Nå kan du få et hummerbevaringsområde i din kommune

Fiskeridirektoratet inviterer  nå interesserte kommuner til å ta kontakt dersom de ønsker seg nye lokale fredningsområder for hummer.

I et hummerfredningsområde tillates kun fiske med krokredskap, slik at hummeren (samt andre sjødyr) får fred fra teiner, ruser og garn hele året. Dette gir økt rekruttering, større hummer og etterhvert også økt mengde hummer og fisk i områdene rundt.

Fin film om hvordan marine bevaringsområder virker

Klikk på bildet for å komme til PISCO sine fine kortfilmer på nett om hvordan marine bevaringsområder virker. (engelsk)

Erfaringene fra testen av slike hummerbevaringsområder fire steder langs kysten gjennom en årrekke er svært gode, se for eksempel omtalen i Naturvernforbundets tidsskrift Natur & Miljø.

Derfor åpnet regjeringen og Fiskeridirektoratet i høst for at dette kan innføres mer generelt langs kysten som del av forvaltningen for bedre bestander og et mer levende kystmiljø. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet tilbyr veiledning, og har utformet et sett kriterier for hva slags sjøarealer som egner seg for lokal hummerbevaring.

Flere steder langs Skagerakkysten jobber nå Naturvernforbundets lokallag med å etablere slike lokale fredningsområder i samarbeid med kommunene. Interesseorganisasjoner eller andre som ønsker seg et lokalt hummerbevaringsområde må ta kontakt med sin kommune, da det er kommunens initiativ og politisk behandlete vedtak om å søke som vil bli behandlet av Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet utdyper mer om gangen i en slik prosess her på sin hjemmeside.

For populærvitenskapelig introduksjon til forskning og erfaringer fra marine bevaringsområder verden rundt anbefaler vi hjemmesiden til PISCO The Science of Marine reserves, og Introduction to Marine Protected areas.

Du kan også lese den vitenskapelige artikkelen fra 2013 med resultatene fra de norske pilotområdene for hummerbevaring, på nett her: «Lobster and cod benefit from small scale northern marine protected areas«.

 

Tareoppdrett i Kristiansund?

Øystein Folden, leder i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

De trur det ikkje før de ser det. Sakshandsaminga knytt til nye oppdrettstiltak er tynne greier. Det er berre heilt utruleg at det går an.

Verksemda Algea AS i Kristiansund har sagt dei har løysinga for verda sitt behov for meir protein. No vil dei setje i gang forsøksverksemd med tareoppdrett. Taretrålinga som ikkje akkurat går for å vere noka snill hausting, gir vel ikkje nok eller rett resultat.

Tareoppdrett

Der eit småkraftverk har 100 sider dokumentasjon og eigen rapport om biologisk mangfald, kjem algeoppdrettaren med eit søknadsskjema på 4 sider, 2 kartvedlegg og ei skisse. Skjemaet refererer til naturvernloven, ei lov som blei avløyst av naturmangfaldloven i 2009.

Kartlegginga av naturverdiar er i form av to spørsmål i skjemaet:
– Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven?
– Verneinteresser utover forrige punkt?

Skjema oppdrett

Båe har fått svar: «Nei». Det blir opplyst at det ikkje er lakseførande vassdrag i nærleiken. Dei svarar nei på om det er utført miljøundersøking. Meir enn dette får vi ikkje vite om naturen i oppdrettsområdet. Når det gjeld opplysningar om verksemda som skal drivast får ein vite at dei skal drive oppdrett av «Brunalger/rødalger som sukkertare, latinsk namn Saccharina latissima». Ein annan stad er butare nemnt. Og til slutt er det tale om «en mulig rødalge».

Storleiken av anlegget er oppgjeve til 200 x 30 m. Det refererer nok til det fysiske anlegget og ikkje det området som moglegvis blir påverka. Så kjem det: «På lokaliteten er det planer om forsøksproduksjon (5-10 tonn) av sukkertare, butare og en mulig rødalge. Det er snakk om utsett av et enkelt bøyestrekk med små ankringsenheter. Organismene skal ikke fôres.»

Det var det heile. Dei håper vel at Naturvernforbundet skal undersøke og utgreie biologien i området for dei, gratis. Og dei greier seg godt utan viss berre Naturvernforbundet lar vere å klage. Kven som skal gjere vedtak, og kva slags vedtak, det er ikkje godt å seie. Sist gong Naturvernforbundet i Møre og Romsdal var borti fiskeoppdrettskonsesjonar, sendte vi også fråsegn til kommunen. I den eine kommunen viste det seg at vi hadde uttala oss til dispensasjonssaken med omsyn til arealdelen. I den andre kommunen var fråsegna vår rekna med i vurderinga om det skulle gjevast konsesjonssaken og om det kunne gjevast utsleppsløyve. Søknadene var like. Det er tre vedtak som skal gjerast, som vi ville seie noko til, og systemet ordnar med kva vi har uttala oss til, utan at vi har styring med det. Ei underleg ordning.

Vi kan vel rekne med at om forsøket ender lukkeleg for Algea AS, då klarer dei nok å fylle opp den delen av kysten som fiskeoppdrettarane ikkje har tatt i bruk. For her er det tale om milliardar i inntekt og miljøvennleg produksjon, og då kan det ikkje stoppast.

Bonnemaisonia hamiferaKanskje kan vi vere like omtrentlege vi også. Ein mogleg raudalge kan jo vere den fremmede arten Bonnemaisonia hamifera som står på den såkalla svartelista som ein art med «høg risiko» for norsk natur. Då er det berre å avslå heile greia, så er ein på den sikre sida.

Sakshandsaminga på dette feltet treng i alle fall ein kraftig revisjon, slik at den som vil søke om noko blir nøydd til å samle saman dokumentasjon for biologisk mangfald som kan bli påverka ved tiltaket. Om dette tareprosjektet i seg sjølv kan reknast som positivt eller negativt i miljøsamanheng, det er det vel ingen som veit. Men det bør i alle fall ikkje få utvikle seg på same måten som fiskeoppdrett har gjort.

Rike gressenger under vann

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet

Ålegras er duvende gressenger på sand- og mudderbunn i skjermede bukter og elvedeltaområder. Her utgjør de næringsrike oppvekstområder for blant annet flere fiskearter, snegler og krepsdyr. Ålegras er en verdifull naturtype, fredet gjennom Bern-konvensjonen og iferd med å bli utvalgt naturtype under den norske naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet fraråder nedbygging av ålegrasbukter da det kan skade fiskebestander og marint naturmangfold. Ålegras er ofte et sentralt diskusjonspunkt i brygge- utfyllings- og mudringssaker i strandsonen. I Middelhavet er det mange steder til og med ankringsforbud i ålegras, mens vi i Norge har en tendens til å la naturverdiene skure og bli funnet for lette veid mot andre hensyn.

I denne filmen tar vi deg med på en ålegras-safari i en av Norges største ålegrasenger, ved Ødegården på Skåtøy i Kragerø.

Skjærgården her er under sterkt utbyggingspress både fra turister og fastboende. Sommeren 2012 ga Miljøverndepartementet etter for en grunneiers utbyggingsplaner for et flytebryggeanlegg og båtferdseltrasèer midt inn i denne ålegrasbukta, på tvers av at alle faginstanser frarådet det: kommunens planavdeling, Fylkesmannen, Direktoratet for Naturforvaltning og Fiskeridirektoratet. Alle mente at alternative bryggelokaliseringer var mulige å finne, mens noen sterke utbyggingsinteresser på øya mente det var tullete å ivareta «ålegras og børstemark» fremfor lokalbefolknings velferd og bryggeplasser. Miljøverndepartementet lot dette synet vinne frem, og fant naturen for lett.

Les mer om ålegras hos Direktoratet for naturforvaltning, Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Miljøstatus for Aust-Agder.

Kystjulegaver

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet

Det er på tide å tenke på julegavene, og i Naturvernforbundets nettbutikk har vi mye som er spennende og nyttig for dem som liker fisk og sjødyr.

Morsomt nok har vi fått vite fra leverandøren at vi er den butikken i Norge som selger mest av plakatene med ulike dyregrupper, og Norskekystenplakaten er aller mest populær. Butikken har bestilling på flere hundre av disse hvert år!

På kystseminar

Thorleif Jakobsen, Naturvernforbundet på Eid

Jeg deltok her om dagen på kystseminar om ”Truga naturtypar på kysten” i Solund. I den forbindelse hadde jeg med en kystplakat og litt materiell.

Plakaten kan feste med teip eller klyper av tre. Det er også mulig å snekre en ramme. Deler om noe kan bruke denne enkle rammen til kystplakatene:

Kan man verne havet?

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator i Naturvernforbundet

Vi vet at vi må ta vare på det marine naturverdiene våre. Mange arter klarer seg bra, men altfor mange er utsatt som følge av menneskelig aktivitet: forurensning, overfiske, utbygging eller klimaendringer. Hva er de gode løsningene for denne naturen?

 

 

Det som skal diskuteres på de kommende forhandlingene om konvensjonen om biologisk mangfold i Hyderabad neste måned, er marine verneområder. I 2010 ble det vedtatt et internasjonalt mål om at 10 prosent av kyst og marine områder skal være vernet innen 2020 gjennom verneområder og ”andre effektive arealbaserte forvaltningstiltak”. Her er det med andre ord rom for tolkning og mange ulike løsninger!

Vern er viktig av mange grunner. Mange arter har spesielle krav til leveområdene som er uforenlige med høy menneskelig påvirkning. For andre mer robuste arter vil verneområder fungere som kjerneområder som forsikring for at artene klarer seg på tross av annen negativ påvirkning. Verneområder er også viktige som referanseområder for forskning og for opplevelse av urørt natur. I 2004 anbefalte et ekspertutvalg at 36 utvalgte områder burde vernes i den første fasen av en marin verneplan. Dette er ikke gjennomført enda, og Naturvernforbundet krevde gjennomføring av denne planen som et første viktig skritt i rapporten Naturmangfold 2020 som ble lagt fram i fjor.

Men kan havet vernes på samme måte som Rondane? Kan man egentlig verne en vannsøyle? Marint vern utfordrer oss på hvordan vi tenker om bevaring av naturverdiene.

I Norge kommer debatten om hva slags beskyttelse som skal kunne regnes inn for å se om vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser. Hva for eksempel med de petroleumsfrie områdene Naturvernforbundet ønsker seg, områder med ferdselsforbud ved fuglefjell og kommunenes hensynssoner i sjøen? Dette blir spennende!

 

Neste uke arrangerer Naturvernforbundet og flere andre seminar om våre internasjonale forpliktelser, og der blir marint vern et tema. Forsker Alf Ring Kleiven fra Havforskningsinstituttet er ekspert og kommer for å oppdatere oss. Velkommen skal du være og påmelding kan du gjøre her.

Les også mer i denne kronikken fra forrige uke, om gode resultater fra de første bevaringsområdene langs norskekysten. For de er så heldige å få Natur og Miljø i posten, kan dere lese om Norges første marine nasjonalpark i nummer 3/12.

Klimaendringer på land og i vann

Arnodd Håpnes, fagleder naturmangfold i Naturvernforbundet

Får vi fisk? Miljøfestivalen 2012

Takk for sist på Miljøfestivalen! Det var fine dager. Jeg holdt et foredrag om klimaendringer og livet i havet og sa at dette ville bli gjort tilgjengelig siden flere spurte om å få det tilsendt.

Her er det: Håpnes foredrag Miljøfestivalen Klima og biomangfold 0408

I sommer hadde også Kragerøavisa en reportasje om temaet klima og naturmangfold der vi ble intervjuet. Les saken her.

Fossilt og marint

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator

Livet oppsto som kjent i vann, og mye av det mest fascinerende livet som jorda har sett har levd nettopp i havet. Det tok vanvittig lang tid før de første dyrene tok steget opp på land, og en del dyregrupper gikk til og med tilbake etter noen millioner år på land, slik som hvalene.

I Norge finnes fossiler av marint  liv flere steder. I Finnmark finnes rester av noe av det aller eldste livet, enkle bakterier som levde i vann. I det såkalte Oslofeltet, mellom Langesund og Mjøsa, finnes fossiler av marint liv fra rundt en halv milliard år siden, slik som trilobitter, graptolitter, brachiopoder og snegler.

Det som derimot er veldig sjeldent i Norge, er bergarter med fossiler som er yngre enn dette. Vi har det på Svalbard, og i et område i Nordland. Der ble det nylig funnet en blekksprut som er 200 millioner år gammel. I forbindelse med kartlegging av havbunnen utenfor Lofoten dukket det opp. Veldig spennende!

Hva er det med fiskeoppdrett?

Arnodd Håpnes, fagleder naturmangfold i Naturvernforbundet

Oppdrett av fisk er en av Norges største eksportnæringer, og stadig gjenstand for debatt. Det er mye som bør debatteres! For å informere har vi laget et faktaark om fiskeoppdrett som kan lastes ned her: Faktaark fiskeoppdrett 2012

Visste du forresten at norsk oppdrettsfisk inneholder skremmende høye nivåer av forurensning? Det kom fram i en svensk undersøkelse i fjor. Les mer her.

Hva var vel kysten uten sjøfuglene?

Christian Børs Lind, fagrådgiver i Naturvernforbundet

Svært mange av oss har et tett forhold til sjøfugl, og de er en viktig del av livet langs kysten. Mange arter trives, men en rekke av sjøfuglene opplever store problemer. Det er sammensatte trusler, og flere tiltak må på plass for å bedre situasjonen.

 

 

Naturvernforbundet har samlet en del info om saken her: Faktaark om sjøfugl 2012 lavoppløselig

Les mer om sjøfugl hos Norsk Ornitologisk forening og om forskningen på sjøfugl gjennom prosjektet SEAPOP.