Miljøgift-flukten fra giftøya

Miljøgifter har stukket av luftveien fra giftavfallsdeponiet til NOAH på Langøya i Oslofjorden.

Langøya justert (2)

Av fagrådgiver Per-Erik Schulze, Naturvernforbundet.

Miljøgifter vil vi ha minst mulig av i luft og vann. De er tungt nedbrytbare, halveringstiden i naturen kan være flere hundre år. Du får dem i deg når du puster forurenset luft, eller spiser forurenset mat. De hoper seg opp i kroppen. Giftvirkningene kommer snikende på immunforsvar, hormonsystem, stoffskifte eller som kreft og fosterskader. Stortinget og Nordsjølandene sitt mål er derfor null utslipp av slike kjemiske stoffer.

Hvor lurt er det da å deponere dem i et åpent steinbrudd på Langøya i Oslofjorden? Les videre

Facebook-forsvar for fjordene

Trusler om forurensning, avfallsdumping eller nedbygging av strandsone i din favorittfjord? Noen som stjeler fisken? På Facebook kan du starte en folkeaksjon på et par minutter. Her gir kystbloggen deg til inspirasjon eksempler på et knippe facebook-sider som er startet for å forsvare og ta vare på lokale kystverdier.

Facebook for fjorden

Med egen facebookgruppe kan dere dele støtte, spørsmål og nyheter om fjordmiljøet helt uavhengig av myndigheter, industri, konsulentselskap og mer eller mindre miljøengasjerte redaksjoner. Lokalkunnskap og brukerinteresser skal kunne tippe en saksbehandling i naturens favør, dette er faktisk lovfestet, så hvorfor overlate formidling av sannheten om fjordene til andre?

Eksempler på Facebookgrupper for friske fjorder og levende kyst

Repparfjord – Nei til dumping i fjorden
Hvor: Finnmark. Antall følgere: 2013.
Om seg selv: Det er begrenset hvor lenge en kan leve av frisk luft og rent vann, vi må ha industri og arbeidsplasser så vi ønsker ny gruvedrift velkommen, men vi sier:
NEI TIL DUMPING AV GRUVESLAM I REPPARFJORDEN !!

Ren Kyst i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy 2013-2014
Hvor: Troms. Antall følgere: 368.
Om seg selv: Ren kyst skal rydde omlag 35 særlig forsøplede lokaliteter langs kysten av de tre kommunene.

Folkeaksjonen Vern Hellstranda
Hvor: Trøndelag. Antall følgere: 111
Om seg selv: ingen info. Men det går frem av postene på siden at det handler om motstand mot utbygging av stor ny godsterminal.

Vevring og Førdefjorden miljøgruppe
Hvor: Sogn og Fjordane. Antall følgere: 169
Om seg selv: Vi har ingen Fjell, Fjord eller Bygd å miste.

Gruppen for et bedre miljø i Vats og Yrkjefjorden
Hvor: Rogaland. Antall følgere: 257
Om seg selv: Døde plattformer kommer ikke til himmelen, de kommer til Vats!

Rent vann i Førresfjorden
Hvor: Rogaland. Antall følgere:1314
Om seg selv: Side for å informere Haugalandet om planer om utslipp av miljøskadelige stoffer i Førresfjorden. Det britisk eide selskapet SAR har planer om å gjenvinne 80.000 tonn boreavfall årlig i Haugaland Næringspark i Gismarvik og slippe ut stoffene de ikke klarer å fange opp ut i Førresfjorden.

Korsvikfjorden
Hvor: Vest-Agder. Antall følgere: 452
Om seg selv: For oss med interesse for og glede av Korsvikfjorden og naboområdene. Sørge for en felles framtid for alle som bor, jobber og bruker området – hvor miljø, trivsel og sikkerhet skal være retningsgivende.

Oljeutslippet fra Godafoss
Hvor: Østfold. Antall følgere: 52
Om seg selv: Her kan du finne og utveksle informasjon om oljeutslippet fra Godafoss, som gikk på grunn i Ytre Hvaler nasjonalpark torsdag 17. februar 2011.

Nei til gruveavfall i norske fjorder
Hvor: hele landet. Antall følgere: 2498
Om seg selv: Gruveavfall har forgiftet mange norske fjorder. Norge er et av bare fire land som ennå tillater dette. Nå truer gruvenæringa igjen livet i fjordene våre.

Kystaksjonen
Hvor: hele landet. Startet i Mehamn. Antall følgere: 9333
Om seg selv: KYSTAKSJONEN har som formål å sette fokus på kystsamfunnenes rettigheter til de lokale marine ressurser. Vårt mål er at fiskerinæringa skal skape vekst og ei bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene.

Listen er ikke fullstendig, og inkluderer kun grupper som fremstår som startet utfra lokale adhoc initiativ med et spesifikt kystmiljøformål. Det finnes i tillegg selvfølgelig en rekke facebooksider  og nettsider for organisasjoner og mer veletablerte foreninger. Kjenner du til noen gode facebookgrupper som ikke er tatt med her, tips oss gjerne i kommentarfeltet under artikkelen. Del også gjerne der erfaringer med bruk av sosiale medier til miljøvernformål. Har det en funksjon?  Hvordan bidrar det for å vinne frem i saken, har du eksempler? Hvem skal redigere sidene og hvordan? Hva er dine tips og råd for en god lokal facebook-aksjon?

Miljøgifter over alt. Men hvem kan stoppe det?

Per-Erik Schulze, miljøgiftrådgiver, Naturvernforbundet.

miljøgift-død sildemåkeunge i redet, hvem tar ansvar

Unger av nordlig sildemåke dør på redet med skyhøye miljøgiftmengder i blodet. Foto: Martti Hario, Finland.

I går meldte NRK at «Nordmenn er blant de giftigste i verden«, og for noen uker siden var det «Overraskende mye miljøgifter i sjøfuglegg«. Men hva så?

Miljøgifter er betegnelsen på kjemiske forurensningsstoffer som ikke lar seg bryte ned i naturen men tas lett opp i organismer. Der blir de oppkonsentrert til gifteffektene før eller siden kommer. Vi har jo aldri blitt spurt om vi ønsker å få naturen og oss selv sprøytet fulle av miljøgifter, og de fleste ville nok i tilfelle protestert ganske vilt. Så når det oppdages miljøgifter er det gode overskrifter. Miljøgiftofre får medlidenhet. Man kan nesten bli litt sinna. Leser man sakene nærmere er det imidlertid dønn umulig å bli klok på hvorfor miljøgiftene egentlig er her. Sinna går over til oppgitt. Det blir vagt og kjedelig: «En del miljøgifter i gjenstander blir frigjort og fraktet med luft. Vindstrømmer tar dem med seg til vår del av verden.» og » Miljøgiftene kjenner ingen landegrenser og spres via luft, vann og oppover i næringskjeden.»  Og så videre.

Jaha. Dette er mystisk. De er her. De kan måles i blodet til mennesker og i fugleegg. Nivåene refereres i detalj, forventa skadeeffekter likeså. Men hvorfra de kommer og hvorfor. Nei, der stopper det. En åpenbar mulighet når man ser disse oppslagene er å trekke på skuldrene. Hvis kildene er ukjent og uansett utenfor vår rekkevidde er det vel lite jeg kan gjøre? Og hvis alt, overalt, er farlig, betyr vel det kanskje at det meste likevel er greit?

Finnes det motgift mot den nummenheten som oppstår etter mange slike medieoppslag som advarer mot alt mulig farlig av ubestemmelig opphav? Finnes det noen tråder journalistene kunne følge og lage litt vei i vellinga, kanskje?

At mennesker og dyr i Norge har i seg miljøgiftmengder som burde gi grunn til uro er slettes ikke noe nytt. Det har vi visst siden 60-tallet. Miljøgiftene er heller ikke nye og ukjente, de fleste «nye miljøgiftene» som nevnes i medieoppslagene har vært sluppet ut i flere generasjoner, og vært kjent i tiår. Og er kildene diffuse og ukjente? I liten grad. Vi kjenner idag produsentene, risikoproduktene og til og med en hel haug av utslippspunkter og giftfyllinger rundt i Norge, nær der du bor. Ihvertfall gjør myndighetene, produsentene og forurensende bedrifter det. Det er opplest og vedtatt både i Norge og alle våre naboland at disse miljøgiftene skal vekk. 2020 er absolutt siste dødlinje. Den kommer til å sprekke med et brak om ikke noen passer på. Derfor kan også norske nyhetsredaksjoner nå se sin rolle, grave, synliggjøre konflikter og plassere ansvar.

Her er en liten oppsummering av det vi vet om hvorfor det fortsatt er miljøgifter her:

  • Hvorfor er det mye miljøgifter i mennesker i Norge? Svar: Det står en kjemikalieindustri bak, selger og forsvarer dem, og tjener store penger på det. Produsent- og forurenseransvaret  for helse og miljø er åpenbart brutt. Og da er det vi folk flest som tar støyten: Vi får i oss miljøgiftene hovedsakelig som en kombinasjon av at vi i Norge er mye innendørs, og at vi spiser endel sjømat fra forurensa områder. Inneluften er forurenset fra miljøgiftholdige produkter og byggematerialer. Sjømaten er forurenset både fra gamle industrisynder og pågående utslipp, det meste lokale kilder. Samlet betyr dette at en del av den norske befolkningen er i faresonen for snikende effekter fra en cocktail av miljøgifter.
  • Kommer det masse nye miljøgifter på markedet hele tiden siden myndighetene ikke klarer å stoppe dem? Svar: Neida, de fleste nye kjemikalier er ikke miljøgifter, selv om de kan ha enkelte andre uheldige helseeffekter om du bruker dem feil. De farligste miljøgiftene er stort sett velkjente siden mange år tilbake, og utgjør bare et drøyt dusin. Det fortærende er bare at hverken myndigheter eller produsentene har tatt ansvar for å utfase dem, stoppe utslipp eller rydde opp i gamle synder ennå.
  • Hvor er det verst med miljøgifter i Norge, i nordområdene? Svar: I nordområdene forskes det mye på topp-predatorer som sjøfugl, sjøpattedyr og urbefolkning, og man finner effekter. Men miljøgiftmengdene i naturen er oftest høyere sørover langs kysten og nærmere tettbygde strøk og forurensningskilder. I mange av våre fjorder og nære sjøområder er det gitt offisielle råd om at mennesker bør holde seg unna endel sjømat på grunn av for høyt miljøgiftinnhold. Men er det noen som tror at fisk, sjøfugl og sjøpattedyr leser Mattilsynets kostholdsråd? Eller at lokalbefolkning og fiskere kan se på en fisk de får på kroken om den er miljøgiftbefengt eller ikke?
  • Er det noe jeg kan gjøre hjemme eller når jeg handler i butikken for å unngå at familien blir utsatt for miljøgifter? Svar: Ja og nei. Hvis du for eksempel velger Svanemerkete produkter (en frivillig merkeordning) har du en garanti mot de verste miljøgiftene. Det gjelder enkelte varegrupper. Forbrukerrådet har søkbar informasjon om enkelte miljøgifter i kosmetikk (hormonsjekk-appen), basert på innholdsdeklarasjonene. Men for alle andre forbrukerprodukter som kan ha miljøgifter er det ingen merkeplikt, og dårlig forbrukerinformasjon. Miljøgiftinnhold behandles oftest som en forretningshemmelighet. Heller ikke sjømat fanget i forurensete områder kontrolleres eller merkes i særlig grad. Så da står du som vanlig forbruker ganske maktesløs.Og hvorfor skulle leverandørene egentlig ha lyst til å varsle kundene sine om at produktene kan inneholde miljøgifter?
    Lovreguleringer mot for eksempel miljøgifter i barneprodukter, og mot enkeltmiljøgifter som PFOS og PCB har imidlertid hatt god effekt. Derfor bør du være med Naturvernforbundet og andre og be om at politikere og myndigher beskytter oss mot miljøgifter. Da må og vil produsentene skjerpe seg.
  • Hva gjør Naturvernforbundet mot miljøgiftforurensningen? For å bidra til å gjøre det mer ubehagelig å være leverandør av miljøgiftbefengte produkter, eller å slippe dem ut i miljøet, har Naturvernforbundet vært med å eksponere leverandører av miljøgiftprodukter. For eksempel brannskum, impregnering for klær, sko og tekstiler, skismøring, elektroprodukter, skumplast, maling- og båtbunnstoff mm. Dette har gradvis gitt resultater, miljøgiftene forsvinner en etter en fra produkter. Naturvernforbundet har også avslørt punktkilder for utslipp: gjennom graving, prøvetaking og samarbeid med lokalkjente og endel bransjer. Det ryddes gradvis opp i disse, om enn for sakte.
  • Er det noe jeg kan gjøre i lokalsamfunnet for å få mindre miljøgifter i fisk, fugl og mennesker: Svar: Ja. Det skyldes ofte på langstransport, mens lokale punktkilder får gå nærmest upåaktet hen. Derfor kan du ta tak i dette på din arbeidsplass eller i din forening og ditt nærmiljø ved å stille spørsmål som:
    -Spyler verftet fortsatt ut PCB, klorerte parafiner og tungmetaller?
    -Sprer brannøvingsfeltene på flyplasser og petroleumsinstallasjoner fortsatt fluorerte miljøgifter?
    -Søles og dumpes det farlig avfall fra byggebransje og oljeindustri noe sted i nærheten?
    -Er påviste giftfyllinger på land og i sjøen ryddet opp eller sikret?
    -Stiller kommunen og andre lokale etater og bedrifter krav om miljøgiftfrie produkter i sine innkjøp og anbud?

Så jeg sender kun et halvt takk til NRK og andre media for at de slår fast enda en gang at kroppen vår, og de stakkars sjøfuglungene, er fulle av miljøgifter. For hva så? Nå vil jeg gjerne se media og myndigheter henge på de ansvarlige forurenserne, og forsvare miljøgiftofrene istedenfor å bare vise dem frem. Da blir det virkelig interessant.

Illustrasjon: "Overraskende fant man miljøgifter i fugleegg på naturskjønne Røst". Artikkelforfatterens kartskisse for gravejournalister.

Illustrasjon: «Overraskende fant man miljøgifter i fugleegg på naturskjønne Røst». Artikkelforfatterens kartskisse for gravejournalister.

Les mer:
Naturvernforbundet miljøgifthefte «Farlige forbindelser – om kjemikalieprodusenter, miljøgiftofre og ansvarspulver.»

Tidligere kystbloggsak om giftfyllinger i strandkanten: Miljøgifter langs hele kysten.

Natur & Miljø, 2013, «Miljøgifter rett ut i vernet natur»

Miljøjuss.no, eksempel på hvordan bruke miljøinformasjonsloven overfor miljøgiftprodukter og -produsenter.

NOU-rapport med tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak, fra det regjeringsoppnevnte Miljøgiftutvalget, 2010. «Et Norge uten Miljøgifter.«

Naturvernforbundets temasider med egne nyheter om miljøgifter

Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Nei til økte utslipp i Ranfjorden!

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Før jul fikk Rana Gruber tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) til å øke utslippene sine. Naturvernforbundet tar opp kampen, for dette er uakseptabelt. Vi vil ha opprydding i Ranfjorden, ikke økte utslipp!

RanfjordenI mange år har Naturvernforbundet i Nordland engasjert seg for Ranelva og Ranfjorden, som er flotte naturområder. Dessverre er det mye forurensning fra gruven i området, og noe må gjøres. Derfor er det provoserende når gruven får tillatelse til å forurense mer, i stor grad fordi man ikke ser noen annen mulighet. Vi er overbevist om at bedre alternativer finnes, og at tillatelsen er i strid med europeiske regler som Norge skal følge. Naturvernforbundet sendte derfor en klage på avgjørelsen før helga, og håper at den blir tatt til følge. Les klagen her.

Les mer om arbeidet for en ren fjord:
Rana Gruber dumpet giftige kjemikalier

Naturvernforbundet vil ha penger til miljøgiftopprydding

Ranelva ryddet for gyro, men forurenset av gruveslam

Norge – verdens fremste sjømatnasjon?

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Ved Førdefjorden Vevring Wim LasscheNorge er allerede en av verdens største sjømatnasjoner, både på oppdrett og villfanget fisk. Nå jobber Fiskeri- og kystdepartementet med å lage det som skal bli regjeringens sjømatmelding. Mange trodde den ville komme i høst, men det ser ut til at den lar vente på seg.

 

Naturvernforbundet har sendt innspill til sjømatmeldingen, og vårt viktigste poeng er at for å bli verdens fremste sjømatnasjon, må sjømaten være miljøvennlig og ren. Og for at dette skal være mulig, må en plan for sjømaten også omhandle de næringene som påvirker sjømaten negativt, slik som oljeindustrien og gruvevirksomhet. Dette betyr blant annet at sjømatmeldingen må sees i sammenheng med den mineralstrategien som kommer på nyåret. I den har vi jobbet for ren sjømat blant annet sammen med fiskeriorganisasjonene.

Nordland 2010 319[1]_lite

 

 

 

 

 

 

 

 

Les Naturvernforbundets innspill til sjømatmeldingen her: Naturvernforbundets innspill til regjeringens sjømatmelding 19-11-12

Stortingsdebatt om giftopprydding

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet

Kjell Ingolf Ropstad fra Krf stilte spørsmål til miljøvernministeren i spørretime på Stortinget for et par uker siden, som et resultat av at potten til gidtopprydding på statsbudsjettet er redusert til nesten en tredel de siste årene. Det ble både interessant og oppmuntrende.

– Det vart ikkje prioritert eit løft på akkurat det området i år, i konkurranse med mange andre viktige felt, innrømte miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. – Det er heilt riktig at det vil krevje auka løyve i åra som kjem, å gjennomføre ein del av dei større prosjekta.

Det er lovende at flere stortingsprepresentanter engasjerte seg i debatten. Både Krf og Høyre kritiserte regjeringen for lave bevilgninger. Det er også bra at miljøvernministeren innrømte at de i år nedprioriterte oppryddinga, men lover bedring. De ser at det er stort engasjement lokalt, og det er blant annet vår fortjeneste.

 

Så får vi se hva det blir til!

Hele debatten kan du lese her

 

 

Forurensning i Fredrikstad

Mariann Hovda, Naturvernforbundet i Fredrikstad

Kysten er tema for Naturvernforbundet i år og koordinator Lene Liebe fra sekretariatet satte oss virkelig på sporet. Hun sendte oss en liste fra Klima- og forurensningsdirektoratet over forurenset grunn i Fredrikstad og kontaktet media og stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal. Vi trengte å ha med oss en stortingsrepresentant for bevilgningene fra staten er mer enn halvert til dette i år. Håpet er å få satt såpass fokus på problemet et Line Henriette Holten Hjemdal klarer å overbevise resten av Stortinget om at dette må de fokusere på. Opposisjonen hadde i sitt budsjett forslag 20 millioner mer til dette. Men det ble dessverre ikke vedtatt.

Vidar Løchen og Mariann Hovda fra Naturvernforbundet i Fredrikstad sammen med stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal fra Krf (i midten).

Fredrikstads problemsteder:

Engelsviken slipp. Jeg dro på en privat liten befaring dagen før Lene kom. Det er tre slipper der, og det lå båter på alle tre. Blant annet en stor fiskebåt. Stor aktivitet. Sikkert en fin arbeidsplass. God stemning. Vannet er glassklart og rent. Det fristet med en dukkert. Men jeg vil ikke spise de fiskene og de blåskjellene som man finner der. Her har de pusset båter og malt med giftig bunnstoff i generasjoner. Dette handler mest om gamle synder. Vi vet ikke hva som skjuler seg i grunnen der. De er pålagt å gjøre undersøkelser.

Vi møttes på Bertelsen-slippen. fredag 21. september. Den er et landemerke midt i byen. Mange er glade i den gamle karakteristiske bygningsmassen der. Nå er den er bygget om til restaurant. Da de bygde gravde de vekk forurensede masser. De gjorde alt helt riktig som de ble pålagt. Stedet ble nydelig. Men akkurat grunnen under den gamle slippen ligger urørt. Der kan vi være sikre på at det ligger masse bly og verre ting. Pappaen min var fisker. Han var god kunde hos Bertelsen. Hvert år lå fiskerskøyta våres på slippen der. Da pusset de vekk gammel bunnstoff og lagt på ny. Jeg har gode følelser for Bertelsen. På en måte er jeg medskyldig føler jeg.

Seut industrier stod også på lista. Det er et gammel nedlagt verft. Som har vært nedlagt så lenge jeg husker. Der er det også pålagt undersøkelser. Antagelig like ille der.

Dagen etter ble det oppslag i Fredrikstad Blad og Line Henriette fra KrF tok med seg våre tanker inn til Stortinget. Vi fikk satt saken på kartet. Det hjelper å sette fokus på ting.

Vi vil ha opprydding i Stavanger!

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet

For to uker siden var jeg, Naturvernforbundet i Rogaland og stortingsrepresentant Siri Meling fra Høyre på tur for å se på forurensning fra brannskum fra en flyplass utenfor Stavanger.

 

 

 

 

 

 

Her har det vært kjent i ti år at det er miljøgifter, men det er fortsatt ikke ryddet opp! Det synes vi at det må bli en slutt på. TV2 laget reportasje fra turen, og du kan lese mer på våre egne nettsider her. Sammen med oppmerksomhet rundt forurensningsproblematikk flere steder i landet og befaringer slik som i Trondheim håper vi at det nå kommer penger og handing fra myndighetene.