Help! Who let the nurdles out? Jakten på mikroplasten, del 2.

av Per-Erik Schulze, marinbiolog og fagrådgiver Naturvernforbundet, e-mail: pes (at) naturvernforbundet.no.

Nurdles Skagerrak

 

MELD FRA, gjerne i kommentarfeltet nederst, om du finner bittesmå plastpellets i fjæra, eller hvis du jobber et sted du har sett disse. Dette er plastråstoff til industrien, men på et eller annet vis slippes det jevnlig ut i sjøen og kan nå ha spredd seg til hele Skagerrakkysten etter funn både i Oslofjorden og på Hvaler og Telemarkskysten.

English summary: Friends of The Earth Norway here report that microplastic nurdles are prevalent in marine litter found on the Norwegian Skagerrak beaches. The nurdles are most likely spill from Scandinavian or European plastics industry, and the sources are now to be hunted down. If you recognize these nurdles and have ideas about their pointsources, please leave a comment under the article or mail the article author. Les videre

En varslet katastrofe: Oljesølet i Lofoten 2025, dag-for-dag.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog Naturvernforbundet.

Oljeskadet Lundefugl

Oljeskadet Lundefugl. Foto: NTB Scanpix, fotograf Alberto Fern.

Det er idag 25 år siden Exxon Valdez. Erfaringene viser langtidsvirkninger etter oljesølet, i tillegg til de akutte skadene. Dette får betydning for hvordan vi skal tenke rundt oljeboring i nord. Etter Exxon Valdez har verden også sett flere store oljekatastrofer, senest i Mexicogulfen. I Norge har lasteskipene Full City og Godafoss gått på grunn og vist at selv små utslipp av olje er vanskelige å håndtere.

Basert på erfaringer, ny kunnskap, og utredninger om miljørisiko ved petroleumsvirksomhet og oljesøl presenterer Naturvernforbundet her et dag-for-dag scenario for et tenkt oljeutslipp i Nord-Norge. Nederst på siden finner du lenker til mer informasjon om erfaringene fra Exxon Valdez. Velbekomme, og la det ikke skje igjen!

En varslet katastrofe.

Dag 1, april 2025

En oljerigg på Røstbanken har fått et kraftig brønnspark. Trykk i reservoaret har ødelagt deler av utstyret, det er gassalarm. Oljeselskapet forteller media at riggen er i ferd med å evakueres, produksjonen stengt og det er ingen alvorlige personskader. Kystvakta er på vei, og NOFO, oljeindustriens oljeberedskap har allerede fartøy i området.

Dag 2: Regjeringen har pressekonferanse. Det er stor forvirring om situasjonen. Fra publikum i småbåter og fiskere meldes det om oljefilm på vannet i hele området inn mot Lofotodden og rundt fuglefjellene på Værøy og Røst. Olje- og miljøvernministrene har avlyst alle avtaler det neste døgnet for å håndtere situasjonen. Statsministeren har ”full tillit til at sikkerheten er ivaretatt og de ansvarlige myndigheter nå gjør alt for å få kontroll på den alvorlige situasjonen.» Oljeriggen er nå uten mannskap om bord og flere av fjernkontrollsystemene er ute av funksjon. Miljøvernministeren forteller om full oljeberedskapsmobilisering. Det er allerede lagt ut lenser rundt riggen men lite tegn til olje. Oljeoppsamlingsskip er på plass. Miljøorganisasjonene spør om olje på vannet i retning Værøy og Røst kan komme komme fra en undervannsutblåsning. En miljøaktivist blir kastet ut fra pressekonferansen etter å ha stått og viftet med en oljetilsølt fugl som ble plukket opp av havet ved Røst allerede dag 1. Det jobbes intensivt med å speide etter oljeflak fra fly. Været er bra, men lavtrykk og kraftigere vind er ventet inn.

Dag 3: Det blåser opp til kuling. Kystverket melder de jobber med å suge opp tildels store oljeflak i havet og i nærheten av land. Oljedriftsscenarier er laget, men det er usikkert om oljen vil treffe land. IUA-ene, de interkommunale akuttforurensningsaksjonsenhetene er mobilisert langs kysten i Nordland og Troms. Lenselagre og mannskap mobiliseres. Publikum oppfordres til å holde seg unna områder med synlig oljesøl, samt la vær å ringe Kystverkets sentralbord, kapasiteten er sprengt.

Dag 4, morgennytt: Oljeselskapet holder pressekonferanse. Det har vært brukt miniubåt rundt borestedet, og er klart at det dreier seg om en undervannsutblåsning ikke ulik Mexicogolfen i 2010. Det er usikkerhet om hvor mye olje som går ut. Det dreier seg i hvert fall om det største oljeutslippet i Norge i nyere tid. Det jobbes fra oljeselskapet med å iverksette en operasjon for å stoppe utblåsningen, men dette vil ta flere dager eller uker å få på plass.

Nattens vind og bølger har feid store mengder olje på land i eksponerte bukter og viker på Røst og utsida av Moskenesøya. Viltnemdene er ute og skyter oljeskadet fugl de finner på land, i strid med Miljødirektoratets anvisninger om at de skal samles inn før avlivning. Mannskapene i felt ser så mye oljetilsølt fugl at innsamling anses som helt urealistisk.

Sivilforsvaret og Kystverkets strandryddeteam er mobilisert, men det er ennå usikkert hvor de skal settes inn. Den spesialtrente styrken er tilsammen på 150 mann. De kan både suge opp olje fra sjøen i buktene og fjerne olje på land for å hindre at den tas av tidevannet og bringes tilbake på havet. Miljødirektoratet har bedt om at hovedprioritet gis rundt fuglefjellene der store mengder fugl er samlet, og sier man har fått ut utstyr i enkelte bukter.

Dag 4, Middagstid: Miljødirektoratet har hatt fugleobservatører ute med helikopter over strender og fuglefjell. Det meldes om mye olje, og leder for direktoratet slår fast at dette er en enorm miljøkatastrofe. En rekke store flak er observert både på innsiden og utsiden av Lofoten og driver raskt med kyststrømmen nordover og mot land. Flakene beveger seg både over og under vannoverflaten og bildet er svært uoversiktlig.  Kystverket og NOFO prioriterer nå å forsøke fange opp mest mulig nær utslippsstedet, og å stenge av bukter og sund til havner og spesielt sårbare naturområder.

Dag 5: Katastrofen er et faktum og ruller i alle media. Det antas å være en full oljeutblåsning som potensielt kan vare i ukesvis. Tunge brunsvarte dønninger ruller inn med olje på alle værutsatte plasser i Lofoten og Vesterålen.  Mer oljevernutstyr er på vei til aksjonssentralene, alle lokale lenser er allerede lagt ut. Det er problemer med logistikken ut i feltaksjonsområdene. All overnattingskapasitet er sprengt og Sivilforsvaret setter opp telt for sine folk. Kommunene klager over full forvirring om hvem som kan få lenser, og at det ligger store mengder ubrukte lenser i de sentrale depotene. En Lofoten-ordfører er i harnisk: ”Jeg bruker mer tid på å forsøke finne ut hvem som er ansvarlig aksjonsledelse enn på å bekjempe oljesølet”.

Bilder av oljetilsølt lundefugl med de karakteristiske papegøyenebbene går verden over. Havnene i Lofoten og på Værøy og Røst kryr av oljeskadde fugl som er presset innover fjorden av oljen og været.  Pressefolk fra en rekke land er på plass. Fagfolk tør ikke anslå hvor mange tusen fugl som allerede er døde. Det er estimert å være et par millioner lundefugl, samt mange andre arter, innenfor områdene som nå er direkte truet. I fuglefjellene på Røst forteller ornitologer om skrekkscener hvor over halvparten av fuglene de ser med kikkert sitter og trykker på utilgjengelige plasser oppe i heia med tydelige oljeflekker på fjærdrakten. Viltnemdene lokalt har ikke lenger kapasitet til å ta unna avskytningen av skadd fugl. Flere av mannskapene har allerede vært i felt døgnet rundt i tre dager, blør neseblod og kaster opp. De er sterkt preget av opplevelsene og trenger hvile.

Dag 7: Et nå nær sammenhengende oljeflak brer seg oppover langs kysten og søler til hver krok og krik i strømutsatte områder. Lokale oljevernmannskaper er i full sving nær alle kystbyene, sperrer av sund og trange fjordsystem så oljen ikke får spredd seg inn der, men det er mangel på utstyr.

Fra Mellom-Europa kommer meldinger om at store laster med torsk og oppdrettslaks mottatt denne uken kastes for å vise forbrukerne at det ikke selges forurenset fisk. Fiskerlagene engasjeres nå i å bistå med transport av oljevernmannskap og utstyr ut i de berørte områdene. Alt kommersielt fiske og fiskesalg i Nordland og Troms vurderes stoppet av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

Dag 8: Statsministeren er på plass i Svolvær. Og erklærte at alle kystvaktskip og oljevernskip i Norden er på plass eller på vei. Spesialkonstruerte skip for å ta opp oljen på havet er på vei nordover fra Spania og over Atlanterhavet fra Canada og USA. Skipene har erfaring fra tidligere katastrofer.  Russland har tilbudt assistanse fra egnede fartøy i sin nordflåte og atomdrevne isbryterflåte, men den norske regjeringen avventer situasjonen. Oljeministeren leder nå et kriseteam som skal stanse utblåsningen, og forsøker å finne eksperter ute i verden som kan hjelpe. Det er forventet at oljen som har lekket ut vil nå Tromsøflaket og Finnmarkskysten for fullt om ikke mange dager, og det er iverksatt full beredskap der.

Internasjonale miljøgrupper har gått ut med et felles krav om at all oljeaktivitet fra Møre og nordover stenges ned midlertidig. Hovedargumentet er at alle oljeservicefartøy og oljeavfallsfirma nå trengs for å ta hånd om oljesølet. Det er stor mangel på andre egnete fartøy, og kapasiteten for lagring av oppsamlet oljeholdig vann i regionen er allerede sprengt. Regjeringen har avvist forslaget og isteden rekvirert et tankskip som midlertidig mellomlager.

Dag 9: Miljødirektoratet har hastevurdert søknad fra Kystverket og oljeselskapet om bruk av kjemikalier for løse opp oljeflak, men har idag avslått søknaden. Havforskningen var svært negative fordi det nå i dette området står store mengder torskeegg høyt i vannet som vil kunne bli svært skadelidende ved kjemikaliebehandling av oljeflakene. I tillegg kan man ikke risikere at oljen etter dispergeringen vil synke ned og legge seg oppå de store vernete korallrevene i området. Bellona og Naturvernforbundet som er ute med båt i utslippsområdet sier de utfra observasjoner av vannprøver fra ulike dyp mistenker noen for allerede å ha testet ut en stor mengde ukjente kjemikalier for å løse opp olje. Mistanken ledes mot supplyfartøyene som ligger stand by rundt riggstedet og en amerikansk oljekjemikalieleverandør.

Dag 12: De fleste havner, strender og moloanlegg i Lofoten og Vesterålen er fulle av større og mindre oljeflak som søler til fartøy og utstyr. Dårlig vær og strøm reduserer de lokale oljelenkenes effekt til nær null. Det flyter olje både innenfor og utenfor lensene.

Dag 14: Eierne av tilsammen flere hundre oppdrettsmerder i Nordland, Troms og Finnmark prøver å flytte anleggene, men allerede kommer oljen etter dem i raskt tempo og samler seg i rolige viker som er de flyttbare anleggenes nødhavner. De første anleggene innhentet av oljen har nå startet nødslakting etter pålegg fra Mattilsynet.

Forskere er redd oljesølet vil kunne bli katastrofalt for en rekke sjøfuglbestander. De minner om at det bare skal en liten flekk olje til på fjærdrakten for at fjærenes varmeisolerende evne svekkes betydelig slik at fuglen fryser i hjel av kaldt vann som trenger inn. De minner spesielt om at mørketallene for dødelighet er store, da mye død fugl forsvinner på havet eller blir tatt av åtseletere uten noen gang å bli funnet og registrert. Flere steder langs kysten meldes det nå om havørn og rev som strener rundt i fjæra, åpenbart syke, forgiftet av oljetilsølt bytte.

Dag 15: Oljen har gått ut fra land ved Sørøya med en fart av 2 km pr time. Finnmark krysser fingrene og holder pusten. Havforsker beklager: Det er naturlig, – kyststrømmen svinger nordover her, men kommer inn igjen NØ av Sørøya utenfor Hammerfest. Sørover langs kysten er det nå vanskelig å finne sjøfugl som ikke er tilsølt av olje.

Den enorme folkelige mobiliseringen og tilnærmet unntakstilstand i kystsamfunnene, der alle bidrar med det de kan for å stoppe eller rydde opp olje, er iferd med å gå over i resignasjon og depresjon. Det er vanskelig å se at det nytter. Selv statsministeren har vært på TV og uttrykt stor frustrasjon over at oljeutblåsningen ennå ikke er stoppet, og hvor maktesløse vi står. Kirkene holder åpent døgnet rundt i flere tettsteder. Folk trenger et samlingspunkt.

Regjeringen lover at kystsamfunnene skal få all den støtten de trenger for å komme på beina igjen, men at førsteprioritet ennå må være å stoppe utslippet og begrense skaden mest mulig.

Dag 70: Utblåsningen ble stoppet etter 5 uker og flere mislykkete forsøk, og olje traff så godt som hver eneste sårbar naturlokalitet helt nord til Hjelmsøy i Finnmark. Forbudet mot omsetning av fisk er opphevet i dag. Forbudet mot salg av skjell gjelder fortsatt. Fiskernes organisasjoner har bedt fiskerne om å vente til det er avklart med regjeringen om den spesielle kompensasjonen for fangststopp likevel kan fortsette. Man ønsker en lengre fiskestopp til det er helt klart at det ikke kommer noen nye flak inn til kysten. Ellers vil det kunne skade markedets oppfatning av hvor ren den norske fisken er.

Dag 80: Ande- og alkefuglene som til nå har overlevd oljekatastrofen går nå inn i en ny katastrofetid. Nå begynner mytingen, dvs. fjærfelling som betyr at fuglene ikke kan lette fra havoverflata på 3-7 uker. Alkefuglene ligger til havs og er utsatt for mindre oljeflak og tynn oljefilm som fortsatt driver i dette området. Ender og gjess samles i konsentrerte myteflokker på grunne områder langs kysten. Miljødirektoratet konstaterer at det fins ingen område i Vest Finnmark som er egnet for det i år og etterlyser frivillige for nedskytning av skadd og avmagret fugl. Direktoratet vil iverksette en forsøk med flytting av de mest sjeldne artene, noe som aldri er gjort her i landet før.Naturvernforbundet i Østfold sitt prosjekt for rehabilitering av oljeskadet vilt er på plass for jobben med ekspertteam, veterinærer og en container full av utstyr. De starter den møysommelige jobben med å fange og innkvartere sjeldne fuglearter, ett og ett individ, fra en av de få fjordene som er minst belastet av olja. Det er uklart hvor og når fuglene kan slippes fri igjen.

1 år etter: Sivilforsvaret, frivillige og mannskap i oljevernberedskapen har siden ulykken arbeidet med å fjerne oljesøl nær tettsteder og mye brukte utfarts- og turiststeder. Tekniske anlegg ved fiskemottak og havner er funksjonelle igjen. Oppryddingsmannskapene, av dem flesteparten fra WWFs strandryddegrupper, har fått noe hjelp av stormene i vinter på de utsatte stedene langs kysten, men de skjermede områdene er fortsatt svært tilgriset. I lune bukter innerst i fjordarmer ser det tilsynelatende bra ut på avstand, men hvis en går på stranda så tråkker man igjennom og får olje på støvlene. Mange av disse vil aldri bli manuelt ryddet, her må man vente til naturen har gjort jobben om noen tiår.

Kystverket har sammen med Miljødirektoratet utarbeidet en kriseplan for håndtering av små oljeflak som fortsatt driver i sjøområdene for kommende vår. Disse skal spottes og samles opp fortløpende.

Direktoratet har beregnet følgende tap av sjøfugl det første året:
-lundefugl 800.000
-ærfugl 50.000
-praktærfugl uvisst, antagelig 10.000
-stellerand 5.000 (inkl de som døde av oljeflakene som drev over til Russisk sone)
-lomvi 20.000
-toppskarv og storskarv 7-8.000

Det er funnet 200 døde havørn og en håndfull kongeørn.

Direktoratet konstaterte INGEN ungeproduksjon for sel fra Nordland til Finnmark i fjor da områdene der selen føder var ødelagt av oljesøl.

Det samme gjaldt fugler med tilhold i strandkanten i berørte bukter, ikke fordi redeplassene nødvendigvis var ødelagt, men fordi det ikke var levende liv å spise i fjæra.

Ingen vet helt hva som har skjedd med hval og spekkhogger. Flere oljetilsølte spermhval drev iland på Andøya i sommer men dødsårsaken er uklar. Det er observert oljetilsølt hval fra fly og hvalsafaribåter.

Oppdrettsnæringens advokater forbereder forsikringskrav på flere milliarder kroner for dels tap av utstyr, produksjonsstans og rengjøringsarbeid.

Opprenskningskostnader for kystverket, kommunale instanser og private anlegg som fiskemottak nærmer seg raskt titalls milliarder kroner. Regjeringen har garantert for alt over statsbudsjettet.

Norske myndigheter vurderer hvordan de juridisk sett skal kreve refusjon for både disse oppryddingskostnadene, og arbeidsledighetstrygd for flere tusen arbeidere i kystfiske, foredlingsanlegg og oppdrettsnæring.

Havforskningsinstituttet kan ennå ikke si mye om hvordan utslippet innvirket på fiskebestandene. Det er overveiende sannsynlig at store mengder fiske-egg og -yngel som var høyt i sjøen samtidig med hovedutslippet, har blitt påvirket.

Den norske fiskerinæringen sliter mest med markedstroverdighet i utlandet selv om all fisk nå er fullt spiselig, og det fins fisk i havet. Salget av norsk sjømat i utlandet ligger under halvparten av før ulykken og ser ikke ut til å ta seg opp igjen. Flere kinesiske, tyske og amerikanske storinnkjøpere har avsluttet sine innkjøpsavtaler.

Les mer:

Naturvernforbundets oljebrosjyre «La Oljen Ligge»
Naturvernforbundets kart over havets naturverdier i nord.
WWF-rapport: «Det Norge ikke snakker om etter Exxon Valdez»
Artikkel, The Wilderness Society: «25 years after Exxon Valdez; Will history repeat itself»
Dagbladet: » Forskerne trodde naturen ville reparere seg raskt. Så feil tok de.»
Greenpeace, pressemelding: » Isbjørnaktivister på Exxon-rigg i Ølen: Hold dere unna Arktis!»
Bellona, artikkel med oljedriftsanimasjon » Oljesøl fra Lofoten til Nordkapp»
NRK Brennpunkt «Oljeboring i nord -og norsk oljevernberedskap».
Naturvernforbundets kystblogg: et ekte olje-eventyr

Se bildene av oljeflak ved norske oljerigger grunnet oljeutslipp i produsert vann

Galleri

Dette galleriet inneholder 21 bilder.

Idag presenterer Naturvernforbundets kystblogg et utvalg skremmende oljeutslipp bilder fra norsk oljeproduksjon (Alle foto i galleriet: Kystverket 2012-2013.) -For første gang blir det offentlig kjent at det er vanlig med flere kilometer lange oljestriper på sjøen fra oljeplattformer som slipper … Les videre

Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Reisebrev fra Lofoten

Av Lars Haltbrekken

Yr varsler storm over Vestfjorden i det jeg snører sekken og gjør meg klar for avreise til tre dager i Lofoten. Aase har nettopp reist med båt fra Bodø til Steigen og melder om kraftig sjøgang. Spørsmålet melder seg: Vil vi komme oss over og fram til Lofoten hvor vi dagen etter skal begynne å ta i mot partilederne fra JA-partiene. Partiene som sammen oss vil kjempe for å holde oljeindustrien unna vårt felles matfat på de rike fiskebankene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet skal gi dem inspirasjon ogPå plass i Lofoten kamplyst under det pågående Lofotfisket. Vi er godt inne i et år hvor skjebnen til verdens største torske- og sildebestand igjen skal avgjøres.

Vel framme i Bodø meldes det om forsinkelser videre til Lofoten og Leknes, heldigvis ikke på grunn av været. Vi kommer oss trygt over. Stormen setter først inn senere på natta. Noe vi både hører og kjenner godt i rorbuene til fisker Børge Iversen på Ballstad.

Morgenen etter er det stille. Vi treffer Børge i det han gjør sine siste forberedelser for å komme seg på sjøen. Han må få satt og dratt lina før det igjen blåser opp til stiv kuling. Vi begynner å frykte for turens høydepunkt – selve Lofotfisket med partilederne. Hanna Marcussen fra Miljøpartiet de grønne og Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for Krf er de første som kommer. De får en omvisning på Lofotenprodukter. Bedriften som de fleste av oss kjenner fra matvarediskene i nærbutikken. Budskapet fra bedriftslederen er klinkende klart. En ting er faren for uhell fra oljeboringa, noe annet og minst like skadelig er tapet av det reine omdømme. Alle forbinder vi Lofoten med noe reint, med Lofotveggen, den storslåtte naturen og ikke minst den reine, helsebringende skreien som år etter år kommer svømmende ned med sin innebygde GPS fra Barentshavet. En oljeplattform her, midt i matfatet vil endre bilde folk har av Lofoten dramatisk.

Tirsdag kveld er det foredrag. Venstres leder Trine Skei Grande, i Lofoten populært kalt Skrei Grande, har kommet og suger til seg kunnskapen fra Havforskningsinstituttet, Norges Kystfiskarlag og Allan Sande fra Universitetet i Bodø. Alle kommer med sine klare advarsler mot oljeboring. Møtet som skulle være for de få politikerne som hadde kommet og oss er smekkfullt. Lofotposten har slått besøket opp over hele forsiden og med to sider inne i avisa tidligere på dagen.

Hengt-henges-plakatPå kvelden studerer vi værmeldinga sammen Knut Sunnanå fra Havforskningsinstituttet. Han viser oss vindkartene og sier rett ut at det kommer til å bli høye bølger på sjøen dagen etter. Vi begynner å legge kriseplaner. Hva om vi ikke får partilederne ut i båten og ut på fisket som planlagt? Det settes opp møter med fiskere og besøk på fiskemottak. Vi avtaler at det uansett må la seg gjøre å ta en bitte liten tur rett utenfor kaia med båten.

Vinden er stille gjennom natta, vi frykter den skal komme rundt formiddagstider når båten skal ut. Onsdag morgen kommer, og med den etter hvert også resten av partilederne. Audun Lysbakken fra SV, Knut Arild Hareide fra Krf, Knut Olsen i Sp og Bjørnar Moxness fra Rødt. Men først besøker vi Børge som har kommet hjem med litt over 500 skrei. Nattas fangst var god. Trine, Hanna og Silje får prøve seg som torsketungeskjærere. Trur de skal være glade for at de har andre jobber å falle tilbake på.

Heldigvis er været såpass litt seinere at det lar seg gjøre å dra ut med båten. Fiskesnøret får de også slengt uti og noen småsei landes. Bildene tas av Dagbladet, NRK gjør sine opptak og vi kan sette kursen inn mot havna i Nusfjord igjen. Nå gjenstår bare folkemøtet på Ballstad samfunnshus. Vil det komme folk?

På vei mot Ballstad stopper vi på Napp for å besøke fiskemottaket. Ei skøyte har kommet inn med stor fangst. Bente fra Folkeaksjonen går rett bort til noen karer ved båten og spør: Hvem eier båten? Jeg, sier en kar og tar Bente i hånda. Bente drar han med seg til partilederne og samtalen er i full gang. Fiskeren er stolt over fangsten men redd for konsekvensene av oljeboringa. Ikke minst seismikkskytinga. Sist de dreiv med den på fiskebankene ble fiskerne betalt for å ligge på land så Oljedirektoratet kunne holde på i fred.

Partiledere iLofotenVi setter oss i bilene og kjører mot Ballstad. Nå skal partitoppene til pers på ungdomshuset. Vi håper på 30-40 personer men allerede på veiene inn mot huset ser vi stor trafikk, det er nesten rushtid. P-plassen er tjåka full og inne er det stor stemning. Godt over 200 personer møter fram. Folkeaksjonen trakterer folket med kaffe, fiskekaker og fiskesuppe. Stemningen er på topp.

Og partitoppene leverer varene. Knut Arild innrømmer at han ikke vet om Gud er for eller mot oljeboring, men han selv er sikker i sin sak. Høyre skal ikke få viljen sin. Trine er overbevist om at vår herre har utstyrt oss med en smal sokkel utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, med vett og med verdens største torskebestand nettopp fordi vi i alle fall her skal holde oljeindustrien unna. Audun forsikrer forsamlingen om at SV ikke vil svikte i denne saken.

Mange av de frammøtte tar ordet. De aller fleste er mot oljeboring. Mange er lei svartmalinga av situasjonen. Folketallet har økt i alle kommunene det siste året og nye arbeidsplasser er skapt. Noen få er for, som tidligere fiskeriminister for Høyre Peter Angelsen. Men fiskerne sier sin hjertens mening.

Seinere på kvelden etter nok et måltid fantastisk fisk møter vi Børge igjen. Som Arbeiderpartimann, fisker og ihuga oljemotstander er han glad. Han gjør klar en pakke fisk og rogn Venstrelederen har kjøpt og skal ha med hjem.

På NRKs sendinger ser vi bilder fra båtturen. I Dagbladet og Dagens Næringsliv dagen etter forkynner Audun, Knut Arild og Trine at de er i samme båt. Denne saken skal vi vinne. Vi er fornøyde etter tre dager Lofoten. Sammen med NU og Folkeaksjonen gjorde våre folk en fantastisk jobb. Jorunn, Tor Bjarne og Geir har stått på fra morra til kveld. Mye måtte improviseres underveis, utfordringer tatt på strak arm! Vi fikk samla noen av våre viktigste allierte i politikken. Og til Dagens Næringsliv vil ikke Høyres leder Erna Solberg gjenta garantien hun kom med i 2009, om at en regjering med Høyre kommer til å gå inn for oljeboring. Hun velger å ikke la seg intervjue om saken.

Siragrunnen, det verst tenkelige stedet for vindmøller

Eirin Hivand Haneborg, leder i Naturvernforbundet Rogaland

Siragrunnen, en fiskegrunne det ikke finnes maken til mellom Stadt og svenskegrensa, trues nå av vindkraftutbygging. Anlegget kalles «off-shore» av konsesjonssøker, men det søkes konsesjon etter energiloven og ikke havenergiloven. De fleste er enige om at industrianlegget ikke kan sies å ligge til havs. Nærmeste vindmølle ligger kun 900 meter fra land, og det 40,5 km2 store industrifeltet vil visuelt dominere store deler av Vest-Agders og Rogalands kyst. Det vil ikke lenger være mulig å nyte en solnedgang i et åpent havlandsskap.

Vindmøllene på Siragrunnen vil bli stående midt i korridoren til landets mest konsentrerte fugletrekk. Her kommer fugl fra Grønland, Svalbard, Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nordvest-Russland, i tillegg til fugl fra hele norskekysten. Ansvarsarter, rødlistede arter, og vanlige arter, i store og små flokker. Disse fuglene benytter norskekysten som ledelinje når de trekker til og fra hekke- og overvintringsområdene sine. Fugletrekket er karakterisert å ha internasjonal verdi. Trekkorridoren over Siragrunnen er smal og trang pga topografien på land – det gir en såkalt flaskehals effekt. Fugletellinger fra Lista fuglestasjon viser at 3/4 av alle fuglene som trekker forbi Sør-Norge går rett over Siragrunnen pga dette fenomenet.

TerneRisikoen for dødelige kollisjoner, særlig for gjess, er overhengende. Konsesjonssøker foreslår en «fugleradar» som kan stanse møllene når det kommer fugl. Praktisk og økonomisk er forslaget om en slik radar lite realistisk med tanke på at fugletrekket pågår i 10 av årets 12 måneder.

Naturvernforbundet mener i høringsuttalelsen vår at de negative konsekvensene av en utbygging av Siragrunnen Vindpark vil være for store, og at prosjektet derfor i sin helhet må avvises. Høringsfristen på konsesjonssøknaden var 10.02.13.

Ikke uventet har lokal- og fylkespolitikere stillt seg positive til utbyggingsplanene. Fylkesmannen i Rogaland og Vest-Agder har imidlertid levert inn insigelser og det må gjennomføres en megling i Miljøverndepartementet før NVE eventuelt kan gå videre med saksbehandlingen.

Appell til lokalpolitkere

Appell til lokalpolitkere

Naturvernforbundet er bekymret over at de fleste fiskebankene langs kysten vår ligger slik til at vindkraftutbyggere ser en økonomisk fordel av å etablere vindmøller her i stedet for langt til havs. Det er selvsagt billigere når området er nært land og dybdeforholdene er optimale – da betyr det mindre at dette er fiskenes gytefelt og våre «blå åkre» som skal bugne av biologisk mangfold.NVE har ferdigstilt den strategiske konsekvensutredningen for vindkraft til havs – havvindplanen. OED har nå sendt denne planen på høring, uttalefrist er 04.04.13. Siragrunnen er ikke vurdert i Havvindplanen, og etter de kriteriene som er satt opp ville den heller aldri blitt vurdert som aktuell for utbygging

Rehabilitering av oljeskadet sjøfugl

Kristin Kaasa, Naturvernforbundet i Østfold

DSC_0166-1

Norge har en lang kystlinje med et varierende og rikt dyre- og planteliv. Det er derfor garantert at et oljesøl vil påvirke naturmangfoldet uansett hvor det skjer. 
Oljevernberedskapen i Norge må tilpasses dette i større grad enn det som nå er tilfelle.

Prosjekt for Rehabilitering av Oljeskadet Sjøfugl jobber for en nasjonal oljevernberedskap som inkluderer rehabilitering av vilt. 
Prosjektet har en omfattende responspakke med utstyr som kan mobiliseres til oljesøl over hele Norge.  I tillegg har vi frivillig personell som har fått sin opplæring på flere av verdens ledende sentre innen rehabilitering.

Håndtering av oljeskadet vilt kan gjøres på flere måter; ikke gjøre noe,  prøve å forhindre at viltet kommer i kontakt med oljen, avskyte eller samle inn viltet. 
Ved innsamling av viltet har et personale mulighet til å gjøre en vurdering, basert på erfaring, om dyret møter kriteriene for rehabilitering. 
Målet ved rehabilitering er å tilbakeføre viltet til naturen slik at det kan fungere normalt som en del av en bærekraftig bestand.

Foto Erland AndersenIngen oljesøl er like, og hva man evner å gjøre for det oljeskadede viltet avhenger av hvor det skjer, årstid, type olje osv. 
Prosjekt for Rehabilitering av Oljeskadet Sjøfugl mener at innsamling av viltet for rehabilitering er det eneste gode alternativet,  og at rehabilitering må bli en lovbestemt del av vår nasjonale oljevernberedskap.

Flere gode grunner for å rehabilitere
Verdien av rehabilitering er ofte vektet i forhold til om man kan redde en populasjon eller
en art. Vi mener at alle arter bør rehabiliteres uavhengig av utrydningsstatus, da dyrevelferden er like viktig for alle dyr.

DSC_0069I tillegg kan man lure på når ett individ er viktig nok for videreføring av sin populasjon. Det står for eksempel dårlig til med alle sjøfuglene for tiden. Disse har stor betydning i sine marine økosystemer og en fortsettende nedgang i disse populasjonene kan ha konsekvenser som vi ikke forstår i dag. Kanskje hvert individ teller for overlevelse av populasjonen allerede?

Dersom man bare skal rehabilitere de mest sårbare artene er det uansett nødvendig å
sanke erfaring fra vanlig arter. Dessuten vil utstyr og nødvendig kompetanse være den samme for rehabilitering av en ærfugl som en stellerand, slik at det i praksis bør være beredskap for rehabilitering av alle arter.

Det er også nødvendig å ha en løsning klar for oljeskadet vilt fordi lokalbefolkningen som
opplever et oljesøl ønsker å gjøre noe. Hvis ikke det finnes en plan for viltet, vil ”vanlige folk”
prøve å gjøre noe selv. Rehabilitering som gjøres av personer uten kompetanse og riktig utstyr, gjør dessverre bare vondt verre…

Videre bør rehabilitering være med i beredskapen fordi vi kan det! Vi har utstyr tilgjengelig og kompetansen finnes. Norge er moralsk forpliktet til å være ledende i miljøarbeidet for å
begrense skadene som oljesøl forårsaker. Slik situasjonen er i dag, er det ingen representanter fra norske myndigheter tilstede når verdens ledende innen rehabilitering av oljeskadet vilt samles for å dele erfaringer og diskutere hvordan vi kan begrense skader i fremtiden. Det er på tide at myndighetene følger med på utviklingen innenfor rehabilitering og hører på de som faktisk driver med rehabilitering av oljeskadet vilt.

2010_04_03 (26)Status i dag
Miljøverndepartementet har bestemt at oljevernberedskapen skal omfatte rehabilitering av våre mest sårbare arter, stellerand og dverggås. De anser at det viktigste tiltaket for de andre artene er å unngå at de kommer i kontakt med oljen. Og de som faktisk blir tilsølt skal avlives. Det vil si at mange av de fuglene som skal avlives ville hatt en sjanse til å overleve oljesølet ved å bli rehabilitert.

Prosjekt for Rehabilitering av Oljeskadet Sjøfugl synes Miljøverndepartementet har en passiv og naiv holdning når de utelukker alle utenom to arter fra å overleve et oljesøl. Vurderingen av hvilke fugler som bør avlives og hvilke som egner seg for rehabilitering bør ikke gjøres ut fra artens sårbarhetsgrad. Alle sjøfugler bør bli omfattet av beredskapsplanen fordi de er sårbare for oljesøl og sjøfuglbestandene er i nedgang. Det er viktig å åpne for rehabilitering av alle artene på grunn av deres egenverdi og rolle i vårt naturmangfold, i tillegg til at de gir oss nyttig erfaring for å rehabilitere de mest sårbare artene, der hvert liv teller.

Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning skal utrede om det er dyreetisk forsvarlig å
rehabilitere andre arter enn stellerand og dverggås. Vi synes svaret gir seg selv, etikken er lik for alle dyr. Det er ikke i strid med dyrevernloven å rehabilitere oljeskadet sjøfugl. Det er i strid med dyrevernloven å ikke gjøre det!

Følg med på våre nettsider eller på facebook.

Miljøseier i Kristiansund

Øystein Folden, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

I oljebyen Kristiansund har det vore full fart i svingane i mange år når
oljenæringa har spurd etter areal. Heilt til no, for no blei det ein
bråstopp. Bolga Velforening har protestert i mange år, og det siste året har Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy kome på banen med full tyngde.

 

Sentralt i denne saken er ei øy i hamnebassenget, Fugløya, som blei verna
som naturreservat i 2010.  På vestsida ligg Vestbase, bergknausar som ikkje
finst meir, men har blitt store industriareal med kaier for oljeindustrien.
På den andre sida ligg Husøya der målet ser ut til å vere det same. Eit
asfaltverk står på fyllingskanten, 100 meter nærare enn
forureiningsforskriften tillet, ei avfallsverksemd held på å reinse opp i
boreslam og skulle gjerne hatt kai for mottak av avfallet og avlevering av
sluttproduktet.

Det blei for nokre år sidan sett i gang reguleringsarbeid for heile området,
med konsekvensutgreiing. Men prosessen stoppa opp, og i staden har kommunen
sett i gang med dispensasjonsverksemd. Med stø kurs til å ha dispensert
gjennom alt saman slik at reguleringsplana berre ville bli ei oppsummering
av slik det hadde blitt, fekk ein ikkje ei skikkeleg samla vurdering av
konsekvensar for sjøfuglane på Fugløya, eller livet i havet. Naturreservatet
kom til etter den førre reguleringsplanen, så det skulle vere naturleg å få
ei vurdering etter naturmangfoldloven §49, men kommunen har konsekvent
unngått det. Likeeins ei vurdering av noverande og framtidig samla verknad
av utslepp og påverknad  i området, jfr. naturmangfoldloven § 10.

Gjennombrotet kom nyleg. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har vore klageorgan på eit vedtak om djupvasskai og utfylling i sjøen. Klif slår fast at det skal gjerast ei vurdering av samla påverknad i heile området før det blir gitt løyver. Dette skal skje gjennom prosessane som følgjer reguleringsplanen som er sett på vent, og der skal naturmangfoldloven brukast.

Det var nokre som hadde tenkt å bygge kai alt i august, men klaga fekk
oppsettande verknad, og no er det altså klart at reguleringsplana må på
plass først. Då går det nok fort eit år.

Verksemdene i Kristiansund er vel no i tenkeboksen. Skal dei framleis presse
kommunen til tut og køyr, eller skal dei be kommunen gjere handverket fullt
ut og ta naturmangfoldloven med frå første stund? Signalet frå Klif er
tydeleg, så kommunen får nok berre legge inn naturmangfoldloven i rutinane
sine. Det må nok Fylkesmannen i Møre og Romsdal også, for sakshandsaminga
der har vore for slapp og er også tema i Klif si avgjerd.

Lokallagsleder Johan Fredrik Schmedling er fornøyd.

I tillegg til at djupvasskaia er utsett, vil vel både asfaltverksemda og
boreslamverksemda ha manglar med utsleppsløyve til reguleringsplanen er på plass. Investeringar for meir enn 100 millionar er nok sett på vent.

 

Les mer her.

Ofret ålegras for valgløfte

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Naturvernforbundet sitt magasin Natur og Miljø har skrevet om en sak der miljøvernministeren har gitt grønt lys til bygging av en brygge i et område med ålegras.

Per-Erik i Naturvernforbundet frykter at naturverdiene er ofret for et panisk valgløfte.

Les hele saken her.