Facebook-forsvar for fjordene

Trusler om forurensning, avfallsdumping eller nedbygging av strandsone i din favorittfjord? Noen som stjeler fisken? På Facebook kan du starte en folkeaksjon på et par minutter. Her gir kystbloggen deg til inspirasjon eksempler på et knippe facebook-sider som er startet for å forsvare og ta vare på lokale kystverdier.

Facebook for fjorden

Med egen facebookgruppe kan dere dele støtte, spørsmål og nyheter om fjordmiljøet helt uavhengig av myndigheter, industri, konsulentselskap og mer eller mindre miljøengasjerte redaksjoner. Lokalkunnskap og brukerinteresser skal kunne tippe en saksbehandling i naturens favør, dette er faktisk lovfestet, så hvorfor overlate formidling av sannheten om fjordene til andre?

Eksempler på Facebookgrupper for friske fjorder og levende kyst

Repparfjord – Nei til dumping i fjorden
Hvor: Finnmark. Antall følgere: 2013.
Om seg selv: Det er begrenset hvor lenge en kan leve av frisk luft og rent vann, vi må ha industri og arbeidsplasser så vi ønsker ny gruvedrift velkommen, men vi sier:
NEI TIL DUMPING AV GRUVESLAM I REPPARFJORDEN !!

Ren Kyst i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy 2013-2014
Hvor: Troms. Antall følgere: 368.
Om seg selv: Ren kyst skal rydde omlag 35 særlig forsøplede lokaliteter langs kysten av de tre kommunene.

Folkeaksjonen Vern Hellstranda
Hvor: Trøndelag. Antall følgere: 111
Om seg selv: ingen info. Men det går frem av postene på siden at det handler om motstand mot utbygging av stor ny godsterminal.

Vevring og Førdefjorden miljøgruppe
Hvor: Sogn og Fjordane. Antall følgere: 169
Om seg selv: Vi har ingen Fjell, Fjord eller Bygd å miste.

Gruppen for et bedre miljø i Vats og Yrkjefjorden
Hvor: Rogaland. Antall følgere: 257
Om seg selv: Døde plattformer kommer ikke til himmelen, de kommer til Vats!

Rent vann i Førresfjorden
Hvor: Rogaland. Antall følgere:1314
Om seg selv: Side for å informere Haugalandet om planer om utslipp av miljøskadelige stoffer i Førresfjorden. Det britisk eide selskapet SAR har planer om å gjenvinne 80.000 tonn boreavfall årlig i Haugaland Næringspark i Gismarvik og slippe ut stoffene de ikke klarer å fange opp ut i Førresfjorden.

Korsvikfjorden
Hvor: Vest-Agder. Antall følgere: 452
Om seg selv: For oss med interesse for og glede av Korsvikfjorden og naboområdene. Sørge for en felles framtid for alle som bor, jobber og bruker området – hvor miljø, trivsel og sikkerhet skal være retningsgivende.

Oljeutslippet fra Godafoss
Hvor: Østfold. Antall følgere: 52
Om seg selv: Her kan du finne og utveksle informasjon om oljeutslippet fra Godafoss, som gikk på grunn i Ytre Hvaler nasjonalpark torsdag 17. februar 2011.

Nei til gruveavfall i norske fjorder
Hvor: hele landet. Antall følgere: 2498
Om seg selv: Gruveavfall har forgiftet mange norske fjorder. Norge er et av bare fire land som ennå tillater dette. Nå truer gruvenæringa igjen livet i fjordene våre.

Kystaksjonen
Hvor: hele landet. Startet i Mehamn. Antall følgere: 9333
Om seg selv: KYSTAKSJONEN har som formål å sette fokus på kystsamfunnenes rettigheter til de lokale marine ressurser. Vårt mål er at fiskerinæringa skal skape vekst og ei bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene.

Listen er ikke fullstendig, og inkluderer kun grupper som fremstår som startet utfra lokale adhoc initiativ med et spesifikt kystmiljøformål. Det finnes i tillegg selvfølgelig en rekke facebooksider  og nettsider for organisasjoner og mer veletablerte foreninger. Kjenner du til noen gode facebookgrupper som ikke er tatt med her, tips oss gjerne i kommentarfeltet under artikkelen. Del også gjerne der erfaringer med bruk av sosiale medier til miljøvernformål. Har det en funksjon?  Hvordan bidrar det for å vinne frem i saken, har du eksempler? Hvem skal redigere sidene og hvordan? Hva er dine tips og råd for en god lokal facebook-aksjon?

Undervannshagen – live webcam av livet under brygga

Følg livet under brygga ved Naturvernforbundets Kragerø-kontor. Her er både livesendinger og opptak av ulike hendelser og av arter som har vært på besøk. Ved å registrere deg som følger av Undervannshagen vil du få en melding hver gang det er livesending. Utover vinteren vil det sendes fra ulike undervannslokaliteter.

Gå til Undervannshagen ved å klikke her

Gå til Undervannshagen ved å klikke på bildet

 

Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Påskeøya, hvilken øy?

Av Jorunn Vallestad, Bergen.

”Kor ska me reis?” – spør Viggo Valle i påskelabyrinten. Eg sit saman med familien ved det same gamle kjøkkenbordet som kvar påskehelg og ynskjer ikkje å vere nokon annan plass akkurat no. Etter ein god frukost ventar tur på fjellet, for dei av oss som går med på å kalle lyngkledde åsar under 300 meter for fjell…  Som vanleg slår eg og familien eit slag for kystpåska, i den vakre vestlandske skjergarden.

Kva skal ein med hytte på fjellet når ein i staden kan ha si heilt eiga påskeøy? Kvar påske er det like spanande å sjå om lamminga er i gang, om rødsildra blomar, og om storspova har kome tilbake. Som så mange andre nordmenn har eg ei kystperle som ein av mine favorittplassar. Mi kystperle er ein fredeleg oase med rikt fugleliv, gode fiskevatn og ein fantastisk flora.  Den har 9km veg, ein liten landhandel, pub og eit grendahus der det blir arrangert basar, bingo og bygdedans. Mi kystperle er også ei øy med eit folketal som blir fleirdobla kvar ferie, ein nedlagt skule, dårleg båtforbindelse  og mange tomme hus. Som så mange andre øyer har mi kystperle lenge vore trua av fråflytting, men det er også betydeleg optimisme å spore.

Dei siste åra har det skjedd eit generasjonsskifte. Nye krefter har tatt over, og eit driftig grendalag gjere ein stor innsats for å skape eit levande bygdemiljø. Denne påska var det ekstra kjekt å høyre om alle bråtebrannane som tydar på at kystlyngheia blir haldt i hevd, og eg gledar meg allereie til sommaren med den tradisjonsrike øyacupen, fiskekonkurranse og nye turar på Skaret, øyas høgste punkt. Det er heldigvis lite som tydar på at mi påskeøy vil lide same tragiske skjebne som den meir kjende påskøya, men korleis står det til med andre perler langs kysten?

Kor ynskjer du å reise? Og er du så lokalkjent at du klarar å løyse min vesle påskelabyrint?

Forsøpling av kysten

Dag Neiden, Naturvernforbundet i Salten

Unnstad, strand IIVi har et fantastisk flott kystlandskap – sett på litt avstand. Kommer man i nærkontakt så blir bildet litt annet: det er mengder av søppel i fjæra – strender, svaberg og av og til et godt stykke innover land. I hovedsak består søppelet av plastprodukter, garn og tauverk.

 

I sommer var det i regi av Iris en kampanje for å samle sammen og fjerne noe av dette. Det ble utlevert gule sekker til formålet. Forutsetningen var at fulle sekker ble plassert slik at de kunne hentes med bil. Ryddearbeidet ble utført av frivillige. Det sier seg selv at bare en forsvinnende liten del av kysten ble ryddet. Områder uten fastlandsforbindelse var ikke inkludert i ordningen – slik som Landegode. Dersom noen likevel skulle rydde fjæra i uveisomme områder ville avfallet sannsynligvis ende på bålet – dvs. at det flyttes til atmosfæren i form av giftige gasser.

avfallsforbrenning foto naturvernforbundetSlik kan det ikke fortsette. Forsøpling av kysten er et så stort og omfattende problem at det ikke kan håndteres på frivillig basis – det må bli et offentlig ansvar. I Salten er det Iris som samler inn og tar seg av avfall – sortere og sørger for gjenvinning av verdifullt råstoff. Plast er et slikt verdifullt oljebasert råstoff. Driften av Iris går med overskudd som overføres eierne – dvs. kommunene. Dette overskuddet burde i stedet benyttes til en profesjonell innsamling av søppel langs kysten – i tillegg til den som skjer ved frivillig innsats.

Det flyter stadig mer søppel i havet som til slutt skylles opp på land. Derfor må oppryddingen skje kontinuerlig. Det å begrense dumping av søppel i sjøen er et mål i seg selv. Søppelcontainere på kaikanten er et godt virkemiddel.

Iris og de miljøvernansvarlige i kommunene og fylket oppfordres ved dette til ta å tak i problemet, slik at kystlandskapet etter hvert også blir en naturopplevelse på nært hold.

Vei til Kvalvikodden

Dag Neiden, Naturvernforbundet i Salten

Kvalvikodden

Da Bodø kommune i sin tid kjøpte området på Kvalvikodden var det allerede et planforslag for ny vei dit: steinfylling og et brospenn over sjøen i Kvalvika. Denne veiforbindelsen ble vurdert som den eneste mulige. Kostnadene ved denne innvirket på prisen kommunen betalte for området. Uten ny veiforbindelse ville Kvalvikodden ikke kunne utvikles til industri- og lagerområde. Fremtidige inntekter ved salg av tomter ville kunne dekke det meste av kommunens kostnader ved kjøp og byggemodning av området – herunder den nye veien. Det er derfor uforståelig at kommunen fremmer en ny veiplan som innebærer en dramatisk forringelse av miljøet i Kvalvika.

Det er ikke bare beboere i nærområdet som blir rammet. I Kvalvika ligger den eneste stranden i Rønvikområdet. Den benyttes særlig av barn. I folkehelsesammenheng er det også viktig at den kan nås uten å benytte bil.

Kostnadsoverslaget for de to alternativene viser en betydelig forskjell i pris, og selvfølgelig i favør av vei mellom strand og bebyggelse. Det er de materielle kostnadene som er beregnet. De immaterielle kostnadene – tap av en strand og rekreasjonsområde for Rønvikområdet og ødeleggelse av en vesentlig miljøkvalitet for beboerne i Kvalvika – kan ikke beregnes på samme måte. De som skal velge alternativ må derfor vurdere om de immaterielle kostnadene er så store at de overskygger forskjellen i kroner. I befolkningen er det økende forståelse for natur – og miljøverdier. Formodentlig gjelder dette også for de folkevalgte. En annen tilnærming for å vurdere kostnadene er å se på hva bystyret er villig til å investere i gang – og sykkelveier, kai promenade og andre tiltak for økt trivsel og tilrettelegging for fysisk aktivitet.

Det er klokt å se verdien av det man har, og reflektere over hva man er villig til å betale for å beholde det.

Miljøseier i Kristiansund

Øystein Folden, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

I oljebyen Kristiansund har det vore full fart i svingane i mange år når
oljenæringa har spurd etter areal. Heilt til no, for no blei det ein
bråstopp. Bolga Velforening har protestert i mange år, og det siste året har Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy kome på banen med full tyngde.

 

Sentralt i denne saken er ei øy i hamnebassenget, Fugløya, som blei verna
som naturreservat i 2010.  På vestsida ligg Vestbase, bergknausar som ikkje
finst meir, men har blitt store industriareal med kaier for oljeindustrien.
På den andre sida ligg Husøya der målet ser ut til å vere det same. Eit
asfaltverk står på fyllingskanten, 100 meter nærare enn
forureiningsforskriften tillet, ei avfallsverksemd held på å reinse opp i
boreslam og skulle gjerne hatt kai for mottak av avfallet og avlevering av
sluttproduktet.

Det blei for nokre år sidan sett i gang reguleringsarbeid for heile området,
med konsekvensutgreiing. Men prosessen stoppa opp, og i staden har kommunen
sett i gang med dispensasjonsverksemd. Med stø kurs til å ha dispensert
gjennom alt saman slik at reguleringsplana berre ville bli ei oppsummering
av slik det hadde blitt, fekk ein ikkje ei skikkeleg samla vurdering av
konsekvensar for sjøfuglane på Fugløya, eller livet i havet. Naturreservatet
kom til etter den førre reguleringsplanen, så det skulle vere naturleg å få
ei vurdering etter naturmangfoldloven §49, men kommunen har konsekvent
unngått det. Likeeins ei vurdering av noverande og framtidig samla verknad
av utslepp og påverknad  i området, jfr. naturmangfoldloven § 10.

Gjennombrotet kom nyleg. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har vore klageorgan på eit vedtak om djupvasskai og utfylling i sjøen. Klif slår fast at det skal gjerast ei vurdering av samla påverknad i heile området før det blir gitt løyver. Dette skal skje gjennom prosessane som følgjer reguleringsplanen som er sett på vent, og der skal naturmangfoldloven brukast.

Det var nokre som hadde tenkt å bygge kai alt i august, men klaga fekk
oppsettande verknad, og no er det altså klart at reguleringsplana må på
plass først. Då går det nok fort eit år.

Verksemdene i Kristiansund er vel no i tenkeboksen. Skal dei framleis presse
kommunen til tut og køyr, eller skal dei be kommunen gjere handverket fullt
ut og ta naturmangfoldloven med frå første stund? Signalet frå Klif er
tydeleg, så kommunen får nok berre legge inn naturmangfoldloven i rutinane
sine. Det må nok Fylkesmannen i Møre og Romsdal også, for sakshandsaminga
der har vore for slapp og er også tema i Klif si avgjerd.

Lokallagsleder Johan Fredrik Schmedling er fornøyd.

I tillegg til at djupvasskaia er utsett, vil vel både asfaltverksemda og
boreslamverksemda ha manglar med utsleppsløyve til reguleringsplanen er på plass. Investeringar for meir enn 100 millionar er nok sett på vent.

 

Les mer her.

Ofret ålegras for valgløfte

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Naturvernforbundet sitt magasin Natur og Miljø har skrevet om en sak der miljøvernministeren har gitt grønt lys til bygging av en brygge i et område med ålegras.

Per-Erik i Naturvernforbundet frykter at naturverdiene er ofret for et panisk valgløfte.

Les hele saken her.

 

Rike gressenger under vann

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet

Ålegras er duvende gressenger på sand- og mudderbunn i skjermede bukter og elvedeltaområder. Her utgjør de næringsrike oppvekstområder for blant annet flere fiskearter, snegler og krepsdyr. Ålegras er en verdifull naturtype, fredet gjennom Bern-konvensjonen og iferd med å bli utvalgt naturtype under den norske naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet fraråder nedbygging av ålegrasbukter da det kan skade fiskebestander og marint naturmangfold. Ålegras er ofte et sentralt diskusjonspunkt i brygge- utfyllings- og mudringssaker i strandsonen. I Middelhavet er det mange steder til og med ankringsforbud i ålegras, mens vi i Norge har en tendens til å la naturverdiene skure og bli funnet for lette veid mot andre hensyn.

I denne filmen tar vi deg med på en ålegras-safari i en av Norges største ålegrasenger, ved Ødegården på Skåtøy i Kragerø.

Skjærgården her er under sterkt utbyggingspress både fra turister og fastboende. Sommeren 2012 ga Miljøverndepartementet etter for en grunneiers utbyggingsplaner for et flytebryggeanlegg og båtferdseltrasèer midt inn i denne ålegrasbukta, på tvers av at alle faginstanser frarådet det: kommunens planavdeling, Fylkesmannen, Direktoratet for Naturforvaltning og Fiskeridirektoratet. Alle mente at alternative bryggelokaliseringer var mulige å finne, mens noen sterke utbyggingsinteresser på øya mente det var tullete å ivareta «ålegras og børstemark» fremfor lokalbefolknings velferd og bryggeplasser. Miljøverndepartementet lot dette synet vinne frem, og fant naturen for lett.

Les mer om ålegras hos Direktoratet for naturforvaltning, Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Miljøstatus for Aust-Agder.