Lær å kjenne petroleumsindustriens lobbyapparat

Av Per- Erik Schulze, fagrådgiver Naturvernforbundet

I går sa Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken på NRK og i Finnmark Dagblad at han slettes ikke trodde på en ny rapport fra organisasjonen Lederne som beskriver vekstpotensialet i nord ved åpning av oljeutvinning i nye områder. Han kalte rapporten «et ledd i propagandaen for å skape økt tilslutning til en virksomhet som er svært skadelig».

Dette er sterke ord, men nettopp Lederne er beryktet for også tidligere å ha matet offentligheten med luftige rapporter som passer som hånd i hanske til oljeindustriens utviklingsplaner, fremfor å fremstå som nøytrale og mer edruelige. Idag presenterer Kystbloggen en oversikt over en del andre lobbyverktøy og «stråmenn» oljeindustrien også bruker til å fremme sine interesser på en måte så det fremstår som samfunnsinteresser. Miljøvurderinger er svært sjeldent inkludert. 

Petroleumsindustriens lobbyapparat

Norsk Olje og Gass, oljeselskapenes bransjeforening, ivaretar sammen med arbeidstakerorganisasjoner som LO sine petroleumsbransjemedlemmers interesser når det skal tas politiske beslutninger. Informasjonsavdelingene i oljeselskapene og deres bransjeforening har vokst betydelig siste tiåret. I arbeidet med utvidelse av virksomheten til nye områder benytter de mange virkemidler og i tillegg til eget apparat, benytter de en stor underskog av småselskaper, konsulenter, reklamebyrå og institusjoner som sammen mater offentligheten med tildels propaganda og luftige argumenter. Om du vil gå dypere inn i petroleumsbransjens argumentasjon og nettverk gir vi her noen startpunkter. Google de opp og gjør deg opp din egen mening!

Din oppdagelsesreise inn i petroleumslobbyen kan gjerne starte hos Norsk Olje & Gass. På deres nettside finnes glansete faktaark og rapporter, mange av dem er et ledd i mangemillionersinvesteringen Prosjekt Ytre Miljø. Denne bransjeforeningen har sikret seg ”innsidere” og tidligere ansatte fra petroleums-skeptiske fagmiljø som for eksempel Klif, Naturvernforbundet, Veritas, m. fl..  Bransjeforeningen er tilstede i potensielle utviklingsområder, og har nå opprettet et nytt kontor i Lofoten. Lobbyismen er lagt til oljeindustrifinansierte tenketanker og ”foreninger” som KonKraft, PetroLovese og Petro Arctic. KonKraft har blant annet drevet en ”Task Force miljøkommunikasjon”.

Internasjonalt har Statoil direkte finansiert lobbyister (eksempel USA), stråmenn (eksempel Nigeria og Libya) og hentet inn råd fra eksperter innen blant annet spionasje. Dette regnes som uetisk i Norge, og offisielt har norsk oljeindustri retningslinjer mot å bruke slikt i norsk politikk. Lenge før noen konkrete vedtak er fattet om oljeaktiviteter i nord, flyter imidlertid flere hundre millioner kroner i utviklingsmidler nordover. Blant annet ved at oljeselskapene deler ut innovasjonsmillioner gjennom programmer som Såkorninvest og LUNN, inngår i joint ventures med småselskap og etablerer petroleumsindustri-inkubatorer, f. eks. Kunnskapsparken Harstad, Kunnskapsparken Tromsø og ProBarents (Kunnskapsparken Hammerfest). Ut fra deres hjemmesider er det vanskelig å se om disse egentlig driver med noe annet enn markedsføring av petroleumspotensiale i nord.

Når nordmenn flest skal overbevises om at næringa er miljøvennlig og fremtidsrettet spares det ikke på markedsføringsbudsjettene. Statoils hjemmeside goodideas.statoil.com er utviklet av reklamebyrået McCann sammen med mediebyrået UM London. McCann sto også bak reklamekampanjen og nettsiden ”Nord-Norges fremtid ligger under vann” som skulle ”bidra til at myndigheter, opinionsdannere og det norske folk så betydningen av å videreføre det norske oljeeventyret og hva som må til for at det skal skje. Kampanjesiden skulle, på en grundigere måte enn andre kanaler, utdype hvilke muligheter som ligger i nordområdene.” For utspill lokalt i nord bruker næringa gjerne lokale reklamebyrå som Aurora Borealis. 

Faktainformasjonen i brosjyrer og utspill er ofte laget på direkte bestilling, av analysebyrå som McKinsey, Econ, Observer, Rystad Energy og Ramm kommunikasjon, samt Veritas Energy. Flere av disse framstår samtidig i media som uavhengige oljeeksperter. Du finner de også på deltakerlistene til viktige oljestrategiske eventer som Oljemessa i Stavanger eller Oljeindustripolitisk seminar (kun for inviterte sammen med nøkkelpersoner fra oljeselskap og PR-byrå som First House).

Oljeindustrien har etablert en rekke samhandlingsarenaer med mål å senke konfliktnivået med for eksempel miljøvern- og fiskeriorganisasjoner. Statoil hadde lenge avtalefestede samarbeidsavtaler med Bellona og Naturvernforbundet. Disse er forlengst avviklet, men bransjen smykker seg fortsatt med å ha god dialog med organisasjonene. Med fiskerne avholdes det årlige sameksistensseminar, og «Ett hav» er et forum der ”toppledere fra norsk sjømatnæring og petroleumsnæring skal møtes for dialog”.

En viktig bok

Gunnar Reinholdtsen, Naturvernforbundet i Sør-Varanger
De som ikke har lest Alanna Mitchells bok «Sea Sick – The Global Ocean in Crisis» har gått glipp av en svært viktig del av motivasjonen for å stoppe utslippene av CO2 og den globale oppvarmingen.
Her er en snarvei til den motivasjonen som lesingen av boka gir: Et foredrag med fortatterinnen. 43 minutter (fra 03:00 til 46:00) av videoen. Denne videoen bør distribueres, og brukes som brennstoff for alle som jobber med klima,  alle som er interessert i liv på jorda, og ikke minst alle de som jobber med havet.

Miljøagentene og Naturvernforbundet på fjordcruise

Gunnar Reinholdtsen, Naturvernforbundet i Sør-Varanger

Miljøagentene Even, Albert og Sivert

Som en del av Levende kyst arrangerte vi fjordcruise utover den truede nasjonale laksefjorden Bøkfjorden den 19.august. Bøkfjorden er utsatt for gruveavfall og skal årlig motta 4 millioner tonn steinslam, og søknad om fordobling av dette er til behandling hos Klima- og forurensninsdirektoratet.

 

 

For å oppleve livet i havet dro 55 store og små naturinteresserte var med MS Svenner II fra Kirkenes og helt ut fjorden til Kjelmøya som ligger som en liten propp ytterst mot Varangerfjorden.

Her ble vi satt på land i ei beskyttet vik, Mestersanden, sammen med Kirkenes Froskemannsklubb som bidro med landgangsbåt og to dykkere. Dykkerne sikret at det lokale naturmangfold ble åpenbart for de ivrige agentene og voksne interesserte.

 

Det ble noen hektiske timer på Mestersanden med aktiv utforsking i fjæra samt bålkos.
Basert på egen og de fremmøttes ”ekspertise” identifiserte vi følgende arter: Pyntekrabbe, kongekrabbe, eremittkreps, strandreke, marflo (strandloppe), kråkeboller, sjømus, strandsnegl, albueskjell, rur, havsnegl, skilpaddeskjell, kuskjell, blåskjell , tangsprell, ulke, seiyngel (småmort), sjøstjerner, sukkertare, blæretang og posthornmark.

Kongekrabbe og Miljøagentene Johanne, Mathilde, Alexander og Sixten

 

Dyr og planter ble samlet i «akvarier» (plastkasser fra Europris) der ungene konkurrerte om det mest spennende innholdet.

 

 

 

 

Pressedekning: Medbragt journalist og to helsider i Sør-Varanger Avis.

Miljøgifter langs hele kysten

Drammen havn

Martin, informasjonsrådgiver i Naturvernforbundet

Natur & miljø har registert miljøgifter langt hele kysten. Se kartet over de 100 mest
forurensede stedene og les mer om kystforurensning i

saken.

[googlemaps https://maps.google.no/maps/ms?msa=0&msid=204480013913640758633.0004c12912c7006c0bf2a&hl=no&ie=UTF8&ll=64.539518,18.114953&spn=13.049885,26.024294&t=m&output=embed&w=425&h=350]

Her er noen tall for norsk kystforurensning:
• 100 steder er alvorlig forurenset med behov for snarlige tiltak (kategori 3).
• 259 steder er det mistanke om alvorlig forurensning (kategori x).
• 108 av lokalitetene er skipsveft, ved 24 er alvorlig forurensning påvist.
• Møre og Romsdal og Finnmark har mest uoppryddet kystforurensning.
• Hammerfest, Oslo, Stavanger, Ålesund og Askøy er kommunene med flest steder med kystforurensning.

Hele saken kan leses hos Natur & miljø