En varslet katastrofe: Oljesølet i Lofoten 2025, dag-for-dag.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog Naturvernforbundet.

Oljeskadet Lundefugl

Oljeskadet Lundefugl. Foto: NTB Scanpix, fotograf Alberto Fern.

Det er idag 25 år siden Exxon Valdez. Erfaringene viser langtidsvirkninger etter oljesølet, i tillegg til de akutte skadene. Dette får betydning for hvordan vi skal tenke rundt oljeboring i nord. Etter Exxon Valdez har verden også sett flere store oljekatastrofer, senest i Mexicogulfen. I Norge har lasteskipene Full City og Godafoss gått på grunn og vist at selv små utslipp av olje er vanskelige å håndtere.

Basert på erfaringer, ny kunnskap, og utredninger om miljørisiko ved petroleumsvirksomhet og oljesøl presenterer Naturvernforbundet her et dag-for-dag scenario for et tenkt oljeutslipp i Nord-Norge. Nederst på siden finner du lenker til mer informasjon om erfaringene fra Exxon Valdez. Velbekomme, og la det ikke skje igjen!

En varslet katastrofe.

Dag 1, april 2025

En oljerigg på Røstbanken har fått et kraftig brønnspark. Trykk i reservoaret har ødelagt deler av utstyret, det er gassalarm. Oljeselskapet forteller media at riggen er i ferd med å evakueres, produksjonen stengt og det er ingen alvorlige personskader. Kystvakta er på vei, og NOFO, oljeindustriens oljeberedskap har allerede fartøy i området.

Dag 2: Regjeringen har pressekonferanse. Det er stor forvirring om situasjonen. Fra publikum i småbåter og fiskere meldes det om oljefilm på vannet i hele området inn mot Lofotodden og rundt fuglefjellene på Værøy og Røst. Olje- og miljøvernministrene har avlyst alle avtaler det neste døgnet for å håndtere situasjonen. Statsministeren har ”full tillit til at sikkerheten er ivaretatt og de ansvarlige myndigheter nå gjør alt for å få kontroll på den alvorlige situasjonen.» Oljeriggen er nå uten mannskap om bord og flere av fjernkontrollsystemene er ute av funksjon. Miljøvernministeren forteller om full oljeberedskapsmobilisering. Det er allerede lagt ut lenser rundt riggen men lite tegn til olje. Oljeoppsamlingsskip er på plass. Miljøorganisasjonene spør om olje på vannet i retning Værøy og Røst kan komme komme fra en undervannsutblåsning. En miljøaktivist blir kastet ut fra pressekonferansen etter å ha stått og viftet med en oljetilsølt fugl som ble plukket opp av havet ved Røst allerede dag 1. Det jobbes intensivt med å speide etter oljeflak fra fly. Været er bra, men lavtrykk og kraftigere vind er ventet inn.

Dag 3: Det blåser opp til kuling. Kystverket melder de jobber med å suge opp tildels store oljeflak i havet og i nærheten av land. Oljedriftsscenarier er laget, men det er usikkert om oljen vil treffe land. IUA-ene, de interkommunale akuttforurensningsaksjonsenhetene er mobilisert langs kysten i Nordland og Troms. Lenselagre og mannskap mobiliseres. Publikum oppfordres til å holde seg unna områder med synlig oljesøl, samt la vær å ringe Kystverkets sentralbord, kapasiteten er sprengt.

Dag 4, morgennytt: Oljeselskapet holder pressekonferanse. Det har vært brukt miniubåt rundt borestedet, og er klart at det dreier seg om en undervannsutblåsning ikke ulik Mexicogolfen i 2010. Det er usikkerhet om hvor mye olje som går ut. Det dreier seg i hvert fall om det største oljeutslippet i Norge i nyere tid. Det jobbes fra oljeselskapet med å iverksette en operasjon for å stoppe utblåsningen, men dette vil ta flere dager eller uker å få på plass.

Nattens vind og bølger har feid store mengder olje på land i eksponerte bukter og viker på Røst og utsida av Moskenesøya. Viltnemdene er ute og skyter oljeskadet fugl de finner på land, i strid med Miljødirektoratets anvisninger om at de skal samles inn før avlivning. Mannskapene i felt ser så mye oljetilsølt fugl at innsamling anses som helt urealistisk.

Sivilforsvaret og Kystverkets strandryddeteam er mobilisert, men det er ennå usikkert hvor de skal settes inn. Den spesialtrente styrken er tilsammen på 150 mann. De kan både suge opp olje fra sjøen i buktene og fjerne olje på land for å hindre at den tas av tidevannet og bringes tilbake på havet. Miljødirektoratet har bedt om at hovedprioritet gis rundt fuglefjellene der store mengder fugl er samlet, og sier man har fått ut utstyr i enkelte bukter.

Dag 4, Middagstid: Miljødirektoratet har hatt fugleobservatører ute med helikopter over strender og fuglefjell. Det meldes om mye olje, og leder for direktoratet slår fast at dette er en enorm miljøkatastrofe. En rekke store flak er observert både på innsiden og utsiden av Lofoten og driver raskt med kyststrømmen nordover og mot land. Flakene beveger seg både over og under vannoverflaten og bildet er svært uoversiktlig.  Kystverket og NOFO prioriterer nå å forsøke fange opp mest mulig nær utslippsstedet, og å stenge av bukter og sund til havner og spesielt sårbare naturområder.

Dag 5: Katastrofen er et faktum og ruller i alle media. Det antas å være en full oljeutblåsning som potensielt kan vare i ukesvis. Tunge brunsvarte dønninger ruller inn med olje på alle værutsatte plasser i Lofoten og Vesterålen.  Mer oljevernutstyr er på vei til aksjonssentralene, alle lokale lenser er allerede lagt ut. Det er problemer med logistikken ut i feltaksjonsområdene. All overnattingskapasitet er sprengt og Sivilforsvaret setter opp telt for sine folk. Kommunene klager over full forvirring om hvem som kan få lenser, og at det ligger store mengder ubrukte lenser i de sentrale depotene. En Lofoten-ordfører er i harnisk: ”Jeg bruker mer tid på å forsøke finne ut hvem som er ansvarlig aksjonsledelse enn på å bekjempe oljesølet”.

Bilder av oljetilsølt lundefugl med de karakteristiske papegøyenebbene går verden over. Havnene i Lofoten og på Værøy og Røst kryr av oljeskadde fugl som er presset innover fjorden av oljen og været.  Pressefolk fra en rekke land er på plass. Fagfolk tør ikke anslå hvor mange tusen fugl som allerede er døde. Det er estimert å være et par millioner lundefugl, samt mange andre arter, innenfor områdene som nå er direkte truet. I fuglefjellene på Røst forteller ornitologer om skrekkscener hvor over halvparten av fuglene de ser med kikkert sitter og trykker på utilgjengelige plasser oppe i heia med tydelige oljeflekker på fjærdrakten. Viltnemdene lokalt har ikke lenger kapasitet til å ta unna avskytningen av skadd fugl. Flere av mannskapene har allerede vært i felt døgnet rundt i tre dager, blør neseblod og kaster opp. De er sterkt preget av opplevelsene og trenger hvile.

Dag 7: Et nå nær sammenhengende oljeflak brer seg oppover langs kysten og søler til hver krok og krik i strømutsatte områder. Lokale oljevernmannskaper er i full sving nær alle kystbyene, sperrer av sund og trange fjordsystem så oljen ikke får spredd seg inn der, men det er mangel på utstyr.

Fra Mellom-Europa kommer meldinger om at store laster med torsk og oppdrettslaks mottatt denne uken kastes for å vise forbrukerne at det ikke selges forurenset fisk. Fiskerlagene engasjeres nå i å bistå med transport av oljevernmannskap og utstyr ut i de berørte områdene. Alt kommersielt fiske og fiskesalg i Nordland og Troms vurderes stoppet av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

Dag 8: Statsministeren er på plass i Svolvær. Og erklærte at alle kystvaktskip og oljevernskip i Norden er på plass eller på vei. Spesialkonstruerte skip for å ta opp oljen på havet er på vei nordover fra Spania og over Atlanterhavet fra Canada og USA. Skipene har erfaring fra tidligere katastrofer.  Russland har tilbudt assistanse fra egnede fartøy i sin nordflåte og atomdrevne isbryterflåte, men den norske regjeringen avventer situasjonen. Oljeministeren leder nå et kriseteam som skal stanse utblåsningen, og forsøker å finne eksperter ute i verden som kan hjelpe. Det er forventet at oljen som har lekket ut vil nå Tromsøflaket og Finnmarkskysten for fullt om ikke mange dager, og det er iverksatt full beredskap der.

Internasjonale miljøgrupper har gått ut med et felles krav om at all oljeaktivitet fra Møre og nordover stenges ned midlertidig. Hovedargumentet er at alle oljeservicefartøy og oljeavfallsfirma nå trengs for å ta hånd om oljesølet. Det er stor mangel på andre egnete fartøy, og kapasiteten for lagring av oppsamlet oljeholdig vann i regionen er allerede sprengt. Regjeringen har avvist forslaget og isteden rekvirert et tankskip som midlertidig mellomlager.

Dag 9: Miljødirektoratet har hastevurdert søknad fra Kystverket og oljeselskapet om bruk av kjemikalier for løse opp oljeflak, men har idag avslått søknaden. Havforskningen var svært negative fordi det nå i dette området står store mengder torskeegg høyt i vannet som vil kunne bli svært skadelidende ved kjemikaliebehandling av oljeflakene. I tillegg kan man ikke risikere at oljen etter dispergeringen vil synke ned og legge seg oppå de store vernete korallrevene i området. Bellona og Naturvernforbundet som er ute med båt i utslippsområdet sier de utfra observasjoner av vannprøver fra ulike dyp mistenker noen for allerede å ha testet ut en stor mengde ukjente kjemikalier for å løse opp olje. Mistanken ledes mot supplyfartøyene som ligger stand by rundt riggstedet og en amerikansk oljekjemikalieleverandør.

Dag 12: De fleste havner, strender og moloanlegg i Lofoten og Vesterålen er fulle av større og mindre oljeflak som søler til fartøy og utstyr. Dårlig vær og strøm reduserer de lokale oljelenkenes effekt til nær null. Det flyter olje både innenfor og utenfor lensene.

Dag 14: Eierne av tilsammen flere hundre oppdrettsmerder i Nordland, Troms og Finnmark prøver å flytte anleggene, men allerede kommer oljen etter dem i raskt tempo og samler seg i rolige viker som er de flyttbare anleggenes nødhavner. De første anleggene innhentet av oljen har nå startet nødslakting etter pålegg fra Mattilsynet.

Forskere er redd oljesølet vil kunne bli katastrofalt for en rekke sjøfuglbestander. De minner om at det bare skal en liten flekk olje til på fjærdrakten for at fjærenes varmeisolerende evne svekkes betydelig slik at fuglen fryser i hjel av kaldt vann som trenger inn. De minner spesielt om at mørketallene for dødelighet er store, da mye død fugl forsvinner på havet eller blir tatt av åtseletere uten noen gang å bli funnet og registrert. Flere steder langs kysten meldes det nå om havørn og rev som strener rundt i fjæra, åpenbart syke, forgiftet av oljetilsølt bytte.

Dag 15: Oljen har gått ut fra land ved Sørøya med en fart av 2 km pr time. Finnmark krysser fingrene og holder pusten. Havforsker beklager: Det er naturlig, – kyststrømmen svinger nordover her, men kommer inn igjen NØ av Sørøya utenfor Hammerfest. Sørover langs kysten er det nå vanskelig å finne sjøfugl som ikke er tilsølt av olje.

Den enorme folkelige mobiliseringen og tilnærmet unntakstilstand i kystsamfunnene, der alle bidrar med det de kan for å stoppe eller rydde opp olje, er iferd med å gå over i resignasjon og depresjon. Det er vanskelig å se at det nytter. Selv statsministeren har vært på TV og uttrykt stor frustrasjon over at oljeutblåsningen ennå ikke er stoppet, og hvor maktesløse vi står. Kirkene holder åpent døgnet rundt i flere tettsteder. Folk trenger et samlingspunkt.

Regjeringen lover at kystsamfunnene skal få all den støtten de trenger for å komme på beina igjen, men at førsteprioritet ennå må være å stoppe utslippet og begrense skaden mest mulig.

Dag 70: Utblåsningen ble stoppet etter 5 uker og flere mislykkete forsøk, og olje traff så godt som hver eneste sårbar naturlokalitet helt nord til Hjelmsøy i Finnmark. Forbudet mot omsetning av fisk er opphevet i dag. Forbudet mot salg av skjell gjelder fortsatt. Fiskernes organisasjoner har bedt fiskerne om å vente til det er avklart med regjeringen om den spesielle kompensasjonen for fangststopp likevel kan fortsette. Man ønsker en lengre fiskestopp til det er helt klart at det ikke kommer noen nye flak inn til kysten. Ellers vil det kunne skade markedets oppfatning av hvor ren den norske fisken er.

Dag 80: Ande- og alkefuglene som til nå har overlevd oljekatastrofen går nå inn i en ny katastrofetid. Nå begynner mytingen, dvs. fjærfelling som betyr at fuglene ikke kan lette fra havoverflata på 3-7 uker. Alkefuglene ligger til havs og er utsatt for mindre oljeflak og tynn oljefilm som fortsatt driver i dette området. Ender og gjess samles i konsentrerte myteflokker på grunne områder langs kysten. Miljødirektoratet konstaterer at det fins ingen område i Vest Finnmark som er egnet for det i år og etterlyser frivillige for nedskytning av skadd og avmagret fugl. Direktoratet vil iverksette en forsøk med flytting av de mest sjeldne artene, noe som aldri er gjort her i landet før.Naturvernforbundet i Østfold sitt prosjekt for rehabilitering av oljeskadet vilt er på plass for jobben med ekspertteam, veterinærer og en container full av utstyr. De starter den møysommelige jobben med å fange og innkvartere sjeldne fuglearter, ett og ett individ, fra en av de få fjordene som er minst belastet av olja. Det er uklart hvor og når fuglene kan slippes fri igjen.

1 år etter: Sivilforsvaret, frivillige og mannskap i oljevernberedskapen har siden ulykken arbeidet med å fjerne oljesøl nær tettsteder og mye brukte utfarts- og turiststeder. Tekniske anlegg ved fiskemottak og havner er funksjonelle igjen. Oppryddingsmannskapene, av dem flesteparten fra WWFs strandryddegrupper, har fått noe hjelp av stormene i vinter på de utsatte stedene langs kysten, men de skjermede områdene er fortsatt svært tilgriset. I lune bukter innerst i fjordarmer ser det tilsynelatende bra ut på avstand, men hvis en går på stranda så tråkker man igjennom og får olje på støvlene. Mange av disse vil aldri bli manuelt ryddet, her må man vente til naturen har gjort jobben om noen tiår.

Kystverket har sammen med Miljødirektoratet utarbeidet en kriseplan for håndtering av små oljeflak som fortsatt driver i sjøområdene for kommende vår. Disse skal spottes og samles opp fortløpende.

Direktoratet har beregnet følgende tap av sjøfugl det første året:
-lundefugl 800.000
-ærfugl 50.000
-praktærfugl uvisst, antagelig 10.000
-stellerand 5.000 (inkl de som døde av oljeflakene som drev over til Russisk sone)
-lomvi 20.000
-toppskarv og storskarv 7-8.000

Det er funnet 200 døde havørn og en håndfull kongeørn.

Direktoratet konstaterte INGEN ungeproduksjon for sel fra Nordland til Finnmark i fjor da områdene der selen føder var ødelagt av oljesøl.

Det samme gjaldt fugler med tilhold i strandkanten i berørte bukter, ikke fordi redeplassene nødvendigvis var ødelagt, men fordi det ikke var levende liv å spise i fjæra.

Ingen vet helt hva som har skjedd med hval og spekkhogger. Flere oljetilsølte spermhval drev iland på Andøya i sommer men dødsårsaken er uklar. Det er observert oljetilsølt hval fra fly og hvalsafaribåter.

Oppdrettsnæringens advokater forbereder forsikringskrav på flere milliarder kroner for dels tap av utstyr, produksjonsstans og rengjøringsarbeid.

Opprenskningskostnader for kystverket, kommunale instanser og private anlegg som fiskemottak nærmer seg raskt titalls milliarder kroner. Regjeringen har garantert for alt over statsbudsjettet.

Norske myndigheter vurderer hvordan de juridisk sett skal kreve refusjon for både disse oppryddingskostnadene, og arbeidsledighetstrygd for flere tusen arbeidere i kystfiske, foredlingsanlegg og oppdrettsnæring.

Havforskningsinstituttet kan ennå ikke si mye om hvordan utslippet innvirket på fiskebestandene. Det er overveiende sannsynlig at store mengder fiske-egg og -yngel som var høyt i sjøen samtidig med hovedutslippet, har blitt påvirket.

Den norske fiskerinæringen sliter mest med markedstroverdighet i utlandet selv om all fisk nå er fullt spiselig, og det fins fisk i havet. Salget av norsk sjømat i utlandet ligger under halvparten av før ulykken og ser ikke ut til å ta seg opp igjen. Flere kinesiske, tyske og amerikanske storinnkjøpere har avsluttet sine innkjøpsavtaler.

Les mer:

Naturvernforbundets oljebrosjyre «La Oljen Ligge»
Naturvernforbundets kart over havets naturverdier i nord.
WWF-rapport: «Det Norge ikke snakker om etter Exxon Valdez»
Artikkel, The Wilderness Society: «25 years after Exxon Valdez; Will history repeat itself»
Dagbladet: » Forskerne trodde naturen ville reparere seg raskt. Så feil tok de.»
Greenpeace, pressemelding: » Isbjørnaktivister på Exxon-rigg i Ølen: Hold dere unna Arktis!»
Bellona, artikkel med oljedriftsanimasjon » Oljesøl fra Lofoten til Nordkapp»
NRK Brennpunkt «Oljeboring i nord -og norsk oljevernberedskap».
Naturvernforbundets kystblogg: et ekte olje-eventyr

Nytt kart: Havets naturverdier i nord

Naturvernforbundet har laget et kart som viser sjøfuglene, fisken og hvalen sitt rike i nord.  Fra Helgeland og Lofoten langs kysten til Finnmark, over til Svalbard, iskanten og Barentshavet.

Utsnitt av nytt naturverdi-kart fra Naturvernforbundet

Utsnitt av nytt naturverdi-kart fra Naturvernforbundet.

Her finner vi verdens største kaldtvannskorallrev, og gyte- og oppvekstområder for flere av verdens største fiskebestander som torsk, sild og lodde. Her er viktige hekkeområder
for mange millioner sjøfugl og beiteområder for hval og andre sjøpattedyr.

Last ned og åpne pdf med hele det høyoppløselige kartet her, zoom inn i kartet for detaljer: Havets unike naturverdier i nord, eller se nærmere på den lavoppløselige nettversjonen i bildegalleriet rett under her.

Kartet kan brukes fritt med kildehenvisning og kreditering av designer
(Kart: Naturvernforbundet, Kartdesign:Ketill Berger, Film & Form ).

Det foregår seismikkskyting, oljeleting og oljetransport i området, og er planlagt ytterligere land- og sjøinstallasjoner for oljevirksomhet nær en rekke av de viktigste biologiske hotspotsene. Oljevirksomhet i nord er svært omdiskutert på grunn av både regulær forurensning og risikoen for uhåndterlige akuttutslipp.

Seiler for Levende Kyst og mot oljeboring i Lofoten

Levende Kyst på seilas

Levende Kyst på seilas

Roar Julseth fra Stjørdal startet 1.juli sin private kystseilas mot oljeboring i Lofoten, med ”levende kyst” -slagord malt på seilene i samarbeid med Naturvernforbundet. I 5 ferieuker blir havseileren å se med kystvernbudskap langs kysten fra Telemark til Trøndelag.

 

– I og med at oljefeltene i Lofoten ligger midt i matfatet, skulle det ikke være noen tvil om at planene om oljevirksomhet der burde bannlyses, sier Julseth. Han oppfordrer alle som ser ham underveis om å melde seg inn i Naturvernforbundet og stå på for å få skrinlagt planene om oljeboring i nord. Bilder og informasjon fra seilasen blir å finne på Naturvernforbundets kystblogg. http://blogg.naturvernforbundet.no/levendekyst/

Roar Julseth portrett

Roar Julseth, skipper på «Utopia»

Seilet er designet av Marte Røed og Gunnar Album, og malt av Julseth sammen med Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet og freelancejournalist Marius Schulze. I storseilet er det malt en lang kyststripe, med en stor oransje sol utenfor Lofoten.  – Sola og de oransje ringene er åpne for flere tolkninger men symboliserer for meg at det nå er akutt fare for livet i havet utenfor Lofoten, sier Julseth.

Seilbåten ”Utopia” er en tomastet Westerly Conway 36, en klassisk kystseiler. Julseth har bodd i båten siden 2002, både i Trondheim, Florø, Bergen, Oslo, Hvaler og Porsgrunn. De siste tre årene har han studert økologi og naturressurser på Høgskolen i Telemark, og ser nå etter jobb med praktisk naturvern/-forvaltning eller -forskning.

"Utopia" med Levende Kyst-seilføring

«Utopia» med Levende Kyst-seilføring

Seilasen vil foregå i hele juli og litt uti august. Den startet på Telemarkskysten i slutten av juni, og ender opp i Stjørdal, Trøndelag. Underveis besøkes blant annet Kragerø, Blindleia, Ny Hellesund, Bergen, Haugesund, Hardangerfjorden, Engebø i Førdefjorden, Åndalsnes og Hitra. Båten blir også å se i havna i Trondheim under Naturvernforbundets landsmøte.

Naturvernlag eller andre som ønsker besøk av båten i sommer eller høst for kystarrangementer, eller kan tenke seg å komme på besøk ombord, kan ta kontakt med marinbiolog Per-Erik Schulze.

Lær å kjenne petroleumsindustriens lobbyapparat

Av Per- Erik Schulze, fagrådgiver Naturvernforbundet

I går sa Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken på NRK og i Finnmark Dagblad at han slettes ikke trodde på en ny rapport fra organisasjonen Lederne som beskriver vekstpotensialet i nord ved åpning av oljeutvinning i nye områder. Han kalte rapporten «et ledd i propagandaen for å skape økt tilslutning til en virksomhet som er svært skadelig».

Dette er sterke ord, men nettopp Lederne er beryktet for også tidligere å ha matet offentligheten med luftige rapporter som passer som hånd i hanske til oljeindustriens utviklingsplaner, fremfor å fremstå som nøytrale og mer edruelige. Idag presenterer Kystbloggen en oversikt over en del andre lobbyverktøy og «stråmenn» oljeindustrien også bruker til å fremme sine interesser på en måte så det fremstår som samfunnsinteresser. Miljøvurderinger er svært sjeldent inkludert. 

Petroleumsindustriens lobbyapparat

Norsk Olje og Gass, oljeselskapenes bransjeforening, ivaretar sammen med arbeidstakerorganisasjoner som LO sine petroleumsbransjemedlemmers interesser når det skal tas politiske beslutninger. Informasjonsavdelingene i oljeselskapene og deres bransjeforening har vokst betydelig siste tiåret. I arbeidet med utvidelse av virksomheten til nye områder benytter de mange virkemidler og i tillegg til eget apparat, benytter de en stor underskog av småselskaper, konsulenter, reklamebyrå og institusjoner som sammen mater offentligheten med tildels propaganda og luftige argumenter. Om du vil gå dypere inn i petroleumsbransjens argumentasjon og nettverk gir vi her noen startpunkter. Google de opp og gjør deg opp din egen mening!

Din oppdagelsesreise inn i petroleumslobbyen kan gjerne starte hos Norsk Olje & Gass. På deres nettside finnes glansete faktaark og rapporter, mange av dem er et ledd i mangemillionersinvesteringen Prosjekt Ytre Miljø. Denne bransjeforeningen har sikret seg ”innsidere” og tidligere ansatte fra petroleums-skeptiske fagmiljø som for eksempel Klif, Naturvernforbundet, Veritas, m. fl..  Bransjeforeningen er tilstede i potensielle utviklingsområder, og har nå opprettet et nytt kontor i Lofoten. Lobbyismen er lagt til oljeindustrifinansierte tenketanker og ”foreninger” som KonKraft, PetroLovese og Petro Arctic. KonKraft har blant annet drevet en ”Task Force miljøkommunikasjon”.

Internasjonalt har Statoil direkte finansiert lobbyister (eksempel USA), stråmenn (eksempel Nigeria og Libya) og hentet inn råd fra eksperter innen blant annet spionasje. Dette regnes som uetisk i Norge, og offisielt har norsk oljeindustri retningslinjer mot å bruke slikt i norsk politikk. Lenge før noen konkrete vedtak er fattet om oljeaktiviteter i nord, flyter imidlertid flere hundre millioner kroner i utviklingsmidler nordover. Blant annet ved at oljeselskapene deler ut innovasjonsmillioner gjennom programmer som Såkorninvest og LUNN, inngår i joint ventures med småselskap og etablerer petroleumsindustri-inkubatorer, f. eks. Kunnskapsparken Harstad, Kunnskapsparken Tromsø og ProBarents (Kunnskapsparken Hammerfest). Ut fra deres hjemmesider er det vanskelig å se om disse egentlig driver med noe annet enn markedsføring av petroleumspotensiale i nord.

Når nordmenn flest skal overbevises om at næringa er miljøvennlig og fremtidsrettet spares det ikke på markedsføringsbudsjettene. Statoils hjemmeside goodideas.statoil.com er utviklet av reklamebyrået McCann sammen med mediebyrået UM London. McCann sto også bak reklamekampanjen og nettsiden ”Nord-Norges fremtid ligger under vann” som skulle ”bidra til at myndigheter, opinionsdannere og det norske folk så betydningen av å videreføre det norske oljeeventyret og hva som må til for at det skal skje. Kampanjesiden skulle, på en grundigere måte enn andre kanaler, utdype hvilke muligheter som ligger i nordområdene.” For utspill lokalt i nord bruker næringa gjerne lokale reklamebyrå som Aurora Borealis. 

Faktainformasjonen i brosjyrer og utspill er ofte laget på direkte bestilling, av analysebyrå som McKinsey, Econ, Observer, Rystad Energy og Ramm kommunikasjon, samt Veritas Energy. Flere av disse framstår samtidig i media som uavhengige oljeeksperter. Du finner de også på deltakerlistene til viktige oljestrategiske eventer som Oljemessa i Stavanger eller Oljeindustripolitisk seminar (kun for inviterte sammen med nøkkelpersoner fra oljeselskap og PR-byrå som First House).

Oljeindustrien har etablert en rekke samhandlingsarenaer med mål å senke konfliktnivået med for eksempel miljøvern- og fiskeriorganisasjoner. Statoil hadde lenge avtalefestede samarbeidsavtaler med Bellona og Naturvernforbundet. Disse er forlengst avviklet, men bransjen smykker seg fortsatt med å ha god dialog med organisasjonene. Med fiskerne avholdes det årlige sameksistensseminar, og «Ett hav» er et forum der ”toppledere fra norsk sjømatnæring og petroleumsnæring skal møtes for dialog”.

Se bildene av oljeflak ved norske oljerigger grunnet oljeutslipp i produsert vann

Galleri

Dette galleriet inneholder 21 bilder.

Idag presenterer Naturvernforbundets kystblogg et utvalg skremmende oljeutslipp bilder fra norsk oljeproduksjon (Alle foto i galleriet: Kystverket 2012-2013.) -For første gang blir det offentlig kjent at det er vanlig med flere kilometer lange oljestriper på sjøen fra oljeplattformer som slipper … Les videre

Reisebrev fra Lofoten

Av Lars Haltbrekken

Yr varsler storm over Vestfjorden i det jeg snører sekken og gjør meg klar for avreise til tre dager i Lofoten. Aase har nettopp reist med båt fra Bodø til Steigen og melder om kraftig sjøgang. Spørsmålet melder seg: Vil vi komme oss over og fram til Lofoten hvor vi dagen etter skal begynne å ta i mot partilederne fra JA-partiene. Partiene som sammen oss vil kjempe for å holde oljeindustrien unna vårt felles matfat på de rike fiskebankene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet skal gi dem inspirasjon ogPå plass i Lofoten kamplyst under det pågående Lofotfisket. Vi er godt inne i et år hvor skjebnen til verdens største torske- og sildebestand igjen skal avgjøres.

Vel framme i Bodø meldes det om forsinkelser videre til Lofoten og Leknes, heldigvis ikke på grunn av været. Vi kommer oss trygt over. Stormen setter først inn senere på natta. Noe vi både hører og kjenner godt i rorbuene til fisker Børge Iversen på Ballstad.

Morgenen etter er det stille. Vi treffer Børge i det han gjør sine siste forberedelser for å komme seg på sjøen. Han må få satt og dratt lina før det igjen blåser opp til stiv kuling. Vi begynner å frykte for turens høydepunkt – selve Lofotfisket med partilederne. Hanna Marcussen fra Miljøpartiet de grønne og Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for Krf er de første som kommer. De får en omvisning på Lofotenprodukter. Bedriften som de fleste av oss kjenner fra matvarediskene i nærbutikken. Budskapet fra bedriftslederen er klinkende klart. En ting er faren for uhell fra oljeboringa, noe annet og minst like skadelig er tapet av det reine omdømme. Alle forbinder vi Lofoten med noe reint, med Lofotveggen, den storslåtte naturen og ikke minst den reine, helsebringende skreien som år etter år kommer svømmende ned med sin innebygde GPS fra Barentshavet. En oljeplattform her, midt i matfatet vil endre bilde folk har av Lofoten dramatisk.

Tirsdag kveld er det foredrag. Venstres leder Trine Skei Grande, i Lofoten populært kalt Skrei Grande, har kommet og suger til seg kunnskapen fra Havforskningsinstituttet, Norges Kystfiskarlag og Allan Sande fra Universitetet i Bodø. Alle kommer med sine klare advarsler mot oljeboring. Møtet som skulle være for de få politikerne som hadde kommet og oss er smekkfullt. Lofotposten har slått besøket opp over hele forsiden og med to sider inne i avisa tidligere på dagen.

Hengt-henges-plakatPå kvelden studerer vi værmeldinga sammen Knut Sunnanå fra Havforskningsinstituttet. Han viser oss vindkartene og sier rett ut at det kommer til å bli høye bølger på sjøen dagen etter. Vi begynner å legge kriseplaner. Hva om vi ikke får partilederne ut i båten og ut på fisket som planlagt? Det settes opp møter med fiskere og besøk på fiskemottak. Vi avtaler at det uansett må la seg gjøre å ta en bitte liten tur rett utenfor kaia med båten.

Vinden er stille gjennom natta, vi frykter den skal komme rundt formiddagstider når båten skal ut. Onsdag morgen kommer, og med den etter hvert også resten av partilederne. Audun Lysbakken fra SV, Knut Arild Hareide fra Krf, Knut Olsen i Sp og Bjørnar Moxness fra Rødt. Men først besøker vi Børge som har kommet hjem med litt over 500 skrei. Nattas fangst var god. Trine, Hanna og Silje får prøve seg som torsketungeskjærere. Trur de skal være glade for at de har andre jobber å falle tilbake på.

Heldigvis er været såpass litt seinere at det lar seg gjøre å dra ut med båten. Fiskesnøret får de også slengt uti og noen småsei landes. Bildene tas av Dagbladet, NRK gjør sine opptak og vi kan sette kursen inn mot havna i Nusfjord igjen. Nå gjenstår bare folkemøtet på Ballstad samfunnshus. Vil det komme folk?

På vei mot Ballstad stopper vi på Napp for å besøke fiskemottaket. Ei skøyte har kommet inn med stor fangst. Bente fra Folkeaksjonen går rett bort til noen karer ved båten og spør: Hvem eier båten? Jeg, sier en kar og tar Bente i hånda. Bente drar han med seg til partilederne og samtalen er i full gang. Fiskeren er stolt over fangsten men redd for konsekvensene av oljeboringa. Ikke minst seismikkskytinga. Sist de dreiv med den på fiskebankene ble fiskerne betalt for å ligge på land så Oljedirektoratet kunne holde på i fred.

Partiledere iLofotenVi setter oss i bilene og kjører mot Ballstad. Nå skal partitoppene til pers på ungdomshuset. Vi håper på 30-40 personer men allerede på veiene inn mot huset ser vi stor trafikk, det er nesten rushtid. P-plassen er tjåka full og inne er det stor stemning. Godt over 200 personer møter fram. Folkeaksjonen trakterer folket med kaffe, fiskekaker og fiskesuppe. Stemningen er på topp.

Og partitoppene leverer varene. Knut Arild innrømmer at han ikke vet om Gud er for eller mot oljeboring, men han selv er sikker i sin sak. Høyre skal ikke få viljen sin. Trine er overbevist om at vår herre har utstyrt oss med en smal sokkel utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, med vett og med verdens største torskebestand nettopp fordi vi i alle fall her skal holde oljeindustrien unna. Audun forsikrer forsamlingen om at SV ikke vil svikte i denne saken.

Mange av de frammøtte tar ordet. De aller fleste er mot oljeboring. Mange er lei svartmalinga av situasjonen. Folketallet har økt i alle kommunene det siste året og nye arbeidsplasser er skapt. Noen få er for, som tidligere fiskeriminister for Høyre Peter Angelsen. Men fiskerne sier sin hjertens mening.

Seinere på kvelden etter nok et måltid fantastisk fisk møter vi Børge igjen. Som Arbeiderpartimann, fisker og ihuga oljemotstander er han glad. Han gjør klar en pakke fisk og rogn Venstrelederen har kjøpt og skal ha med hjem.

På NRKs sendinger ser vi bilder fra båtturen. I Dagbladet og Dagens Næringsliv dagen etter forkynner Audun, Knut Arild og Trine at de er i samme båt. Denne saken skal vi vinne. Vi er fornøyde etter tre dager Lofoten. Sammen med NU og Folkeaksjonen gjorde våre folk en fantastisk jobb. Jorunn, Tor Bjarne og Geir har stått på fra morra til kveld. Mye måtte improviseres underveis, utfordringer tatt på strak arm! Vi fikk samla noen av våre viktigste allierte i politikken. Og til Dagens Næringsliv vil ikke Høyres leder Erna Solberg gjenta garantien hun kom med i 2009, om at en regjering med Høyre kommer til å gå inn for oljeboring. Hun velger å ikke la seg intervjue om saken.

Tid for brennande engasjement!

Vardebrenning mot oljeborring, Steigenn 2011

Vardebrenning mot oljeborring, Steigen 2011

Jorunn Vallestad,
rådgiver naturmangfold i Naturvernforbundet

23. februar er datoen. Datoen då vi skal vise at engasjementet for eit oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja brenner sterkare enn nokon gong. For to år sidan vart 50 vardar tent over heile landet som eit varsel om fare. Fare for verdens største torskebestand, fare for unik og verdifull natur, for den norske verdsarven og for framtidige generasjonar. Den gongen vant vi ein delseier, men kampen er ikkje slutt.  Til hausten er det stortingsval, og vi må vise politikarane at det framleis ikkje er greitt å la oljenæringen sleppe til i våre mest sårbare havområde.Samstemte fagmiljø
Havforskningsinstuttet har sagt det, Direktoratet for Naturforvaltning har sagt det, Polarinstituttet har sagt det og KLIF har sagt det. Det er ikkje forsvarleg å opne havområda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeverksemd. Sokkelen er for smal, naturverdiane for sårbare, fiskeria for verdifulle og konsekvensane for store om uhellet skulle vere ute.  Når vi veit at 2/3 av dei fossile ressursane må bli verande i bakken for å hindre ein global oppvarming på over 2 grader, blir det heilt feil å opne dei mest verdifulle naturområda i verdas rikaste land. Område som attpåtil berre utgjere ca 2% av dei fossile ressursane på norsk sokkel. Om nokon har råd til å la oljen ligge er det oss. La oss gå føre med eit godt eksempel, og la Lofoten, Vesterålen og Senja markere starten på ei tid då kunnskap og fornuft vinn over kortsiktig profitt.

70 stader – så langt
Om få dagar vil vardane lyse frå fjelltopp til fjelltopp, kysten rundt og i innlandet. aklndet frå . Eit eldgammalt faresymbol for å vise at evigvarande verdiar er trua av kortsiktig profitt. Så langt er det planlagt markeringar over 70 stadar i landet, og engasjementet aukar. Her kan du finne ut om det er planlagt vardebrenning nerme deg, og om det ikkje er det, kvifor ikkje samle familie og naboar og tenne din eigen varde? Ta eit bilde av varden og send det til oss! Vi har vunne før og vi kan vinne igjen, om vi er mange nok som kjempar.

Bli med på vardebrenning!

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

En kald vinterdag i 2011 ble vardene tent for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja på over 50 steder over hele landet. Signalet var sterkt, og i mars samme år bestemte regjeringen at områdene skulle holdes oljefrie. En stor seier ble vunnet av tusenvis av engasjerte mennesker. Nå er det på tide å tenne vardene igjen. Stortingsvalget til høsten blir avgjørende for framtiden til de unike områdene i nord.

Sortland

Den 23. februar arrangerer Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja vardebrenning for å varsle om at dette må bli en viktig sak i valget og regjeringsforhandlingene som følger. Slik skal vi vise at vi fortsatt er like opptatt av en fornybar framtid i Lofoten, Vesterålen og Senja. Allerede vet vi at det blir vardebrenning i Oslo, Stavanger, Haugaland, Drammen, Bergen, Moss, Trondheim, Ålesund, Tromsø, Harstad, Lenvik, Bodø, Evenes, Sortland, Vågan, Vestvågøy, Alstadhaug, Namsos, Nesodden, Malvik, Fiskvollbukta, Gyrihaugen, Kirkenes, Hadsel, Sør-Varanger, Andøy, Sortland, Værøy, Røst, Moskenes, Ås og Lier.

NesoddenDet er lett å delta! Alle som har engasjement for saken kan melde sin interesse til koordinatorene i Folkeaksjonen, eller til oss i Naturvernforbundet. Oppskrift på gjennomføring finner du på denne nettsiden, og i tillegg er vi mer enn klare for å svare på spørsmål.

Koordinatorer i Folkeaksjonen: Bente Lorentzen – 971 686 13/ Elin Østvik – 99 32 03 66/ post@folkeaksjonen.no

Steigen

Bildene er fra vardebrenningen i 2011.

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er viktigere enn noensinne

I dag la Olje- og energidepartementet (OED) fram sine resultater fra kunnskapsinnhentingen i forbindelse med mulig oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. – Vi har allerede mye kunnskap om hva oljeboring i disse områdene betyr. Miljøkonsekvensene av oljevirksomhet her kan være dramatiske sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Dette er et av verdens viktigste fiskeriområder. Fire av verdens ti største fiskebestander gyter her. Det er her vi har de største bestandene av torsk og sild i verden. Kunnskapen vi har viser at det vil være absurd å bore etter olje i matfatet og øke klimagassutslippene, sier Haltbrekken.

Rapporten fra Veritas om konsekvensene av en oljeulykke viser hvor dramatisk dette er: Områder langs store deler av kysten i nord, helt til den russiske grensen og til 100 km sør for Svalbard, vil bli påvirket. Mange av de aktuelle oljebrønnene ligger svært nær land. Åtte av de ti analyserte brønnene i Veritas-rapporten ligger under fire mil fra kysten og fra Tromsø vil det kun være 27 km til nærmeste brønn. Oppsummeringen fra OED viser at oljevernberedskapen er svært mangelfull og at kun 20-35 prosent av oljesølet kan bli samlet opp om vinteren og 40-55 prosent om sommeren.

Oljeproduksjon i dette området kan tidligst starte i 2025 og vil pågå i mange år. På dette tidspunktet må vi ha kuttet klimagassutslippene betydelig og nærmet oss nullutslippssamfunnet. Det internasjonale energibyrået la nylig fram tall som viser at 2/3 av de allerede oppdagede kull, olje og gassressursene må bli liggende om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

– Vi har reddet disse områdene fra oljevirksomhet flere ganger før, og vi skal gjøre det igjen. Dette er den viktigste miljøsaken i 2013. Dess mer kunnskap vi får om de sårbare naturverdiene, fiskeriene og klimaendringene, dess mer uforsvarlig blir det å sette i gang oljevirksomhet i disse områdene, sier Haltbrekken.

Olje- og energidepartementet er et av fem departementer som skal hente inn kunnskap om dette området.

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator i Naturvernforbundet

I mars 2011 vant vi en stor seier da regjeringen bestemte at Lofoten, Vesterålen og Senja skulle holdes oljefritt enda en stund til. Men det var dessverre ikke en seier som gjorde at vi kunne legge ned arbeidet. For det første åpnet vedtaket for boring i en masse områder lenger nord, og for det andre la det opp til ny diskusjon ved stortingsvalget.

Nå er vi der igjen: Vi planlegger oljekamp. Jeg er med på de første diskusjonene nå om dagen, med Natur og Ungdom og Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Og jamen trengs vi! Roar Flåthen i LO trygler om olje, og samtidig får vi stadig mer alarmerende beskjeder om klimaendringene og tilstanden til sjøfuglene. Norge trenger mer oljedebatt, og der skal Naturvernforbundet være med.

Les mer om LO og Flåthen på Silje Lundberg sin blogg.

Dersom noen har innspill eller gode ideer til arbeidet, ta mer enn gjerne kontakt! Vi trenger alle smarte tanker og hender i arbeid som vi kan få.