Strandryddeaksjon på Herdla, Askøy ved Bergen

Mange Naturvernforbundetlag deltok på den store strandryddeaksjonen våren 2013, her en stemningsrapport fra Jan Nordstrøm.

strandrydding Herdla 2013

Naturvernforbundet Askøy gjennomfører en årlig ryddeaksjon på Herdla øy, helt nord i Askøy kommune. Området er kjent for sitt rike fugleliv og store deler av øya inngår i et større fuglefredningsområde.  Rundt 340 ulike fuglearter er observert på Herdla.

Søndag 7. april ryddet vi et mindre strandområde på nordvestsiden, innenfor det som engang var Herdla Fort.

Akkurat denne stranden har først nylig blitt rensket for piggtrådrester fra krigen og dermed gjort tilgjengelig for folket. Stranden ligger nedunder en skråning, så det var en god jobb å få bosset opp til nærmeste vei. Og det var rikelig å ta tak i. I løpet av en time plukket de tjue deltakerne, både medlemmer og andre frivillige, rundt tretti sekker med boss pluss en del større gjenstander. Både små miljøagenter og større miljøvenner gjorde en solid innsats med å plukke, heise og bære bosset bort fra stranden. Pga stor brannfare ble det ikke grilling denne gangen, men vi var heldige med været: Det var fin vårsol til vi var ferdige med oppdraget, da kom regnet!

Askøyværingen var også til stede og reportasjen stod å lese i lokalavisen 12. april.

 Les mer om marin forsøpling her i det store DagbladetMagasinet oppslaget fra mai.

Strandryddedag 2013 – Stopp marin forsøpling

Strandryddedagen 2013 er nært forestående, 27.april. Finn et arrangement nær deg, eller lag din egen ryddeaksjon og meld deg på. Se her 10 gode grunner til å unngå marin forsøpling og bli med på opprydding.

I anledning Fest for Skagerrak i Ny-Hellesund idag, har vi laget en 5 minutters undervannsfilmsnutt som ta deg med ned utenfor brygga nettopp ved Verftet i Ny Hellesund.

Ny- Hellesund, fiskerikt

Dette skulle være kun en solskinnshistorie, sjøbunnen ved verftsområdet som har vært blant sørlandets giftigste er nemlig mudret opp og ryddet. Nå kommer fisk og tare tilbake som man kan se på filmen. Så vi ble litt skuffet når vi dokumenterte med undervannskameraet at de som har bygget restauranter på det gamle verftsområdet har latt endel nytt byggeavfall gå i sjøen. Rørstumper, plastemballasje, malingspann og pakkestropper. I tillegg til at det fortsatt ligger igjen noen gamle oljefat.

 Ny-Hellesund, byggeavfall utenfor kaia

Entreprenører på byggeplasser i skjærgården, ta ansvar! Byggeavfall skal ikke brennes i fjæra eller dumpes.

Forsøpling av kysten

Dag Neiden, Naturvernforbundet i Salten

Unnstad, strand IIVi har et fantastisk flott kystlandskap – sett på litt avstand. Kommer man i nærkontakt så blir bildet litt annet: det er mengder av søppel i fjæra – strender, svaberg og av og til et godt stykke innover land. I hovedsak består søppelet av plastprodukter, garn og tauverk.

 

I sommer var det i regi av Iris en kampanje for å samle sammen og fjerne noe av dette. Det ble utlevert gule sekker til formålet. Forutsetningen var at fulle sekker ble plassert slik at de kunne hentes med bil. Ryddearbeidet ble utført av frivillige. Det sier seg selv at bare en forsvinnende liten del av kysten ble ryddet. Områder uten fastlandsforbindelse var ikke inkludert i ordningen – slik som Landegode. Dersom noen likevel skulle rydde fjæra i uveisomme områder ville avfallet sannsynligvis ende på bålet – dvs. at det flyttes til atmosfæren i form av giftige gasser.

avfallsforbrenning foto naturvernforbundetSlik kan det ikke fortsette. Forsøpling av kysten er et så stort og omfattende problem at det ikke kan håndteres på frivillig basis – det må bli et offentlig ansvar. I Salten er det Iris som samler inn og tar seg av avfall – sortere og sørger for gjenvinning av verdifullt råstoff. Plast er et slikt verdifullt oljebasert råstoff. Driften av Iris går med overskudd som overføres eierne – dvs. kommunene. Dette overskuddet burde i stedet benyttes til en profesjonell innsamling av søppel langs kysten – i tillegg til den som skjer ved frivillig innsats.

Det flyter stadig mer søppel i havet som til slutt skylles opp på land. Derfor må oppryddingen skje kontinuerlig. Det å begrense dumping av søppel i sjøen er et mål i seg selv. Søppelcontainere på kaikanten er et godt virkemiddel.

Iris og de miljøvernansvarlige i kommunene og fylket oppfordres ved dette til ta å tak i problemet, slik at kystlandskapet etter hvert også blir en naturopplevelse på nært hold.

Bra plakat!

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator

Marint søppel er et stort problem over hele verden, og Naturvernforbundet er mange steder engasjert i å gjøre noe med det, for eksempel på ulike arrangementer i forbindelse med Strandryddedagen. I år var vi til stede på Bygdøy, i Kragerø, på Askøy, i Molde og i Sogn og Fjordane.

I sommer kom vi over denne flotte plakaten som myndighetene i Spania bruker for å få oppmerksomhet om problemet:

Mer strandrydding!

Lin Hjelmeland Finjord, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane

Barnas Turlag i Svelgen deltok på Strandryddedagen med rydding av et område i nærheten av Svelgen. Det var masse god rydding, estimert til 150 kg søppel som var fjernet fra 300 m strand. Dette er også registrert på ryddenstrand.no.
Med støtte fra Miljøagentene i Sogn og Fjordane, ble alle som var med på ryddingen belønnet med ein tur til Akvariet i Florø.

Strandrydding!

Naturvernforbundet i Kragerø

Bilder fra Strandryddedagen

Endel bukter, viker og strender langs kysten vår ligger slik at de er kjent for å samle opp masse drivsøppel. Søpla er havnet i havet fra slums med avfall under fritidsaktiviteter på strender og på sjøen, fra tapt utstyr i oppdrett og fiskerier, og avfall som rett og slett dumpes på havet fra skipstrafikk, fiskebåter og sjønære avfallsfyllinger rundt i Europa. Kyststrømmen som stryker oppover langs norskekysten bringer derfor med seg ikke bare viktig fiskeyngel og varme i sjøen, men også forurensning fra forbrukssamfunnet vårt vi som kystboere gjerne skulle vært foruten.

Å fjerne drivsøppel fra strender bidrar til å bedre levevilkårene for dyr, fisk og fugl i havområdene samtidig det blir penere. I tillegg kan vi bli mer bevisste på gode avfallsrutiner, både personlig og stille spørsmål til de som står bak næringsavfallet vi finner på stranda.

Plastsøppel i havet lager problem for sjøfugl og sjødyr. Småsøppel utgjør en betydelig del av avfallet (røykstumper, bomullspinner og nedbrutte plastbiter), og er en trussel for fugler og dyr når det blir misforstått som mat. Måkefugl funnet døde på stranda kan ha hundrevis av små plastbiter i magen. Ved Lista i Norge ble det i perioden 2004 til 2008 analysert 55 havhest. Det ble funnet plastpartikler i 98 % av fuglene. I gjennomsnitt inneholdt hver havhest 46 biter plast. Andre sjødyr kveles av plastposer, eller nylontau rundt halsen.

På strandryddedagen 2012 renset Naturvernforbundet i Kragerø den offentlige bystranda Nepa for flere års drivsøppel. Et tjuetalls medlemmer og beboere nær stedet deltok. Vi samlet 21 sekker med plastsøppel på noen få hundre meter strandlinje, og tør nesten ikke tenke på hvor mye som ligger langs hele kysten. Det er gjort anslag for Atlanterhavsområdet at 15 prosent av det marine avfallet befinner seg langs strendene, at 15 prosent går i havstrømmene til enhver tid og at 70 prosent havner på havbunnen. Det må bli slutt på at havet brukes som søppelplass.

Vi anbefaler to rapporter:

Hold Norge Rent, rapport fra strandryddedagen 2010.
http://holdnorgerent.no/content/download/80296/677190/version/1/file/Rapport+fra+strandryddedagen+2011.pdf

Klif: Kunnskap om marint søppel.
http://www.klif.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2011/Februar/Kunnskap-om-marint-soppel-i-Norge/