele norskekysten. Ansvarsarter, rødlistede arter, og vanlige arter, i store og små flokker. Disse fuglene benytter norskekysten som ledelinje når de trekker til og fra hekke- og overvintringsområdene sine. Fugletrekket er karakterisert å ha internasjonal verdi. Trekkorridoren over Siragrunnen er smal og trang pga topografien på land – det gir en såkalt flaskehals effekt. Fugletellinger fra Lista fuglestasjon viser at 3/4 av alle fuglene som trekker forbi Sør-Norge går rett over Siragrunnen pga dette fenomenet.

TerneRisikoen for dødelige kollisjoner, særlig for gjess, er overhengende. Konsesjonssøker foreslår en «fugleradar» som kan stanse møllene når det kommer fugl. Praktisk og økonomisk er forslaget om en slik radar lite realistisk med tanke på at fugletrekket pågår i 10 av årets 12 måneder.

Naturvernforbundet mener i høringsuttalelsen vår at de negative konsekvensene av en utbygging av Siragrunnen Vindpark vil være for store, og at prosjektet derfor i sin helhet må avvises. Høringsfristen på konsesjonssøknaden var 10.02.13.

Ikke uventet har lokal- og fylkespolitikere stillt seg positive til utbyggingsplanene. Fylkesmannen i Rogaland og Vest-Agder har imidlertid levert inn insigelser og det må gjennomføres en megling i Miljøverndepartementet før NVE eventuelt kan gå videre med saksbehandlingen.

Appell til lokalpolitkere

Appell til lokalpolitkere

Naturvernforbundet er bekymret over at de fleste fiskebankene langs kysten vår ligger slik til at vindkraftutbyggere ser en økonomisk fordel av å etablere vindmøller her i stedet for langt til havs. Det er selvsagt billigere når området er nært land og dybdeforholdene er optimale – da betyr det mindre at dette er fiskenes gytefelt og våre «blå åkre» som skal bugne av biologisk mangfold.NVE har ferdigstilt den strategiske konsekvensutredningen for vindkraft til havs – havvindplanen. OED har nå sendt denne planen på høring, uttalefrist er 04.04.13. Siragrunnen er ikke vurdert i Havvindplanen, og etter de kriteriene som er satt opp ville den heller aldri blitt vurdert som aktuell for utbygging

Bli med under vann i Søgne!

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet og marinbiolog

På Kileneset, ut mot havet i Søgne, finnes en liten kanal med sjeldent sterk tidevannsstrøm. Her har det etablert seg et unikt gruntvannsøkosystem som du sjelden ser maken til. Her i denne filmen kan du bli med en rask tur ned. Opptakene er gjort med et enkelt undervannsinspeksjonskamera juni 2012, og er nok første gang livet i kanalen er dokumentert.

Sterke tidevannsstrømmer er en viktig naturtype i følge den nasjonale kartleggingen av marine naturtyper som skal gjøres i alle kommuner, men lokaliteten er nå truet av utbyggingsplaner. I planutredningen er det ikke gjort noe for å kartlegge livet i kanalen, eller konsekvensene når det er planlagt en ny og mye større kanal ved siden av som vil endre forholdene.

Heldigvis jobber Naturvernforbundet sitt lokallag i Søgne med å ta vare på området.  De har skrevet høringsuttalelse til reguleringsplan, og bedt om at naturverdier i sjøen kartlegges og tas vare på. De tapte første runde med en stemmes overvekt i kommunestyret, men selve kanalplanene må søkes fylkesmannen direkte og da regner vi med at det kreves undersøkelse av miljøgift og marine naturtyper registrering.

Havet, døden og kjærligheten, det handler om det

Peder Johan Pedersen fra Naturvernforbundet i Vest-Agder holdt denne appellen ved åpningen av Ocean Hope på Havika på Lista.

Rett utenfor stuedørene våre på Agder ligger Skagerrak og Nordsjøen – randhav. I nord mellom Shetlandsøyene og Norge, i øst og syd Skagerrak mot Danmark og Sverige. Svært grunne hav, grunnest ved Doggerbank – 12 – 16 meter.

Tidevannsvekslinger og elver gir stor næringstilgang – havene er usedvanlig rike på organismer av alle slag som igjen har tiltrukket seg umåtelige mengder av fisk (torsk, sild, makrell, sei, flatfisk, tobis, reker m.m. Fiskeriene her har vært de rikeste på jorda. Ny rikdom ved olje og gass. Og Nordsjøen er det mest beferdede av alle hav. Vi fra Agder vet dette. Men nå trenger vi Ocean Hope for havet er sykt.

Få år tilbake kåret det velrenommerte tidsskriftet ”Science” Nordsjøen til verdens tredje mest ødelagte hav. Forurensing av organiske stoffer (PCB, DDT, dioksiner, bromerte flammehemmere, tungmetaller, og i de seneste årene syntetiske forbindelser vi ikke aner den økologiske effekten av). Overfiske, forsuring, forsøpling, overgjødsling – vi ser endringene med det blotte øyet i den kystnære vegetasjonen.

Fugl er indikatorer på miljøtilstanden. Vest-Agder har halvparten av landets sildemåkebestand – den med svarte vinger og gule bein. Før årtusenskiftet 15-16 000 par. I dag det halve. Ungene døde i reiret etter kort tid. De fikk ikke nok mat. Sildemåkene fant ikke nok småfisk i havet. Nedfisking av nøkkelarter i økosystemet, særlig tobis, er hovedgrunnen.

Havhest, krykkje, alke, teist, tyvjo, lomvi, lunde, fiskemåke, og makrellterne er alle utrydningstruet, i sterk tilbakegang og på Dns rødliste. For de fleste av disse artene, er årsaken matmangel. Det har blitt fisket altfor mye småfisk. Naturen selv – sildemåke, nise og torsk får ikke sin rettmessige del. Oppdrettsnæringa har et ubegrenset behov for oppdrettsfor.

Maaken, ternen, ærfuglen, ænderne- det blir færre og færre av dem, fugleskriket tyndes i skjærene og blir spedere aar for aar. Tore blir det var med sorg, det er vel ikke kommet med engang det heller, det har gaat gradvis paa isteden – men en dag, saa er det der, saa stanser en op og undres og lytter og merker, hvor det er stille mot før.” Alkejægeren, Gabriel Scott, 1934

Innen 2002 skal det i henhold til Vanndirektivet være god vannkvalitet i våre kystnære områder (EU) og samtidig skal alle farlige utslipp i Nordsjøbassenget stanses innen samme år (Nordsjøavtalen) Det er oppløftende mål.

Vi vil se nisa gjøre sin grasiøse forlengs rulle på fjorden, tyvjoen finte ut makrellterna i luftkamp og måkebåll på bukta – skyer av fiskemåker og makrellterner når de kaster seg ned i tett stim av småfisk.

Ocean Hope. Klima- og forurensingsdirektoratet skal i løpet av 2013 ha ferdig en forvaltningsplan for vår del av Nordsjøen og Skagerrak. Innspill mottas innen september i år. Det bør mange benytte muligheten til. Planen bør, etter mitt syn, heller bli en restaureringsplan enn å samordne de ulike interessene – fiskeri, offshore energiproduksjon, skipstrafikk, olje- og gassvirksomhet, utslipp fra land.

Det bør komme et langt sterkere trøkk fra lokale / fylkeskommunale politikere her. Kystpolitikk for disse synes mest å dreie seg om bygging i 100-metersbeltet, da ofte med utsminket irritasjon mot fylkesmannen. Et tips her, særlig til lokalpolitikere er forresten å lytte til Solveig Egelands tidligere kunstprosjekt ”Små hytter . Er kanskje forbruksmønsteret vårt heri ikke minst fritidskulturen hovedgrunnen til miljøødeleggelsene – vi i den rike verden og da i særdeleshet Norge?

”Stem på havet,

Stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,

Stem på havets plankton og hvalenes kjærlighetskonserter,

Stem på skrei, sild, sei og lodde.

Stem på grunnfjel, stem på utsikter ………

Stem på Guri Fagergås,Petter Blåstål og Vidar Vannmann.

Stem på dem som lever her om hundre år, stem på din sønnesønns gråt,

Stem på din datterdatters første smil.”

Fra ”Stemmeseddel” Harald Sverdrup 1985

 

Les mer her i Farsunds Avis og tidligere omtale av prosjektet her på kystbloggen.

 

Hvordan har vi det på kyststripa mellom Kristiansand og Mandal?

Laila Haakonsen, leder Naturvernforbundet i Søgne

Vi har en fantastisk skjærgård å glede oss over. Nøyaktig 1229 øyer, holmer og skjær med uthavna Ny-Hellesund som best kjent. En stor del av dette ble landskapsvernområde i 2005.

På flere øyer drives målrettet skjøtsel for å få tilbake kystlyngheia med gode beitemuligheter for sau. Lokallaget har denne vinteren deltatt med over hundre arbeidstimer på en av øyene for å rydde en samlingsplass, adkomststier og få fram to gravrøyser fra einerkrattet. Livgivende, sosial og meningsfylt innsats!

aksjon nei til båthavnNedbygging av fastlandskysten er største problem for naturmangfold og allmenhetens friluftsliv. Politisk vedtatte dispensasjoner om nybygging og utvidelse av såkalte «sjøbuer», brygger og hytter, som nå må kalles fritidsboliger, småspiser ustanselig på kystarealet. Store jafs går med til et umettelig marked for nye fritidsboligfelt og digre «småbåt»-havner. Den siste store båthavnsaken gjelder privat fremlagt plan for 350 båtplasser i Trysfjorden.

Vi tar det med tilkjempet fatning, argumenterer saklig gjennom høringsuttalelser og avisinnlegg til kommuneplaner og reguleringsplaner, påberoper oss 100-metersbeltet og Naturmangfoldloven. Men det kommunale politiske flertallet, som tar avgjørelsen til slutt, synes ikke å ha særlig sans for naturlover.

Etter hvert er det nok blitt ganske forutsigbart hva Naturvernforbundet i Søgne mener. «Det er bare det uventede som gir informasjon», sa kunstneren René Magritte. Kan bloggen bli et oppkomme for spenstige ideer til alternative tilnærmingsmåter?