Forsøpling av kysten

Dag Neiden, Naturvernforbundet i Salten

Unnstad, strand IIVi har et fantastisk flott kystlandskap – sett på litt avstand. Kommer man i nærkontakt så blir bildet litt annet: det er mengder av søppel i fjæra – strender, svaberg og av og til et godt stykke innover land. I hovedsak består søppelet av plastprodukter, garn og tauverk.

 

I sommer var det i regi av Iris en kampanje for å samle sammen og fjerne noe av dette. Det ble utlevert gule sekker til formålet. Forutsetningen var at fulle sekker ble plassert slik at de kunne hentes med bil. Ryddearbeidet ble utført av frivillige. Det sier seg selv at bare en forsvinnende liten del av kysten ble ryddet. Områder uten fastlandsforbindelse var ikke inkludert i ordningen – slik som Landegode. Dersom noen likevel skulle rydde fjæra i uveisomme områder ville avfallet sannsynligvis ende på bålet – dvs. at det flyttes til atmosfæren i form av giftige gasser.

avfallsforbrenning foto naturvernforbundetSlik kan det ikke fortsette. Forsøpling av kysten er et så stort og omfattende problem at det ikke kan håndteres på frivillig basis – det må bli et offentlig ansvar. I Salten er det Iris som samler inn og tar seg av avfall – sortere og sørger for gjenvinning av verdifullt råstoff. Plast er et slikt verdifullt oljebasert råstoff. Driften av Iris går med overskudd som overføres eierne – dvs. kommunene. Dette overskuddet burde i stedet benyttes til en profesjonell innsamling av søppel langs kysten – i tillegg til den som skjer ved frivillig innsats.

Det flyter stadig mer søppel i havet som til slutt skylles opp på land. Derfor må oppryddingen skje kontinuerlig. Det å begrense dumping av søppel i sjøen er et mål i seg selv. Søppelcontainere på kaikanten er et godt virkemiddel.

Iris og de miljøvernansvarlige i kommunene og fylket oppfordres ved dette til ta å tak i problemet, slik at kystlandskapet etter hvert også blir en naturopplevelse på nært hold.

Nei til økte utslipp i Ranfjorden!

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Før jul fikk Rana Gruber tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) til å øke utslippene sine. Naturvernforbundet tar opp kampen, for dette er uakseptabelt. Vi vil ha opprydding i Ranfjorden, ikke økte utslipp!

RanfjordenI mange år har Naturvernforbundet i Nordland engasjert seg for Ranelva og Ranfjorden, som er flotte naturområder. Dessverre er det mye forurensning fra gruven i området, og noe må gjøres. Derfor er det provoserende når gruven får tillatelse til å forurense mer, i stor grad fordi man ikke ser noen annen mulighet. Vi er overbevist om at bedre alternativer finnes, og at tillatelsen er i strid med europeiske regler som Norge skal følge. Naturvernforbundet sendte derfor en klage på avgjørelsen før helga, og håper at den blir tatt til følge. Les klagen her.

Les mer om arbeidet for en ren fjord:
Rana Gruber dumpet giftige kjemikalier

Naturvernforbundet vil ha penger til miljøgiftopprydding

Ranelva ryddet for gyro, men forurenset av gruveslam

Vei til Kvalvikodden

Dag Neiden, Naturvernforbundet i Salten

Kvalvikodden

Da Bodø kommune i sin tid kjøpte området på Kvalvikodden var det allerede et planforslag for ny vei dit: steinfylling og et brospenn over sjøen i Kvalvika. Denne veiforbindelsen ble vurdert som den eneste mulige. Kostnadene ved denne innvirket på prisen kommunen betalte for området. Uten ny veiforbindelse ville Kvalvikodden ikke kunne utvikles til industri- og lagerområde. Fremtidige inntekter ved salg av tomter ville kunne dekke det meste av kommunens kostnader ved kjøp og byggemodning av området – herunder den nye veien. Det er derfor uforståelig at kommunen fremmer en ny veiplan som innebærer en dramatisk forringelse av miljøet i Kvalvika.

Det er ikke bare beboere i nærområdet som blir rammet. I Kvalvika ligger den eneste stranden i Rønvikområdet. Den benyttes særlig av barn. I folkehelsesammenheng er det også viktig at den kan nås uten å benytte bil.

Kostnadsoverslaget for de to alternativene viser en betydelig forskjell i pris, og selvfølgelig i favør av vei mellom strand og bebyggelse. Det er de materielle kostnadene som er beregnet. De immaterielle kostnadene – tap av en strand og rekreasjonsområde for Rønvikområdet og ødeleggelse av en vesentlig miljøkvalitet for beboerne i Kvalvika – kan ikke beregnes på samme måte. De som skal velge alternativ må derfor vurdere om de immaterielle kostnadene er så store at de overskygger forskjellen i kroner. I befolkningen er det økende forståelse for natur – og miljøverdier. Formodentlig gjelder dette også for de folkevalgte. En annen tilnærming for å vurdere kostnadene er å se på hva bystyret er villig til å investere i gang – og sykkelveier, kai promenade og andre tiltak for økt trivsel og tilrettelegging for fysisk aktivitet.

Det er klokt å se verdien av det man har, og reflektere over hva man er villig til å betale for å beholde det.

Grunnlov, miljø og ressursforvaltning

Dag Neiden, Naturvernforbundet i Salten

Grunnloven gir et overordnet grunnlag for en politiske beslutninger. I grunnlovens § 110 b. står det:

       Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.

       For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen.

       Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.

Spørsmålet er om Norge forvaltes etter denne loven, eller om loven er ”sovende”. Det foretas politiske beslutninger som tyder på at loven ikke er i bruk.

Kortversjonen er slik:

Det gis stadig flere konsesjoner på leting og utvinning av olje og gass på norsk sokkel, til tross for at dette er sterkt medvirkende til de globale klimaendringene – og med de katastrofale følger dette har. Verden trenger ikke mer, men mindre fossilt brennstoff, og Norge kunne bidratt til en slik begrensning. Det mest groteske forslaget er å slippe petroleumsindustrien løs på verdens mest produktive fiskefelt. Oljeselskapene lover ”gull og grønne skoger” til Nordlands befolkning hvis de får slippe til – men hva skjer når eventyret er slutt?  Det loves også en forurensingsfri utvinning. Har våre folkevalgte lov til å tro på dette, når vi vet at oljeutslipp kan skje – og med katastrofale følger for naturen?  Olje – og gassutvinning er kortvarig, mens fiskeriene er evigvarende.

Norge er underlagt et vanndirektiv; vannkvaliteten i fersk – og saltvann skal opprettholdes eller forbedres. Dette gjør det fullstendig uakseptabelt å deponere avfall fra gruveindustrien på sjøbunnen, eller at gift fra deponier på land og nedlagte gruvganger renner ut i vassdrag – slik som i Sulitjelma. Dersom gruveindustri ikke kan drives uten å forgifte naturen må vi vente med å utvinne mineralene til dette problemet er løst.

Fiskeoppdrett er en svært lønnsom næring, men har flere negative virkninger på livet i havet; ødeleggelse av lokale laksestammer som følge av rømt oppdrettslaks, spredning av lakselus, overforbruk av biologisk masse (andre fiskeslag) og fekalier på sjøbunnen under oppdrettsanleggene. Det må bli et krav at oppdrett av fisk skjer i lukkede anlegg, og at volumet av oppdrettsfisk holdes på et bærekraftig nivå. (unngå overfiske av bestander som benyttes til fiskefor).

Det er flere organisasjoner som er bekymret for hva fremtiden vil bringe dersom den loven det refereres til neglisjeres. Det kan protesteres mot politiske vedtak og appelleres til de folkevalgtes vett og samvittighet. Vi kan også velge politikere som forholder seg til grunnloven.

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er viktigere enn noensinne

I dag la Olje- og energidepartementet (OED) fram sine resultater fra kunnskapsinnhentingen i forbindelse med mulig oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. – Vi har allerede mye kunnskap om hva oljeboring i disse områdene betyr. Miljøkonsekvensene av oljevirksomhet her kan være dramatiske sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Dette er et av verdens viktigste fiskeriområder. Fire av verdens ti største fiskebestander gyter her. Det er her vi har de største bestandene av torsk og sild i verden. Kunnskapen vi har viser at det vil være absurd å bore etter olje i matfatet og øke klimagassutslippene, sier Haltbrekken.

Rapporten fra Veritas om konsekvensene av en oljeulykke viser hvor dramatisk dette er: Områder langs store deler av kysten i nord, helt til den russiske grensen og til 100 km sør for Svalbard, vil bli påvirket. Mange av de aktuelle oljebrønnene ligger svært nær land. Åtte av de ti analyserte brønnene i Veritas-rapporten ligger under fire mil fra kysten og fra Tromsø vil det kun være 27 km til nærmeste brønn. Oppsummeringen fra OED viser at oljevernberedskapen er svært mangelfull og at kun 20-35 prosent av oljesølet kan bli samlet opp om vinteren og 40-55 prosent om sommeren.

Oljeproduksjon i dette området kan tidligst starte i 2025 og vil pågå i mange år. På dette tidspunktet må vi ha kuttet klimagassutslippene betydelig og nærmet oss nullutslippssamfunnet. Det internasjonale energibyrået la nylig fram tall som viser at 2/3 av de allerede oppdagede kull, olje og gassressursene må bli liggende om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

– Vi har reddet disse områdene fra oljevirksomhet flere ganger før, og vi skal gjøre det igjen. Dette er den viktigste miljøsaken i 2013. Dess mer kunnskap vi får om de sårbare naturverdiene, fiskeriene og klimaendringene, dess mer uforsvarlig blir det å sette i gang oljevirksomhet i disse områdene, sier Haltbrekken.

Olje- og energidepartementet er et av fem departementer som skal hente inn kunnskap om dette området.

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator i Naturvernforbundet

I mars 2011 vant vi en stor seier da regjeringen bestemte at Lofoten, Vesterålen og Senja skulle holdes oljefritt enda en stund til. Men det var dessverre ikke en seier som gjorde at vi kunne legge ned arbeidet. For det første åpnet vedtaket for boring i en masse områder lenger nord, og for det andre la det opp til ny diskusjon ved stortingsvalget.

Nå er vi der igjen: Vi planlegger oljekamp. Jeg er med på de første diskusjonene nå om dagen, med Natur og Ungdom og Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Og jamen trengs vi! Roar Flåthen i LO trygler om olje, og samtidig får vi stadig mer alarmerende beskjeder om klimaendringene og tilstanden til sjøfuglene. Norge trenger mer oljedebatt, og der skal Naturvernforbundet være med.

Les mer om LO og Flåthen på Silje Lundberg sin blogg.

Dersom noen har innspill eller gode ideer til arbeidet, ta mer enn gjerne kontakt! Vi trenger alle smarte tanker og hender i arbeid som vi kan få.

 

Fossilt og marint

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator

Livet oppsto som kjent i vann, og mye av det mest fascinerende livet som jorda har sett har levd nettopp i havet. Det tok vanvittig lang tid før de første dyrene tok steget opp på land, og en del dyregrupper gikk til og med tilbake etter noen millioner år på land, slik som hvalene.

I Norge finnes fossiler av marint  liv flere steder. I Finnmark finnes rester av noe av det aller eldste livet, enkle bakterier som levde i vann. I det såkalte Oslofeltet, mellom Langesund og Mjøsa, finnes fossiler av marint liv fra rundt en halv milliard år siden, slik som trilobitter, graptolitter, brachiopoder og snegler.

Det som derimot er veldig sjeldent i Norge, er bergarter med fossiler som er yngre enn dette. Vi har det på Svalbard, og i et område i Nordland. Der ble det nylig funnet en blekksprut som er 200 millioner år gammel. I forbindelse med kartlegging av havbunnen utenfor Lofoten dukket det opp. Veldig spennende!

Sommerferie ved norskekysten

Steigtind, Bodøs nest høyeste fjell, 793 meter over havet og med utsikt til Lofotveggen, Kjerringøy og hundrevis av andre fjell og øyer fjernt og nær

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator

Jeg er på ferie og nyter norskekysten. Så fint som det er! Først besøkte vi Vestlandet og seilte sørover fra Askvoll mot Bergen. Været var nydelig og det var masse blide folk overalt. Vi fikk plass til flere bad i vakre vestlandsfjorder, selvplukkede blåskjell og rabarbra i fjæra, motortrøbbel og en bratt læringskurve om seil og navigering. Våre venner med båt kan ikke få fullrost det enorme arbeidet som er lagt ned i å merke, navnsette og kartfeste hver en holme og grunne mellom alle øyene sør og nord for Bergen. Det er virkelig til å bli imponert av!

Nå er det Nord-Norge som gjelder. Vi har vært snart en uke i Bodø og naturen står ikke tilbake for noe! Været skifter, og midnattssola er nydelig når vi får øye på den. Jeg har rusla på moloen og gått i fjellet og nytt den herlige utsikten.

Det er lett å bli inspirert til å dra hjem igjen og på jobb på mandag – for å jobbe for en levende kyst.

Fortsatt god sommer til alle!

 

 

Hilsen fra Helnessund

Aase Refsnes, Barentshavkontoret

I Helnessund, som ligger ytterst på den fjerde av Steigens fem fingre (se kart).

Denne uoppdagede og fredelige kyststrekningen kan by på så mangt. Vakker skjærgård, et rent hav, majestetiske fjell og flotte fjorder.

Her er det muligheter for endeløse naturopplevelser for store og små, enten de tilbringes i fiskebåten og kajakk, på fottur i fjell eller fjære, på sykkel på flotte landeveier, eller badende på våre vakre strender (hvis du er hardhudet vel og merke).

 

Men det er også menneskelig aktivitet som truer kyststrekningen. Etter en lang vinter med mange stormer er fjæra full av søppel. En blåse som har revet seg løs i ny og ned er greit, men naturen trenger betraktelig færre plastposer og ketshupflasker langs strendene.

I tillegg er det mye avfall fra industrien, spesielt fra oppdrett. Mærene fra oppdrettsindustrien blir bare forlatt langs kysten. Når stormene kom i vinter sank en av mærene som lå utenfor Helnessund – og da var det ”ute av syn-ute av inn”. Dette er ikke holdbart.

Jeg jobber på Naturverforbundets Barentshavkontor og hver dag arbeider vi med å ta vare på kystnaturen i nord. Vi jobber med flere miljøprosjekter i Nordområdene og Arktis og arbeider blant annet med å forhindre ytterligere olje-og gassaktivitet i Nordområdene, fremme fiskeri og fornybare næringer, å sette fokus på klimaendringer i Arktis og for å sikre at vi kan økende skipsfart blir møtt strenge reguleringer.