Strandryddeaksjon på Herdla, Askøy ved Bergen

Mange Naturvernforbundetlag deltok på den store strandryddeaksjonen våren 2013, her en stemningsrapport fra Jan Nordstrøm.

strandrydding Herdla 2013

Naturvernforbundet Askøy gjennomfører en årlig ryddeaksjon på Herdla øy, helt nord i Askøy kommune. Området er kjent for sitt rike fugleliv og store deler av øya inngår i et større fuglefredningsområde.  Rundt 340 ulike fuglearter er observert på Herdla.

Søndag 7. april ryddet vi et mindre strandområde på nordvestsiden, innenfor det som engang var Herdla Fort.

Akkurat denne stranden har først nylig blitt rensket for piggtrådrester fra krigen og dermed gjort tilgjengelig for folket. Stranden ligger nedunder en skråning, så det var en god jobb å få bosset opp til nærmeste vei. Og det var rikelig å ta tak i. I løpet av en time plukket de tjue deltakerne, både medlemmer og andre frivillige, rundt tretti sekker med boss pluss en del større gjenstander. Både små miljøagenter og større miljøvenner gjorde en solid innsats med å plukke, heise og bære bosset bort fra stranden. Pga stor brannfare ble det ikke grilling denne gangen, men vi var heldige med været: Det var fin vårsol til vi var ferdige med oppdraget, da kom regnet!

Askøyværingen var også til stede og reportasjen stod å lese i lokalavisen 12. april.

 Les mer om marin forsøpling her i det store DagbladetMagasinet oppslaget fra mai.

Påskeøya, hvilken øy?

Av Jorunn Vallestad, Bergen.

”Kor ska me reis?” – spør Viggo Valle i påskelabyrinten. Eg sit saman med familien ved det same gamle kjøkkenbordet som kvar påskehelg og ynskjer ikkje å vere nokon annan plass akkurat no. Etter ein god frukost ventar tur på fjellet, for dei av oss som går med på å kalle lyngkledde åsar under 300 meter for fjell…  Som vanleg slår eg og familien eit slag for kystpåska, i den vakre vestlandske skjergarden.

Kva skal ein med hytte på fjellet når ein i staden kan ha si heilt eiga påskeøy? Kvar påske er det like spanande å sjå om lamminga er i gang, om rødsildra blomar, og om storspova har kome tilbake. Som så mange andre nordmenn har eg ei kystperle som ein av mine favorittplassar. Mi kystperle er ein fredeleg oase med rikt fugleliv, gode fiskevatn og ein fantastisk flora.  Den har 9km veg, ein liten landhandel, pub og eit grendahus der det blir arrangert basar, bingo og bygdedans. Mi kystperle er også ei øy med eit folketal som blir fleirdobla kvar ferie, ein nedlagt skule, dårleg båtforbindelse  og mange tomme hus. Som så mange andre øyer har mi kystperle lenge vore trua av fråflytting, men det er også betydeleg optimisme å spore.

Dei siste åra har det skjedd eit generasjonsskifte. Nye krefter har tatt over, og eit driftig grendalag gjere ein stor innsats for å skape eit levande bygdemiljø. Denne påska var det ekstra kjekt å høyre om alle bråtebrannane som tydar på at kystlyngheia blir haldt i hevd, og eg gledar meg allereie til sommaren med den tradisjonsrike øyacupen, fiskekonkurranse og nye turar på Skaret, øyas høgste punkt. Det er heldigvis lite som tydar på at mi påskeøy vil lide same tragiske skjebne som den meir kjende påskøya, men korleis står det til med andre perler langs kysten?

Kor ynskjer du å reise? Og er du så lokalkjent at du klarar å løyse min vesle påskelabyrint?

Siragrunnen, det verst tenkelige stedet for vindmøller

Eirin Hivand Haneborg, leder i Naturvernforbundet Rogaland

Siragrunnen, en fiskegrunne det ikke finnes maken til mellom Stadt og svenskegrensa, trues nå av vindkraftutbygging. Anlegget kalles «off-shore» av konsesjonssøker, men det søkes konsesjon etter energiloven og ikke havenergiloven. De fleste er enige om at industrianlegget ikke kan sies å ligge til havs. Nærmeste vindmølle ligger kun 900 meter fra land, og det 40,5 km2 store industrifeltet vil visuelt dominere store deler av Vest-Agders og Rogalands kyst. Det vil ikke lenger være mulig å nyte en solnedgang i et åpent havlandsskap.

Vindmøllene på Siragrunnen vil bli stående midt i korridoren til landets mest konsentrerte fugletrekk. Her kommer fugl fra Grønland, Svalbard, Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nordvest-Russland, i tillegg til fugl fra hele norskekysten. Ansvarsarter, rødlistede arter, og vanlige arter, i store og små flokker. Disse fuglene benytter norskekysten som ledelinje når de trekker til og fra hekke- og overvintringsområdene sine. Fugletrekket er karakterisert å ha internasjonal verdi. Trekkorridoren over Siragrunnen er smal og trang pga topografien på land – det gir en såkalt flaskehals effekt. Fugletellinger fra Lista fuglestasjon viser at 3/4 av alle fuglene som trekker forbi Sør-Norge går rett over Siragrunnen pga dette fenomenet.

TerneRisikoen for dødelige kollisjoner, særlig for gjess, er overhengende. Konsesjonssøker foreslår en «fugleradar» som kan stanse møllene når det kommer fugl. Praktisk og økonomisk er forslaget om en slik radar lite realistisk med tanke på at fugletrekket pågår i 10 av årets 12 måneder.

Naturvernforbundet mener i høringsuttalelsen vår at de negative konsekvensene av en utbygging av Siragrunnen Vindpark vil være for store, og at prosjektet derfor i sin helhet må avvises. Høringsfristen på konsesjonssøknaden var 10.02.13.

Ikke uventet har lokal- og fylkespolitikere stillt seg positive til utbyggingsplanene. Fylkesmannen i Rogaland og Vest-Agder har imidlertid levert inn insigelser og det må gjennomføres en megling i Miljøverndepartementet før NVE eventuelt kan gå videre med saksbehandlingen.

Appell til lokalpolitkere

Appell til lokalpolitkere

Naturvernforbundet er bekymret over at de fleste fiskebankene langs kysten vår ligger slik til at vindkraftutbyggere ser en økonomisk fordel av å etablere vindmøller her i stedet for langt til havs. Det er selvsagt billigere når området er nært land og dybdeforholdene er optimale – da betyr det mindre at dette er fiskenes gytefelt og våre «blå åkre» som skal bugne av biologisk mangfold.NVE har ferdigstilt den strategiske konsekvensutredningen for vindkraft til havs – havvindplanen. OED har nå sendt denne planen på høring, uttalefrist er 04.04.13. Siragrunnen er ikke vurdert i Havvindplanen, og etter de kriteriene som er satt opp ville den heller aldri blitt vurdert som aktuell for utbygging

Vei til Kvalvikodden

Dag Neiden, Naturvernforbundet i Salten

Kvalvikodden

Da Bodø kommune i sin tid kjøpte området på Kvalvikodden var det allerede et planforslag for ny vei dit: steinfylling og et brospenn over sjøen i Kvalvika. Denne veiforbindelsen ble vurdert som den eneste mulige. Kostnadene ved denne innvirket på prisen kommunen betalte for området. Uten ny veiforbindelse ville Kvalvikodden ikke kunne utvikles til industri- og lagerområde. Fremtidige inntekter ved salg av tomter ville kunne dekke det meste av kommunens kostnader ved kjøp og byggemodning av området – herunder den nye veien. Det er derfor uforståelig at kommunen fremmer en ny veiplan som innebærer en dramatisk forringelse av miljøet i Kvalvika.

Det er ikke bare beboere i nærområdet som blir rammet. I Kvalvika ligger den eneste stranden i Rønvikområdet. Den benyttes særlig av barn. I folkehelsesammenheng er det også viktig at den kan nås uten å benytte bil.

Kostnadsoverslaget for de to alternativene viser en betydelig forskjell i pris, og selvfølgelig i favør av vei mellom strand og bebyggelse. Det er de materielle kostnadene som er beregnet. De immaterielle kostnadene – tap av en strand og rekreasjonsområde for Rønvikområdet og ødeleggelse av en vesentlig miljøkvalitet for beboerne i Kvalvika – kan ikke beregnes på samme måte. De som skal velge alternativ må derfor vurdere om de immaterielle kostnadene er så store at de overskygger forskjellen i kroner. I befolkningen er det økende forståelse for natur – og miljøverdier. Formodentlig gjelder dette også for de folkevalgte. En annen tilnærming for å vurdere kostnadene er å se på hva bystyret er villig til å investere i gang – og sykkelveier, kai promenade og andre tiltak for økt trivsel og tilrettelegging for fysisk aktivitet.

Det er klokt å se verdien av det man har, og reflektere over hva man er villig til å betale for å beholde det.

Lyspunkter på fantastiske Runde

Christian Børs Lind, fagrådgiver i Naturvernforbundet

Det koker fortsatt av sjøfugl i fuglefjellene på Runde

Etter mange år med elendige hekkeresultat for kystens mest fargerike krabat, var det plutselig full klaff for lunde på fugleøya Runde i 2012. Godt med småfisk i de omkringliggende havområdene sørget for at aktiviteten minnet om de gode årene på 70-tallet, sier ornitolog Alf Ottar Folkestad til lokale medier på Sunnmøre. Folkestad har kravlet rundt i fjellsidene på Runde i flere tiår og registrert hekkeresultater for de ulike sjøfuglartene.

Lunden er en av flere arter som nesten ikke har fått opp unger de siste årene. Men  samtidig er lundefuglen en av de artene som er mest robust i forhold til uår: den kan bli godt over 20 år gammel og tåler derfor noen dårlige sesonger. Men skal den klare seg på sikt, trengs det mange flere gode år for å veie opp de svake sesongene i senere tid.

Innvandrere på frammarsj
Runde er gjerne det første stedet i Norge hvor nye sjøfuglarter etablerer seg. Det første havsuleparet i Norge bygde reiret sitt i Rundebranden  i 1946,  nå er de oppe i 3000 par, og øker jevnt og trutt.  Storjoen er et annet eksempel, og det blir stadig flere av den. Dette er ikke en koloniruger som opptrer i svære antall, men de ca femti parene som i år hekket på Runde utgjør halvparten av hele Norges bestand på fastlandet.

Havørn er igjen en av karakterartene på Runde, og både vandrefalk og jaktfalk, den siste en av våre mest truede rovfugler, er blant de virkelig spennende artene man kan se på Runde, og som klarer seg bra.

I fritt fall
Men andre arter sliter, og det voldsomt.  Årets (max)  10 000 par med hekkende krykkje kan høres mye ut, men det er faktisk katastrofalt lavt, 110 000 par færre enn på 70-tallet. I Skarveura hekket det tidligere 5000 par med toppskarv, verdens største koloni i sitt slag. I år var det 200 bebodde reir, men  ikke i et eneste ett kom det opp unger.

Runde – kysteldorado for alle
Skal du ha noe å se fram til gjennom mørketida, så vurder tur til Runde neste vår eller sommer. Runde er spektakulært, med stupbratte fjellsider som fortsatt koker av liv på vestsida, med åpent hav rett ut, og et sjarmerende, småskala kulturlandskap på den mer skjermede østsida der turen over fjellet gjerne starter.

Runde er for alle. På fyret i bakgrunnen byr DNT på rimelig overnatting i særs marine omgivelser!

 

På vestsida er det også et spesielt overnattingstilbud: Runde fyr, som er overtatt av DNT, og som ligger dramatisk til på et nes ned mot sjøen. Stedet byr på nærkontakt med et genuint stykke kystkultur og –historie fra den gangen to fyrvokterfamilier bodde der permanent, med  husdyr og det hele.

 

Les mer om sjøfugl her – eller se den flotte plakaten vi har laget og som lokallagene kan bestille.

Hilsen fra Helnessund

Aase Refsnes, Barentshavkontoret

I Helnessund, som ligger ytterst på den fjerde av Steigens fem fingre (se kart).

Denne uoppdagede og fredelige kyststrekningen kan by på så mangt. Vakker skjærgård, et rent hav, majestetiske fjell og flotte fjorder.

Her er det muligheter for endeløse naturopplevelser for store og små, enten de tilbringes i fiskebåten og kajakk, på fottur i fjell eller fjære, på sykkel på flotte landeveier, eller badende på våre vakre strender (hvis du er hardhudet vel og merke).

 

Men det er også menneskelig aktivitet som truer kyststrekningen. Etter en lang vinter med mange stormer er fjæra full av søppel. En blåse som har revet seg løs i ny og ned er greit, men naturen trenger betraktelig færre plastposer og ketshupflasker langs strendene.

I tillegg er det mye avfall fra industrien, spesielt fra oppdrett. Mærene fra oppdrettsindustrien blir bare forlatt langs kysten. Når stormene kom i vinter sank en av mærene som lå utenfor Helnessund – og da var det ”ute av syn-ute av inn”. Dette er ikke holdbart.

Jeg jobber på Naturverforbundets Barentshavkontor og hver dag arbeider vi med å ta vare på kystnaturen i nord. Vi jobber med flere miljøprosjekter i Nordområdene og Arktis og arbeider blant annet med å forhindre ytterligere olje-og gassaktivitet i Nordområdene, fremme fiskeri og fornybare næringer, å sette fokus på klimaendringer i Arktis og for å sikre at vi kan økende skipsfart blir møtt strenge reguleringer.

 

Naturvernforbundet i Østfold markerte biomangfolddagen

Øyvind Enger, Naturvernforbundet i Østfold

Pinseaften kom med strålende sol og helt perfekte forhold for Naturvernforbundet sin markering av biomangfolddagen. Titusenvis av mennesker finner veien til Hvaler hvert år som turister, og pinseaften er kanskje den travleste dagen av alle. Ytre Hvaler nasjonalpark og fokus på havet som matfat ble tema for markeringen.

Med bryggeakvarier og smaksprøver på havets delikatesser møtte vi tilreisende og lokalbefolkning på gjestebryggen i Ødegårdskilen på Vesterøy. Det strømmet inn mennesker som fikk møte ulker, taskekrabber, tangkvabber, fjæreorm, sjøpunger, strandreker, hestereker, flyndrebarn og en hel masse annet spennende i akvariene. Alle som ville fikk se og ta på noen av dyrene og de fikk høre om hvordan de lever. Overraskelsen og gleden var stor når de som lekte i kassen med tang oppdaget en taskekrabbe eller to. Å få ta på dette fantastiske dyret var stor stas. De små flyndrebarna ble raskt en stor hit, men det var nok strandrekene som fikk flest tilhengere denne dagen. Ulkene var spennende å få ta på, men de fleste mente at de ikke var så veldig søte!

Havet er matfatet vårt og det må vi ta vare på slik at de neste generasjonene skal få glede av det. Vi ønsket derfor at alle skulle få muligheten til også få smake på noe av det vi får opp av havet som er mat for oss mennesker. Havkatten fiskeforretning er kjent for de fleste som har besøkt Hvaler. Innehaver Pål er verdensberømt der ute for sine fantastiske fiskekaker og fiskesuppe, og denne dagen skulle vi alle få smake. Pål og alle hans hjelpere sto på og laget miniatyrfiksekaker og Havkatten sin fiskesuppe til alle som ville smake. Det var spesielt moro å se alle barna som spiste blåskjell og som ville ha mer.

En stor takk går til innehaver og kokk hos Havkatten Pål Arnesen og hans hjelpere som sørget for nydelig mat. De imponerte ikke bare med nydelige smaker, men også med sin vilje og ønske om å bidra til vår markering på en dag hvor de hadde det utrolig travelt. Takk også til Havkatten sine leverandører Fjordfisk på Hvaler og Laks og Vilt i Oslo. Til sist en stor takk til Knut Ramberg og Hvaler skjell for deres generøse bidrag av økologiske blåskjell.

Naturvernforbundet i Østfold sine folk var med Knut for å høste skjellene dagen før og det var en stor opplevelse som ga mersmak på alle måter.

Se flere bilder her