Seiler for Levende Kyst og mot oljeboring i Lofoten

Levende Kyst på seilas

Levende Kyst på seilas

Roar Julseth fra Stjørdal startet 1.juli sin private kystseilas mot oljeboring i Lofoten, med ”levende kyst” -slagord malt på seilene i samarbeid med Naturvernforbundet. I 5 ferieuker blir havseileren å se med kystvernbudskap langs kysten fra Telemark til Trøndelag.

 

– I og med at oljefeltene i Lofoten ligger midt i matfatet, skulle det ikke være noen tvil om at planene om oljevirksomhet der burde bannlyses, sier Julseth. Han oppfordrer alle som ser ham underveis om å melde seg inn i Naturvernforbundet og stå på for å få skrinlagt planene om oljeboring i nord. Bilder og informasjon fra seilasen blir å finne på Naturvernforbundets kystblogg. http://blogg.naturvernforbundet.no/levendekyst/

Roar Julseth portrett

Roar Julseth, skipper på «Utopia»

Seilet er designet av Marte Røed og Gunnar Album, og malt av Julseth sammen med Per-Erik Schulze, marinbiolog i Naturvernforbundet og freelancejournalist Marius Schulze. I storseilet er det malt en lang kyststripe, med en stor oransje sol utenfor Lofoten.  – Sola og de oransje ringene er åpne for flere tolkninger men symboliserer for meg at det nå er akutt fare for livet i havet utenfor Lofoten, sier Julseth.

Seilbåten ”Utopia” er en tomastet Westerly Conway 36, en klassisk kystseiler. Julseth har bodd i båten siden 2002, både i Trondheim, Florø, Bergen, Oslo, Hvaler og Porsgrunn. De siste tre årene har han studert økologi og naturressurser på Høgskolen i Telemark, og ser nå etter jobb med praktisk naturvern/-forvaltning eller -forskning.

"Utopia" med Levende Kyst-seilføring

«Utopia» med Levende Kyst-seilføring

Seilasen vil foregå i hele juli og litt uti august. Den startet på Telemarkskysten i slutten av juni, og ender opp i Stjørdal, Trøndelag. Underveis besøkes blant annet Kragerø, Blindleia, Ny Hellesund, Bergen, Haugesund, Hardangerfjorden, Engebø i Førdefjorden, Åndalsnes og Hitra. Båten blir også å se i havna i Trondheim under Naturvernforbundets landsmøte.

Naturvernlag eller andre som ønsker besøk av båten i sommer eller høst for kystarrangementer, eller kan tenke seg å komme på besøk ombord, kan ta kontakt med marinbiolog Per-Erik Schulze.

Havet, døden og kjærligheten, det handler om det

Peder Johan Pedersen fra Naturvernforbundet i Vest-Agder holdt denne appellen ved åpningen av Ocean Hope på Havika på Lista.

Rett utenfor stuedørene våre på Agder ligger Skagerrak og Nordsjøen – randhav. I nord mellom Shetlandsøyene og Norge, i øst og syd Skagerrak mot Danmark og Sverige. Svært grunne hav, grunnest ved Doggerbank – 12 – 16 meter.

Tidevannsvekslinger og elver gir stor næringstilgang – havene er usedvanlig rike på organismer av alle slag som igjen har tiltrukket seg umåtelige mengder av fisk (torsk, sild, makrell, sei, flatfisk, tobis, reker m.m. Fiskeriene her har vært de rikeste på jorda. Ny rikdom ved olje og gass. Og Nordsjøen er det mest beferdede av alle hav. Vi fra Agder vet dette. Men nå trenger vi Ocean Hope for havet er sykt.

Få år tilbake kåret det velrenommerte tidsskriftet ”Science” Nordsjøen til verdens tredje mest ødelagte hav. Forurensing av organiske stoffer (PCB, DDT, dioksiner, bromerte flammehemmere, tungmetaller, og i de seneste årene syntetiske forbindelser vi ikke aner den økologiske effekten av). Overfiske, forsuring, forsøpling, overgjødsling – vi ser endringene med det blotte øyet i den kystnære vegetasjonen.

Fugl er indikatorer på miljøtilstanden. Vest-Agder har halvparten av landets sildemåkebestand – den med svarte vinger og gule bein. Før årtusenskiftet 15-16 000 par. I dag det halve. Ungene døde i reiret etter kort tid. De fikk ikke nok mat. Sildemåkene fant ikke nok småfisk i havet. Nedfisking av nøkkelarter i økosystemet, særlig tobis, er hovedgrunnen.

Havhest, krykkje, alke, teist, tyvjo, lomvi, lunde, fiskemåke, og makrellterne er alle utrydningstruet, i sterk tilbakegang og på Dns rødliste. For de fleste av disse artene, er årsaken matmangel. Det har blitt fisket altfor mye småfisk. Naturen selv – sildemåke, nise og torsk får ikke sin rettmessige del. Oppdrettsnæringa har et ubegrenset behov for oppdrettsfor.

Maaken, ternen, ærfuglen, ænderne- det blir færre og færre av dem, fugleskriket tyndes i skjærene og blir spedere aar for aar. Tore blir det var med sorg, det er vel ikke kommet med engang det heller, det har gaat gradvis paa isteden – men en dag, saa er det der, saa stanser en op og undres og lytter og merker, hvor det er stille mot før.” Alkejægeren, Gabriel Scott, 1934

Innen 2002 skal det i henhold til Vanndirektivet være god vannkvalitet i våre kystnære områder (EU) og samtidig skal alle farlige utslipp i Nordsjøbassenget stanses innen samme år (Nordsjøavtalen) Det er oppløftende mål.

Vi vil se nisa gjøre sin grasiøse forlengs rulle på fjorden, tyvjoen finte ut makrellterna i luftkamp og måkebåll på bukta – skyer av fiskemåker og makrellterner når de kaster seg ned i tett stim av småfisk.

Ocean Hope. Klima- og forurensingsdirektoratet skal i løpet av 2013 ha ferdig en forvaltningsplan for vår del av Nordsjøen og Skagerrak. Innspill mottas innen september i år. Det bør mange benytte muligheten til. Planen bør, etter mitt syn, heller bli en restaureringsplan enn å samordne de ulike interessene – fiskeri, offshore energiproduksjon, skipstrafikk, olje- og gassvirksomhet, utslipp fra land.

Det bør komme et langt sterkere trøkk fra lokale / fylkeskommunale politikere her. Kystpolitikk for disse synes mest å dreie seg om bygging i 100-metersbeltet, da ofte med utsminket irritasjon mot fylkesmannen. Et tips her, særlig til lokalpolitikere er forresten å lytte til Solveig Egelands tidligere kunstprosjekt ”Små hytter . Er kanskje forbruksmønsteret vårt heri ikke minst fritidskulturen hovedgrunnen til miljøødeleggelsene – vi i den rike verden og da i særdeleshet Norge?

”Stem på havet,

Stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,

Stem på havets plankton og hvalenes kjærlighetskonserter,

Stem på skrei, sild, sei og lodde.

Stem på grunnfjel, stem på utsikter ………

Stem på Guri Fagergås,Petter Blåstål og Vidar Vannmann.

Stem på dem som lever her om hundre år, stem på din sønnesønns gråt,

Stem på din datterdatters første smil.”

Fra ”Stemmeseddel” Harald Sverdrup 1985

 

Les mer her i Farsunds Avis og tidligere omtale av prosjektet her på kystbloggen.

 

En hytte av søppel

Lin Hjemeland Finjord, Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane

Her er et prosjekt som fortjener plass i kystbloggen! Kunstner Solveig Egeland har laget hytter av plast som er drevet i land for å sette fokus på hvordan plast i havet påvirker fugl, dyr og fisk.

Les mer om søppelhytteprosjektet ved å klikke på bildet

 

Kunst for Levende kyst

Kunstmaler Thore Sveberg og manusforfatter Jan Erik Marius Schulze, Kragerø

Vi liker ikke det vi ser. Knatter og knauser sprenges bort, og gjøres til fyllmasse for kjempesommerboliger som skjemmer den vakre naturen. Det er ingen som hadde organisert sitt eget hjem på en så motbydelig måte som de som organiserer vår skjærgård nå. Når man kjører båt mellom det som en gang var vakre holmer er det som å kjøre spøkelsestog på tivoli uten mor eller far og uten billett, det er skummelt på så mange måter.

Vi kan ikke ha det sånn. Thore Sveberg sine bilder kan ikke være det eneste som blir igjen av Sørlandsskjærgården. Kunstmaler Thore Sveberg har derfor donert 50 nummererte trykk av ett av sine kraftfulle skjærgårdsmalerier til inntekt for Naturvernforbundet.

 

Ved å kjøpe dette autoriserte Giclèe-trykket av skjærgårdlandskap støtter du samtidig Naturvernforbundets kystkampanje Levende Kyst 2012-13 uavkortet. Nummererte og signerte trykk med autensitetsbevis. Kan kjøpes uten eller med ramme, på nett i Naturvernbutikken.