Mikroplast i kosmetikk, bye-bye!

Applying-scrub-Credit-Roger-Ingle-FFI

Skrubbeprodukter for både ansikt, tenner og kropp har vært fulle av små polyetylen-plastperler som havner i avløpet og havet. Foto: Fauna & Flora International, R. Ingle.

President Obama signerte ved årsskiftet et forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter: «the Microbead-Free Waters Act of 2015«. Det vil i USA forby mikroplast i «rinse-off» produkter fra 2017 og er en stor seier. Miljøbevegelse og havforskere har ropt varsko og skapt et massivt press for utfasing av slik unødvendig tilsetning av små plastkuler i ansiktsvask, tannkrem og barberskum. Også i Norge kan mikroplast være på vei ut av markedet, med din hjelp. Les videre

Help! Who let the nurdles out? Jakten på mikroplasten, del 2.

av Per-Erik Schulze, marinbiolog og fagrådgiver Naturvernforbundet, e-mail: pes (at) naturvernforbundet.no.

Nurdles Skagerrak

 

MELD FRA, gjerne i kommentarfeltet nederst, om du finner bittesmå plastpellets i fjæra, eller hvis du jobber et sted du har sett disse. Dette er plastråstoff til industrien, men på et eller annet vis slippes det jevnlig ut i sjøen og kan nå ha spredd seg til hele Skagerrakkysten etter funn både i Oslofjorden og på Hvaler og Telemarkskysten.

English summary: Friends of The Earth Norway here report that microplastic nurdles are prevalent in marine litter found on the Norwegian Skagerrak beaches. The nurdles are most likely spill from Scandinavian or European plastics industry, and the sources are now to be hunted down. If you recognize these nurdles and have ideas about their pointsources, please leave a comment under the article or mail the article author. Les videre

Hakeslepp fra verden på Norges gruveavfalls-dumpevedtak

Av marinbiolog Per-Erik Schulze, Naturvernforbundet

image

Collage: Førdefjorden en dumpeplass? Eksempler på reaksjoner. Originalfoto: Tom Ording Dahl


17.4.2015 kom det lenge fryktede vedtaket fra Regjeringen om at de vil gå for et gruveprosjekt i Engebø som forutsetter at midtre deler av Førdefjorden brukes som deponi for gruveavgangsmasser. 11 tonn gruvestøv iblandet kjemikalier skal føres ned på sjøbunnen hvert minutt – i 50 år. Norge er ett av kun 5 land i verden som i dag bruker havet som dumpeplass for gruveavfall, og vedtaket om å tilby en ny frisk og produktiv fjord til slike industriutslipp skaper internasjonal avsky. Her i dette Storify-slideshowet har jeg samlet en del av de første og saftigste reaksjonene i sosiale medier og nyheter internasjonalt. Les videre

Jakten på mikroplast-partiklene

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog Naturvernforbundet.

Skjønnhet kommer innenfra, heter det. Hva har så skjønnhetspleieprodukter inni seg? Sammen med 10.klassing Jonathan fra Kragerø skole har vi gjort de første mikroplast- eksperimentene i Naturvernforbundets kystlaboratorie. Undersøkelser internasjonalt viser nemlig at enkelte kosmetikkprodukt kan inneholde flere hundre tusen små plastkorn. Kan det virkelig være nødvendig? Nye undersøkelser både i verdenshavene og i pol-isen viser at slike plastkorn nå er vidt spredt i miljøet, og at for eksempel dyreplankton og fisk får de i seg. Bekymringen er blant annet at dette kan gi skader på mennesker og dyr gjennom næringskjeden. Nå skal kroppspleieprodukters innhold av miljøskadelige små plastkorn under lupen. Se hva vi fant! Les videre

Varsko fra erfaren havforsker: Nedslamming kveler undervannslivet

av Tor Bjarne Christensen, Natur & Miljø

Sukkertare fullstendig nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA.

Sukkertare nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA.

Utslipp av næringssalter, overfiske og klimaendringer er i ferd med å kvele livet langs kysten og i en rekke fjorder på Sør- og Vestlandet. – Jeg ser grunn til å rope et varsko, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Videoopptak som NIVA har gjort i Gulen, ytterst i Sognefjorden, tegner talende bilder av hva som er i ferd med å skje langs deler av kysten. Rike tareskoger, ålegressenger og grunne skjellsandområder er tildekket av matter med trådalger og slam. Slike forhold er observert flere steder på Sørlandet og Vestlandet, særlig utover sommeren og høsten. Se NIVAs videoopptak fra Gulen og Sognefjorden her.

gulen under vann

Les hele saken i Natur & Miljø
Se tidligere bloggpost om nedslammingen av fjordene

En varslet katastrofe: Oljesølet i Lofoten 2025, dag-for-dag.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog Naturvernforbundet.

Oljeskadet Lundefugl

Oljeskadet Lundefugl. Foto: NTB Scanpix, fotograf Alberto Fern.

Det er idag 25 år siden Exxon Valdez. Erfaringene viser langtidsvirkninger etter oljesølet, i tillegg til de akutte skadene. Dette får betydning for hvordan vi skal tenke rundt oljeboring i nord. Etter Exxon Valdez har verden også sett flere store oljekatastrofer, senest i Mexicogulfen. I Norge har lasteskipene Full City og Godafoss gått på grunn og vist at selv små utslipp av olje er vanskelige å håndtere.

Basert på erfaringer, ny kunnskap, og utredninger om miljørisiko ved petroleumsvirksomhet og oljesøl presenterer Naturvernforbundet her et dag-for-dag scenario for et tenkt oljeutslipp i Nord-Norge. Nederst på siden finner du lenker til mer informasjon om erfaringene fra Exxon Valdez. Velbekomme, og la det ikke skje igjen!

En varslet katastrofe.

Dag 1, april 2025

En oljerigg på Røstbanken har fått et kraftig brønnspark. Trykk i reservoaret har ødelagt deler av utstyret, det er gassalarm. Oljeselskapet forteller media at riggen er i ferd med å evakueres, produksjonen stengt og det er ingen alvorlige personskader. Kystvakta er på vei, og NOFO, oljeindustriens oljeberedskap har allerede fartøy i området.

Dag 2: Regjeringen har pressekonferanse. Det er stor forvirring om situasjonen. Fra publikum i småbåter og fiskere meldes det om oljefilm på vannet i hele området inn mot Lofotodden og rundt fuglefjellene på Værøy og Røst. Olje- og miljøvernministrene har avlyst alle avtaler det neste døgnet for å håndtere situasjonen. Statsministeren har ”full tillit til at sikkerheten er ivaretatt og de ansvarlige myndigheter nå gjør alt for å få kontroll på den alvorlige situasjonen.» Oljeriggen er nå uten mannskap om bord og flere av fjernkontrollsystemene er ute av funksjon. Miljøvernministeren forteller om full oljeberedskapsmobilisering. Det er allerede lagt ut lenser rundt riggen men lite tegn til olje. Oljeoppsamlingsskip er på plass. Miljøorganisasjonene spør om olje på vannet i retning Værøy og Røst kan komme komme fra en undervannsutblåsning. En miljøaktivist blir kastet ut fra pressekonferansen etter å ha stått og viftet med en oljetilsølt fugl som ble plukket opp av havet ved Røst allerede dag 1. Det jobbes intensivt med å speide etter oljeflak fra fly. Været er bra, men lavtrykk og kraftigere vind er ventet inn.

Dag 3: Det blåser opp til kuling. Kystverket melder de jobber med å suge opp tildels store oljeflak i havet og i nærheten av land. Oljedriftsscenarier er laget, men det er usikkert om oljen vil treffe land. IUA-ene, de interkommunale akuttforurensningsaksjonsenhetene er mobilisert langs kysten i Nordland og Troms. Lenselagre og mannskap mobiliseres. Publikum oppfordres til å holde seg unna områder med synlig oljesøl, samt la vær å ringe Kystverkets sentralbord, kapasiteten er sprengt.

Dag 4, morgennytt: Oljeselskapet holder pressekonferanse. Det har vært brukt miniubåt rundt borestedet, og er klart at det dreier seg om en undervannsutblåsning ikke ulik Mexicogolfen i 2010. Det er usikkerhet om hvor mye olje som går ut. Det dreier seg i hvert fall om det største oljeutslippet i Norge i nyere tid. Det jobbes fra oljeselskapet med å iverksette en operasjon for å stoppe utblåsningen, men dette vil ta flere dager eller uker å få på plass.

Nattens vind og bølger har feid store mengder olje på land i eksponerte bukter og viker på Røst og utsida av Moskenesøya. Viltnemdene er ute og skyter oljeskadet fugl de finner på land, i strid med Miljødirektoratets anvisninger om at de skal samles inn før avlivning. Mannskapene i felt ser så mye oljetilsølt fugl at innsamling anses som helt urealistisk.

Sivilforsvaret og Kystverkets strandryddeteam er mobilisert, men det er ennå usikkert hvor de skal settes inn. Den spesialtrente styrken er tilsammen på 150 mann. De kan både suge opp olje fra sjøen i buktene og fjerne olje på land for å hindre at den tas av tidevannet og bringes tilbake på havet. Miljødirektoratet har bedt om at hovedprioritet gis rundt fuglefjellene der store mengder fugl er samlet, og sier man har fått ut utstyr i enkelte bukter.

Dag 4, Middagstid: Miljødirektoratet har hatt fugleobservatører ute med helikopter over strender og fuglefjell. Det meldes om mye olje, og leder for direktoratet slår fast at dette er en enorm miljøkatastrofe. En rekke store flak er observert både på innsiden og utsiden av Lofoten og driver raskt med kyststrømmen nordover og mot land. Flakene beveger seg både over og under vannoverflaten og bildet er svært uoversiktlig.  Kystverket og NOFO prioriterer nå å forsøke fange opp mest mulig nær utslippsstedet, og å stenge av bukter og sund til havner og spesielt sårbare naturområder.

Dag 5: Katastrofen er et faktum og ruller i alle media. Det antas å være en full oljeutblåsning som potensielt kan vare i ukesvis. Tunge brunsvarte dønninger ruller inn med olje på alle værutsatte plasser i Lofoten og Vesterålen.  Mer oljevernutstyr er på vei til aksjonssentralene, alle lokale lenser er allerede lagt ut. Det er problemer med logistikken ut i feltaksjonsområdene. All overnattingskapasitet er sprengt og Sivilforsvaret setter opp telt for sine folk. Kommunene klager over full forvirring om hvem som kan få lenser, og at det ligger store mengder ubrukte lenser i de sentrale depotene. En Lofoten-ordfører er i harnisk: ”Jeg bruker mer tid på å forsøke finne ut hvem som er ansvarlig aksjonsledelse enn på å bekjempe oljesølet”.

Bilder av oljetilsølt lundefugl med de karakteristiske papegøyenebbene går verden over. Havnene i Lofoten og på Værøy og Røst kryr av oljeskadde fugl som er presset innover fjorden av oljen og været.  Pressefolk fra en rekke land er på plass. Fagfolk tør ikke anslå hvor mange tusen fugl som allerede er døde. Det er estimert å være et par millioner lundefugl, samt mange andre arter, innenfor områdene som nå er direkte truet. I fuglefjellene på Røst forteller ornitologer om skrekkscener hvor over halvparten av fuglene de ser med kikkert sitter og trykker på utilgjengelige plasser oppe i heia med tydelige oljeflekker på fjærdrakten. Viltnemdene lokalt har ikke lenger kapasitet til å ta unna avskytningen av skadd fugl. Flere av mannskapene har allerede vært i felt døgnet rundt i tre dager, blør neseblod og kaster opp. De er sterkt preget av opplevelsene og trenger hvile.

Dag 7: Et nå nær sammenhengende oljeflak brer seg oppover langs kysten og søler til hver krok og krik i strømutsatte områder. Lokale oljevernmannskaper er i full sving nær alle kystbyene, sperrer av sund og trange fjordsystem så oljen ikke får spredd seg inn der, men det er mangel på utstyr.

Fra Mellom-Europa kommer meldinger om at store laster med torsk og oppdrettslaks mottatt denne uken kastes for å vise forbrukerne at det ikke selges forurenset fisk. Fiskerlagene engasjeres nå i å bistå med transport av oljevernmannskap og utstyr ut i de berørte områdene. Alt kommersielt fiske og fiskesalg i Nordland og Troms vurderes stoppet av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

Dag 8: Statsministeren er på plass i Svolvær. Og erklærte at alle kystvaktskip og oljevernskip i Norden er på plass eller på vei. Spesialkonstruerte skip for å ta opp oljen på havet er på vei nordover fra Spania og over Atlanterhavet fra Canada og USA. Skipene har erfaring fra tidligere katastrofer.  Russland har tilbudt assistanse fra egnede fartøy i sin nordflåte og atomdrevne isbryterflåte, men den norske regjeringen avventer situasjonen. Oljeministeren leder nå et kriseteam som skal stanse utblåsningen, og forsøker å finne eksperter ute i verden som kan hjelpe. Det er forventet at oljen som har lekket ut vil nå Tromsøflaket og Finnmarkskysten for fullt om ikke mange dager, og det er iverksatt full beredskap der.

Internasjonale miljøgrupper har gått ut med et felles krav om at all oljeaktivitet fra Møre og nordover stenges ned midlertidig. Hovedargumentet er at alle oljeservicefartøy og oljeavfallsfirma nå trengs for å ta hånd om oljesølet. Det er stor mangel på andre egnete fartøy, og kapasiteten for lagring av oppsamlet oljeholdig vann i regionen er allerede sprengt. Regjeringen har avvist forslaget og isteden rekvirert et tankskip som midlertidig mellomlager.

Dag 9: Miljødirektoratet har hastevurdert søknad fra Kystverket og oljeselskapet om bruk av kjemikalier for løse opp oljeflak, men har idag avslått søknaden. Havforskningen var svært negative fordi det nå i dette området står store mengder torskeegg høyt i vannet som vil kunne bli svært skadelidende ved kjemikaliebehandling av oljeflakene. I tillegg kan man ikke risikere at oljen etter dispergeringen vil synke ned og legge seg oppå de store vernete korallrevene i området. Bellona og Naturvernforbundet som er ute med båt i utslippsområdet sier de utfra observasjoner av vannprøver fra ulike dyp mistenker noen for allerede å ha testet ut en stor mengde ukjente kjemikalier for å løse opp olje. Mistanken ledes mot supplyfartøyene som ligger stand by rundt riggstedet og en amerikansk oljekjemikalieleverandør.

Dag 12: De fleste havner, strender og moloanlegg i Lofoten og Vesterålen er fulle av større og mindre oljeflak som søler til fartøy og utstyr. Dårlig vær og strøm reduserer de lokale oljelenkenes effekt til nær null. Det flyter olje både innenfor og utenfor lensene.

Dag 14: Eierne av tilsammen flere hundre oppdrettsmerder i Nordland, Troms og Finnmark prøver å flytte anleggene, men allerede kommer oljen etter dem i raskt tempo og samler seg i rolige viker som er de flyttbare anleggenes nødhavner. De første anleggene innhentet av oljen har nå startet nødslakting etter pålegg fra Mattilsynet.

Forskere er redd oljesølet vil kunne bli katastrofalt for en rekke sjøfuglbestander. De minner om at det bare skal en liten flekk olje til på fjærdrakten for at fjærenes varmeisolerende evne svekkes betydelig slik at fuglen fryser i hjel av kaldt vann som trenger inn. De minner spesielt om at mørketallene for dødelighet er store, da mye død fugl forsvinner på havet eller blir tatt av åtseletere uten noen gang å bli funnet og registrert. Flere steder langs kysten meldes det nå om havørn og rev som strener rundt i fjæra, åpenbart syke, forgiftet av oljetilsølt bytte.

Dag 15: Oljen har gått ut fra land ved Sørøya med en fart av 2 km pr time. Finnmark krysser fingrene og holder pusten. Havforsker beklager: Det er naturlig, – kyststrømmen svinger nordover her, men kommer inn igjen NØ av Sørøya utenfor Hammerfest. Sørover langs kysten er det nå vanskelig å finne sjøfugl som ikke er tilsølt av olje.

Den enorme folkelige mobiliseringen og tilnærmet unntakstilstand i kystsamfunnene, der alle bidrar med det de kan for å stoppe eller rydde opp olje, er iferd med å gå over i resignasjon og depresjon. Det er vanskelig å se at det nytter. Selv statsministeren har vært på TV og uttrykt stor frustrasjon over at oljeutblåsningen ennå ikke er stoppet, og hvor maktesløse vi står. Kirkene holder åpent døgnet rundt i flere tettsteder. Folk trenger et samlingspunkt.

Regjeringen lover at kystsamfunnene skal få all den støtten de trenger for å komme på beina igjen, men at førsteprioritet ennå må være å stoppe utslippet og begrense skaden mest mulig.

Dag 70: Utblåsningen ble stoppet etter 5 uker og flere mislykkete forsøk, og olje traff så godt som hver eneste sårbar naturlokalitet helt nord til Hjelmsøy i Finnmark. Forbudet mot omsetning av fisk er opphevet i dag. Forbudet mot salg av skjell gjelder fortsatt. Fiskernes organisasjoner har bedt fiskerne om å vente til det er avklart med regjeringen om den spesielle kompensasjonen for fangststopp likevel kan fortsette. Man ønsker en lengre fiskestopp til det er helt klart at det ikke kommer noen nye flak inn til kysten. Ellers vil det kunne skade markedets oppfatning av hvor ren den norske fisken er.

Dag 80: Ande- og alkefuglene som til nå har overlevd oljekatastrofen går nå inn i en ny katastrofetid. Nå begynner mytingen, dvs. fjærfelling som betyr at fuglene ikke kan lette fra havoverflata på 3-7 uker. Alkefuglene ligger til havs og er utsatt for mindre oljeflak og tynn oljefilm som fortsatt driver i dette området. Ender og gjess samles i konsentrerte myteflokker på grunne områder langs kysten. Miljødirektoratet konstaterer at det fins ingen område i Vest Finnmark som er egnet for det i år og etterlyser frivillige for nedskytning av skadd og avmagret fugl. Direktoratet vil iverksette en forsøk med flytting av de mest sjeldne artene, noe som aldri er gjort her i landet før.Naturvernforbundet i Østfold sitt prosjekt for rehabilitering av oljeskadet vilt er på plass for jobben med ekspertteam, veterinærer og en container full av utstyr. De starter den møysommelige jobben med å fange og innkvartere sjeldne fuglearter, ett og ett individ, fra en av de få fjordene som er minst belastet av olja. Det er uklart hvor og når fuglene kan slippes fri igjen.

1 år etter: Sivilforsvaret, frivillige og mannskap i oljevernberedskapen har siden ulykken arbeidet med å fjerne oljesøl nær tettsteder og mye brukte utfarts- og turiststeder. Tekniske anlegg ved fiskemottak og havner er funksjonelle igjen. Oppryddingsmannskapene, av dem flesteparten fra WWFs strandryddegrupper, har fått noe hjelp av stormene i vinter på de utsatte stedene langs kysten, men de skjermede områdene er fortsatt svært tilgriset. I lune bukter innerst i fjordarmer ser det tilsynelatende bra ut på avstand, men hvis en går på stranda så tråkker man igjennom og får olje på støvlene. Mange av disse vil aldri bli manuelt ryddet, her må man vente til naturen har gjort jobben om noen tiår.

Kystverket har sammen med Miljødirektoratet utarbeidet en kriseplan for håndtering av små oljeflak som fortsatt driver i sjøområdene for kommende vår. Disse skal spottes og samles opp fortløpende.

Direktoratet har beregnet følgende tap av sjøfugl det første året:
-lundefugl 800.000
-ærfugl 50.000
-praktærfugl uvisst, antagelig 10.000
-stellerand 5.000 (inkl de som døde av oljeflakene som drev over til Russisk sone)
-lomvi 20.000
-toppskarv og storskarv 7-8.000

Det er funnet 200 døde havørn og en håndfull kongeørn.

Direktoratet konstaterte INGEN ungeproduksjon for sel fra Nordland til Finnmark i fjor da områdene der selen føder var ødelagt av oljesøl.

Det samme gjaldt fugler med tilhold i strandkanten i berørte bukter, ikke fordi redeplassene nødvendigvis var ødelagt, men fordi det ikke var levende liv å spise i fjæra.

Ingen vet helt hva som har skjedd med hval og spekkhogger. Flere oljetilsølte spermhval drev iland på Andøya i sommer men dødsårsaken er uklar. Det er observert oljetilsølt hval fra fly og hvalsafaribåter.

Oppdrettsnæringens advokater forbereder forsikringskrav på flere milliarder kroner for dels tap av utstyr, produksjonsstans og rengjøringsarbeid.

Opprenskningskostnader for kystverket, kommunale instanser og private anlegg som fiskemottak nærmer seg raskt titalls milliarder kroner. Regjeringen har garantert for alt over statsbudsjettet.

Norske myndigheter vurderer hvordan de juridisk sett skal kreve refusjon for både disse oppryddingskostnadene, og arbeidsledighetstrygd for flere tusen arbeidere i kystfiske, foredlingsanlegg og oppdrettsnæring.

Havforskningsinstituttet kan ennå ikke si mye om hvordan utslippet innvirket på fiskebestandene. Det er overveiende sannsynlig at store mengder fiske-egg og -yngel som var høyt i sjøen samtidig med hovedutslippet, har blitt påvirket.

Den norske fiskerinæringen sliter mest med markedstroverdighet i utlandet selv om all fisk nå er fullt spiselig, og det fins fisk i havet. Salget av norsk sjømat i utlandet ligger under halvparten av før ulykken og ser ikke ut til å ta seg opp igjen. Flere kinesiske, tyske og amerikanske storinnkjøpere har avsluttet sine innkjøpsavtaler.

Les mer:

Naturvernforbundets oljebrosjyre «La Oljen Ligge»
Naturvernforbundets kart over havets naturverdier i nord.
WWF-rapport: «Det Norge ikke snakker om etter Exxon Valdez»
Artikkel, The Wilderness Society: «25 years after Exxon Valdez; Will history repeat itself»
Dagbladet: » Forskerne trodde naturen ville reparere seg raskt. Så feil tok de.»
Greenpeace, pressemelding: » Isbjørnaktivister på Exxon-rigg i Ølen: Hold dere unna Arktis!»
Bellona, artikkel med oljedriftsanimasjon » Oljesøl fra Lofoten til Nordkapp»
NRK Brennpunkt «Oljeboring i nord -og norsk oljevernberedskap».
Naturvernforbundets kystblogg: et ekte olje-eventyr

Miljøgifter over alt. Men hvem kan stoppe det?

Per-Erik Schulze, miljøgiftrådgiver, Naturvernforbundet.

miljøgift-død sildemåkeunge i redet, hvem tar ansvar

Unger av nordlig sildemåke dør på redet med skyhøye miljøgiftmengder i blodet. Foto: Martti Hario, Finland.

I går meldte NRK at «Nordmenn er blant de giftigste i verden«, og for noen uker siden var det «Overraskende mye miljøgifter i sjøfuglegg«. Men hva så?

Miljøgifter er betegnelsen på kjemiske forurensningsstoffer som ikke lar seg bryte ned i naturen men tas lett opp i organismer. Der blir de oppkonsentrert til gifteffektene før eller siden kommer. Vi har jo aldri blitt spurt om vi ønsker å få naturen og oss selv sprøytet fulle av miljøgifter, og de fleste ville nok i tilfelle protestert ganske vilt. Så når det oppdages miljøgifter er det gode overskrifter. Miljøgiftofre får medlidenhet. Man kan nesten bli litt sinna. Leser man sakene nærmere er det imidlertid dønn umulig å bli klok på hvorfor miljøgiftene egentlig er her. Sinna går over til oppgitt. Det blir vagt og kjedelig: «En del miljøgifter i gjenstander blir frigjort og fraktet med luft. Vindstrømmer tar dem med seg til vår del av verden.» og » Miljøgiftene kjenner ingen landegrenser og spres via luft, vann og oppover i næringskjeden.»  Og så videre.

Jaha. Dette er mystisk. De er her. De kan måles i blodet til mennesker og i fugleegg. Nivåene refereres i detalj, forventa skadeeffekter likeså. Men hvorfra de kommer og hvorfor. Nei, der stopper det. En åpenbar mulighet når man ser disse oppslagene er å trekke på skuldrene. Hvis kildene er ukjent og uansett utenfor vår rekkevidde er det vel lite jeg kan gjøre? Og hvis alt, overalt, er farlig, betyr vel det kanskje at det meste likevel er greit?

Finnes det motgift mot den nummenheten som oppstår etter mange slike medieoppslag som advarer mot alt mulig farlig av ubestemmelig opphav? Finnes det noen tråder journalistene kunne følge og lage litt vei i vellinga, kanskje?

At mennesker og dyr i Norge har i seg miljøgiftmengder som burde gi grunn til uro er slettes ikke noe nytt. Det har vi visst siden 60-tallet. Miljøgiftene er heller ikke nye og ukjente, de fleste «nye miljøgiftene» som nevnes i medieoppslagene har vært sluppet ut i flere generasjoner, og vært kjent i tiår. Og er kildene diffuse og ukjente? I liten grad. Vi kjenner idag produsentene, risikoproduktene og til og med en hel haug av utslippspunkter og giftfyllinger rundt i Norge, nær der du bor. Ihvertfall gjør myndighetene, produsentene og forurensende bedrifter det. Det er opplest og vedtatt både i Norge og alle våre naboland at disse miljøgiftene skal vekk. 2020 er absolutt siste dødlinje. Den kommer til å sprekke med et brak om ikke noen passer på. Derfor kan også norske nyhetsredaksjoner nå se sin rolle, grave, synliggjøre konflikter og plassere ansvar.

Her er en liten oppsummering av det vi vet om hvorfor det fortsatt er miljøgifter her:

  • Hvorfor er det mye miljøgifter i mennesker i Norge? Svar: Det står en kjemikalieindustri bak, selger og forsvarer dem, og tjener store penger på det. Produsent- og forurenseransvaret  for helse og miljø er åpenbart brutt. Og da er det vi folk flest som tar støyten: Vi får i oss miljøgiftene hovedsakelig som en kombinasjon av at vi i Norge er mye innendørs, og at vi spiser endel sjømat fra forurensa områder. Inneluften er forurenset fra miljøgiftholdige produkter og byggematerialer. Sjømaten er forurenset både fra gamle industrisynder og pågående utslipp, det meste lokale kilder. Samlet betyr dette at en del av den norske befolkningen er i faresonen for snikende effekter fra en cocktail av miljøgifter.
  • Kommer det masse nye miljøgifter på markedet hele tiden siden myndighetene ikke klarer å stoppe dem? Svar: Neida, de fleste nye kjemikalier er ikke miljøgifter, selv om de kan ha enkelte andre uheldige helseeffekter om du bruker dem feil. De farligste miljøgiftene er stort sett velkjente siden mange år tilbake, og utgjør bare et drøyt dusin. Det fortærende er bare at hverken myndigheter eller produsentene har tatt ansvar for å utfase dem, stoppe utslipp eller rydde opp i gamle synder ennå.
  • Hvor er det verst med miljøgifter i Norge, i nordområdene? Svar: I nordområdene forskes det mye på topp-predatorer som sjøfugl, sjøpattedyr og urbefolkning, og man finner effekter. Men miljøgiftmengdene i naturen er oftest høyere sørover langs kysten og nærmere tettbygde strøk og forurensningskilder. I mange av våre fjorder og nære sjøområder er det gitt offisielle råd om at mennesker bør holde seg unna endel sjømat på grunn av for høyt miljøgiftinnhold. Men er det noen som tror at fisk, sjøfugl og sjøpattedyr leser Mattilsynets kostholdsråd? Eller at lokalbefolkning og fiskere kan se på en fisk de får på kroken om den er miljøgiftbefengt eller ikke?
  • Er det noe jeg kan gjøre hjemme eller når jeg handler i butikken for å unngå at familien blir utsatt for miljøgifter? Svar: Ja og nei. Hvis du for eksempel velger Svanemerkete produkter (en frivillig merkeordning) har du en garanti mot de verste miljøgiftene. Det gjelder enkelte varegrupper. Forbrukerrådet har søkbar informasjon om enkelte miljøgifter i kosmetikk (hormonsjekk-appen), basert på innholdsdeklarasjonene. Men for alle andre forbrukerprodukter som kan ha miljøgifter er det ingen merkeplikt, og dårlig forbrukerinformasjon. Miljøgiftinnhold behandles oftest som en forretningshemmelighet. Heller ikke sjømat fanget i forurensete områder kontrolleres eller merkes i særlig grad. Så da står du som vanlig forbruker ganske maktesløs.Og hvorfor skulle leverandørene egentlig ha lyst til å varsle kundene sine om at produktene kan inneholde miljøgifter?
    Lovreguleringer mot for eksempel miljøgifter i barneprodukter, og mot enkeltmiljøgifter som PFOS og PCB har imidlertid hatt god effekt. Derfor bør du være med Naturvernforbundet og andre og be om at politikere og myndigher beskytter oss mot miljøgifter. Da må og vil produsentene skjerpe seg.
  • Hva gjør Naturvernforbundet mot miljøgiftforurensningen? For å bidra til å gjøre det mer ubehagelig å være leverandør av miljøgiftbefengte produkter, eller å slippe dem ut i miljøet, har Naturvernforbundet vært med å eksponere leverandører av miljøgiftprodukter. For eksempel brannskum, impregnering for klær, sko og tekstiler, skismøring, elektroprodukter, skumplast, maling- og båtbunnstoff mm. Dette har gradvis gitt resultater, miljøgiftene forsvinner en etter en fra produkter. Naturvernforbundet har også avslørt punktkilder for utslipp: gjennom graving, prøvetaking og samarbeid med lokalkjente og endel bransjer. Det ryddes gradvis opp i disse, om enn for sakte.
  • Er det noe jeg kan gjøre i lokalsamfunnet for å få mindre miljøgifter i fisk, fugl og mennesker: Svar: Ja. Det skyldes ofte på langstransport, mens lokale punktkilder får gå nærmest upåaktet hen. Derfor kan du ta tak i dette på din arbeidsplass eller i din forening og ditt nærmiljø ved å stille spørsmål som:
    -Spyler verftet fortsatt ut PCB, klorerte parafiner og tungmetaller?
    -Sprer brannøvingsfeltene på flyplasser og petroleumsinstallasjoner fortsatt fluorerte miljøgifter?
    -Søles og dumpes det farlig avfall fra byggebransje og oljeindustri noe sted i nærheten?
    -Er påviste giftfyllinger på land og i sjøen ryddet opp eller sikret?
    -Stiller kommunen og andre lokale etater og bedrifter krav om miljøgiftfrie produkter i sine innkjøp og anbud?

Så jeg sender kun et halvt takk til NRK og andre media for at de slår fast enda en gang at kroppen vår, og de stakkars sjøfuglungene, er fulle av miljøgifter. For hva så? Nå vil jeg gjerne se media og myndigheter henge på de ansvarlige forurenserne, og forsvare miljøgiftofrene istedenfor å bare vise dem frem. Da blir det virkelig interessant.

Illustrasjon: "Overraskende fant man miljøgifter i fugleegg på naturskjønne Røst". Artikkelforfatterens kartskisse for gravejournalister.

Illustrasjon: «Overraskende fant man miljøgifter i fugleegg på naturskjønne Røst». Artikkelforfatterens kartskisse for gravejournalister.

Les mer:
Naturvernforbundet miljøgifthefte «Farlige forbindelser – om kjemikalieprodusenter, miljøgiftofre og ansvarspulver.»

Tidligere kystbloggsak om giftfyllinger i strandkanten: Miljøgifter langs hele kysten.

Natur & Miljø, 2013, «Miljøgifter rett ut i vernet natur»

Miljøjuss.no, eksempel på hvordan bruke miljøinformasjonsloven overfor miljøgiftprodukter og -produsenter.

NOU-rapport med tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak, fra det regjeringsoppnevnte Miljøgiftutvalget, 2010. «Et Norge uten Miljøgifter.«

Naturvernforbundets temasider med egne nyheter om miljøgifter

Se bildene av oljeflak ved norske oljerigger grunnet oljeutslipp i produsert vann

Galleri

Dette galleriet inneholder 21 bilder.

Idag presenterer Naturvernforbundets kystblogg et utvalg skremmende oljeutslipp bilder fra norsk oljeproduksjon (Alle foto i galleriet: Kystverket 2012-2013.) -For første gang blir det offentlig kjent at det er vanlig med flere kilometer lange oljestriper på sjøen fra oljeplattformer som slipper … Les videre

Kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Bli med nå! Over 600 underskrifter kommet inn så langt overrekkes Miljøvernministeren mandag 12.8.13.

Signér oppropet om strakstiltak for kystmiljøet Nordsjøen-Skagerrak her.

Algeoppblomstring i Skagerrak. Foto: NASA, fri bruk.

Algeoppblomstring i Skagerrak- Nordsjøen. Foto: NASA.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog, leder i Naturvernforbundet i Kragerø

Tenk deg at all løvskogen i Sør Norge har forsvunnet de siste ti åra på grunn av klimaendring og forurensning. Et slimete algebelegg er alt som ligger igjen på skogbunnen i turområdene dine. På våren kommer ikke trekkfuglene, og få av vinterfuglene overlevde. I dalene innover ligger en grønn giftig tåke helt til 50 meters høyde over dalbunnen, et resultat av råtnende gammel skog og industriavfalldeponier iblandet kloakk og søppel. Skogsdyra beveger seg sjelden ned i dalbunnen fordi de kan kveles, og også mennesker holder seg i høyden. Dyrebestandene stuper. Rovdyr og rovfugl finner ikke lenger bytte, og sulter ihjel. Dyr og mennesker trenges sammen på stadig mindre areal på fjelltoppene og bokstavelig talt slåss om tomter for å lage bolig og høste mat.

Det høres ut som settingen fra en hårete Sci-Fi film. Men er en offisiell beskrivelse av miljøtilstanden langs kysten i Skagerrak og Nordsjøen. Bare bytt ut ”løvskog” med ”sukkertareskog”, ”dalbunn” med ”fjordbunn” og ”fugl” med ”fisk”, så har du det rett. 26.april lanserte regjeringen den første forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Naturvernforbundets kystlokallag deler departementets bekymring for miljøforholdene langs kysten, men klarer ikke se at regjeringen har ivaretatt kystmiljøet overhodet i forvaltningsplanen, og vil derfor be om et snarlig møte for å etterspørre hvilke tiltak Miljøvernministeren ønsker å iverksette.

Er det greit at regjeringen i et valgkampår ikke investerer i bedre kystmiljø? Nei, mener Naturvernforbundets kystlokallag, og starter nå et kystopprop du kan bli med å signere på her. Oppropet har 10 konkrete kystmiljø-tiltaksutfordringer til miljøvernministeren og regjeringen.

Bli med å signere kystoppropet, og del det med kystvenner via facebook og e-post. Du kan følge med på hvem som allerede har signert oppropet her

Signer kystoppropet: Investér i bedre kystmiljø nå, miljøvernminister!

Filmsnutt på YouTube: Slik ser det ut på råtten sjøbunn.
Les og se filmklipp hos Klif om skogdøden i havet forårsaket av varmere vann kombinert med forurensning.

 

Nei til økte utslipp i Ranfjorden!

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Før jul fikk Rana Gruber tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) til å øke utslippene sine. Naturvernforbundet tar opp kampen, for dette er uakseptabelt. Vi vil ha opprydding i Ranfjorden, ikke økte utslipp!

RanfjordenI mange år har Naturvernforbundet i Nordland engasjert seg for Ranelva og Ranfjorden, som er flotte naturområder. Dessverre er det mye forurensning fra gruven i området, og noe må gjøres. Derfor er det provoserende når gruven får tillatelse til å forurense mer, i stor grad fordi man ikke ser noen annen mulighet. Vi er overbevist om at bedre alternativer finnes, og at tillatelsen er i strid med europeiske regler som Norge skal følge. Naturvernforbundet sendte derfor en klage på avgjørelsen før helga, og håper at den blir tatt til følge. Les klagen her.

Les mer om arbeidet for en ren fjord:
Rana Gruber dumpet giftige kjemikalier

Naturvernforbundet vil ha penger til miljøgiftopprydding

Ranelva ryddet for gyro, men forurenset av gruveslam