Plastforsøplinga regjeringa kan stoppe

Vi kan alle gjøre noe mot marin forsøpling. Men hvis alle skal ha ansvar blir det ikke fort slik at ingen tar ansvar? Søppelet vi finner langs kysten vitner i hvert fall om at noe er galt. Naturvernforbundet mener derfor at myndigheter og storprodusenter av plastavfall som havner i sjøen har et spesielt ansvar. Her kan du lese litt om hvem og hvordan.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog Naturvernforbundet

Klima- og Miljødepartementet har sagt de utarbeider en tiltaksplan for å redusere marin forsøpling. Naturvernforbundet har nylig sendt brev til Miljøvernministeren der vi ber om bransjeretta tiltak mot de dominerende strandsøppelfraksjoner vi finner i fjæra langs kysten. Det meste av dette avfallet kommer nemlige fra, nei, ikke Kina eller India, det kommer fra forsøpling og slumsete avfallshåndtering i Norge og nabolandene våre. Det bør politikere og næringsliv gjøre noe med, så skal nok vi vanlige forbrukere også gjøre vårt skjerv (les mer om det hos Naturvernforbundet, klikk her).

Naturvernforbundets mange lokallag og medlemmer er til stede langs hele kysten og sterkt engasjert i å bidra til å begrense forsøplingen av havet, som mange steder oppleves som svært alvorlig. De forteller at strender uten ryddetiltak framstår som søppelplasser.

Naturvernforbundet har derfor satt opp en bildeinnsamlingsgruppe på Facebook for å samle og systematisere publikums observasjoner. Den er åpen for alle, har fått mer enn 1000 medlemmer og over 500 innsendte strandsøppelobservasjoner med bilder. Vårt hovedmål har vært å bygge opp nok kunnskap til å kunne peke på de dominerende utslippskildene som så bransjene selv, og myndigheter, kan rette tiltak mot. I brevet til miljøministeren har vi hatt grunnlag både fra tips og egne feltobservasjoner til å peke ut 8 konkrete forsøplingsfraksjoner som krever umiddelbare tiltak. Se hva vi har funnet og noen ideer om hva som kan gjøres:

Fritidsbåtvrak og andre store gjenstander

Vi får jevnlig melding fra strandryddere om ilanddrevne gjenstander som er for store til å rydde for hånd, på vanskelig tilgjengelige lokaliteter i fjæra, eksempelvis småbåter, flytebrygge-elementer, tråler eller deler av oppdrettsanlegg og utstyr fra oljeboring. Disse blir da liggende. Her trengs en panteordning, samt at myndighetene må organisere et tipssystem og stille med egnet utstyr fra for eksempel Kystvakten, Kystverket og havnevesen. Det kan også med fordel organiseres regionale oppryddingstokt.

Trålkuler/fiskefløter, plastkanner, fiskekasser, brygge- og oppdrettsflottørerVi finner disse gjenstandene på avveie i relativt intakt form og stort antall langs hele kysten. Retursystemer med pant eller annen belønning kunne oppmuntre både til oppsamling ved kilde, bedre sikring av mellomlagre og ryddeaktivitet i felt fulgt av gjenbruk eller gjenvinning.

For flottører i isopor, eller skumfylt plast, bør det innføres kvalitetskrav til produkt og bransjeansvar som sikrer at flottører har god kvalitet og dessuten skiftes ut før de disintegrerer og avgir store mengder plastbiter. Utrangerte flottører må ikke mellomlagres i strandkanten. Flyter de avgårde og rives i småbiter er de umulig å rydde.

Matvareemballasje og engangsbestikk

Vi observerer store mengder av plastemballasjeavfall fra vanlige forbrukervarer og ta-ut-mat i bynære fjordområder som vi i mindre grad finner på ytre kyst utsatt for langtransport. Lokal forsøpling fra parker, friluftsområder og gater/veikanter dominerer den marine forsøplingen i bynære strøk. Vi foreslår at kommuner som observerer lokal forsøpling, gis anledning til å vedta lokale regler for utsalgsstedene: for eksempel forbud mot plastemballasje for take-away, forbud mot plastposer samt pålegge enkeltaktører rydding av eget «logo-avfall». Flere norske kommuner har innført lokale politivedtekter mot forsøpling på offentlig plass. Disse følges i liten grad opp med skilting, informasjon og tilsyn/sanksjoner. Regjeringen bør vurdere hvordan kommunene kan ta en mer aktiv rolle.

Drikkevareemballasje og pantegods

Vi finner en del plastflasker i naturen og på strendene. Stikkprøver viser at dette mange steder er vel så mye norsk pantegods på avveie som ikke-pantbar emballasje fra utlandet. Oppjustering av panten som har stått stille siden 80-tallet, er et tiltak som åpenbart vil gi mindre forsøpling, og incentiv for bedre opprydding. De andre nordsjølandene bør oppmuntres av Norge til å innføre panteordning med bakgrunn i stort antall av utenlandske plastflasker funnet på norske strender. Videre bør norske myndigheter sørge for at det utbetales pant også på utlandsk emballasje, for eksempel gjennom en avregningsordning på tvers av landegrensene, eventuelt supplert med en liten emballasjavgift som finansierer deler av dette.

Sanitæravfall

Q-tips, tamponghylser, tanntrådholdere, bind-strips og brukte sprøyter, alle av plast, gjenfinnes i stort antall på strender nedstrøms kommunenes renseanlegg. Der finner vi også såkalte rensehjul, små plasthjul som stammer fra renseanleggene selv. Regjeringen bør understreke produsentenes ansvar for miljøvennlig design og god forbrukerveiledning om avfallshåndtering for disse varene og vurdere sanksjoner etter produktkontrollloven. Naturvernforbundet anbefaler et forbud mot salg av plastprodukter der det finnes gode, nedbrytbare alternativer. For eksempel kan q-tips enkelt produseres av tre eller papp, og det samme gjelder mange sanitærprodukter. Samtidig bør renseanleggenes konsesjoner strammes inn så ikke slikt avfall går i sjøen regelmessig eller ved driftsuhell og flomavvik, og det bør stilles krav om utplassering av lenser/nett og liknende ved fare for overløpsvann eller uhell. Ved uhellsutslipp bør det organiseres ryddeaksjoner.

Pellets – råvarespill fra plastindustriVåre feltobservatører har nå påvist plastpellets, spilt plastindustriråvare, ilanddrevet i alle landsdeler. Det er også funnet gradienter i påslaget med høyere mengder nær norsk plastindustri. Her påhviler det industribedrifter og transportører et helt klart forurensningsansvar, og vi anbefaler en tilsynsaksjon i bransjen og pålegg om bedre rydde- og renserutiner samt opprydding i nærområdene før plastavfallet remobiliseres og spres. Bøter og strenge straffer må i langt større grad benyttes når store plastprodusenter er skyldige i utslipp av plast. Vi har eksempler på strender i Norge med opp til 200 gram plastpellets per liter sand, noe som er blant det verste funnet i Europa. Det er relativt enkelt å påvise hvilken produsent som er opphav til forurensningen som ligger langs kysten.

Bygge- og anleggsavfall

Sprengtråd og betongarmeringsfibre i plast har vært påvist i flere stygge forsøplingssaker relatert til bygg og anlegg de siste årene, også anmeldt av Naturvernforbundet. Vi foreslår strengere krav og hyppigere tilsyn med plastavfall fra store utfyllingsprosjekter i sjøen. Fugeskum og avkapp av isolasjonsplater er også, i antall biter, en dominerende fraksjon i strandsøppelet langs store deler av kysten. Her er det åpenbart potensial for innskjerping av rutiner hos entreprenører og byggherrer. Vi foreslår krav om støvsuging av plastavkapp på byggeplasser og mellomlagring av avfall vekk fra vannkant. Brudd på regler må i langt større grad følges opp.

Bøteavkapp, lineagneavkapp og dollyroperester fra yrkesfiske

Langs hele kysten finner vi at små fargerike taubiter og taufibre dominerer i antall blant strandsøppelet. Vi har eksempler fra nord til sør på flere tusen biter ilanddrevet på en 100-meters strand i løpet av en vintersesong. Dette er verst tenkelige forsøpling for sjøfugl, som ofte finnes omkommet innfiltret i slike tråder. Små plasttrådbiter er også gjenfunnet i fiskemager. Nærmere undersøkelser og tips viser at det er minst tre hovedkilder til dette avfallet:

  • Ved reparasjon av fiskeutstyr om bord eller på kai går avfallet på sjøen istedenfor egnet avfallsbeholder.
  • En del fiskeutstyrs- og agnebedrifter langs kysten følger fortsatt den gamle tradisjonen om å la avkapp og avfall gå rett i fjæra og strandkantdeponi.
  • Store mengder dollyrope (på norsk heter det visst labbetuss) slites av under bunntrålfiske gjort av fartøy fra en rekke nasjoner i Nordsjøen og Skagerrak. Dette er trådbuster hengt under trålposen for å beskytte nettet og fangsten mot slitasje. OSPAR er blant dem som allerede har påpekt at det her trengs tiltak.

Vi foreslår at tiltak mot fiskeribransjens plastforsøpling gis høyeste prioritet, og at Norge tar en rolle internasjonalt for å få på plass både forbud mot håndtering som kan føre til forsøpling, samt samarbeid mellom fiskerioppsynet i de forskjellige landene, slik at sanksjoner mot fartøy kan gjøres også ved dumping av avfall og forsøpling. Samtidig foreslår vi en tilsynskampanje på landanlegg og fartøy basert på den generelle aktsomhetsplikten mot forsøpling og for å forhindre skader på dyreliv.