Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Tareoppdrett i Kristiansund?

Øystein Folden, leder i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

De trur det ikkje før de ser det. Sakshandsaminga knytt til nye oppdrettstiltak er tynne greier. Det er berre heilt utruleg at det går an.

Verksemda Algea AS i Kristiansund har sagt dei har løysinga for verda sitt behov for meir protein. No vil dei setje i gang forsøksverksemd med tareoppdrett. Taretrålinga som ikkje akkurat går for å vere noka snill hausting, gir vel ikkje nok eller rett resultat.

Tareoppdrett

Der eit småkraftverk har 100 sider dokumentasjon og eigen rapport om biologisk mangfald, kjem algeoppdrettaren med eit søknadsskjema på 4 sider, 2 kartvedlegg og ei skisse. Skjemaet refererer til naturvernloven, ei lov som blei avløyst av naturmangfaldloven i 2009.

Kartlegginga av naturverdiar er i form av to spørsmål i skjemaet:
– Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven?
– Verneinteresser utover forrige punkt?

Skjema oppdrett

Båe har fått svar: «Nei». Det blir opplyst at det ikkje er lakseførande vassdrag i nærleiken. Dei svarar nei på om det er utført miljøundersøking. Meir enn dette får vi ikkje vite om naturen i oppdrettsområdet. Når det gjeld opplysningar om verksemda som skal drivast får ein vite at dei skal drive oppdrett av «Brunalger/rødalger som sukkertare, latinsk namn Saccharina latissima». Ein annan stad er butare nemnt. Og til slutt er det tale om «en mulig rødalge».

Storleiken av anlegget er oppgjeve til 200 x 30 m. Det refererer nok til det fysiske anlegget og ikkje det området som moglegvis blir påverka. Så kjem det: «På lokaliteten er det planer om forsøksproduksjon (5-10 tonn) av sukkertare, butare og en mulig rødalge. Det er snakk om utsett av et enkelt bøyestrekk med små ankringsenheter. Organismene skal ikke fôres.»

Det var det heile. Dei håper vel at Naturvernforbundet skal undersøke og utgreie biologien i området for dei, gratis. Og dei greier seg godt utan viss berre Naturvernforbundet lar vere å klage. Kven som skal gjere vedtak, og kva slags vedtak, det er ikkje godt å seie. Sist gong Naturvernforbundet i Møre og Romsdal var borti fiskeoppdrettskonsesjonar, sendte vi også fråsegn til kommunen. I den eine kommunen viste det seg at vi hadde uttala oss til dispensasjonssaken med omsyn til arealdelen. I den andre kommunen var fråsegna vår rekna med i vurderinga om det skulle gjevast konsesjonssaken og om det kunne gjevast utsleppsløyve. Søknadene var like. Det er tre vedtak som skal gjerast, som vi ville seie noko til, og systemet ordnar med kva vi har uttala oss til, utan at vi har styring med det. Ei underleg ordning.

Vi kan vel rekne med at om forsøket ender lukkeleg for Algea AS, då klarer dei nok å fylle opp den delen av kysten som fiskeoppdrettarane ikkje har tatt i bruk. For her er det tale om milliardar i inntekt og miljøvennleg produksjon, og då kan det ikkje stoppast.

Bonnemaisonia hamiferaKanskje kan vi vere like omtrentlege vi også. Ein mogleg raudalge kan jo vere den fremmede arten Bonnemaisonia hamifera som står på den såkalla svartelista som ein art med «høg risiko» for norsk natur. Då er det berre å avslå heile greia, så er ein på den sikre sida.

Sakshandsaminga på dette feltet treng i alle fall ein kraftig revisjon, slik at den som vil søke om noko blir nøydd til å samle saman dokumentasjon for biologisk mangfald som kan bli påverka ved tiltaket. Om dette tareprosjektet i seg sjølv kan reknast som positivt eller negativt i miljøsamanheng, det er det vel ingen som veit. Men det bør i alle fall ikkje få utvikle seg på same måten som fiskeoppdrett har gjort.

Miljøseier i Kristiansund

Øystein Folden, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

I oljebyen Kristiansund har det vore full fart i svingane i mange år når
oljenæringa har spurd etter areal. Heilt til no, for no blei det ein
bråstopp. Bolga Velforening har protestert i mange år, og det siste året har Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy kome på banen med full tyngde.

 

Sentralt i denne saken er ei øy i hamnebassenget, Fugløya, som blei verna
som naturreservat i 2010.  På vestsida ligg Vestbase, bergknausar som ikkje
finst meir, men har blitt store industriareal med kaier for oljeindustrien.
På den andre sida ligg Husøya der målet ser ut til å vere det same. Eit
asfaltverk står på fyllingskanten, 100 meter nærare enn
forureiningsforskriften tillet, ei avfallsverksemd held på å reinse opp i
boreslam og skulle gjerne hatt kai for mottak av avfallet og avlevering av
sluttproduktet.

Det blei for nokre år sidan sett i gang reguleringsarbeid for heile området,
med konsekvensutgreiing. Men prosessen stoppa opp, og i staden har kommunen
sett i gang med dispensasjonsverksemd. Med stø kurs til å ha dispensert
gjennom alt saman slik at reguleringsplana berre ville bli ei oppsummering
av slik det hadde blitt, fekk ein ikkje ei skikkeleg samla vurdering av
konsekvensar for sjøfuglane på Fugløya, eller livet i havet. Naturreservatet
kom til etter den førre reguleringsplanen, så det skulle vere naturleg å få
ei vurdering etter naturmangfoldloven §49, men kommunen har konsekvent
unngått det. Likeeins ei vurdering av noverande og framtidig samla verknad
av utslepp og påverknad  i området, jfr. naturmangfoldloven § 10.

Gjennombrotet kom nyleg. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har vore klageorgan på eit vedtak om djupvasskai og utfylling i sjøen. Klif slår fast at det skal gjerast ei vurdering av samla påverknad i heile området før det blir gitt løyver. Dette skal skje gjennom prosessane som følgjer reguleringsplanen som er sett på vent, og der skal naturmangfoldloven brukast.

Det var nokre som hadde tenkt å bygge kai alt i august, men klaga fekk
oppsettande verknad, og no er det altså klart at reguleringsplana må på
plass først. Då går det nok fort eit år.

Verksemdene i Kristiansund er vel no i tenkeboksen. Skal dei framleis presse
kommunen til tut og køyr, eller skal dei be kommunen gjere handverket fullt
ut og ta naturmangfoldloven med frå første stund? Signalet frå Klif er
tydeleg, så kommunen får nok berre legge inn naturmangfoldloven i rutinane
sine. Det må nok Fylkesmannen i Møre og Romsdal også, for sakshandsaminga
der har vore for slapp og er også tema i Klif si avgjerd.

Lokallagsleder Johan Fredrik Schmedling er fornøyd.

I tillegg til at djupvasskaia er utsett, vil vel både asfaltverksemda og
boreslamverksemda ha manglar med utsleppsløyve til reguleringsplanen er på plass. Investeringar for meir enn 100 millionar er nok sett på vent.

 

Les mer her.

Lyspunkter på fantastiske Runde

Christian Børs Lind, fagrådgiver i Naturvernforbundet

Det koker fortsatt av sjøfugl i fuglefjellene på Runde

Etter mange år med elendige hekkeresultat for kystens mest fargerike krabat, var det plutselig full klaff for lunde på fugleøya Runde i 2012. Godt med småfisk i de omkringliggende havområdene sørget for at aktiviteten minnet om de gode årene på 70-tallet, sier ornitolog Alf Ottar Folkestad til lokale medier på Sunnmøre. Folkestad har kravlet rundt i fjellsidene på Runde i flere tiår og registrert hekkeresultater for de ulike sjøfuglartene.

Lunden er en av flere arter som nesten ikke har fått opp unger de siste årene. Men  samtidig er lundefuglen en av de artene som er mest robust i forhold til uår: den kan bli godt over 20 år gammel og tåler derfor noen dårlige sesonger. Men skal den klare seg på sikt, trengs det mange flere gode år for å veie opp de svake sesongene i senere tid.

Innvandrere på frammarsj
Runde er gjerne det første stedet i Norge hvor nye sjøfuglarter etablerer seg. Det første havsuleparet i Norge bygde reiret sitt i Rundebranden  i 1946,  nå er de oppe i 3000 par, og øker jevnt og trutt.  Storjoen er et annet eksempel, og det blir stadig flere av den. Dette er ikke en koloniruger som opptrer i svære antall, men de ca femti parene som i år hekket på Runde utgjør halvparten av hele Norges bestand på fastlandet.

Havørn er igjen en av karakterartene på Runde, og både vandrefalk og jaktfalk, den siste en av våre mest truede rovfugler, er blant de virkelig spennende artene man kan se på Runde, og som klarer seg bra.

I fritt fall
Men andre arter sliter, og det voldsomt.  Årets (max)  10 000 par med hekkende krykkje kan høres mye ut, men det er faktisk katastrofalt lavt, 110 000 par færre enn på 70-tallet. I Skarveura hekket det tidligere 5000 par med toppskarv, verdens største koloni i sitt slag. I år var det 200 bebodde reir, men  ikke i et eneste ett kom det opp unger.

Runde – kysteldorado for alle
Skal du ha noe å se fram til gjennom mørketida, så vurder tur til Runde neste vår eller sommer. Runde er spektakulært, med stupbratte fjellsider som fortsatt koker av liv på vestsida, med åpent hav rett ut, og et sjarmerende, småskala kulturlandskap på den mer skjermede østsida der turen over fjellet gjerne starter.

Runde er for alle. På fyret i bakgrunnen byr DNT på rimelig overnatting i særs marine omgivelser!

 

På vestsida er det også et spesielt overnattingstilbud: Runde fyr, som er overtatt av DNT, og som ligger dramatisk til på et nes ned mot sjøen. Stedet byr på nærkontakt med et genuint stykke kystkultur og –historie fra den gangen to fyrvokterfamilier bodde der permanent, med  husdyr og det hele.

 

Les mer om sjøfugl her – eller se den flotte plakaten vi har laget og som lokallagene kan bestille.

Miljøgifter langs hele kysten

Drammen havn

Martin, informasjonsrådgiver i Naturvernforbundet

Natur & miljø har registert miljøgifter langt hele kysten. Se kartet over de 100 mest
forurensede stedene og les mer om kystforurensning i

saken.

[googlemaps https://maps.google.no/maps/ms?msa=0&msid=204480013913640758633.0004c12912c7006c0bf2a&hl=no&ie=UTF8&ll=64.539518,18.114953&spn=13.049885,26.024294&t=m&output=embed&w=425&h=350]

Her er noen tall for norsk kystforurensning:
• 100 steder er alvorlig forurenset med behov for snarlige tiltak (kategori 3).
• 259 steder er det mistanke om alvorlig forurensning (kategori x).
• 108 av lokalitetene er skipsveft, ved 24 er alvorlig forurensning påvist.
• Møre og Romsdal og Finnmark har mest uoppryddet kystforurensning.
• Hammerfest, Oslo, Stavanger, Ålesund og Askøy er kommunene med flest steder med kystforurensning.

Hele saken kan leses hos Natur & miljø