Undervannshagen – live webcam av livet under brygga

Følg livet under brygga ved Naturvernforbundets Kragerø-kontor. Her er både livesendinger og opptak av ulike hendelser og av arter som har vært på besøk. Ved å registrere deg som følger av Undervannshagen vil du få en melding hver gang det er livesending. Utover vinteren vil det sendes fra ulike undervannslokaliteter.

Gå til Undervannshagen ved å klikke her

Gå til Undervannshagen ved å klikke på bildet

 

Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Siragrunnen, det verst tenkelige stedet for vindmøller

Eirin Hivand Haneborg, leder i Naturvernforbundet Rogaland

Siragrunnen, en fiskegrunne det ikke finnes maken til mellom Stadt og svenskegrensa, trues nå av vindkraftutbygging. Anlegget kalles «off-shore» av konsesjonssøker, men det søkes konsesjon etter energiloven og ikke havenergiloven. De fleste er enige om at industrianlegget ikke kan sies å ligge til havs. Nærmeste vindmølle ligger kun 900 meter fra land, og det 40,5 km2 store industrifeltet vil visuelt dominere store deler av Vest-Agders og Rogalands kyst. Det vil ikke lenger være mulig å nyte en solnedgang i et åpent havlandsskap.

Vindmøllene på Siragrunnen vil bli stående midt i korridoren til landets mest konsentrerte fugletrekk. Her kommer fugl fra Grønland, Svalbard, Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nordvest-Russland, i tillegg til fugl fra hele norskekysten. Ansvarsarter, rødlistede arter, og vanlige arter, i store og små flokker. Disse fuglene benytter norskekysten som ledelinje når de trekker til og fra hekke- og overvintringsområdene sine. Fugletrekket er karakterisert å ha internasjonal verdi. Trekkorridoren over Siragrunnen er smal og trang pga topografien på land – det gir en såkalt flaskehals effekt. Fugletellinger fra Lista fuglestasjon viser at 3/4 av alle fuglene som trekker forbi Sør-Norge går rett over Siragrunnen pga dette fenomenet.

TerneRisikoen for dødelige kollisjoner, særlig for gjess, er overhengende. Konsesjonssøker foreslår en «fugleradar» som kan stanse møllene når det kommer fugl. Praktisk og økonomisk er forslaget om en slik radar lite realistisk med tanke på at fugletrekket pågår i 10 av årets 12 måneder.

Naturvernforbundet mener i høringsuttalelsen vår at de negative konsekvensene av en utbygging av Siragrunnen Vindpark vil være for store, og at prosjektet derfor i sin helhet må avvises. Høringsfristen på konsesjonssøknaden var 10.02.13.

Ikke uventet har lokal- og fylkespolitikere stillt seg positive til utbyggingsplanene. Fylkesmannen i Rogaland og Vest-Agder har imidlertid levert inn insigelser og det må gjennomføres en megling i Miljøverndepartementet før NVE eventuelt kan gå videre med saksbehandlingen.

Appell til lokalpolitkere

Appell til lokalpolitkere

Naturvernforbundet er bekymret over at de fleste fiskebankene langs kysten vår ligger slik til at vindkraftutbyggere ser en økonomisk fordel av å etablere vindmøller her i stedet for langt til havs. Det er selvsagt billigere når området er nært land og dybdeforholdene er optimale – da betyr det mindre at dette er fiskenes gytefelt og våre «blå åkre» som skal bugne av biologisk mangfold.NVE har ferdigstilt den strategiske konsekvensutredningen for vindkraft til havs – havvindplanen. OED har nå sendt denne planen på høring, uttalefrist er 04.04.13. Siragrunnen er ikke vurdert i Havvindplanen, og etter de kriteriene som er satt opp ville den heller aldri blitt vurdert som aktuell for utbygging

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er viktigere enn noensinne

I dag la Olje- og energidepartementet (OED) fram sine resultater fra kunnskapsinnhentingen i forbindelse med mulig oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. – Vi har allerede mye kunnskap om hva oljeboring i disse områdene betyr. Miljøkonsekvensene av oljevirksomhet her kan være dramatiske sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Dette er et av verdens viktigste fiskeriområder. Fire av verdens ti største fiskebestander gyter her. Det er her vi har de største bestandene av torsk og sild i verden. Kunnskapen vi har viser at det vil være absurd å bore etter olje i matfatet og øke klimagassutslippene, sier Haltbrekken.

Rapporten fra Veritas om konsekvensene av en oljeulykke viser hvor dramatisk dette er: Områder langs store deler av kysten i nord, helt til den russiske grensen og til 100 km sør for Svalbard, vil bli påvirket. Mange av de aktuelle oljebrønnene ligger svært nær land. Åtte av de ti analyserte brønnene i Veritas-rapporten ligger under fire mil fra kysten og fra Tromsø vil det kun være 27 km til nærmeste brønn. Oppsummeringen fra OED viser at oljevernberedskapen er svært mangelfull og at kun 20-35 prosent av oljesølet kan bli samlet opp om vinteren og 40-55 prosent om sommeren.

Oljeproduksjon i dette området kan tidligst starte i 2025 og vil pågå i mange år. På dette tidspunktet må vi ha kuttet klimagassutslippene betydelig og nærmet oss nullutslippssamfunnet. Det internasjonale energibyrået la nylig fram tall som viser at 2/3 av de allerede oppdagede kull, olje og gassressursene må bli liggende om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

– Vi har reddet disse områdene fra oljevirksomhet flere ganger før, og vi skal gjøre det igjen. Dette er den viktigste miljøsaken i 2013. Dess mer kunnskap vi får om de sårbare naturverdiene, fiskeriene og klimaendringene, dess mer uforsvarlig blir det å sette i gang oljevirksomhet i disse områdene, sier Haltbrekken.

Olje- og energidepartementet er et av fem departementer som skal hente inn kunnskap om dette området.

Ofret ålegras for valgløfte

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Naturvernforbundet sitt magasin Natur og Miljø har skrevet om en sak der miljøvernministeren har gitt grønt lys til bygging av en brygge i et område med ålegras.

Per-Erik i Naturvernforbundet frykter at naturverdiene er ofret for et panisk valgløfte.

Les hele saken her.

 

Klimaendringer på land og i vann

Arnodd Håpnes, fagleder naturmangfold i Naturvernforbundet

Får vi fisk? Miljøfestivalen 2012

Takk for sist på Miljøfestivalen! Det var fine dager. Jeg holdt et foredrag om klimaendringer og livet i havet og sa at dette ville bli gjort tilgjengelig siden flere spurte om å få det tilsendt.

Her er det: Håpnes foredrag Miljøfestivalen Klima og biomangfold 0408

I sommer hadde også Kragerøavisa en reportasje om temaet klima og naturmangfold der vi ble intervjuet. Les saken her.