Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Levende kyst uten sitkagran

Egil Tjensvold, Naturvernforbundet i Strand

Kysten og kystnaturen har i mange år vært belastet og truet av forurensning og tekniske inngrep av forkjellig art. Resultatet er at vi hvert år mister mer av kystnaturen i Norge. Mange tror at vår lange kystlinje bortimot er uendelig og at vi har ”nok å ta av”. Realiteten er dessverre noe helt annet. Vi mister hver dag nye områder av tilgjengelig strandlinje som er inngrepsfri. Det er derfor viktig at lokallagene i Naturvernforbundet over hele landet er med på å påvirke kommunale vedtak i retning av å bevare kystlinjen.

Forurensning av kystnaturen kan være så mangt. Det er forurensning med miljøgifter som ødelegger det biologiske mangfoldet i havet. Enkelte arter blir utryddet lokalt, samt at fisk og skalldyr blir forgiftet slik at de kan bli skadelig å spise. En annen type av forurensning er noe som jeg vil kalle forurensning av biologisk mangfold. Her tenker jeg spesielt på den storstilte plantingen det tidligere har vært av sitkagran. Store deler av kysten har blitt beplantet med sitkagran, både på fastlandet og på holmer og øyer.

Dette har selvfølgelig ført til fortrenging og utrydding av naturlige arter. Planter og ikke minst fugler. Lokalt har mange holmer som var viktige hekkeplasser for både måker og terner blitt helt uegnet for disse truede fuglene på grunn av sitkagranen. Sitkagranen sprer seg og vi kan risikere at den fortrenger og ødelegger enda mer kystnatur. Det som en gang var tenkt til å bli en ressurs, har nå blitt til et miljøproblem mange steder. Det vil koste mye mer å hugge ut sitkagranskogen på øyer og holmer en hva verdien på selve tømmeret gir tilbake. Derfor vil vi nok i lang tid fremover se sitkagranskog som står som et vitne på uvettig planlegging og offentlig sponset planting.

Naturvernforbundet i Strand har lokalt på flere holmer forsøkt å få fjernet sitkagranskog. Vi har bare delvis lykkes med dette da grunneiere må være enige i uthugging. Det sitter nok langt inne for grunneiere å tillate nedhugging av plantet skog da de regner dette som penger i banken, selv om de egentlig vet at disse trærne aldri vil kunne bli tatt ut med økonomisk overskudd.

Min oppfordring til lokallagene over hele landet er, finn viktige friluftsområder hjemme som har blitt utilgjengelige på grunn av sitkagranen. Utfordre kommunen til å gå i dialog med grunneiere om uthugging. Eventuelt pålegge tvungen uthugging, eller i ytterste konsekvens, ekspropriasjon.

 

 

Det siste urørte øyriket i fare

Erik Thoring, daglig leder Naturvernforbundet i Rogaland

Utvikling og vekst står øverst på alle lokale politiske dagsordener. Hvordan veksten skal stimuleres er det også brei politisk enighet om. Det skal skje ved å bygging av vegbaserte infrastrukturer –  fra hvert nes og over hver holme. Slik det nå planlegges i Fisterøyene.

Det er ikke avgjørende for dette politiske synet om nye vegprosjekter ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det spiller heller ingen rolle om nye vegprosjekter fører til økt bilbruk og økte utslipp. Ei heller kan inngrep i natur- og friluftsområder tillegges avgjørende vekt. Det aller viktigste er at veger og bruer kan avløse sjøverts forbindelser.

Fem  bruer  til 500 innbyggere

Derfor får vi forslag om å bygge fem bruer mellom sju øyer og holmer i Ryfylke med tilsammen 521 innbyggere.  Samfunnet skal bruke to millioner kroner per innbyggere for å sikre vekst og utvikling. Det skal visstnok ikke være mulig med dagens ferjesamband. Ferjer er per definisjon fortidens løsning – bilen er framtida.

Ja mon det? Av de fire bebodde øyene som skal få veier og bruer, er Fogn den desidert største i folketall og i næringsliv. Her finnes 15 prosent av Norges tomatproduksjon. Folketallet øker på Fogn, ferja er åpenbart intet hinder. Ingen kan påstå at Fogn er en øy med pessimisme  og tilbakegang. Likevel er det gode ikke godt nok.

Til Hjelmeland?

Fogn må få bru. Ikke til kommunesenteret på Judaberg. Men til naboøyene i nord. Fognbuen skal sette seg i bilen og kjøre nord til Halsnøy for deretter å ta ferja til Judaberg. Er det framskritt? Vil det stimulere vekst og utvikling på Fogn? Eller kanskje det er den langsiktige planen at øyboerne skal loses over de fem bruene til Hjelmeland, og derfra tilbake til Tau og inn i Ryfast-tunnelen? Er det et framskritt for Fogn og de andre innbyggerne på Fisterøyene?

Fakta er at Fogn har  godt og tjenelig ferjetilbud i dag. Kort avstand til Judaberg (15 min). Hyppige avganger (11 i døgnet) og ingen ferjekøer. Fra Judaberg er det rake veien til Stavanger, om det er dit man skal.

Indrefileten

Det er altså god grunn til å stille et grunnleggende spørsmål om den faktiske og praktiske nytten av bruprosjektet for øyboerne, og særlig for folket på Fogn. Og da er ikke gang nevnt  de åpenbare og sterkt negative konsekvensene av rasere indrefileten i det siste frie øyriket i Ryfylke. Her kan fastboende, hyttefolk og båtfolk nyte verdiene og gledene av et vakkert landskap uten bruer, fyllinger og nye veier gjennom urørt landskap.

Bruprosjektet er plukket fram fra historiens skraphaug. Dit bør det sendes tilbake.

Sjikanøse stengsler

Du har sikkert hørt uttrykket ”sjikanøse stengsler”. Det blir brukt om grunneiere som setter opp ulike stengsler å hindre den frie ferdsel. I utmarksarealer er dette forbudt etter friluftslovens bestemmelser. Flere kommuner med attraktiv strandsone bruker mye tid og penger på å fjerne slike ”sjikanøse” stengsler.

Men mange bruer har nøyaktig samme sjikanøse virkning. Den frie ferdselen blir hindret for en stor gruppe friluftsbrukere, seilerne. Med de seilingshøydene som er planlagt i Fisterøyene vil bruene stenge seilerne fra tilgang til friluftsarealer som andre har tilgang til.

Så vil du kanskje innvende at bilveier vil gi flere tilgang til friluftsområdene som de ikke har i dag. Men det er feil. Alle bebodde øyer i Fisterøyene har ferje- eller hurtigbåtforbindelse og gir hvem som helst tilgang.

Det er et tankekors at politikerne ønsker å forverre forholdene for seilbåtene som er de mest miljøvennlige og framtidsrettete framkomstmidlene på sjøen. Seilbåtene har et lavt drivstofforbruk, de fører ikke med seg støy og de gir brukerne gode naturopplevelser. Det er ingen invitasjon til å satse på seilbåten i miljø- og friluftslivspolitikken når de siste øyene i Ryfylke blir stengt med bruer.

Miljøpartiet Venstre?

I 1973 ble Sauøy sikret til friluftsformål gjennom en evigvarende avtale mellom Staten og grunneier. Kort tid etter kunne styrelederen i Ryfylke Friluftsråd, Per Østgård, ønske båtfolket velkommen til ny brygge og toalett. Peder Østgård var en sentral Venstrepolitiker på 1970 og 80-tallet. Nå vil en annen sentral Venstrepolitiker, Gro Skartveit, dele Sauøy på langs med en bilvei, med tilhørende bruer til Tjørnøy, Halsnøy og Byre.

Nylig har Venstre støttet byggingen av Ryfast som neppe kan kalles et miljøprosjekt. Så vil partiet perforere Sauøy og Fisterøyene med veier og bruer. Det kan heller ikke kalles et miljøprosjekt. Det sjølerklærte miljøpartiet sliter med sin troverdighet.

Vi vil ha opprydding i Stavanger!

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet

For to uker siden var jeg, Naturvernforbundet i Rogaland og stortingsrepresentant Siri Meling fra Høyre på tur for å se på forurensning fra brannskum fra en flyplass utenfor Stavanger.

 

 

 

 

 

 

Her har det vært kjent i ti år at det er miljøgifter, men det er fortsatt ikke ryddet opp! Det synes vi at det må bli en slutt på. TV2 laget reportasje fra turen, og du kan lese mer på våre egne nettsider her. Sammen med oppmerksomhet rundt forurensningsproblematikk flere steder i landet og befaringer slik som i Trondheim håper vi at det nå kommer penger og handing fra myndighetene.

 

 

En hytte av søppel

Lin Hjemeland Finjord, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane

Her er et prosjekt som fortjener plass i kystbloggen! Kunstner Solveig Egeland har laget hytter av plast som er drevet i land for å sette fokus på hvordan plast i havet påvirker fugl, dyr og fisk.

Les mer om søppelhytteprosjektet ved å klikke på bildet

 

Klar for nye sommereventyr

Erik Thoring, Naturvernforbundet i Rogaland

For femte sommer på rad arrangere vi gratis turer til Store Marøy. Et særdeles populært tiltak – særlig blant barn!

 

Marøyferjå blir gratis badebåt i juni og august. Det er klart etter at Stavanger kommune, Storhaug Fritid og  Rogaland fylkeskommune har bevilget økonomisk støtte. Seilingene mandag 25 juni og pågår daglig hele uka til og med søndag 1.juli. Hurra!

Som før er det et ekte lavterskeltilbud: Gratis og uten påmelding. Bare still på brygga i Breivik båthavn på Storhaug og bli med ut til den vakre øya midt i Gandfjorden. Grupper er også velkomne. Men er dere over 10 personer vil vi be dere om å ta kontakt på forhånd slik at det ikke blir for mye køventing.

På Marøy kan folk gjøre hva de vil. Vi tilbyr guidet rundtur i det spennende kulturlandskapet som Naturvernforbundets dugnadsgjeng har ryddet og restaurert de siste 11 årene. Det er også fri tilgang på griller (ta med kull), volleyballbanen (vi har ball) og et leirtelt. Marøy passer absolutt alle, uansett alder og fysisk tilstand.

I august blir det tre seilingsdager. I tillegg kan det bli en ”ad hoc” seilingsdag fra Emmausstranda.  Tidspunkt kan du sjekke ved å besøke vår hjemmeside www.naturvern.no/rogaland eller vår facebook-gruppe ”Naturvernforbundet i Rogaland”.

 

Verdt å vite:

  • Breivik båthavn har et begrenset antall parkeringsplasser. Bruk bussen, sykkelen eller ta beina fatt. Rute nr.4  har stoppested ved Lervigtunet i Ryfylkegata. Derfra er det 5 minutter å  gå til båthavna.
  • Barn under 10 år må være i følge med voksne.
  • Marøyferjå har redningsvester til alle.
  • Dropp engangsgrillen- ta heller med grillkull. Vi har to faste grillgruer med stor grillrist.
  • Enkel utedo.
  • Andre avgang- og returtider enn i rutetabellen kan avtales med båtfører.
  • Marøyferjå er en tidligere livbåt som er sertifisert for 15 voksne personer.
  • Turene arrangeres av Naturvernforbundet i Rogaland. Deltakelse på turene skjer på eget ansvar.
  • Spørsmål? Kontakt båtfører Erik Thoring på tlf 416 83 238.

 

Les mer om Marøy: http://naturvernforbundet.no/rogaland/maroey-prosjektet/category1224.html