Undervannshagen – live webcam av livet under brygga

Følg livet under brygga ved Naturvernforbundets Kragerø-kontor. Her er både livesendinger og opptak av ulike hendelser og av arter som har vært på besøk. Ved å registrere deg som følger av Undervannshagen vil du få en melding hver gang det er livesending. Utover vinteren vil det sendes fra ulike undervannslokaliteter.

Gå til Undervannshagen ved å klikke her

Gå til Undervannshagen ved å klikke på bildet

 

Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Ofret ålegras for valgløfte

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Naturvernforbundet sitt magasin Natur og Miljø har skrevet om en sak der miljøvernministeren har gitt grønt lys til bygging av en brygge i et område med ålegras.

Per-Erik i Naturvernforbundet frykter at naturverdiene er ofret for et panisk valgløfte.

Les hele saken her.

 

Rike gressenger under vann

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet

Ålegras er duvende gressenger på sand- og mudderbunn i skjermede bukter og elvedeltaområder. Her utgjør de næringsrike oppvekstområder for blant annet flere fiskearter, snegler og krepsdyr. Ålegras er en verdifull naturtype, fredet gjennom Bern-konvensjonen og iferd med å bli utvalgt naturtype under den norske naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet fraråder nedbygging av ålegrasbukter da det kan skade fiskebestander og marint naturmangfold. Ålegras er ofte et sentralt diskusjonspunkt i brygge- utfyllings- og mudringssaker i strandsonen. I Middelhavet er det mange steder til og med ankringsforbud i ålegras, mens vi i Norge har en tendens til å la naturverdiene skure og bli funnet for lette veid mot andre hensyn.

I denne filmen tar vi deg med på en ålegras-safari i en av Norges største ålegrasenger, ved Ødegården på Skåtøy i Kragerø.

Skjærgården her er under sterkt utbyggingspress både fra turister og fastboende. Sommeren 2012 ga Miljøverndepartementet etter for en grunneiers utbyggingsplaner for et flytebryggeanlegg og båtferdseltrasèer midt inn i denne ålegrasbukta, på tvers av at alle faginstanser frarådet det: kommunens planavdeling, Fylkesmannen, Direktoratet for Naturforvaltning og Fiskeridirektoratet. Alle mente at alternative bryggelokaliseringer var mulige å finne, mens noen sterke utbyggingsinteresser på øya mente det var tullete å ivareta «ålegras og børstemark» fremfor lokalbefolknings velferd og bryggeplasser. Miljøverndepartementet lot dette synet vinne frem, og fant naturen for lett.

Les mer om ålegras hos Direktoratet for naturforvaltning, Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Miljøstatus for Aust-Agder.

Klimaendringer på land og i vann

Arnodd Håpnes, fagleder naturmangfold i Naturvernforbundet

Får vi fisk? Miljøfestivalen 2012

Takk for sist på Miljøfestivalen! Det var fine dager. Jeg holdt et foredrag om klimaendringer og livet i havet og sa at dette ville bli gjort tilgjengelig siden flere spurte om å få det tilsendt.

Her er det: Håpnes foredrag Miljøfestivalen Klima og biomangfold 0408

I sommer hadde også Kragerøavisa en reportasje om temaet klima og naturmangfold der vi ble intervjuet. Les saken her.

Kunst for Levende kyst

Kunstmaler Thore Sveberg og manusforfatter Jan Erik Marius Schulze, Kragerø

Vi liker ikke det vi ser. Knatter og knauser sprenges bort, og gjøres til fyllmasse for kjempesommerboliger som skjemmer den vakre naturen. Det er ingen som hadde organisert sitt eget hjem på en så motbydelig måte som de som organiserer vår skjærgård nå. Når man kjører båt mellom det som en gang var vakre holmer er det som å kjøre spøkelsestog på tivoli uten mor eller far og uten billett, det er skummelt på så mange måter.

Vi kan ikke ha det sånn. Thore Sveberg sine bilder kan ikke være det eneste som blir igjen av Sørlandsskjærgården. Kunstmaler Thore Sveberg har derfor donert 50 nummererte trykk av ett av sine kraftfulle skjærgårdsmalerier til inntekt for Naturvernforbundet.

 

Ved å kjøpe dette autoriserte Giclèe-trykket av skjærgårdlandskap støtter du samtidig Naturvernforbundets kystkampanje Levende Kyst 2012-13 uavkortet. Nummererte og signerte trykk med autensitetsbevis. Kan kjøpes uten eller med ramme, på nett i Naturvernbutikken.

Strandrydding!

Naturvernforbundet i Kragerø

Bilder fra Strandryddedagen

Endel bukter, viker og strender langs kysten vår ligger slik at de er kjent for å samle opp masse drivsøppel. Søpla er havnet i havet fra slums med avfall under fritidsaktiviteter på strender og på sjøen, fra tapt utstyr i oppdrett og fiskerier, og avfall som rett og slett dumpes på havet fra skipstrafikk, fiskebåter og sjønære avfallsfyllinger rundt i Europa. Kyststrømmen som stryker oppover langs norskekysten bringer derfor med seg ikke bare viktig fiskeyngel og varme i sjøen, men også forurensning fra forbrukssamfunnet vårt vi som kystboere gjerne skulle vært foruten.

Å fjerne drivsøppel fra strender bidrar til å bedre levevilkårene for dyr, fisk og fugl i havområdene samtidig det blir penere. I tillegg kan vi bli mer bevisste på gode avfallsrutiner, både personlig og stille spørsmål til de som står bak næringsavfallet vi finner på stranda.

Plastsøppel i havet lager problem for sjøfugl og sjødyr. Småsøppel utgjør en betydelig del av avfallet (røykstumper, bomullspinner og nedbrutte plastbiter), og er en trussel for fugler og dyr når det blir misforstått som mat. Måkefugl funnet døde på stranda kan ha hundrevis av små plastbiter i magen. Ved Lista i Norge ble det i perioden 2004 til 2008 analysert 55 havhest. Det ble funnet plastpartikler i 98 % av fuglene. I gjennomsnitt inneholdt hver havhest 46 biter plast. Andre sjødyr kveles av plastposer, eller nylontau rundt halsen.

På strandryddedagen 2012 renset Naturvernforbundet i Kragerø den offentlige bystranda Nepa for flere års drivsøppel. Et tjuetalls medlemmer og beboere nær stedet deltok. Vi samlet 21 sekker med plastsøppel på noen få hundre meter strandlinje, og tør nesten ikke tenke på hvor mye som ligger langs hele kysten. Det er gjort anslag for Atlanterhavsområdet at 15 prosent av det marine avfallet befinner seg langs strendene, at 15 prosent går i havstrømmene til enhver tid og at 70 prosent havner på havbunnen. Det må bli slutt på at havet brukes som søppelplass.

Vi anbefaler to rapporter:

Hold Norge Rent, rapport fra strandryddedagen 2010.
http://holdnorgerent.no/content/download/80296/677190/version/1/file/Rapport+fra+strandryddedagen+2011.pdf

Klif: Kunnskap om marint søppel.
http://www.klif.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2011/Februar/Kunnskap-om-marint-soppel-i-Norge/