Help! Who let the nurdles out? Jakten på mikroplasten, del 2.

av Per-Erik Schulze, marinbiolog og fagrådgiver Naturvernforbundet, e-mail: pes (at) naturvernforbundet.no.

Nurdles Skagerrak

 

MELD FRA, gjerne i kommentarfeltet nederst, om du finner bittesmå plastpellets i fjæra, eller hvis du jobber et sted du har sett disse. Dette er plastråstoff til industrien, men på et eller annet vis slippes det jevnlig ut i sjøen og kan nå ha spredd seg til hele Skagerrakkysten etter funn både i Oslofjorden og på Hvaler og Telemarkskysten.

English summary: Friends of The Earth Norway here report that microplastic nurdles are prevalent in marine litter found on the Norwegian Skagerrak beaches. The nurdles are most likely spill from Scandinavian or European plastics industry, and the sources are now to be hunted down. If you recognize these nurdles and have ideas about their pointsources, please leave a comment under the article or mail the article author. Les videre

Jakten på mikroplast-partiklene

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog Naturvernforbundet.

Skjønnhet kommer innenfra, heter det. Hva har så skjønnhetspleieprodukter inni seg? Sammen med 10.klassing Jonathan fra Kragerø skole har vi gjort de første mikroplast- eksperimentene i Naturvernforbundets kystlaboratorie. Undersøkelser internasjonalt viser nemlig at enkelte kosmetikkprodukt kan inneholde flere hundre tusen små plastkorn. Kan det virkelig være nødvendig? Nye undersøkelser både i verdenshavene og i pol-isen viser at slike plastkorn nå er vidt spredt i miljøet, og at for eksempel dyreplankton og fisk får de i seg. Bekymringen er blant annet at dette kan gi skader på mennesker og dyr gjennom næringskjeden. Nå skal kroppspleieprodukters innhold av miljøskadelige små plastkorn under lupen. Se hva vi fant! Les videre

Facebook-forsvar for fjordene

Trusler om forurensning, avfallsdumping eller nedbygging av strandsone i din favorittfjord? Noen som stjeler fisken? På Facebook kan du starte en folkeaksjon på et par minutter. Her gir kystbloggen deg til inspirasjon eksempler på et knippe facebook-sider som er startet for å forsvare og ta vare på lokale kystverdier.

Facebook for fjorden

Med egen facebookgruppe kan dere dele støtte, spørsmål og nyheter om fjordmiljøet helt uavhengig av myndigheter, industri, konsulentselskap og mer eller mindre miljøengasjerte redaksjoner. Lokalkunnskap og brukerinteresser skal kunne tippe en saksbehandling i naturens favør, dette er faktisk lovfestet, så hvorfor overlate formidling av sannheten om fjordene til andre?

Eksempler på Facebookgrupper for friske fjorder og levende kyst

Repparfjord – Nei til dumping i fjorden
Hvor: Finnmark. Antall følgere: 2013.
Om seg selv: Det er begrenset hvor lenge en kan leve av frisk luft og rent vann, vi må ha industri og arbeidsplasser så vi ønsker ny gruvedrift velkommen, men vi sier:
NEI TIL DUMPING AV GRUVESLAM I REPPARFJORDEN !!

Ren Kyst i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy 2013-2014
Hvor: Troms. Antall følgere: 368.
Om seg selv: Ren kyst skal rydde omlag 35 særlig forsøplede lokaliteter langs kysten av de tre kommunene.

Folkeaksjonen Vern Hellstranda
Hvor: Trøndelag. Antall følgere: 111
Om seg selv: ingen info. Men det går frem av postene på siden at det handler om motstand mot utbygging av stor ny godsterminal.

Vevring og Førdefjorden miljøgruppe
Hvor: Sogn og Fjordane. Antall følgere: 169
Om seg selv: Vi har ingen Fjell, Fjord eller Bygd å miste.

Gruppen for et bedre miljø i Vats og Yrkjefjorden
Hvor: Rogaland. Antall følgere: 257
Om seg selv: Døde plattformer kommer ikke til himmelen, de kommer til Vats!

Rent vann i Førresfjorden
Hvor: Rogaland. Antall følgere:1314
Om seg selv: Side for å informere Haugalandet om planer om utslipp av miljøskadelige stoffer i Førresfjorden. Det britisk eide selskapet SAR har planer om å gjenvinne 80.000 tonn boreavfall årlig i Haugaland Næringspark i Gismarvik og slippe ut stoffene de ikke klarer å fange opp ut i Førresfjorden.

Korsvikfjorden
Hvor: Vest-Agder. Antall følgere: 452
Om seg selv: For oss med interesse for og glede av Korsvikfjorden og naboområdene. Sørge for en felles framtid for alle som bor, jobber og bruker området – hvor miljø, trivsel og sikkerhet skal være retningsgivende.

Oljeutslippet fra Godafoss
Hvor: Østfold. Antall følgere: 52
Om seg selv: Her kan du finne og utveksle informasjon om oljeutslippet fra Godafoss, som gikk på grunn i Ytre Hvaler nasjonalpark torsdag 17. februar 2011.

Nei til gruveavfall i norske fjorder
Hvor: hele landet. Antall følgere: 2498
Om seg selv: Gruveavfall har forgiftet mange norske fjorder. Norge er et av bare fire land som ennå tillater dette. Nå truer gruvenæringa igjen livet i fjordene våre.

Kystaksjonen
Hvor: hele landet. Startet i Mehamn. Antall følgere: 9333
Om seg selv: KYSTAKSJONEN har som formål å sette fokus på kystsamfunnenes rettigheter til de lokale marine ressurser. Vårt mål er at fiskerinæringa skal skape vekst og ei bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene.

Listen er ikke fullstendig, og inkluderer kun grupper som fremstår som startet utfra lokale adhoc initiativ med et spesifikt kystmiljøformål. Det finnes i tillegg selvfølgelig en rekke facebooksider  og nettsider for organisasjoner og mer veletablerte foreninger. Kjenner du til noen gode facebookgrupper som ikke er tatt med her, tips oss gjerne i kommentarfeltet under artikkelen. Del også gjerne der erfaringer med bruk av sosiale medier til miljøvernformål. Har det en funksjon?  Hvordan bidrar det for å vinne frem i saken, har du eksempler? Hvem skal redigere sidene og hvordan? Hva er dine tips og råd for en god lokal facebook-aksjon?

Strandryddeaksjon på Herdla, Askøy ved Bergen

Mange Naturvernforbundetlag deltok på den store strandryddeaksjonen våren 2013, her en stemningsrapport fra Jan Nordstrøm.

strandrydding Herdla 2013

Naturvernforbundet Askøy gjennomfører en årlig ryddeaksjon på Herdla øy, helt nord i Askøy kommune. Området er kjent for sitt rike fugleliv og store deler av øya inngår i et større fuglefredningsområde.  Rundt 340 ulike fuglearter er observert på Herdla.

Søndag 7. april ryddet vi et mindre strandområde på nordvestsiden, innenfor det som engang var Herdla Fort.

Akkurat denne stranden har først nylig blitt rensket for piggtrådrester fra krigen og dermed gjort tilgjengelig for folket. Stranden ligger nedunder en skråning, så det var en god jobb å få bosset opp til nærmeste vei. Og det var rikelig å ta tak i. I løpet av en time plukket de tjue deltakerne, både medlemmer og andre frivillige, rundt tretti sekker med boss pluss en del større gjenstander. Både små miljøagenter og større miljøvenner gjorde en solid innsats med å plukke, heise og bære bosset bort fra stranden. Pga stor brannfare ble det ikke grilling denne gangen, men vi var heldige med været: Det var fin vårsol til vi var ferdige med oppdraget, da kom regnet!

Askøyværingen var også til stede og reportasjen stod å lese i lokalavisen 12. april.

 Les mer om marin forsøpling her i det store DagbladetMagasinet oppslaget fra mai.

Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Strandryddedag 2013 – Stopp marin forsøpling

Strandryddedagen 2013 er nært forestående, 27.april. Finn et arrangement nær deg, eller lag din egen ryddeaksjon og meld deg på. Se her 10 gode grunner til å unngå marin forsøpling og bli med på opprydding.

I anledning Fest for Skagerrak i Ny-Hellesund idag, har vi laget en 5 minutters undervannsfilmsnutt som ta deg med ned utenfor brygga nettopp ved Verftet i Ny Hellesund.

Ny- Hellesund, fiskerikt

Dette skulle være kun en solskinnshistorie, sjøbunnen ved verftsområdet som har vært blant sørlandets giftigste er nemlig mudret opp og ryddet. Nå kommer fisk og tare tilbake som man kan se på filmen. Så vi ble litt skuffet når vi dokumenterte med undervannskameraet at de som har bygget restauranter på det gamle verftsområdet har latt endel nytt byggeavfall gå i sjøen. Rørstumper, plastemballasje, malingspann og pakkestropper. I tillegg til at det fortsatt ligger igjen noen gamle oljefat.

 Ny-Hellesund, byggeavfall utenfor kaia

Entreprenører på byggeplasser i skjærgården, ta ansvar! Byggeavfall skal ikke brennes i fjæra eller dumpes.

Forsøpling av kysten

Dag Neiden, Naturvernforbundet i Salten

Unnstad, strand IIVi har et fantastisk flott kystlandskap – sett på litt avstand. Kommer man i nærkontakt så blir bildet litt annet: det er mengder av søppel i fjæra – strender, svaberg og av og til et godt stykke innover land. I hovedsak består søppelet av plastprodukter, garn og tauverk.

 

I sommer var det i regi av Iris en kampanje for å samle sammen og fjerne noe av dette. Det ble utlevert gule sekker til formålet. Forutsetningen var at fulle sekker ble plassert slik at de kunne hentes med bil. Ryddearbeidet ble utført av frivillige. Det sier seg selv at bare en forsvinnende liten del av kysten ble ryddet. Områder uten fastlandsforbindelse var ikke inkludert i ordningen – slik som Landegode. Dersom noen likevel skulle rydde fjæra i uveisomme områder ville avfallet sannsynligvis ende på bålet – dvs. at det flyttes til atmosfæren i form av giftige gasser.

avfallsforbrenning foto naturvernforbundetSlik kan det ikke fortsette. Forsøpling av kysten er et så stort og omfattende problem at det ikke kan håndteres på frivillig basis – det må bli et offentlig ansvar. I Salten er det Iris som samler inn og tar seg av avfall – sortere og sørger for gjenvinning av verdifullt råstoff. Plast er et slikt verdifullt oljebasert råstoff. Driften av Iris går med overskudd som overføres eierne – dvs. kommunene. Dette overskuddet burde i stedet benyttes til en profesjonell innsamling av søppel langs kysten – i tillegg til den som skjer ved frivillig innsats.

Det flyter stadig mer søppel i havet som til slutt skylles opp på land. Derfor må oppryddingen skje kontinuerlig. Det å begrense dumping av søppel i sjøen er et mål i seg selv. Søppelcontainere på kaikanten er et godt virkemiddel.

Iris og de miljøvernansvarlige i kommunene og fylket oppfordres ved dette til ta å tak i problemet, slik at kystlandskapet etter hvert også blir en naturopplevelse på nært hold.

Kan man verne havet?

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator i Naturvernforbundet

Vi vet at vi må ta vare på det marine naturverdiene våre. Mange arter klarer seg bra, men altfor mange er utsatt som følge av menneskelig aktivitet: forurensning, overfiske, utbygging eller klimaendringer. Hva er de gode løsningene for denne naturen?

 

 

Det som skal diskuteres på de kommende forhandlingene om konvensjonen om biologisk mangfold i Hyderabad neste måned, er marine verneområder. I 2010 ble det vedtatt et internasjonalt mål om at 10 prosent av kyst og marine områder skal være vernet innen 2020 gjennom verneområder og ”andre effektive arealbaserte forvaltningstiltak”. Her er det med andre ord rom for tolkning og mange ulike løsninger!

Vern er viktig av mange grunner. Mange arter har spesielle krav til leveområdene som er uforenlige med høy menneskelig påvirkning. For andre mer robuste arter vil verneområder fungere som kjerneområder som forsikring for at artene klarer seg på tross av annen negativ påvirkning. Verneområder er også viktige som referanseområder for forskning og for opplevelse av urørt natur. I 2004 anbefalte et ekspertutvalg at 36 utvalgte områder burde vernes i den første fasen av en marin verneplan. Dette er ikke gjennomført enda, og Naturvernforbundet krevde gjennomføring av denne planen som et første viktig skritt i rapporten Naturmangfold 2020 som ble lagt fram i fjor.

Men kan havet vernes på samme måte som Rondane? Kan man egentlig verne en vannsøyle? Marint vern utfordrer oss på hvordan vi tenker om bevaring av naturverdiene.

I Norge kommer debatten om hva slags beskyttelse som skal kunne regnes inn for å se om vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser. Hva for eksempel med de petroleumsfrie områdene Naturvernforbundet ønsker seg, områder med ferdselsforbud ved fuglefjell og kommunenes hensynssoner i sjøen? Dette blir spennende!

 

Neste uke arrangerer Naturvernforbundet og flere andre seminar om våre internasjonale forpliktelser, og der blir marint vern et tema. Forsker Alf Ring Kleiven fra Havforskningsinstituttet er ekspert og kommer for å oppdatere oss. Velkommen skal du være og påmelding kan du gjøre her.

Les også mer i denne kronikken fra forrige uke, om gode resultater fra de første bevaringsområdene langs norskekysten. For de er så heldige å få Natur og Miljø i posten, kan dere lese om Norges første marine nasjonalpark i nummer 3/12.

Bra plakat!

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator

Marint søppel er et stort problem over hele verden, og Naturvernforbundet er mange steder engasjert i å gjøre noe med det, for eksempel på ulike arrangementer i forbindelse med Strandryddedagen. I år var vi til stede på Bygdøy, i Kragerø, på Askøy, i Molde og i Sogn og Fjordane.

I sommer kom vi over denne flotte plakaten som myndighetene i Spania bruker for å få oppmerksomhet om problemet:

Havet, døden og kjærligheten, det handler om det

Peder Johan Pedersen fra Naturvernforbundet i Vest-Agder holdt denne appellen ved åpningen av Ocean Hope på Havika på Lista.

Rett utenfor stuedørene våre på Agder ligger Skagerrak og Nordsjøen – randhav. I nord mellom Shetlandsøyene og Norge, i øst og syd Skagerrak mot Danmark og Sverige. Svært grunne hav, grunnest ved Doggerbank – 12 – 16 meter.

Tidevannsvekslinger og elver gir stor næringstilgang – havene er usedvanlig rike på organismer av alle slag som igjen har tiltrukket seg umåtelige mengder av fisk (torsk, sild, makrell, sei, flatfisk, tobis, reker m.m. Fiskeriene her har vært de rikeste på jorda. Ny rikdom ved olje og gass. Og Nordsjøen er det mest beferdede av alle hav. Vi fra Agder vet dette. Men nå trenger vi Ocean Hope for havet er sykt.

Få år tilbake kåret det velrenommerte tidsskriftet ”Science” Nordsjøen til verdens tredje mest ødelagte hav. Forurensing av organiske stoffer (PCB, DDT, dioksiner, bromerte flammehemmere, tungmetaller, og i de seneste årene syntetiske forbindelser vi ikke aner den økologiske effekten av). Overfiske, forsuring, forsøpling, overgjødsling – vi ser endringene med det blotte øyet i den kystnære vegetasjonen.

Fugl er indikatorer på miljøtilstanden. Vest-Agder har halvparten av landets sildemåkebestand – den med svarte vinger og gule bein. Før årtusenskiftet 15-16 000 par. I dag det halve. Ungene døde i reiret etter kort tid. De fikk ikke nok mat. Sildemåkene fant ikke nok småfisk i havet. Nedfisking av nøkkelarter i økosystemet, særlig tobis, er hovedgrunnen.

Havhest, krykkje, alke, teist, tyvjo, lomvi, lunde, fiskemåke, og makrellterne er alle utrydningstruet, i sterk tilbakegang og på Dns rødliste. For de fleste av disse artene, er årsaken matmangel. Det har blitt fisket altfor mye småfisk. Naturen selv – sildemåke, nise og torsk får ikke sin rettmessige del. Oppdrettsnæringa har et ubegrenset behov for oppdrettsfor.

Maaken, ternen, ærfuglen, ænderne- det blir færre og færre av dem, fugleskriket tyndes i skjærene og blir spedere aar for aar. Tore blir det var med sorg, det er vel ikke kommet med engang det heller, det har gaat gradvis paa isteden – men en dag, saa er det der, saa stanser en op og undres og lytter og merker, hvor det er stille mot før.” Alkejægeren, Gabriel Scott, 1934

Innen 2002 skal det i henhold til Vanndirektivet være god vannkvalitet i våre kystnære områder (EU) og samtidig skal alle farlige utslipp i Nordsjøbassenget stanses innen samme år (Nordsjøavtalen) Det er oppløftende mål.

Vi vil se nisa gjøre sin grasiøse forlengs rulle på fjorden, tyvjoen finte ut makrellterna i luftkamp og måkebåll på bukta – skyer av fiskemåker og makrellterner når de kaster seg ned i tett stim av småfisk.

Ocean Hope. Klima- og forurensingsdirektoratet skal i løpet av 2013 ha ferdig en forvaltningsplan for vår del av Nordsjøen og Skagerrak. Innspill mottas innen september i år. Det bør mange benytte muligheten til. Planen bør, etter mitt syn, heller bli en restaureringsplan enn å samordne de ulike interessene – fiskeri, offshore energiproduksjon, skipstrafikk, olje- og gassvirksomhet, utslipp fra land.

Det bør komme et langt sterkere trøkk fra lokale / fylkeskommunale politikere her. Kystpolitikk for disse synes mest å dreie seg om bygging i 100-metersbeltet, da ofte med utsminket irritasjon mot fylkesmannen. Et tips her, særlig til lokalpolitikere er forresten å lytte til Solveig Egelands tidligere kunstprosjekt ”Små hytter . Er kanskje forbruksmønsteret vårt heri ikke minst fritidskulturen hovedgrunnen til miljøødeleggelsene – vi i den rike verden og da i særdeleshet Norge?

”Stem på havet,

Stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,

Stem på havets plankton og hvalenes kjærlighetskonserter,

Stem på skrei, sild, sei og lodde.

Stem på grunnfjel, stem på utsikter ………

Stem på Guri Fagergås,Petter Blåstål og Vidar Vannmann.

Stem på dem som lever her om hundre år, stem på din sønnesønns gråt,

Stem på din datterdatters første smil.”

Fra ”Stemmeseddel” Harald Sverdrup 1985

 

Les mer her i Farsunds Avis og tidligere omtale av prosjektet her på kystbloggen.