Varsko fra erfaren havforsker: Nedslamming kveler undervannslivet

av Tor Bjarne Christensen, Natur & Miljø

Sukkertare fullstendig nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA.

Sukkertare nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA.

Utslipp av næringssalter, overfiske og klimaendringer er i ferd med å kvele livet langs kysten og i en rekke fjorder på Sør- og Vestlandet. – Jeg ser grunn til å rope et varsko, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Videoopptak som NIVA har gjort i Gulen, ytterst i Sognefjorden, tegner talende bilder av hva som er i ferd med å skje langs deler av kysten. Rike tareskoger, ålegressenger og grunne skjellsandområder er tildekket av matter med trådalger og slam. Slike forhold er observert flere steder på Sørlandet og Vestlandet, særlig utover sommeren og høsten. Se NIVAs videoopptak fra Gulen og Sognefjorden her.

gulen under vann

Les hele saken i Natur & Miljø
Se tidligere bloggpost om nedslammingen av fjordene

Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Reisebrev fra Lofoten

Av Lars Haltbrekken

Yr varsler storm over Vestfjorden i det jeg snører sekken og gjør meg klar for avreise til tre dager i Lofoten. Aase har nettopp reist med båt fra Bodø til Steigen og melder om kraftig sjøgang. Spørsmålet melder seg: Vil vi komme oss over og fram til Lofoten hvor vi dagen etter skal begynne å ta i mot partilederne fra JA-partiene. Partiene som sammen oss vil kjempe for å holde oljeindustrien unna vårt felles matfat på de rike fiskebankene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet skal gi dem inspirasjon ogPå plass i Lofoten kamplyst under det pågående Lofotfisket. Vi er godt inne i et år hvor skjebnen til verdens største torske- og sildebestand igjen skal avgjøres.

Vel framme i Bodø meldes det om forsinkelser videre til Lofoten og Leknes, heldigvis ikke på grunn av været. Vi kommer oss trygt over. Stormen setter først inn senere på natta. Noe vi både hører og kjenner godt i rorbuene til fisker Børge Iversen på Ballstad.

Morgenen etter er det stille. Vi treffer Børge i det han gjør sine siste forberedelser for å komme seg på sjøen. Han må få satt og dratt lina før det igjen blåser opp til stiv kuling. Vi begynner å frykte for turens høydepunkt – selve Lofotfisket med partilederne. Hanna Marcussen fra Miljøpartiet de grønne og Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for Krf er de første som kommer. De får en omvisning på Lofotenprodukter. Bedriften som de fleste av oss kjenner fra matvarediskene i nærbutikken. Budskapet fra bedriftslederen er klinkende klart. En ting er faren for uhell fra oljeboringa, noe annet og minst like skadelig er tapet av det reine omdømme. Alle forbinder vi Lofoten med noe reint, med Lofotveggen, den storslåtte naturen og ikke minst den reine, helsebringende skreien som år etter år kommer svømmende ned med sin innebygde GPS fra Barentshavet. En oljeplattform her, midt i matfatet vil endre bilde folk har av Lofoten dramatisk.

Tirsdag kveld er det foredrag. Venstres leder Trine Skei Grande, i Lofoten populært kalt Skrei Grande, har kommet og suger til seg kunnskapen fra Havforskningsinstituttet, Norges Kystfiskarlag og Allan Sande fra Universitetet i Bodø. Alle kommer med sine klare advarsler mot oljeboring. Møtet som skulle være for de få politikerne som hadde kommet og oss er smekkfullt. Lofotposten har slått besøket opp over hele forsiden og med to sider inne i avisa tidligere på dagen.

Hengt-henges-plakatPå kvelden studerer vi værmeldinga sammen Knut Sunnanå fra Havforskningsinstituttet. Han viser oss vindkartene og sier rett ut at det kommer til å bli høye bølger på sjøen dagen etter. Vi begynner å legge kriseplaner. Hva om vi ikke får partilederne ut i båten og ut på fisket som planlagt? Det settes opp møter med fiskere og besøk på fiskemottak. Vi avtaler at det uansett må la seg gjøre å ta en bitte liten tur rett utenfor kaia med båten.

Vinden er stille gjennom natta, vi frykter den skal komme rundt formiddagstider når båten skal ut. Onsdag morgen kommer, og med den etter hvert også resten av partilederne. Audun Lysbakken fra SV, Knut Arild Hareide fra Krf, Knut Olsen i Sp og Bjørnar Moxness fra Rødt. Men først besøker vi Børge som har kommet hjem med litt over 500 skrei. Nattas fangst var god. Trine, Hanna og Silje får prøve seg som torsketungeskjærere. Trur de skal være glade for at de har andre jobber å falle tilbake på.

Heldigvis er været såpass litt seinere at det lar seg gjøre å dra ut med båten. Fiskesnøret får de også slengt uti og noen småsei landes. Bildene tas av Dagbladet, NRK gjør sine opptak og vi kan sette kursen inn mot havna i Nusfjord igjen. Nå gjenstår bare folkemøtet på Ballstad samfunnshus. Vil det komme folk?

På vei mot Ballstad stopper vi på Napp for å besøke fiskemottaket. Ei skøyte har kommet inn med stor fangst. Bente fra Folkeaksjonen går rett bort til noen karer ved båten og spør: Hvem eier båten? Jeg, sier en kar og tar Bente i hånda. Bente drar han med seg til partilederne og samtalen er i full gang. Fiskeren er stolt over fangsten men redd for konsekvensene av oljeboringa. Ikke minst seismikkskytinga. Sist de dreiv med den på fiskebankene ble fiskerne betalt for å ligge på land så Oljedirektoratet kunne holde på i fred.

Partiledere iLofotenVi setter oss i bilene og kjører mot Ballstad. Nå skal partitoppene til pers på ungdomshuset. Vi håper på 30-40 personer men allerede på veiene inn mot huset ser vi stor trafikk, det er nesten rushtid. P-plassen er tjåka full og inne er det stor stemning. Godt over 200 personer møter fram. Folkeaksjonen trakterer folket med kaffe, fiskekaker og fiskesuppe. Stemningen er på topp.

Og partitoppene leverer varene. Knut Arild innrømmer at han ikke vet om Gud er for eller mot oljeboring, men han selv er sikker i sin sak. Høyre skal ikke få viljen sin. Trine er overbevist om at vår herre har utstyrt oss med en smal sokkel utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, med vett og med verdens største torskebestand nettopp fordi vi i alle fall her skal holde oljeindustrien unna. Audun forsikrer forsamlingen om at SV ikke vil svikte i denne saken.

Mange av de frammøtte tar ordet. De aller fleste er mot oljeboring. Mange er lei svartmalinga av situasjonen. Folketallet har økt i alle kommunene det siste året og nye arbeidsplasser er skapt. Noen få er for, som tidligere fiskeriminister for Høyre Peter Angelsen. Men fiskerne sier sin hjertens mening.

Seinere på kvelden etter nok et måltid fantastisk fisk møter vi Børge igjen. Som Arbeiderpartimann, fisker og ihuga oljemotstander er han glad. Han gjør klar en pakke fisk og rogn Venstrelederen har kjøpt og skal ha med hjem.

På NRKs sendinger ser vi bilder fra båtturen. I Dagbladet og Dagens Næringsliv dagen etter forkynner Audun, Knut Arild og Trine at de er i samme båt. Denne saken skal vi vinne. Vi er fornøyde etter tre dager Lofoten. Sammen med NU og Folkeaksjonen gjorde våre folk en fantastisk jobb. Jorunn, Tor Bjarne og Geir har stått på fra morra til kveld. Mye måtte improviseres underveis, utfordringer tatt på strak arm! Vi fikk samla noen av våre viktigste allierte i politikken. Og til Dagens Næringsliv vil ikke Høyres leder Erna Solberg gjenta garantien hun kom med i 2009, om at en regjering med Høyre kommer til å gå inn for oljeboring. Hun velger å ikke la seg intervjue om saken.

Tid for brennande engasjement!

Vardebrenning mot oljeborring, Steigenn 2011

Vardebrenning mot oljeborring, Steigen 2011

Jorunn Vallestad,
rådgiver naturmangfold i Naturvernforbundet

23. februar er datoen. Datoen då vi skal vise at engasjementet for eit oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja brenner sterkare enn nokon gong. For to år sidan vart 50 vardar tent over heile landet som eit varsel om fare. Fare for verdens største torskebestand, fare for unik og verdifull natur, for den norske verdsarven og for framtidige generasjonar. Den gongen vant vi ein delseier, men kampen er ikkje slutt.  Til hausten er det stortingsval, og vi må vise politikarane at det framleis ikkje er greitt å la oljenæringen sleppe til i våre mest sårbare havområde.Samstemte fagmiljø
Havforskningsinstuttet har sagt det, Direktoratet for Naturforvaltning har sagt det, Polarinstituttet har sagt det og KLIF har sagt det. Det er ikkje forsvarleg å opne havområda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeverksemd. Sokkelen er for smal, naturverdiane for sårbare, fiskeria for verdifulle og konsekvensane for store om uhellet skulle vere ute.  Når vi veit at 2/3 av dei fossile ressursane må bli verande i bakken for å hindre ein global oppvarming på over 2 grader, blir det heilt feil å opne dei mest verdifulle naturområda i verdas rikaste land. Område som attpåtil berre utgjere ca 2% av dei fossile ressursane på norsk sokkel. Om nokon har råd til å la oljen ligge er det oss. La oss gå føre med eit godt eksempel, og la Lofoten, Vesterålen og Senja markere starten på ei tid då kunnskap og fornuft vinn over kortsiktig profitt.

70 stader – så langt
Om få dagar vil vardane lyse frå fjelltopp til fjelltopp, kysten rundt og i innlandet. aklndet frå . Eit eldgammalt faresymbol for å vise at evigvarande verdiar er trua av kortsiktig profitt. Så langt er det planlagt markeringar over 70 stadar i landet, og engasjementet aukar. Her kan du finne ut om det er planlagt vardebrenning nerme deg, og om det ikkje er det, kvifor ikkje samle familie og naboar og tenne din eigen varde? Ta eit bilde av varden og send det til oss! Vi har vunne før og vi kan vinne igjen, om vi er mange nok som kjempar.

Norge – verdens fremste sjømatnasjon?

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Ved Førdefjorden Vevring Wim LasscheNorge er allerede en av verdens største sjømatnasjoner, både på oppdrett og villfanget fisk. Nå jobber Fiskeri- og kystdepartementet med å lage det som skal bli regjeringens sjømatmelding. Mange trodde den ville komme i høst, men det ser ut til at den lar vente på seg.

 

Naturvernforbundet har sendt innspill til sjømatmeldingen, og vårt viktigste poeng er at for å bli verdens fremste sjømatnasjon, må sjømaten være miljøvennlig og ren. Og for at dette skal være mulig, må en plan for sjømaten også omhandle de næringene som påvirker sjømaten negativt, slik som oljeindustrien og gruvevirksomhet. Dette betyr blant annet at sjømatmeldingen må sees i sammenheng med den mineralstrategien som kommer på nyåret. I den har vi jobbet for ren sjømat blant annet sammen med fiskeriorganisasjonene.

Nordland 2010 319[1]_lite

 

 

 

 

 

 

 

 

Les Naturvernforbundets innspill til sjømatmeldingen her: Naturvernforbundets innspill til regjeringens sjømatmelding 19-11-12

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er viktigere enn noensinne

I dag la Olje- og energidepartementet (OED) fram sine resultater fra kunnskapsinnhentingen i forbindelse med mulig oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. – Vi har allerede mye kunnskap om hva oljeboring i disse områdene betyr. Miljøkonsekvensene av oljevirksomhet her kan være dramatiske sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Dette er et av verdens viktigste fiskeriområder. Fire av verdens ti største fiskebestander gyter her. Det er her vi har de største bestandene av torsk og sild i verden. Kunnskapen vi har viser at det vil være absurd å bore etter olje i matfatet og øke klimagassutslippene, sier Haltbrekken.

Rapporten fra Veritas om konsekvensene av en oljeulykke viser hvor dramatisk dette er: Områder langs store deler av kysten i nord, helt til den russiske grensen og til 100 km sør for Svalbard, vil bli påvirket. Mange av de aktuelle oljebrønnene ligger svært nær land. Åtte av de ti analyserte brønnene i Veritas-rapporten ligger under fire mil fra kysten og fra Tromsø vil det kun være 27 km til nærmeste brønn. Oppsummeringen fra OED viser at oljevernberedskapen er svært mangelfull og at kun 20-35 prosent av oljesølet kan bli samlet opp om vinteren og 40-55 prosent om sommeren.

Oljeproduksjon i dette området kan tidligst starte i 2025 og vil pågå i mange år. På dette tidspunktet må vi ha kuttet klimagassutslippene betydelig og nærmet oss nullutslippssamfunnet. Det internasjonale energibyrået la nylig fram tall som viser at 2/3 av de allerede oppdagede kull, olje og gassressursene må bli liggende om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

– Vi har reddet disse områdene fra oljevirksomhet flere ganger før, og vi skal gjøre det igjen. Dette er den viktigste miljøsaken i 2013. Dess mer kunnskap vi får om de sårbare naturverdiene, fiskeriene og klimaendringene, dess mer uforsvarlig blir det å sette i gang oljevirksomhet i disse områdene, sier Haltbrekken.

Olje- og energidepartementet er et av fem departementer som skal hente inn kunnskap om dette området.

En viktig bok

Gunnar Reinholdtsen, Naturvernforbundet i Sør-Varanger
De som ikke har lest Alanna Mitchells bok «Sea Sick – The Global Ocean in Crisis» har gått glipp av en svært viktig del av motivasjonen for å stoppe utslippene av CO2 og den globale oppvarmingen.
Her er en snarvei til den motivasjonen som lesingen av boka gir: Et foredrag med fortatterinnen. 43 minutter (fra 03:00 til 46:00) av videoen. Denne videoen bør distribueres, og brukes som brennstoff for alle som jobber med klima,  alle som er interessert i liv på jorda, og ikke minst alle de som jobber med havet.

Klimaendringer på land og i vann

Arnodd Håpnes, fagleder naturmangfold i Naturvernforbundet

Får vi fisk? Miljøfestivalen 2012

Takk for sist på Miljøfestivalen! Det var fine dager. Jeg holdt et foredrag om klimaendringer og livet i havet og sa at dette ville bli gjort tilgjengelig siden flere spurte om å få det tilsendt.

Her er det: Håpnes foredrag Miljøfestivalen Klima og biomangfold 0408

I sommer hadde også Kragerøavisa en reportasje om temaet klima og naturmangfold der vi ble intervjuet. Les saken her.

Hilsen fra Helnessund

Aase Refsnes, Barentshavkontoret

I Helnessund, som ligger ytterst på den fjerde av Steigens fem fingre (se kart).

Denne uoppdagede og fredelige kyststrekningen kan by på så mangt. Vakker skjærgård, et rent hav, majestetiske fjell og flotte fjorder.

Her er det muligheter for endeløse naturopplevelser for store og små, enten de tilbringes i fiskebåten og kajakk, på fottur i fjell eller fjære, på sykkel på flotte landeveier, eller badende på våre vakre strender (hvis du er hardhudet vel og merke).

 

Men det er også menneskelig aktivitet som truer kyststrekningen. Etter en lang vinter med mange stormer er fjæra full av søppel. En blåse som har revet seg løs i ny og ned er greit, men naturen trenger betraktelig færre plastposer og ketshupflasker langs strendene.

I tillegg er det mye avfall fra industrien, spesielt fra oppdrett. Mærene fra oppdrettsindustrien blir bare forlatt langs kysten. Når stormene kom i vinter sank en av mærene som lå utenfor Helnessund – og da var det ”ute av syn-ute av inn”. Dette er ikke holdbart.

Jeg jobber på Naturverforbundets Barentshavkontor og hver dag arbeider vi med å ta vare på kystnaturen i nord. Vi jobber med flere miljøprosjekter i Nordområdene og Arktis og arbeider blant annet med å forhindre ytterligere olje-og gassaktivitet i Nordområdene, fremme fiskeri og fornybare næringer, å sette fokus på klimaendringer i Arktis og for å sikre at vi kan økende skipsfart blir møtt strenge reguleringer.