Lær å kjenne petroleumsindustriens lobbyapparat

Av Per- Erik Schulze, fagrådgiver Naturvernforbundet

I går sa Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken på NRK og i Finnmark Dagblad at han slettes ikke trodde på en ny rapport fra organisasjonen Lederne som beskriver vekstpotensialet i nord ved åpning av oljeutvinning i nye områder. Han kalte rapporten «et ledd i propagandaen for å skape økt tilslutning til en virksomhet som er svært skadelig».

Dette er sterke ord, men nettopp Lederne er beryktet for også tidligere å ha matet offentligheten med luftige rapporter som passer som hånd i hanske til oljeindustriens utviklingsplaner, fremfor å fremstå som nøytrale og mer edruelige. Idag presenterer Kystbloggen en oversikt over en del andre lobbyverktøy og «stråmenn» oljeindustrien også bruker til å fremme sine interesser på en måte så det fremstår som samfunnsinteresser. Miljøvurderinger er svært sjeldent inkludert. 

Petroleumsindustriens lobbyapparat

Norsk Olje og Gass, oljeselskapenes bransjeforening, ivaretar sammen med arbeidstakerorganisasjoner som LO sine petroleumsbransjemedlemmers interesser når det skal tas politiske beslutninger. Informasjonsavdelingene i oljeselskapene og deres bransjeforening har vokst betydelig siste tiåret. I arbeidet med utvidelse av virksomheten til nye områder benytter de mange virkemidler og i tillegg til eget apparat, benytter de en stor underskog av småselskaper, konsulenter, reklamebyrå og institusjoner som sammen mater offentligheten med tildels propaganda og luftige argumenter. Om du vil gå dypere inn i petroleumsbransjens argumentasjon og nettverk gir vi her noen startpunkter. Google de opp og gjør deg opp din egen mening!

Din oppdagelsesreise inn i petroleumslobbyen kan gjerne starte hos Norsk Olje & Gass. På deres nettside finnes glansete faktaark og rapporter, mange av dem er et ledd i mangemillionersinvesteringen Prosjekt Ytre Miljø. Denne bransjeforeningen har sikret seg ”innsidere” og tidligere ansatte fra petroleums-skeptiske fagmiljø som for eksempel Klif, Naturvernforbundet, Veritas, m. fl..  Bransjeforeningen er tilstede i potensielle utviklingsområder, og har nå opprettet et nytt kontor i Lofoten. Lobbyismen er lagt til oljeindustrifinansierte tenketanker og ”foreninger” som KonKraft, PetroLovese og Petro Arctic. KonKraft har blant annet drevet en ”Task Force miljøkommunikasjon”.

Internasjonalt har Statoil direkte finansiert lobbyister (eksempel USA), stråmenn (eksempel Nigeria og Libya) og hentet inn råd fra eksperter innen blant annet spionasje. Dette regnes som uetisk i Norge, og offisielt har norsk oljeindustri retningslinjer mot å bruke slikt i norsk politikk. Lenge før noen konkrete vedtak er fattet om oljeaktiviteter i nord, flyter imidlertid flere hundre millioner kroner i utviklingsmidler nordover. Blant annet ved at oljeselskapene deler ut innovasjonsmillioner gjennom programmer som Såkorninvest og LUNN, inngår i joint ventures med småselskap og etablerer petroleumsindustri-inkubatorer, f. eks. Kunnskapsparken Harstad, Kunnskapsparken Tromsø og ProBarents (Kunnskapsparken Hammerfest). Ut fra deres hjemmesider er det vanskelig å se om disse egentlig driver med noe annet enn markedsføring av petroleumspotensiale i nord.

Når nordmenn flest skal overbevises om at næringa er miljøvennlig og fremtidsrettet spares det ikke på markedsføringsbudsjettene. Statoils hjemmeside goodideas.statoil.com er utviklet av reklamebyrået McCann sammen med mediebyrået UM London. McCann sto også bak reklamekampanjen og nettsiden ”Nord-Norges fremtid ligger under vann” som skulle ”bidra til at myndigheter, opinionsdannere og det norske folk så betydningen av å videreføre det norske oljeeventyret og hva som må til for at det skal skje. Kampanjesiden skulle, på en grundigere måte enn andre kanaler, utdype hvilke muligheter som ligger i nordområdene.” For utspill lokalt i nord bruker næringa gjerne lokale reklamebyrå som Aurora Borealis. 

Faktainformasjonen i brosjyrer og utspill er ofte laget på direkte bestilling, av analysebyrå som McKinsey, Econ, Observer, Rystad Energy og Ramm kommunikasjon, samt Veritas Energy. Flere av disse framstår samtidig i media som uavhengige oljeeksperter. Du finner de også på deltakerlistene til viktige oljestrategiske eventer som Oljemessa i Stavanger eller Oljeindustripolitisk seminar (kun for inviterte sammen med nøkkelpersoner fra oljeselskap og PR-byrå som First House).

Oljeindustrien har etablert en rekke samhandlingsarenaer med mål å senke konfliktnivået med for eksempel miljøvern- og fiskeriorganisasjoner. Statoil hadde lenge avtalefestede samarbeidsavtaler med Bellona og Naturvernforbundet. Disse er forlengst avviklet, men bransjen smykker seg fortsatt med å ha god dialog med organisasjonene. Med fiskerne avholdes det årlige sameksistensseminar, og «Ett hav» er et forum der ”toppledere fra norsk sjømatnæring og petroleumsnæring skal møtes for dialog”.

Se bildene av oljeflak ved norske oljerigger grunnet oljeutslipp i produsert vann

Galleri

Dette galleriet inneholder 21 bilder.

Idag presenterer Naturvernforbundets kystblogg et utvalg skremmende oljeutslipp bilder fra norsk oljeproduksjon (Alle foto i galleriet: Kystverket 2012-2013.) -For første gang blir det offentlig kjent at det er vanlig med flere kilometer lange oljestriper på sjøen fra oljeplattformer som slipper … Les videre

Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Oljefritt Skagerrak for fugl og fisk

Audun Randen Johnson, energi- og klimarådgiver i Naturvernforbundet

Natur og Ungdom og Naturvernforbundet sier nei til oljeboring i Skagerrak i innspillet til forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak av hensyn til fiskeri, sårbar natur og klima.

Miljøverndepartementet er ansvarlig for arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak, som skal være en helhetlig plan for å ivareta havområdene. Den faglige utredningen for Nordsjøen og Skagerrak som danner grunnlaget for forvaltningsplanen, ble lagt fram i mai i år, og identifiserte 12 spesielt verdifulle områder i Nordsjøen og Skagerak.

– Det finnes fantastiske miljøverdier i Nordsjøen og Skagerrak. Oljeboring i Skagerrak vil utgjøre en trussel mot den levende norske kysten. Norge har store muligheter til å bygge opp et fremtidsrettet og miljøvennlig næringsliv, men da må vi ikke risikerer å ødelegge våre fantastiske havområder med oljesøl

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Klima- og forurensningsdirektoratet skriver i sitt innspill at flere av de kystnære verdifulle områdene som huser viktige kolonier av sjøfugl og sjøpattedyr, er sårbare for akutt oljeforurensning. Natur og Ungdom og Naturvernforbundet mener at det taler for at det opprettes varig petroleumsfrie områder i Skagerrak. Videre bør områdene i Nordsjøen som i dag er stengt for petroleumsvirksomhet holdes lukket. Det bør opprettes et oljefritt kystbelte på 35 kilometer langs kysten, slik at det ikke er mulig å igangsette ny petroleumsaktivitet i kystnære områder.

– Et oljesøl i området vil få uante konsekvenser for de truede fugleartene i området. Det vil også være kritisk for de vernede landskapsområdene. Et oljeutslipp fra Farsundsbassenget vil trolig nå land innen et døgn

Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom

Verden har allerede oppdaget mer olje og gass enn vi kan brenne de neste 40 årene hvis vi skal klare å unngå farlige klimaendringer. Allikevel har den rødgrønne regjeringen satt rekord i antall områder til oljeindustrien. Det er på tide at klimaet blir styrende for norsk oljeproduksjon. Da må viktige områder langs kysten forbli oljefrie.

 

Direktoratet for Naturforvaltning foreslår petroleumsfri sone på et område fra 50 kilometer fra grunnlinjen og utover.

Les hele høringen fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom her.