En varslet katastrofe: Oljesølet i Lofoten 2025, dag-for-dag.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog Naturvernforbundet.

Oljeskadet Lundefugl

Oljeskadet Lundefugl. Foto: NTB Scanpix, fotograf Alberto Fern.

Det er idag 25 år siden Exxon Valdez. Erfaringene viser langtidsvirkninger etter oljesølet, i tillegg til de akutte skadene. Dette får betydning for hvordan vi skal tenke rundt oljeboring i nord. Etter Exxon Valdez har verden også sett flere store oljekatastrofer, senest i Mexicogulfen. I Norge har lasteskipene Full City og Godafoss gått på grunn og vist at selv små utslipp av olje er vanskelige å håndtere.

Basert på erfaringer, ny kunnskap, og utredninger om miljørisiko ved petroleumsvirksomhet og oljesøl presenterer Naturvernforbundet her et dag-for-dag scenario for et tenkt oljeutslipp i Nord-Norge. Nederst på siden finner du lenker til mer informasjon om erfaringene fra Exxon Valdez. Velbekomme, og la det ikke skje igjen!

En varslet katastrofe.

Dag 1, april 2025

En oljerigg på Røstbanken har fått et kraftig brønnspark. Trykk i reservoaret har ødelagt deler av utstyret, det er gassalarm. Oljeselskapet forteller media at riggen er i ferd med å evakueres, produksjonen stengt og det er ingen alvorlige personskader. Kystvakta er på vei, og NOFO, oljeindustriens oljeberedskap har allerede fartøy i området.

Dag 2: Regjeringen har pressekonferanse. Det er stor forvirring om situasjonen. Fra publikum i småbåter og fiskere meldes det om oljefilm på vannet i hele området inn mot Lofotodden og rundt fuglefjellene på Værøy og Røst. Olje- og miljøvernministrene har avlyst alle avtaler det neste døgnet for å håndtere situasjonen. Statsministeren har ”full tillit til at sikkerheten er ivaretatt og de ansvarlige myndigheter nå gjør alt for å få kontroll på den alvorlige situasjonen.» Oljeriggen er nå uten mannskap om bord og flere av fjernkontrollsystemene er ute av funksjon. Miljøvernministeren forteller om full oljeberedskapsmobilisering. Det er allerede lagt ut lenser rundt riggen men lite tegn til olje. Oljeoppsamlingsskip er på plass. Miljøorganisasjonene spør om olje på vannet i retning Værøy og Røst kan komme komme fra en undervannsutblåsning. En miljøaktivist blir kastet ut fra pressekonferansen etter å ha stått og viftet med en oljetilsølt fugl som ble plukket opp av havet ved Røst allerede dag 1. Det jobbes intensivt med å speide etter oljeflak fra fly. Været er bra, men lavtrykk og kraftigere vind er ventet inn.

Dag 3: Det blåser opp til kuling. Kystverket melder de jobber med å suge opp tildels store oljeflak i havet og i nærheten av land. Oljedriftsscenarier er laget, men det er usikkert om oljen vil treffe land. IUA-ene, de interkommunale akuttforurensningsaksjonsenhetene er mobilisert langs kysten i Nordland og Troms. Lenselagre og mannskap mobiliseres. Publikum oppfordres til å holde seg unna områder med synlig oljesøl, samt la vær å ringe Kystverkets sentralbord, kapasiteten er sprengt.

Dag 4, morgennytt: Oljeselskapet holder pressekonferanse. Det har vært brukt miniubåt rundt borestedet, og er klart at det dreier seg om en undervannsutblåsning ikke ulik Mexicogolfen i 2010. Det er usikkerhet om hvor mye olje som går ut. Det dreier seg i hvert fall om det største oljeutslippet i Norge i nyere tid. Det jobbes fra oljeselskapet med å iverksette en operasjon for å stoppe utblåsningen, men dette vil ta flere dager eller uker å få på plass.

Nattens vind og bølger har feid store mengder olje på land i eksponerte bukter og viker på Røst og utsida av Moskenesøya. Viltnemdene er ute og skyter oljeskadet fugl de finner på land, i strid med Miljødirektoratets anvisninger om at de skal samles inn før avlivning. Mannskapene i felt ser så mye oljetilsølt fugl at innsamling anses som helt urealistisk.

Sivilforsvaret og Kystverkets strandryddeteam er mobilisert, men det er ennå usikkert hvor de skal settes inn. Den spesialtrente styrken er tilsammen på 150 mann. De kan både suge opp olje fra sjøen i buktene og fjerne olje på land for å hindre at den tas av tidevannet og bringes tilbake på havet. Miljødirektoratet har bedt om at hovedprioritet gis rundt fuglefjellene der store mengder fugl er samlet, og sier man har fått ut utstyr i enkelte bukter.

Dag 4, Middagstid: Miljødirektoratet har hatt fugleobservatører ute med helikopter over strender og fuglefjell. Det meldes om mye olje, og leder for direktoratet slår fast at dette er en enorm miljøkatastrofe. En rekke store flak er observert både på innsiden og utsiden av Lofoten og driver raskt med kyststrømmen nordover og mot land. Flakene beveger seg både over og under vannoverflaten og bildet er svært uoversiktlig.  Kystverket og NOFO prioriterer nå å forsøke fange opp mest mulig nær utslippsstedet, og å stenge av bukter og sund til havner og spesielt sårbare naturområder.

Dag 5: Katastrofen er et faktum og ruller i alle media. Det antas å være en full oljeutblåsning som potensielt kan vare i ukesvis. Tunge brunsvarte dønninger ruller inn med olje på alle værutsatte plasser i Lofoten og Vesterålen.  Mer oljevernutstyr er på vei til aksjonssentralene, alle lokale lenser er allerede lagt ut. Det er problemer med logistikken ut i feltaksjonsområdene. All overnattingskapasitet er sprengt og Sivilforsvaret setter opp telt for sine folk. Kommunene klager over full forvirring om hvem som kan få lenser, og at det ligger store mengder ubrukte lenser i de sentrale depotene. En Lofoten-ordfører er i harnisk: ”Jeg bruker mer tid på å forsøke finne ut hvem som er ansvarlig aksjonsledelse enn på å bekjempe oljesølet”.

Bilder av oljetilsølt lundefugl med de karakteristiske papegøyenebbene går verden over. Havnene i Lofoten og på Værøy og Røst kryr av oljeskadde fugl som er presset innover fjorden av oljen og været.  Pressefolk fra en rekke land er på plass. Fagfolk tør ikke anslå hvor mange tusen fugl som allerede er døde. Det er estimert å være et par millioner lundefugl, samt mange andre arter, innenfor områdene som nå er direkte truet. I fuglefjellene på Røst forteller ornitologer om skrekkscener hvor over halvparten av fuglene de ser med kikkert sitter og trykker på utilgjengelige plasser oppe i heia med tydelige oljeflekker på fjærdrakten. Viltnemdene lokalt har ikke lenger kapasitet til å ta unna avskytningen av skadd fugl. Flere av mannskapene har allerede vært i felt døgnet rundt i tre dager, blør neseblod og kaster opp. De er sterkt preget av opplevelsene og trenger hvile.

Dag 7: Et nå nær sammenhengende oljeflak brer seg oppover langs kysten og søler til hver krok og krik i strømutsatte områder. Lokale oljevernmannskaper er i full sving nær alle kystbyene, sperrer av sund og trange fjordsystem så oljen ikke får spredd seg inn der, men det er mangel på utstyr.

Fra Mellom-Europa kommer meldinger om at store laster med torsk og oppdrettslaks mottatt denne uken kastes for å vise forbrukerne at det ikke selges forurenset fisk. Fiskerlagene engasjeres nå i å bistå med transport av oljevernmannskap og utstyr ut i de berørte områdene. Alt kommersielt fiske og fiskesalg i Nordland og Troms vurderes stoppet av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

Dag 8: Statsministeren er på plass i Svolvær. Og erklærte at alle kystvaktskip og oljevernskip i Norden er på plass eller på vei. Spesialkonstruerte skip for å ta opp oljen på havet er på vei nordover fra Spania og over Atlanterhavet fra Canada og USA. Skipene har erfaring fra tidligere katastrofer.  Russland har tilbudt assistanse fra egnede fartøy i sin nordflåte og atomdrevne isbryterflåte, men den norske regjeringen avventer situasjonen. Oljeministeren leder nå et kriseteam som skal stanse utblåsningen, og forsøker å finne eksperter ute i verden som kan hjelpe. Det er forventet at oljen som har lekket ut vil nå Tromsøflaket og Finnmarkskysten for fullt om ikke mange dager, og det er iverksatt full beredskap der.

Internasjonale miljøgrupper har gått ut med et felles krav om at all oljeaktivitet fra Møre og nordover stenges ned midlertidig. Hovedargumentet er at alle oljeservicefartøy og oljeavfallsfirma nå trengs for å ta hånd om oljesølet. Det er stor mangel på andre egnete fartøy, og kapasiteten for lagring av oppsamlet oljeholdig vann i regionen er allerede sprengt. Regjeringen har avvist forslaget og isteden rekvirert et tankskip som midlertidig mellomlager.

Dag 9: Miljødirektoratet har hastevurdert søknad fra Kystverket og oljeselskapet om bruk av kjemikalier for løse opp oljeflak, men har idag avslått søknaden. Havforskningen var svært negative fordi det nå i dette området står store mengder torskeegg høyt i vannet som vil kunne bli svært skadelidende ved kjemikaliebehandling av oljeflakene. I tillegg kan man ikke risikere at oljen etter dispergeringen vil synke ned og legge seg oppå de store vernete korallrevene i området. Bellona og Naturvernforbundet som er ute med båt i utslippsområdet sier de utfra observasjoner av vannprøver fra ulike dyp mistenker noen for allerede å ha testet ut en stor mengde ukjente kjemikalier for å løse opp olje. Mistanken ledes mot supplyfartøyene som ligger stand by rundt riggstedet og en amerikansk oljekjemikalieleverandør.

Dag 12: De fleste havner, strender og moloanlegg i Lofoten og Vesterålen er fulle av større og mindre oljeflak som søler til fartøy og utstyr. Dårlig vær og strøm reduserer de lokale oljelenkenes effekt til nær null. Det flyter olje både innenfor og utenfor lensene.

Dag 14: Eierne av tilsammen flere hundre oppdrettsmerder i Nordland, Troms og Finnmark prøver å flytte anleggene, men allerede kommer oljen etter dem i raskt tempo og samler seg i rolige viker som er de flyttbare anleggenes nødhavner. De første anleggene innhentet av oljen har nå startet nødslakting etter pålegg fra Mattilsynet.

Forskere er redd oljesølet vil kunne bli katastrofalt for en rekke sjøfuglbestander. De minner om at det bare skal en liten flekk olje til på fjærdrakten for at fjærenes varmeisolerende evne svekkes betydelig slik at fuglen fryser i hjel av kaldt vann som trenger inn. De minner spesielt om at mørketallene for dødelighet er store, da mye død fugl forsvinner på havet eller blir tatt av åtseletere uten noen gang å bli funnet og registrert. Flere steder langs kysten meldes det nå om havørn og rev som strener rundt i fjæra, åpenbart syke, forgiftet av oljetilsølt bytte.

Dag 15: Oljen har gått ut fra land ved Sørøya med en fart av 2 km pr time. Finnmark krysser fingrene og holder pusten. Havforsker beklager: Det er naturlig, – kyststrømmen svinger nordover her, men kommer inn igjen NØ av Sørøya utenfor Hammerfest. Sørover langs kysten er det nå vanskelig å finne sjøfugl som ikke er tilsølt av olje.

Den enorme folkelige mobiliseringen og tilnærmet unntakstilstand i kystsamfunnene, der alle bidrar med det de kan for å stoppe eller rydde opp olje, er iferd med å gå over i resignasjon og depresjon. Det er vanskelig å se at det nytter. Selv statsministeren har vært på TV og uttrykt stor frustrasjon over at oljeutblåsningen ennå ikke er stoppet, og hvor maktesløse vi står. Kirkene holder åpent døgnet rundt i flere tettsteder. Folk trenger et samlingspunkt.

Regjeringen lover at kystsamfunnene skal få all den støtten de trenger for å komme på beina igjen, men at førsteprioritet ennå må være å stoppe utslippet og begrense skaden mest mulig.

Dag 70: Utblåsningen ble stoppet etter 5 uker og flere mislykkete forsøk, og olje traff så godt som hver eneste sårbar naturlokalitet helt nord til Hjelmsøy i Finnmark. Forbudet mot omsetning av fisk er opphevet i dag. Forbudet mot salg av skjell gjelder fortsatt. Fiskernes organisasjoner har bedt fiskerne om å vente til det er avklart med regjeringen om den spesielle kompensasjonen for fangststopp likevel kan fortsette. Man ønsker en lengre fiskestopp til det er helt klart at det ikke kommer noen nye flak inn til kysten. Ellers vil det kunne skade markedets oppfatning av hvor ren den norske fisken er.

Dag 80: Ande- og alkefuglene som til nå har overlevd oljekatastrofen går nå inn i en ny katastrofetid. Nå begynner mytingen, dvs. fjærfelling som betyr at fuglene ikke kan lette fra havoverflata på 3-7 uker. Alkefuglene ligger til havs og er utsatt for mindre oljeflak og tynn oljefilm som fortsatt driver i dette området. Ender og gjess samles i konsentrerte myteflokker på grunne områder langs kysten. Miljødirektoratet konstaterer at det fins ingen område i Vest Finnmark som er egnet for det i år og etterlyser frivillige for nedskytning av skadd og avmagret fugl. Direktoratet vil iverksette en forsøk med flytting av de mest sjeldne artene, noe som aldri er gjort her i landet før.Naturvernforbundet i Østfold sitt prosjekt for rehabilitering av oljeskadet vilt er på plass for jobben med ekspertteam, veterinærer og en container full av utstyr. De starter den møysommelige jobben med å fange og innkvartere sjeldne fuglearter, ett og ett individ, fra en av de få fjordene som er minst belastet av olja. Det er uklart hvor og når fuglene kan slippes fri igjen.

1 år etter: Sivilforsvaret, frivillige og mannskap i oljevernberedskapen har siden ulykken arbeidet med å fjerne oljesøl nær tettsteder og mye brukte utfarts- og turiststeder. Tekniske anlegg ved fiskemottak og havner er funksjonelle igjen. Oppryddingsmannskapene, av dem flesteparten fra WWFs strandryddegrupper, har fått noe hjelp av stormene i vinter på de utsatte stedene langs kysten, men de skjermede områdene er fortsatt svært tilgriset. I lune bukter innerst i fjordarmer ser det tilsynelatende bra ut på avstand, men hvis en går på stranda så tråkker man igjennom og får olje på støvlene. Mange av disse vil aldri bli manuelt ryddet, her må man vente til naturen har gjort jobben om noen tiår.

Kystverket har sammen med Miljødirektoratet utarbeidet en kriseplan for håndtering av små oljeflak som fortsatt driver i sjøområdene for kommende vår. Disse skal spottes og samles opp fortløpende.

Direktoratet har beregnet følgende tap av sjøfugl det første året:
-lundefugl 800.000
-ærfugl 50.000
-praktærfugl uvisst, antagelig 10.000
-stellerand 5.000 (inkl de som døde av oljeflakene som drev over til Russisk sone)
-lomvi 20.000
-toppskarv og storskarv 7-8.000

Det er funnet 200 døde havørn og en håndfull kongeørn.

Direktoratet konstaterte INGEN ungeproduksjon for sel fra Nordland til Finnmark i fjor da områdene der selen føder var ødelagt av oljesøl.

Det samme gjaldt fugler med tilhold i strandkanten i berørte bukter, ikke fordi redeplassene nødvendigvis var ødelagt, men fordi det ikke var levende liv å spise i fjæra.

Ingen vet helt hva som har skjedd med hval og spekkhogger. Flere oljetilsølte spermhval drev iland på Andøya i sommer men dødsårsaken er uklar. Det er observert oljetilsølt hval fra fly og hvalsafaribåter.

Oppdrettsnæringens advokater forbereder forsikringskrav på flere milliarder kroner for dels tap av utstyr, produksjonsstans og rengjøringsarbeid.

Opprenskningskostnader for kystverket, kommunale instanser og private anlegg som fiskemottak nærmer seg raskt titalls milliarder kroner. Regjeringen har garantert for alt over statsbudsjettet.

Norske myndigheter vurderer hvordan de juridisk sett skal kreve refusjon for både disse oppryddingskostnadene, og arbeidsledighetstrygd for flere tusen arbeidere i kystfiske, foredlingsanlegg og oppdrettsnæring.

Havforskningsinstituttet kan ennå ikke si mye om hvordan utslippet innvirket på fiskebestandene. Det er overveiende sannsynlig at store mengder fiske-egg og -yngel som var høyt i sjøen samtidig med hovedutslippet, har blitt påvirket.

Den norske fiskerinæringen sliter mest med markedstroverdighet i utlandet selv om all fisk nå er fullt spiselig, og det fins fisk i havet. Salget av norsk sjømat i utlandet ligger under halvparten av før ulykken og ser ikke ut til å ta seg opp igjen. Flere kinesiske, tyske og amerikanske storinnkjøpere har avsluttet sine innkjøpsavtaler.

Les mer:

Naturvernforbundets oljebrosjyre «La Oljen Ligge»
Naturvernforbundets kart over havets naturverdier i nord.
WWF-rapport: «Det Norge ikke snakker om etter Exxon Valdez»
Artikkel, The Wilderness Society: «25 years after Exxon Valdez; Will history repeat itself»
Dagbladet: » Forskerne trodde naturen ville reparere seg raskt. Så feil tok de.»
Greenpeace, pressemelding: » Isbjørnaktivister på Exxon-rigg i Ølen: Hold dere unna Arktis!»
Bellona, artikkel med oljedriftsanimasjon » Oljesøl fra Lofoten til Nordkapp»
NRK Brennpunkt «Oljeboring i nord -og norsk oljevernberedskap».
Naturvernforbundets kystblogg: et ekte olje-eventyr

Nå kan du få et hummerbevaringsområde i din kommune

Fiskeridirektoratet inviterer  nå interesserte kommuner til å ta kontakt dersom de ønsker seg nye lokale fredningsområder for hummer.

I et hummerfredningsområde tillates kun fiske med krokredskap, slik at hummeren (samt andre sjødyr) får fred fra teiner, ruser og garn hele året. Dette gir økt rekruttering, større hummer og etterhvert også økt mengde hummer og fisk i områdene rundt.

Fin film om hvordan marine bevaringsområder virker

Klikk på bildet for å komme til PISCO sine fine kortfilmer på nett om hvordan marine bevaringsområder virker. (engelsk)

Erfaringene fra testen av slike hummerbevaringsområder fire steder langs kysten gjennom en årrekke er svært gode, se for eksempel omtalen i Naturvernforbundets tidsskrift Natur & Miljø.

Derfor åpnet regjeringen og Fiskeridirektoratet i høst for at dette kan innføres mer generelt langs kysten som del av forvaltningen for bedre bestander og et mer levende kystmiljø. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet tilbyr veiledning, og har utformet et sett kriterier for hva slags sjøarealer som egner seg for lokal hummerbevaring.

Flere steder langs Skagerakkysten jobber nå Naturvernforbundets lokallag med å etablere slike lokale fredningsområder i samarbeid med kommunene. Interesseorganisasjoner eller andre som ønsker seg et lokalt hummerbevaringsområde må ta kontakt med sin kommune, da det er kommunens initiativ og politisk behandlete vedtak om å søke som vil bli behandlet av Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet utdyper mer om gangen i en slik prosess her på sin hjemmeside.

For populærvitenskapelig introduksjon til forskning og erfaringer fra marine bevaringsområder verden rundt anbefaler vi hjemmesiden til PISCO The Science of Marine reserves, og Introduction to Marine Protected areas.

Du kan også lese den vitenskapelige artikkelen fra 2013 med resultatene fra de norske pilotområdene for hummerbevaring, på nett her: «Lobster and cod benefit from small scale northern marine protected areas«.

 

Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Fest for Skagerrak i Ny Hellesund

Naturvernforbundet inviterer til en feiring av friluftsliv, naturopplevelser, matproduksjon og fornybare arbeidsplasser på vår vakre kyst. Velkommen til restaurant Verftet i Ny-Hellesund fredag 1P000-000-000-000-ff-019. april. Tid: kl. 19:00-22:00

Festaften for Skagerrak fredag 19. april på restaurant Verftet i Ny-Hellesund. Inkluderer to retters middag og rutebåt t/r Høllen- Ny-Hellesund.Rutebåten går fra Høllen Brygge klokka 18.35.

 

 

Program for kvelden: Kortreist sjømat
– Kystens betydning for reiselivet ved Heidi Sørvig (Visit Sørlandet/Arena Usus)
– Matproduksjon i Skagerrak ved representant for fiskeriene
– Arbeid med forvaltningsplan for Skagerrak ved representant for forvaltningen

Påmelding til fylkessekretær Peder Johan Pedersen pjp@naturvernforbundet.no Tlf 4560 5646. Påmeldingsfrist: 11. april. Ler mer her

Norge – verdens fremste sjømatnasjon?

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Ved Førdefjorden Vevring Wim LasscheNorge er allerede en av verdens største sjømatnasjoner, både på oppdrett og villfanget fisk. Nå jobber Fiskeri- og kystdepartementet med å lage det som skal bli regjeringens sjømatmelding. Mange trodde den ville komme i høst, men det ser ut til at den lar vente på seg.

 

Naturvernforbundet har sendt innspill til sjømatmeldingen, og vårt viktigste poeng er at for å bli verdens fremste sjømatnasjon, må sjømaten være miljøvennlig og ren. Og for at dette skal være mulig, må en plan for sjømaten også omhandle de næringene som påvirker sjømaten negativt, slik som oljeindustrien og gruvevirksomhet. Dette betyr blant annet at sjømatmeldingen må sees i sammenheng med den mineralstrategien som kommer på nyåret. I den har vi jobbet for ren sjømat blant annet sammen med fiskeriorganisasjonene.

Nordland 2010 319[1]_lite

 

 

 

 

 

 

 

 

Les Naturvernforbundets innspill til sjømatmeldingen her: Naturvernforbundets innspill til regjeringens sjømatmelding 19-11-12

Rene fjorder gir ren sjømat

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

 

 

 

 

 

Håper mange har sett kronikken vår om gruvevirksomhet og sjømat på trykk i dag! Det er et historisk bra samarbeid som står bak den og et utrolig viktig tema. Derfor har vi sammen med Fiskarlaget, Kystfiskarlaget, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og Norske Sjømatbedrifters Landsforening skrevet en felles kronikk rettet til regjeringens arbeid med mineralstrategien. Det ryktes at det ikke er så altfor lenge til den kommer, så da er det viktig å stå på for et kraftig miljø- og sjømatperspektiv!

Les kronikken her

Les nyhetssak i Nationen her

Ikke spis alle krabber du fanger

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator

Oisann! Mattilsynet har funnet høye nivåer av kadmium i krabbekjøtt i områder nord for Bodø. Allerede hadde de et såkalt kostholdsråd for deler av området, men nå utvider de advarselen til å gjelde hele området nord for Saltfjorden.

Kadmium er et tungmetall som kan gi veldig alvorlige helseeffekter både hos mennesker og dyr, blant annet økt kreftrisiko. Kadmium i norsk natur finnes i flere fjorder nær industrikilder, i avrenning fra gruver og som langtransportert forurensning.

 

 

Les mer hos Mattilsynet

Sommerferie ved norskekysten

Steigtind, Bodøs nest høyeste fjell, 793 meter over havet og med utsikt til Lofotveggen, Kjerringøy og hundrevis av andre fjell og øyer fjernt og nær

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator

Jeg er på ferie og nyter norskekysten. Så fint som det er! Først besøkte vi Vestlandet og seilte sørover fra Askvoll mot Bergen. Været var nydelig og det var masse blide folk overalt. Vi fikk plass til flere bad i vakre vestlandsfjorder, selvplukkede blåskjell og rabarbra i fjæra, motortrøbbel og en bratt læringskurve om seil og navigering. Våre venner med båt kan ikke få fullrost det enorme arbeidet som er lagt ned i å merke, navnsette og kartfeste hver en holme og grunne mellom alle øyene sør og nord for Bergen. Det er virkelig til å bli imponert av!

Nå er det Nord-Norge som gjelder. Vi har vært snart en uke i Bodø og naturen står ikke tilbake for noe! Været skifter, og midnattssola er nydelig når vi får øye på den. Jeg har rusla på moloen og gått i fjellet og nytt den herlige utsikten.

Det er lett å bli inspirert til å dra hjem igjen og på jobb på mandag – for å jobbe for en levende kyst.

Fortsatt god sommer til alle!

 

 

Naturvernforbundet i Østfold markerte biomangfolddagen

Øyvind Enger, Naturvernforbundet i Østfold

Pinseaften kom med strålende sol og helt perfekte forhold for Naturvernforbundet sin markering av biomangfolddagen. Titusenvis av mennesker finner veien til Hvaler hvert år som turister, og pinseaften er kanskje den travleste dagen av alle. Ytre Hvaler nasjonalpark og fokus på havet som matfat ble tema for markeringen.

Med bryggeakvarier og smaksprøver på havets delikatesser møtte vi tilreisende og lokalbefolkning på gjestebryggen i Ødegårdskilen på Vesterøy. Det strømmet inn mennesker som fikk møte ulker, taskekrabber, tangkvabber, fjæreorm, sjøpunger, strandreker, hestereker, flyndrebarn og en hel masse annet spennende i akvariene. Alle som ville fikk se og ta på noen av dyrene og de fikk høre om hvordan de lever. Overraskelsen og gleden var stor når de som lekte i kassen med tang oppdaget en taskekrabbe eller to. Å få ta på dette fantastiske dyret var stor stas. De små flyndrebarna ble raskt en stor hit, men det var nok strandrekene som fikk flest tilhengere denne dagen. Ulkene var spennende å få ta på, men de fleste mente at de ikke var så veldig søte!

Havet er matfatet vårt og det må vi ta vare på slik at de neste generasjonene skal få glede av det. Vi ønsket derfor at alle skulle få muligheten til også få smake på noe av det vi får opp av havet som er mat for oss mennesker. Havkatten fiskeforretning er kjent for de fleste som har besøkt Hvaler. Innehaver Pål er verdensberømt der ute for sine fantastiske fiskekaker og fiskesuppe, og denne dagen skulle vi alle få smake. Pål og alle hans hjelpere sto på og laget miniatyrfiksekaker og Havkatten sin fiskesuppe til alle som ville smake. Det var spesielt moro å se alle barna som spiste blåskjell og som ville ha mer.

En stor takk går til innehaver og kokk hos Havkatten Pål Arnesen og hans hjelpere som sørget for nydelig mat. De imponerte ikke bare med nydelige smaker, men også med sin vilje og ønske om å bidra til vår markering på en dag hvor de hadde det utrolig travelt. Takk også til Havkatten sine leverandører Fjordfisk på Hvaler og Laks og Vilt i Oslo. Til sist en stor takk til Knut Ramberg og Hvaler skjell for deres generøse bidrag av økologiske blåskjell.

Naturvernforbundet i Østfold sine folk var med Knut for å høste skjellene dagen før og det var en stor opplevelse som ga mersmak på alle måter.

Se flere bilder her