Facebook-forsvar for fjordene

Trusler om forurensning, avfallsdumping eller nedbygging av strandsone i din favorittfjord? Noen som stjeler fisken? På Facebook kan du starte en folkeaksjon på et par minutter. Her gir kystbloggen deg til inspirasjon eksempler på et knippe facebook-sider som er startet for å forsvare og ta vare på lokale kystverdier.

Facebook for fjorden

Med egen facebookgruppe kan dere dele støtte, spørsmål og nyheter om fjordmiljøet helt uavhengig av myndigheter, industri, konsulentselskap og mer eller mindre miljøengasjerte redaksjoner. Lokalkunnskap og brukerinteresser skal kunne tippe en saksbehandling i naturens favør, dette er faktisk lovfestet, så hvorfor overlate formidling av sannheten om fjordene til andre?

Eksempler på Facebookgrupper for friske fjorder og levende kyst

Repparfjord – Nei til dumping i fjorden
Hvor: Finnmark. Antall følgere: 2013.
Om seg selv: Det er begrenset hvor lenge en kan leve av frisk luft og rent vann, vi må ha industri og arbeidsplasser så vi ønsker ny gruvedrift velkommen, men vi sier:
NEI TIL DUMPING AV GRUVESLAM I REPPARFJORDEN !!

Ren Kyst i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy 2013-2014
Hvor: Troms. Antall følgere: 368.
Om seg selv: Ren kyst skal rydde omlag 35 særlig forsøplede lokaliteter langs kysten av de tre kommunene.

Folkeaksjonen Vern Hellstranda
Hvor: Trøndelag. Antall følgere: 111
Om seg selv: ingen info. Men det går frem av postene på siden at det handler om motstand mot utbygging av stor ny godsterminal.

Vevring og Førdefjorden miljøgruppe
Hvor: Sogn og Fjordane. Antall følgere: 169
Om seg selv: Vi har ingen Fjell, Fjord eller Bygd å miste.

Gruppen for et bedre miljø i Vats og Yrkjefjorden
Hvor: Rogaland. Antall følgere: 257
Om seg selv: Døde plattformer kommer ikke til himmelen, de kommer til Vats!

Rent vann i Førresfjorden
Hvor: Rogaland. Antall følgere:1314
Om seg selv: Side for å informere Haugalandet om planer om utslipp av miljøskadelige stoffer i Førresfjorden. Det britisk eide selskapet SAR har planer om å gjenvinne 80.000 tonn boreavfall årlig i Haugaland Næringspark i Gismarvik og slippe ut stoffene de ikke klarer å fange opp ut i Førresfjorden.

Korsvikfjorden
Hvor: Vest-Agder. Antall følgere: 452
Om seg selv: For oss med interesse for og glede av Korsvikfjorden og naboområdene. Sørge for en felles framtid for alle som bor, jobber og bruker området – hvor miljø, trivsel og sikkerhet skal være retningsgivende.

Oljeutslippet fra Godafoss
Hvor: Østfold. Antall følgere: 52
Om seg selv: Her kan du finne og utveksle informasjon om oljeutslippet fra Godafoss, som gikk på grunn i Ytre Hvaler nasjonalpark torsdag 17. februar 2011.

Nei til gruveavfall i norske fjorder
Hvor: hele landet. Antall følgere: 2498
Om seg selv: Gruveavfall har forgiftet mange norske fjorder. Norge er et av bare fire land som ennå tillater dette. Nå truer gruvenæringa igjen livet i fjordene våre.

Kystaksjonen
Hvor: hele landet. Startet i Mehamn. Antall følgere: 9333
Om seg selv: KYSTAKSJONEN har som formål å sette fokus på kystsamfunnenes rettigheter til de lokale marine ressurser. Vårt mål er at fiskerinæringa skal skape vekst og ei bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene.

Listen er ikke fullstendig, og inkluderer kun grupper som fremstår som startet utfra lokale adhoc initiativ med et spesifikt kystmiljøformål. Det finnes i tillegg selvfølgelig en rekke facebooksider  og nettsider for organisasjoner og mer veletablerte foreninger. Kjenner du til noen gode facebookgrupper som ikke er tatt med her, tips oss gjerne i kommentarfeltet under artikkelen. Del også gjerne der erfaringer med bruk av sosiale medier til miljøvernformål. Har det en funksjon?  Hvordan bidrar det for å vinne frem i saken, har du eksempler? Hvem skal redigere sidene og hvordan? Hva er dine tips og råd for en god lokal facebook-aksjon?

Undervannshagen – live webcam av livet under brygga

Følg livet under brygga ved Naturvernforbundets Kragerø-kontor. Her er både livesendinger og opptak av ulike hendelser og av arter som har vært på besøk. Ved å registrere deg som følger av Undervannshagen vil du få en melding hver gang det er livesending. Utover vinteren vil det sendes fra ulike undervannslokaliteter.

Gå til Undervannshagen ved å klikke her

Gå til Undervannshagen ved å klikke på bildet

 

Seiler for Levende Kyst og mot oljeboring i Lofoten

Levende Kyst på seilas

Levende Kyst på seilas

Roar Julseth fra Stjørdal startet 1.juli sin private kystseilas mot oljeboring i Lofoten, med ”levende kyst” -slagord malt på seilene i samarbeid med Naturvernforbundet. I 5 ferieuker blir havseileren å se med kystvernbudskap langs kysten fra Telemark til Trøndelag.

 

– I og med at oljefeltene i Lofoten ligger midt i matfatet, skulle det ikke være noen tvil om at planene om oljevirksomhet der burde bannlyses, sier Julseth. Han oppfordrer alle som ser ham underveis om å melde seg inn i Naturvernforbundet og stå på for å få skrinlagt planene om oljeboring i nord. Bilder og informasjon fra seilasen blir å finne på Naturvernforbundets kystblogg. http://blogg.naturvernforbundet.no/levendekyst/

Roar Julseth portrett

Roar Julseth, skipper på «Utopia»

Seilet er designet av Marte Røed og Gunnar Album, og malt av Julseth sammen med Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet og freelancejournalist Marius Schulze. I storseilet er det malt en lang kyststripe, med en stor oransje sol utenfor Lofoten.  – Sola og de oransje ringene er åpne for flere tolkninger men symboliserer for meg at det nå er akutt fare for livet i havet utenfor Lofoten, sier Julseth.

Seilbåten ”Utopia” er en tomastet Westerly Conway 36, en klassisk kystseiler. Julseth har bodd i båten siden 2002, både i Trondheim, Florø, Bergen, Oslo, Hvaler og Porsgrunn. De siste tre årene har han studert økologi og naturressurser på Høgskolen i Telemark, og ser nå etter jobb med praktisk naturvern/-forvaltning eller -forskning.

"Utopia" med Levende Kyst-seilføring

«Utopia» med Levende Kyst-seilføring

Seilasen vil foregå i hele juli og litt uti august. Den startet på Telemarkskysten i slutten av juni, og ender opp i Stjørdal, Trøndelag. Underveis besøkes blant annet Kragerø, Blindleia, Ny Hellesund, Bergen, Haugesund, Hardangerfjorden, Engebø i Førdefjorden, Åndalsnes og Hitra. Båten blir også å se i havna i Trondheim under Naturvernforbundets landsmøte.

Naturvernlag eller andre som ønsker besøk av båten i sommer eller høst for kystarrangementer, eller kan tenke seg å komme på besøk ombord, kan ta kontakt med marinbiolog Per-Erik Schulze.

Påskeøya, hvilken øy?

Av Jorunn Vallestad, Bergen.

”Kor ska me reis?” – spør Viggo Valle i påskelabyrinten. Eg sit saman med familien ved det same gamle kjøkkenbordet som kvar påskehelg og ynskjer ikkje å vere nokon annan plass akkurat no. Etter ein god frukost ventar tur på fjellet, for dei av oss som går med på å kalle lyngkledde åsar under 300 meter for fjell…  Som vanleg slår eg og familien eit slag for kystpåska, i den vakre vestlandske skjergarden.

Kva skal ein med hytte på fjellet når ein i staden kan ha si heilt eiga påskeøy? Kvar påske er det like spanande å sjå om lamminga er i gang, om rødsildra blomar, og om storspova har kome tilbake. Som så mange andre nordmenn har eg ei kystperle som ein av mine favorittplassar. Mi kystperle er ein fredeleg oase med rikt fugleliv, gode fiskevatn og ein fantastisk flora.  Den har 9km veg, ein liten landhandel, pub og eit grendahus der det blir arrangert basar, bingo og bygdedans. Mi kystperle er også ei øy med eit folketal som blir fleirdobla kvar ferie, ein nedlagt skule, dårleg båtforbindelse  og mange tomme hus. Som så mange andre øyer har mi kystperle lenge vore trua av fråflytting, men det er også betydeleg optimisme å spore.

Dei siste åra har det skjedd eit generasjonsskifte. Nye krefter har tatt over, og eit driftig grendalag gjere ein stor innsats for å skape eit levande bygdemiljø. Denne påska var det ekstra kjekt å høyre om alle bråtebrannane som tydar på at kystlyngheia blir haldt i hevd, og eg gledar meg allereie til sommaren med den tradisjonsrike øyacupen, fiskekonkurranse og nye turar på Skaret, øyas høgste punkt. Det er heldigvis lite som tydar på at mi påskeøy vil lide same tragiske skjebne som den meir kjende påskøya, men korleis står det til med andre perler langs kysten?

Kor ynskjer du å reise? Og er du så lokalkjent at du klarar å løyse min vesle påskelabyrint?

Fest for Skagerrak i Ny Hellesund

Naturvernforbundet inviterer til en feiring av friluftsliv, naturopplevelser, matproduksjon og fornybare arbeidsplasser på vår vakre kyst. Velkommen til restaurant Verftet i Ny-Hellesund fredag 1P000-000-000-000-ff-019. april. Tid: kl. 19:00-22:00

Festaften for Skagerrak fredag 19. april på restaurant Verftet i Ny-Hellesund. Inkluderer to retters middag og rutebåt t/r Høllen- Ny-Hellesund.Rutebåten går fra Høllen Brygge klokka 18.35.

 

 

Program for kvelden: Kortreist sjømat
– Kystens betydning for reiselivet ved Heidi Sørvig (Visit Sørlandet/Arena Usus)
– Matproduksjon i Skagerrak ved representant for fiskeriene
– Arbeid med forvaltningsplan for Skagerrak ved representant for forvaltningen

Påmelding til fylkessekretær Peder Johan Pedersen pjp@naturvernforbundet.no Tlf 4560 5646. Påmeldingsfrist: 11. april. Ler mer her

Vei til Kvalvikodden

Dag Neiden, Naturvernforbundet i Salten

Kvalvikodden

Da Bodø kommune i sin tid kjøpte området på Kvalvikodden var det allerede et planforslag for ny vei dit: steinfylling og et brospenn over sjøen i Kvalvika. Denne veiforbindelsen ble vurdert som den eneste mulige. Kostnadene ved denne innvirket på prisen kommunen betalte for området. Uten ny veiforbindelse ville Kvalvikodden ikke kunne utvikles til industri- og lagerområde. Fremtidige inntekter ved salg av tomter ville kunne dekke det meste av kommunens kostnader ved kjøp og byggemodning av området – herunder den nye veien. Det er derfor uforståelig at kommunen fremmer en ny veiplan som innebærer en dramatisk forringelse av miljøet i Kvalvika.

Det er ikke bare beboere i nærområdet som blir rammet. I Kvalvika ligger den eneste stranden i Rønvikområdet. Den benyttes særlig av barn. I folkehelsesammenheng er det også viktig at den kan nås uten å benytte bil.

Kostnadsoverslaget for de to alternativene viser en betydelig forskjell i pris, og selvfølgelig i favør av vei mellom strand og bebyggelse. Det er de materielle kostnadene som er beregnet. De immaterielle kostnadene – tap av en strand og rekreasjonsområde for Rønvikområdet og ødeleggelse av en vesentlig miljøkvalitet for beboerne i Kvalvika – kan ikke beregnes på samme måte. De som skal velge alternativ må derfor vurdere om de immaterielle kostnadene er så store at de overskygger forskjellen i kroner. I befolkningen er det økende forståelse for natur – og miljøverdier. Formodentlig gjelder dette også for de folkevalgte. En annen tilnærming for å vurdere kostnadene er å se på hva bystyret er villig til å investere i gang – og sykkelveier, kai promenade og andre tiltak for økt trivsel og tilrettelegging for fysisk aktivitet.

Det er klokt å se verdien av det man har, og reflektere over hva man er villig til å betale for å beholde det.

Friluftsfjorden

Knut Adolfsen, Horten

Oslo-og Drammensfjorden er i utgangspunktet både artsrike og produktive fjorder,men man har i løpet av noen tiår klart å gjøre dem nærmest fisketomme for en rekke arter. Det er synd for alle som fisker der, og aller mest synd for det biologiske mangfoldet. Men er det biologiske mangfoldet nøye så lenge nesten ingen ser det? Ordner ikke naturen selv opp under vann? Dessverre gjør den ikke det og vi er ikke villig til å hjelpe den. Det vi ikke kan se overser vi. Derfor lar vi enfoldet få fortsette selv om noen av oss spør om det ikke, som på land, er på tide at vi gjør noe.

Jeg begynte ikke å interessere meg for livet i havet før jeg, tur etter tur, gikk fiskeløs hjem. Jeg møtte mange i samme situasjon på turene og alle var vi enig om at noe måtte gjøres. Vi ville ha tilbake fisken og biologisk mangfold var neppe i tankene til noen av oss. For min del vokste det fram etterhvert.

Jeg er ikke marinbiolog, eller jobber med natur. Når jeg ser hvor liten responsen har vært på mine innspill tror jeg heller ikke det hadde gjort saken bedre om jeg hadde utdannelse innenfor feltene. Det har ikke vært mye gehør å få for ideen om et stort marint verneområde midt i landets tettest befolkede område. Man kan sikkert argumentere med  at et verneområde må tilfredstille visse kriterier og slikt krever forskning og lar seg ikke gjennomføre med mindre alt er utredet og i orden. Mulig mange anser området så nedbygd og ødelagt, og fiske så økonomisk marginalt at her lar de det bare skure og gå. Det er det hvertfall noen som er uenig i, blant annet forfatter av boka om Oslofjorden, Ingar Heum. Han summerer i innledningen opp alle negative ting vi utsetter fjorden for og konkluderer med at den bør få vern på linje med Hardangervidda. Jeg er skjønt enig.

Hvorfor ikke la fjordene blomstre?  
Helt fra jeg begynte å spre ideen om verneområdet har jeg brukt Øresund som eksempel på et sted hvor man har store,stabile og bærekraftige fiskebestander selv om stedet med sin beliggenhet og store båttrafikk ikke er noe ideelt sted for fisken. På grunn av all båttrafikken gjennom Øresund  har det i tiår vært forbudt å tråle der og garnfisket er strengt regulert. Dykkere sier at å dykke ved brokarene på Øresundsbroen er som å dykke i et saltvannsakvarium. Det er det derimot ikke i tilgrensende områder som Kattegat. Hvorfor ikke? Det ville også fiskeribyråkratene i EU-parlamentet finne ut av og ba om en vitenskapelig rapport fra Svenska havsmiljøinstituttet. Les kortversjonen her.

Gi oss et Mekka!
Vi kan skape noe unikt,fremtidsrettet og bærekraftig til glede for de nærmere to millioner mennesker som bor rundt det vi har valgt å kalle Friluftsfjorden. Den utgjør Oslofjorden ut til Larkollen/Slagentangen pluss Drammensfjorden. Vi startet med å si at her skal kun fiske med håndsnøre eller stang være tillatt. Selv om vi fortsatt mener dette er det beste alternativet må vi kanskje tillate et begrenset yrkesfiske som i Øresund. Vi er ikke ute etter, slik mange mener, å kaste yrkesfiskerne ut av fjorden. En fjord forbeholdt sportsfiskeredskap i et så tett befolket område kan være minst like lønnsom som en med begrenset yrkesfiske. Sportsfiske genererer mye penger når forholdene legges til rette. Det biologiske mangfoldet vil igjen kunne blomstre fritt og skape nye arbeidsplasser. Flest mulig tonn fisk opp til lavest mulig kostnad er det mest ødeleggende man kan drive med. Enda er det det vi tror er mest lønnsomt. For hvem? Østfold Jeger og Fisk stiller dette enkle men viktige spørsmålet «Er det riktig at noen få individer skal få ødelegge for så mange». Jeg håper dere, som meg, svarer et rungende NEI. Interessen for saken kan tyde på at de fleste sier JA eller i beste fall et TJA.

Tanker på kveldsturen

Fuglehilsen fra Thorleif Jakobsen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane

Vandring langs Sjøgata i Eid sentrum i går. Solen er på vei ned,lukt av sjø og tang pirrer i nesen. Bilene durer forbi: «Har ikke tid, har ikke tid å se!» høres det ut som bilene sier. Solen er på vei ned bakom fjellene og fjorden flyter i gull.

Lykkelig er stokkendene der de bader i gullet og har kveldspraten på sjøen. Lukten av havet og tang er balsam for sjelen. Skal ikke dette området forbli slik det er og til glede for neste generasjoner? Skal mammonens sin knokkel hand styre utfylling her? Den stranda der vikingene dro opp sine skip? Under samme sol og sjø.

Tidligere på dagen fløy terna forbi med sin humpete flyving for å se etter mat, ikke den gang. Kanskje neste gang. En av de 32 arter vi har sett i dette område.