Facebook-forsvar for fjordene

Trusler om forurensning, avfallsdumping eller nedbygging av strandsone i din favorittfjord? Noen som stjeler fisken? På Facebook kan du starte en folkeaksjon på et par minutter. Her gir kystbloggen deg til inspirasjon eksempler på et knippe facebook-sider som er startet for å forsvare og ta vare på lokale kystverdier.

Facebook for fjorden

Med egen facebookgruppe kan dere dele støtte, spørsmål og nyheter om fjordmiljøet helt uavhengig av myndigheter, industri, konsulentselskap og mer eller mindre miljøengasjerte redaksjoner. Lokalkunnskap og brukerinteresser skal kunne tippe en saksbehandling i naturens favør, dette er faktisk lovfestet, så hvorfor overlate formidling av sannheten om fjordene til andre?

Eksempler på Facebookgrupper for friske fjorder og levende kyst

Repparfjord – Nei til dumping i fjorden
Hvor: Finnmark. Antall følgere: 2013.
Om seg selv: Det er begrenset hvor lenge en kan leve av frisk luft og rent vann, vi må ha industri og arbeidsplasser så vi ønsker ny gruvedrift velkommen, men vi sier:
NEI TIL DUMPING AV GRUVESLAM I REPPARFJORDEN !!

Ren Kyst i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy 2013-2014
Hvor: Troms. Antall følgere: 368.
Om seg selv: Ren kyst skal rydde omlag 35 særlig forsøplede lokaliteter langs kysten av de tre kommunene.

Folkeaksjonen Vern Hellstranda
Hvor: Trøndelag. Antall følgere: 111
Om seg selv: ingen info. Men det går frem av postene på siden at det handler om motstand mot utbygging av stor ny godsterminal.

Vevring og Førdefjorden miljøgruppe
Hvor: Sogn og Fjordane. Antall følgere: 169
Om seg selv: Vi har ingen Fjell, Fjord eller Bygd å miste.

Gruppen for et bedre miljø i Vats og Yrkjefjorden
Hvor: Rogaland. Antall følgere: 257
Om seg selv: Døde plattformer kommer ikke til himmelen, de kommer til Vats!

Rent vann i Førresfjorden
Hvor: Rogaland. Antall følgere:1314
Om seg selv: Side for å informere Haugalandet om planer om utslipp av miljøskadelige stoffer i Førresfjorden. Det britisk eide selskapet SAR har planer om å gjenvinne 80.000 tonn boreavfall årlig i Haugaland Næringspark i Gismarvik og slippe ut stoffene de ikke klarer å fange opp ut i Førresfjorden.

Korsvikfjorden
Hvor: Vest-Agder. Antall følgere: 452
Om seg selv: For oss med interesse for og glede av Korsvikfjorden og naboområdene. Sørge for en felles framtid for alle som bor, jobber og bruker området – hvor miljø, trivsel og sikkerhet skal være retningsgivende.

Oljeutslippet fra Godafoss
Hvor: Østfold. Antall følgere: 52
Om seg selv: Her kan du finne og utveksle informasjon om oljeutslippet fra Godafoss, som gikk på grunn i Ytre Hvaler nasjonalpark torsdag 17. februar 2011.

Nei til gruveavfall i norske fjorder
Hvor: hele landet. Antall følgere: 2498
Om seg selv: Gruveavfall har forgiftet mange norske fjorder. Norge er et av bare fire land som ennå tillater dette. Nå truer gruvenæringa igjen livet i fjordene våre.

Kystaksjonen
Hvor: hele landet. Startet i Mehamn. Antall følgere: 9333
Om seg selv: KYSTAKSJONEN har som formål å sette fokus på kystsamfunnenes rettigheter til de lokale marine ressurser. Vårt mål er at fiskerinæringa skal skape vekst og ei bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene.

Listen er ikke fullstendig, og inkluderer kun grupper som fremstår som startet utfra lokale adhoc initiativ med et spesifikt kystmiljøformål. Det finnes i tillegg selvfølgelig en rekke facebooksider  og nettsider for organisasjoner og mer veletablerte foreninger. Kjenner du til noen gode facebookgrupper som ikke er tatt med her, tips oss gjerne i kommentarfeltet under artikkelen. Del også gjerne der erfaringer med bruk av sosiale medier til miljøvernformål. Har det en funksjon?  Hvordan bidrar det for å vinne frem i saken, har du eksempler? Hvem skal redigere sidene og hvordan? Hva er dine tips og råd for en god lokal facebook-aksjon?

Siragrunnen, det verst tenkelige stedet for vindmøller

Eirin Hivand Haneborg, leder i Naturvernforbundet Rogaland

Siragrunnen, en fiskegrunne det ikke finnes maken til mellom Stadt og svenskegrensa, trues nå av vindkraftutbygging. Anlegget kalles «off-shore» av konsesjonssøker, men det søkes konsesjon etter energiloven og ikke havenergiloven. De fleste er enige om at industrianlegget ikke kan sies å ligge til havs. Nærmeste vindmølle ligger kun 900 meter fra land, og det 40,5 km2 store industrifeltet vil visuelt dominere store deler av Vest-Agders og Rogalands kyst. Det vil ikke lenger være mulig å nyte en solnedgang i et åpent havlandsskap.

Vindmøllene på Siragrunnen vil bli stående midt i korridoren til landets mest konsentrerte fugletrekk. Her kommer fugl fra Grønland, Svalbard, Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nordvest-Russland, i tillegg til fugl fra hele norskekysten. Ansvarsarter, rødlistede arter, og vanlige arter, i store og små flokker. Disse fuglene benytter norskekysten som ledelinje når de trekker til og fra hekke- og overvintringsområdene sine. Fugletrekket er karakterisert å ha internasjonal verdi. Trekkorridoren over Siragrunnen er smal og trang pga topografien på land – det gir en såkalt flaskehals effekt. Fugletellinger fra Lista fuglestasjon viser at 3/4 av alle fuglene som trekker forbi Sør-Norge går rett over Siragrunnen pga dette fenomenet.

TerneRisikoen for dødelige kollisjoner, særlig for gjess, er overhengende. Konsesjonssøker foreslår en «fugleradar» som kan stanse møllene når det kommer fugl. Praktisk og økonomisk er forslaget om en slik radar lite realistisk med tanke på at fugletrekket pågår i 10 av årets 12 måneder.

Naturvernforbundet mener i høringsuttalelsen vår at de negative konsekvensene av en utbygging av Siragrunnen Vindpark vil være for store, og at prosjektet derfor i sin helhet må avvises. Høringsfristen på konsesjonssøknaden var 10.02.13.

Ikke uventet har lokal- og fylkespolitikere stillt seg positive til utbyggingsplanene. Fylkesmannen i Rogaland og Vest-Agder har imidlertid levert inn insigelser og det må gjennomføres en megling i Miljøverndepartementet før NVE eventuelt kan gå videre med saksbehandlingen.

Appell til lokalpolitkere

Appell til lokalpolitkere

Naturvernforbundet er bekymret over at de fleste fiskebankene langs kysten vår ligger slik til at vindkraftutbyggere ser en økonomisk fordel av å etablere vindmøller her i stedet for langt til havs. Det er selvsagt billigere når området er nært land og dybdeforholdene er optimale – da betyr det mindre at dette er fiskenes gytefelt og våre «blå åkre» som skal bugne av biologisk mangfold.NVE har ferdigstilt den strategiske konsekvensutredningen for vindkraft til havs – havvindplanen. OED har nå sendt denne planen på høring, uttalefrist er 04.04.13. Siragrunnen er ikke vurdert i Havvindplanen, og etter de kriteriene som er satt opp ville den heller aldri blitt vurdert som aktuell for utbygging

Canadisk miljøkamp

Anders Skrede, koordinator for Naturvernforbundets medlemsregister

anderss_farge«The Great Bear Rainforest» er et av de siste store områdene med uberørt temperert regnskog i verden og strekker seg fra Vancouver Island til sørøst Alaska. I 2006 ble det lagt frem planer for en dobbel rørledning på hele 1 177 kilometer fra innlandet og ut til kysten. I østlig retning er det planlagt import av fossilgass til oljesandproduksjonen i Athabasca og i vestlig retning fraktes så bitumen (olje) tilbake til kysten for eksport. Prosjektet vil føre til nye ruter for store oljetankere og sterke økonomiske interesser hevder prosjektet vil kunne gjøre Canada til en ny global aktør i petroleumsmarkedet.

Tipping barrels

Rørledningen har møtt stor motstand både av naturverngrupper og av lokal befolkning som fra tidligere har negativ erfaring med en tømmerindustri som la skoger øde og ikke minst oljetankeren «Queen of the North», som gikk på grunn i 2006. National Geographic omtalte konflikten passende nok som «rørledningen gjennom paradis». Søknaden til prosjektet ble levert i 2010, men er så langt ikke innvilget. Kanadiske miljø- og energimyndigheter ba i januar 2011 om mer informasjon om prosjektet før de vil ta en avgjørelse.

I kortfilmen «Tipping Barrels» følger vi to surfere som viser hva naturen i området byr på av spenning og glede – og ikke minst får man et innblikk i hvor utrolig variert og vakkert dyrelivet i området er. Du møter også den lokale miljøvernforkjemperen Ian McAllister som arbeider for organisasjonen «Pacific Wild». Slik Ian ser det står Canada ved et veiskille, det vil ikke være opp til enkeltindivider eller miljøvernsgrupper hva utfallet blir, det er et spørsmål Canada som nasjon må ta stilling til. Kampen for bevaring av biomangfoldet i «The Great Bear Rainforest» er lokal, men illustrerer også på hvilken måte arbeidet mot farlige klimaendringer er den samme verden over. Enten man befinner seg i langs kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja eller i et av Canadas store områder med uberørt natur.

Vei til Kvalvikodden

Dag Neiden, Naturvernforbundet i Salten

Kvalvikodden

Da Bodø kommune i sin tid kjøpte området på Kvalvikodden var det allerede et planforslag for ny vei dit: steinfylling og et brospenn over sjøen i Kvalvika. Denne veiforbindelsen ble vurdert som den eneste mulige. Kostnadene ved denne innvirket på prisen kommunen betalte for området. Uten ny veiforbindelse ville Kvalvikodden ikke kunne utvikles til industri- og lagerområde. Fremtidige inntekter ved salg av tomter ville kunne dekke det meste av kommunens kostnader ved kjøp og byggemodning av området – herunder den nye veien. Det er derfor uforståelig at kommunen fremmer en ny veiplan som innebærer en dramatisk forringelse av miljøet i Kvalvika.

Det er ikke bare beboere i nærområdet som blir rammet. I Kvalvika ligger den eneste stranden i Rønvikområdet. Den benyttes særlig av barn. I folkehelsesammenheng er det også viktig at den kan nås uten å benytte bil.

Kostnadsoverslaget for de to alternativene viser en betydelig forskjell i pris, og selvfølgelig i favør av vei mellom strand og bebyggelse. Det er de materielle kostnadene som er beregnet. De immaterielle kostnadene – tap av en strand og rekreasjonsområde for Rønvikområdet og ødeleggelse av en vesentlig miljøkvalitet for beboerne i Kvalvika – kan ikke beregnes på samme måte. De som skal velge alternativ må derfor vurdere om de immaterielle kostnadene er så store at de overskygger forskjellen i kroner. I befolkningen er det økende forståelse for natur – og miljøverdier. Formodentlig gjelder dette også for de folkevalgte. En annen tilnærming for å vurdere kostnadene er å se på hva bystyret er villig til å investere i gang – og sykkelveier, kai promenade og andre tiltak for økt trivsel og tilrettelegging for fysisk aktivitet.

Det er klokt å se verdien av det man har, og reflektere over hva man er villig til å betale for å beholde det.

Miljøseier i Kristiansund

Øystein Folden, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

I oljebyen Kristiansund har det vore full fart i svingane i mange år når
oljenæringa har spurd etter areal. Heilt til no, for no blei det ein
bråstopp. Bolga Velforening har protestert i mange år, og det siste året har Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy kome på banen med full tyngde.

 

Sentralt i denne saken er ei øy i hamnebassenget, Fugløya, som blei verna
som naturreservat i 2010.  På vestsida ligg Vestbase, bergknausar som ikkje
finst meir, men har blitt store industriareal med kaier for oljeindustrien.
På den andre sida ligg Husøya der målet ser ut til å vere det same. Eit
asfaltverk står på fyllingskanten, 100 meter nærare enn
forureiningsforskriften tillet, ei avfallsverksemd held på å reinse opp i
boreslam og skulle gjerne hatt kai for mottak av avfallet og avlevering av
sluttproduktet.

Det blei for nokre år sidan sett i gang reguleringsarbeid for heile området,
med konsekvensutgreiing. Men prosessen stoppa opp, og i staden har kommunen
sett i gang med dispensasjonsverksemd. Med stø kurs til å ha dispensert
gjennom alt saman slik at reguleringsplana berre ville bli ei oppsummering
av slik det hadde blitt, fekk ein ikkje ei skikkeleg samla vurdering av
konsekvensar for sjøfuglane på Fugløya, eller livet i havet. Naturreservatet
kom til etter den førre reguleringsplanen, så det skulle vere naturleg å få
ei vurdering etter naturmangfoldloven §49, men kommunen har konsekvent
unngått det. Likeeins ei vurdering av noverande og framtidig samla verknad
av utslepp og påverknad  i området, jfr. naturmangfoldloven § 10.

Gjennombrotet kom nyleg. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har vore klageorgan på eit vedtak om djupvasskai og utfylling i sjøen. Klif slår fast at det skal gjerast ei vurdering av samla påverknad i heile området før det blir gitt løyver. Dette skal skje gjennom prosessane som følgjer reguleringsplanen som er sett på vent, og der skal naturmangfoldloven brukast.

Det var nokre som hadde tenkt å bygge kai alt i august, men klaga fekk
oppsettande verknad, og no er det altså klart at reguleringsplana må på
plass først. Då går det nok fort eit år.

Verksemdene i Kristiansund er vel no i tenkeboksen. Skal dei framleis presse
kommunen til tut og køyr, eller skal dei be kommunen gjere handverket fullt
ut og ta naturmangfoldloven med frå første stund? Signalet frå Klif er
tydeleg, så kommunen får nok berre legge inn naturmangfoldloven i rutinane
sine. Det må nok Fylkesmannen i Møre og Romsdal også, for sakshandsaminga
der har vore for slapp og er også tema i Klif si avgjerd.

Lokallagsleder Johan Fredrik Schmedling er fornøyd.

I tillegg til at djupvasskaia er utsett, vil vel både asfaltverksemda og
boreslamverksemda ha manglar med utsleppsløyve til reguleringsplanen er på plass. Investeringar for meir enn 100 millionar er nok sett på vent.

 

Les mer her.

Ofret ålegras for valgløfte

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Naturvernforbundet sitt magasin Natur og Miljø har skrevet om en sak der miljøvernministeren har gitt grønt lys til bygging av en brygge i et område med ålegras.

Per-Erik i Naturvernforbundet frykter at naturverdiene er ofret for et panisk valgløfte.

Les hele saken her.

 

Rike gressenger under vann

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet

Ålegras er duvende gressenger på sand- og mudderbunn i skjermede bukter og elvedeltaområder. Her utgjør de næringsrike oppvekstområder for blant annet flere fiskearter, snegler og krepsdyr. Ålegras er en verdifull naturtype, fredet gjennom Bern-konvensjonen og iferd med å bli utvalgt naturtype under den norske naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet fraråder nedbygging av ålegrasbukter da det kan skade fiskebestander og marint naturmangfold. Ålegras er ofte et sentralt diskusjonspunkt i brygge- utfyllings- og mudringssaker i strandsonen. I Middelhavet er det mange steder til og med ankringsforbud i ålegras, mens vi i Norge har en tendens til å la naturverdiene skure og bli funnet for lette veid mot andre hensyn.

I denne filmen tar vi deg med på en ålegras-safari i en av Norges største ålegrasenger, ved Ødegården på Skåtøy i Kragerø.

Skjærgården her er under sterkt utbyggingspress både fra turister og fastboende. Sommeren 2012 ga Miljøverndepartementet etter for en grunneiers utbyggingsplaner for et flytebryggeanlegg og båtferdseltrasèer midt inn i denne ålegrasbukta, på tvers av at alle faginstanser frarådet det: kommunens planavdeling, Fylkesmannen, Direktoratet for Naturforvaltning og Fiskeridirektoratet. Alle mente at alternative bryggelokaliseringer var mulige å finne, mens noen sterke utbyggingsinteresser på øya mente det var tullete å ivareta «ålegras og børstemark» fremfor lokalbefolknings velferd og bryggeplasser. Miljøverndepartementet lot dette synet vinne frem, og fant naturen for lett.

Les mer om ålegras hos Direktoratet for naturforvaltning, Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Miljøstatus for Aust-Agder.

Det siste urørte øyriket i fare

Erik Thoring, daglig leder Naturvernforbundet i Rogaland

Utvikling og vekst står øverst på alle lokale politiske dagsordener. Hvordan veksten skal stimuleres er det også brei politisk enighet om. Det skal skje ved å bygging av vegbaserte infrastrukturer –  fra hvert nes og over hver holme. Slik det nå planlegges i Fisterøyene.

Det er ikke avgjørende for dette politiske synet om nye vegprosjekter ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det spiller heller ingen rolle om nye vegprosjekter fører til økt bilbruk og økte utslipp. Ei heller kan inngrep i natur- og friluftsområder tillegges avgjørende vekt. Det aller viktigste er at veger og bruer kan avløse sjøverts forbindelser.

Fem  bruer  til 500 innbyggere

Derfor får vi forslag om å bygge fem bruer mellom sju øyer og holmer i Ryfylke med tilsammen 521 innbyggere.  Samfunnet skal bruke to millioner kroner per innbyggere for å sikre vekst og utvikling. Det skal visstnok ikke være mulig med dagens ferjesamband. Ferjer er per definisjon fortidens løsning – bilen er framtida.

Ja mon det? Av de fire bebodde øyene som skal få veier og bruer, er Fogn den desidert største i folketall og i næringsliv. Her finnes 15 prosent av Norges tomatproduksjon. Folketallet øker på Fogn, ferja er åpenbart intet hinder. Ingen kan påstå at Fogn er en øy med pessimisme  og tilbakegang. Likevel er det gode ikke godt nok.

Til Hjelmeland?

Fogn må få bru. Ikke til kommunesenteret på Judaberg. Men til naboøyene i nord. Fognbuen skal sette seg i bilen og kjøre nord til Halsnøy for deretter å ta ferja til Judaberg. Er det framskritt? Vil det stimulere vekst og utvikling på Fogn? Eller kanskje det er den langsiktige planen at øyboerne skal loses over de fem bruene til Hjelmeland, og derfra tilbake til Tau og inn i Ryfast-tunnelen? Er det et framskritt for Fogn og de andre innbyggerne på Fisterøyene?

Fakta er at Fogn har  godt og tjenelig ferjetilbud i dag. Kort avstand til Judaberg (15 min). Hyppige avganger (11 i døgnet) og ingen ferjekøer. Fra Judaberg er det rake veien til Stavanger, om det er dit man skal.

Indrefileten

Det er altså god grunn til å stille et grunnleggende spørsmål om den faktiske og praktiske nytten av bruprosjektet for øyboerne, og særlig for folket på Fogn. Og da er ikke gang nevnt  de åpenbare og sterkt negative konsekvensene av rasere indrefileten i det siste frie øyriket i Ryfylke. Her kan fastboende, hyttefolk og båtfolk nyte verdiene og gledene av et vakkert landskap uten bruer, fyllinger og nye veier gjennom urørt landskap.

Bruprosjektet er plukket fram fra historiens skraphaug. Dit bør det sendes tilbake.

Sjikanøse stengsler

Du har sikkert hørt uttrykket ”sjikanøse stengsler”. Det blir brukt om grunneiere som setter opp ulike stengsler å hindre den frie ferdsel. I utmarksarealer er dette forbudt etter friluftslovens bestemmelser. Flere kommuner med attraktiv strandsone bruker mye tid og penger på å fjerne slike ”sjikanøse” stengsler.

Men mange bruer har nøyaktig samme sjikanøse virkning. Den frie ferdselen blir hindret for en stor gruppe friluftsbrukere, seilerne. Med de seilingshøydene som er planlagt i Fisterøyene vil bruene stenge seilerne fra tilgang til friluftsarealer som andre har tilgang til.

Så vil du kanskje innvende at bilveier vil gi flere tilgang til friluftsområdene som de ikke har i dag. Men det er feil. Alle bebodde øyer i Fisterøyene har ferje- eller hurtigbåtforbindelse og gir hvem som helst tilgang.

Det er et tankekors at politikerne ønsker å forverre forholdene for seilbåtene som er de mest miljøvennlige og framtidsrettete framkomstmidlene på sjøen. Seilbåtene har et lavt drivstofforbruk, de fører ikke med seg støy og de gir brukerne gode naturopplevelser. Det er ingen invitasjon til å satse på seilbåten i miljø- og friluftslivspolitikken når de siste øyene i Ryfylke blir stengt med bruer.

Miljøpartiet Venstre?

I 1973 ble Sauøy sikret til friluftsformål gjennom en evigvarende avtale mellom Staten og grunneier. Kort tid etter kunne styrelederen i Ryfylke Friluftsråd, Per Østgård, ønske båtfolket velkommen til ny brygge og toalett. Peder Østgård var en sentral Venstrepolitiker på 1970 og 80-tallet. Nå vil en annen sentral Venstrepolitiker, Gro Skartveit, dele Sauøy på langs med en bilvei, med tilhørende bruer til Tjørnøy, Halsnøy og Byre.

Nylig har Venstre støttet byggingen av Ryfast som neppe kan kalles et miljøprosjekt. Så vil partiet perforere Sauøy og Fisterøyene med veier og bruer. Det kan heller ikke kalles et miljøprosjekt. Det sjølerklærte miljøpartiet sliter med sin troverdighet.