Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Rehabilitering av oljeskadet sjøfugl

Kristin Kaasa, Naturvernforbundet i Østfold

DSC_0166-1

Norge har en lang kystlinje med et varierende og rikt dyre- og planteliv. Det er derfor garantert at et oljesøl vil påvirke naturmangfoldet uansett hvor det skjer. 
Oljevernberedskapen i Norge må tilpasses dette i større grad enn det som nå er tilfelle.

Prosjekt for Rehabilitering av Oljeskadet Sjøfugl jobber for en nasjonal oljevernberedskap som inkluderer rehabilitering av vilt. 
Prosjektet har en omfattende responspakke med utstyr som kan mobiliseres til oljesøl over hele Norge.  I tillegg har vi frivillig personell som har fått sin opplæring på flere av verdens ledende sentre innen rehabilitering.

Håndtering av oljeskadet vilt kan gjøres på flere måter; ikke gjøre noe,  prøve å forhindre at viltet kommer i kontakt med oljen, avskyte eller samle inn viltet. 
Ved innsamling av viltet har et personale mulighet til å gjøre en vurdering, basert på erfaring, om dyret møter kriteriene for rehabilitering. 
Målet ved rehabilitering er å tilbakeføre viltet til naturen slik at det kan fungere normalt som en del av en bærekraftig bestand.

Foto Erland AndersenIngen oljesøl er like, og hva man evner å gjøre for det oljeskadede viltet avhenger av hvor det skjer, årstid, type olje osv. 
Prosjekt for Rehabilitering av Oljeskadet Sjøfugl mener at innsamling av viltet for rehabilitering er det eneste gode alternativet,  og at rehabilitering må bli en lovbestemt del av vår nasjonale oljevernberedskap.

Flere gode grunner for å rehabilitere
Verdien av rehabilitering er ofte vektet i forhold til om man kan redde en populasjon eller
en art. Vi mener at alle arter bør rehabiliteres uavhengig av utrydningsstatus, da dyrevelferden er like viktig for alle dyr.

DSC_0069I tillegg kan man lure på når ett individ er viktig nok for videreføring av sin populasjon. Det står for eksempel dårlig til med alle sjøfuglene for tiden. Disse har stor betydning i sine marine økosystemer og en fortsettende nedgang i disse populasjonene kan ha konsekvenser som vi ikke forstår i dag. Kanskje hvert individ teller for overlevelse av populasjonen allerede?

Dersom man bare skal rehabilitere de mest sårbare artene er det uansett nødvendig å
sanke erfaring fra vanlig arter. Dessuten vil utstyr og nødvendig kompetanse være den samme for rehabilitering av en ærfugl som en stellerand, slik at det i praksis bør være beredskap for rehabilitering av alle arter.

Det er også nødvendig å ha en løsning klar for oljeskadet vilt fordi lokalbefolkningen som
opplever et oljesøl ønsker å gjøre noe. Hvis ikke det finnes en plan for viltet, vil ”vanlige folk”
prøve å gjøre noe selv. Rehabilitering som gjøres av personer uten kompetanse og riktig utstyr, gjør dessverre bare vondt verre…

Videre bør rehabilitering være med i beredskapen fordi vi kan det! Vi har utstyr tilgjengelig og kompetansen finnes. Norge er moralsk forpliktet til å være ledende i miljøarbeidet for å
begrense skadene som oljesøl forårsaker. Slik situasjonen er i dag, er det ingen representanter fra norske myndigheter tilstede når verdens ledende innen rehabilitering av oljeskadet vilt samles for å dele erfaringer og diskutere hvordan vi kan begrense skader i fremtiden. Det er på tide at myndighetene følger med på utviklingen innenfor rehabilitering og hører på de som faktisk driver med rehabilitering av oljeskadet vilt.

2010_04_03 (26)Status i dag
Miljøverndepartementet har bestemt at oljevernberedskapen skal omfatte rehabilitering av våre mest sårbare arter, stellerand og dverggås. De anser at det viktigste tiltaket for de andre artene er å unngå at de kommer i kontakt med oljen. Og de som faktisk blir tilsølt skal avlives. Det vil si at mange av de fuglene som skal avlives ville hatt en sjanse til å overleve oljesølet ved å bli rehabilitert.

Prosjekt for Rehabilitering av Oljeskadet Sjøfugl synes Miljøverndepartementet har en passiv og naiv holdning når de utelukker alle utenom to arter fra å overleve et oljesøl. Vurderingen av hvilke fugler som bør avlives og hvilke som egner seg for rehabilitering bør ikke gjøres ut fra artens sårbarhetsgrad. Alle sjøfugler bør bli omfattet av beredskapsplanen fordi de er sårbare for oljesøl og sjøfuglbestandene er i nedgang. Det er viktig å åpne for rehabilitering av alle artene på grunn av deres egenverdi og rolle i vårt naturmangfold, i tillegg til at de gir oss nyttig erfaring for å rehabilitere de mest sårbare artene, der hvert liv teller.

Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning skal utrede om det er dyreetisk forsvarlig å
rehabilitere andre arter enn stellerand og dverggås. Vi synes svaret gir seg selv, etikken er lik for alle dyr. Det er ikke i strid med dyrevernloven å rehabilitere oljeskadet sjøfugl. Det er i strid med dyrevernloven å ikke gjøre det!

Følg med på våre nettsider eller på facebook.

Forurensning i Fredrikstad

Mariann Hovda, Naturvernforbundet i Fredrikstad

Kysten er tema for Naturvernforbundet i år og koordinator Lene Liebe fra sekretariatet satte oss virkelig på sporet. Hun sendte oss en liste fra Klima- og forurensningsdirektoratet over forurenset grunn i Fredrikstad og kontaktet media og stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal. Vi trengte å ha med oss en stortingsrepresentant for bevilgningene fra staten er mer enn halvert til dette i år. Håpet er å få satt såpass fokus på problemet et Line Henriette Holten Hjemdal klarer å overbevise resten av Stortinget om at dette må de fokusere på. Opposisjonen hadde i sitt budsjett forslag 20 millioner mer til dette. Men det ble dessverre ikke vedtatt.

Vidar Løchen og Mariann Hovda fra Naturvernforbundet i Fredrikstad sammen med stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal fra Krf (i midten).

Fredrikstads problemsteder:

Engelsviken slipp. Jeg dro på en privat liten befaring dagen før Lene kom. Det er tre slipper der, og det lå båter på alle tre. Blant annet en stor fiskebåt. Stor aktivitet. Sikkert en fin arbeidsplass. God stemning. Vannet er glassklart og rent. Det fristet med en dukkert. Men jeg vil ikke spise de fiskene og de blåskjellene som man finner der. Her har de pusset båter og malt med giftig bunnstoff i generasjoner. Dette handler mest om gamle synder. Vi vet ikke hva som skjuler seg i grunnen der. De er pålagt å gjøre undersøkelser.

Vi møttes på Bertelsen-slippen. fredag 21. september. Den er et landemerke midt i byen. Mange er glade i den gamle karakteristiske bygningsmassen der. Nå er den er bygget om til restaurant. Da de bygde gravde de vekk forurensede masser. De gjorde alt helt riktig som de ble pålagt. Stedet ble nydelig. Men akkurat grunnen under den gamle slippen ligger urørt. Der kan vi være sikre på at det ligger masse bly og verre ting. Pappaen min var fisker. Han var god kunde hos Bertelsen. Hvert år lå fiskerskøyta våres på slippen der. Da pusset de vekk gammel bunnstoff og lagt på ny. Jeg har gode følelser for Bertelsen. På en måte er jeg medskyldig føler jeg.

Seut industrier stod også på lista. Det er et gammel nedlagt verft. Som har vært nedlagt så lenge jeg husker. Der er det også pålagt undersøkelser. Antagelig like ille der.

Dagen etter ble det oppslag i Fredrikstad Blad og Line Henriette fra KrF tok med seg våre tanker inn til Stortinget. Vi fikk satt saken på kartet. Det hjelper å sette fokus på ting.

Naturvernforbundet i Østfold markerte biomangfolddagen

Øyvind Enger, Naturvernforbundet i Østfold

Pinseaften kom med strålende sol og helt perfekte forhold for Naturvernforbundet sin markering av biomangfolddagen. Titusenvis av mennesker finner veien til Hvaler hvert år som turister, og pinseaften er kanskje den travleste dagen av alle. Ytre Hvaler nasjonalpark og fokus på havet som matfat ble tema for markeringen.

Med bryggeakvarier og smaksprøver på havets delikatesser møtte vi tilreisende og lokalbefolkning på gjestebryggen i Ødegårdskilen på Vesterøy. Det strømmet inn mennesker som fikk møte ulker, taskekrabber, tangkvabber, fjæreorm, sjøpunger, strandreker, hestereker, flyndrebarn og en hel masse annet spennende i akvariene. Alle som ville fikk se og ta på noen av dyrene og de fikk høre om hvordan de lever. Overraskelsen og gleden var stor når de som lekte i kassen med tang oppdaget en taskekrabbe eller to. Å få ta på dette fantastiske dyret var stor stas. De små flyndrebarna ble raskt en stor hit, men det var nok strandrekene som fikk flest tilhengere denne dagen. Ulkene var spennende å få ta på, men de fleste mente at de ikke var så veldig søte!

Havet er matfatet vårt og det må vi ta vare på slik at de neste generasjonene skal få glede av det. Vi ønsket derfor at alle skulle få muligheten til også få smake på noe av det vi får opp av havet som er mat for oss mennesker. Havkatten fiskeforretning er kjent for de fleste som har besøkt Hvaler. Innehaver Pål er verdensberømt der ute for sine fantastiske fiskekaker og fiskesuppe, og denne dagen skulle vi alle få smake. Pål og alle hans hjelpere sto på og laget miniatyrfiksekaker og Havkatten sin fiskesuppe til alle som ville smake. Det var spesielt moro å se alle barna som spiste blåskjell og som ville ha mer.

En stor takk går til innehaver og kokk hos Havkatten Pål Arnesen og hans hjelpere som sørget for nydelig mat. De imponerte ikke bare med nydelige smaker, men også med sin vilje og ønske om å bidra til vår markering på en dag hvor de hadde det utrolig travelt. Takk også til Havkatten sine leverandører Fjordfisk på Hvaler og Laks og Vilt i Oslo. Til sist en stor takk til Knut Ramberg og Hvaler skjell for deres generøse bidrag av økologiske blåskjell.

Naturvernforbundet i Østfold sine folk var med Knut for å høste skjellene dagen før og det var en stor opplevelse som ga mersmak på alle måter.

Se flere bilder her