Miljøgift-flukten fra giftøya

Miljøgifter har stukket av luftveien fra giftavfallsdeponiet til NOAH på Langøya i Oslofjorden.

Langøya justert (2)

Av fagrådgiver Per-Erik Schulze, Naturvernforbundet.

Miljøgifter vil vi ha minst mulig av i luft og vann. De er tungt nedbrytbare, halveringstiden i naturen kan være flere hundre år. Du får dem i deg når du puster forurenset luft, eller spiser forurenset mat. De hoper seg opp i kroppen. Giftvirkningene kommer snikende på immunforsvar, hormonsystem, stoffskifte eller som kreft og fosterskader. Stortinget og Nordsjølandene sitt mål er derfor null utslipp av slike kjemiske stoffer.

Hvor lurt er det da å deponere dem i et åpent steinbrudd på Langøya i Oslofjorden? Les videre

Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Friluftsfjorden

Knut Adolfsen, Horten

Oslo-og Drammensfjorden er i utgangspunktet både artsrike og produktive fjorder,men man har i løpet av noen tiår klart å gjøre dem nærmest fisketomme for en rekke arter. Det er synd for alle som fisker der, og aller mest synd for det biologiske mangfoldet. Men er det biologiske mangfoldet nøye så lenge nesten ingen ser det? Ordner ikke naturen selv opp under vann? Dessverre gjør den ikke det og vi er ikke villig til å hjelpe den. Det vi ikke kan se overser vi. Derfor lar vi enfoldet få fortsette selv om noen av oss spør om det ikke, som på land, er på tide at vi gjør noe.

Jeg begynte ikke å interessere meg for livet i havet før jeg, tur etter tur, gikk fiskeløs hjem. Jeg møtte mange i samme situasjon på turene og alle var vi enig om at noe måtte gjøres. Vi ville ha tilbake fisken og biologisk mangfold var neppe i tankene til noen av oss. For min del vokste det fram etterhvert.

Jeg er ikke marinbiolog, eller jobber med natur. Når jeg ser hvor liten responsen har vært på mine innspill tror jeg heller ikke det hadde gjort saken bedre om jeg hadde utdannelse innenfor feltene. Det har ikke vært mye gehør å få for ideen om et stort marint verneområde midt i landets tettest befolkede område. Man kan sikkert argumentere med  at et verneområde må tilfredstille visse kriterier og slikt krever forskning og lar seg ikke gjennomføre med mindre alt er utredet og i orden. Mulig mange anser området så nedbygd og ødelagt, og fiske så økonomisk marginalt at her lar de det bare skure og gå. Det er det hvertfall noen som er uenig i, blant annet forfatter av boka om Oslofjorden, Ingar Heum. Han summerer i innledningen opp alle negative ting vi utsetter fjorden for og konkluderer med at den bør få vern på linje med Hardangervidda. Jeg er skjønt enig.

Hvorfor ikke la fjordene blomstre?  
Helt fra jeg begynte å spre ideen om verneområdet har jeg brukt Øresund som eksempel på et sted hvor man har store,stabile og bærekraftige fiskebestander selv om stedet med sin beliggenhet og store båttrafikk ikke er noe ideelt sted for fisken. På grunn av all båttrafikken gjennom Øresund  har det i tiår vært forbudt å tråle der og garnfisket er strengt regulert. Dykkere sier at å dykke ved brokarene på Øresundsbroen er som å dykke i et saltvannsakvarium. Det er det derimot ikke i tilgrensende områder som Kattegat. Hvorfor ikke? Det ville også fiskeribyråkratene i EU-parlamentet finne ut av og ba om en vitenskapelig rapport fra Svenska havsmiljøinstituttet. Les kortversjonen her.

Gi oss et Mekka!
Vi kan skape noe unikt,fremtidsrettet og bærekraftig til glede for de nærmere to millioner mennesker som bor rundt det vi har valgt å kalle Friluftsfjorden. Den utgjør Oslofjorden ut til Larkollen/Slagentangen pluss Drammensfjorden. Vi startet med å si at her skal kun fiske med håndsnøre eller stang være tillatt. Selv om vi fortsatt mener dette er det beste alternativet må vi kanskje tillate et begrenset yrkesfiske som i Øresund. Vi er ikke ute etter, slik mange mener, å kaste yrkesfiskerne ut av fjorden. En fjord forbeholdt sportsfiskeredskap i et så tett befolket område kan være minst like lønnsom som en med begrenset yrkesfiske. Sportsfiske genererer mye penger når forholdene legges til rette. Det biologiske mangfoldet vil igjen kunne blomstre fritt og skape nye arbeidsplasser. Flest mulig tonn fisk opp til lavest mulig kostnad er det mest ødeleggende man kan drive med. Enda er det det vi tror er mest lønnsomt. For hvem? Østfold Jeger og Fisk stiller dette enkle men viktige spørsmålet «Er det riktig at noen få individer skal få ødelegge for så mange». Jeg håper dere, som meg, svarer et rungende NEI. Interessen for saken kan tyde på at de fleste sier JA eller i beste fall et TJA.