Miljøgift-flukten fra giftøya

Miljøgifter har stukket av luftveien fra giftavfallsdeponiet til NOAH på Langøya i Oslofjorden.

Langøya justert (2)

Av fagrådgiver Per-Erik Schulze, Naturvernforbundet.

Miljøgifter vil vi ha minst mulig av i luft og vann. De er tungt nedbrytbare, halveringstiden i naturen kan være flere hundre år. Du får dem i deg når du puster forurenset luft, eller spiser forurenset mat. De hoper seg opp i kroppen. Giftvirkningene kommer snikende på immunforsvar, hormonsystem, stoffskifte eller som kreft og fosterskader. Stortinget og Nordsjølandene sitt mål er derfor null utslipp av slike kjemiske stoffer.

Hvor lurt er det da å deponere dem i et åpent steinbrudd på Langøya i Oslofjorden?

For tungmetaller som bly, kvikksølv og kadmium kan dette fungere. De er jo grunnstoffer. Eneste måten å få dem ut av naturens kretsløp er å samle dem inn, deponere dem, og sørge for at dette lageret er potte tett. Et eller annet sted må man legge dem. På Langøya, innkapslet i gips og sement, er nok ikke det verste.

Syntetiske miljøgifter derimot er en helt annen skål. Menneskeskapte superkjemikalier som PCB, DDT, PFAS eller sprøytegifter er alle laget ved å koble halogenene brom, klor eller fluor på olje. Prosessen er grisete, oftest får du en suppe av miljøgifter som inneholder flere hundre varianter. Kloden og naturen har aldri sett disse kjemiske stoffene før, og vet ikke hvordan de kan håndteres. Problemet med giftsuppen av syntetiske miljøgifter er at de vandrer. De lar seg vanskelig binde for eksempel i gips som er metoden på Langøya, eller i jord eller slam for den saks skyld. Mange av dem er flyktige. De spretter rundt på hele kloden etter de først har sluppet ut i miljøet: hopper fra slam til vann, fra vann til luft og tilbake igjen. Overalt er det store og små dyr og planter som får dem i seg og frakter dem videre rundt i næringskjeden. Den anerkjente metoden for å bli kvitt slike miljøgifter er å fange dem opp og så brenne dem ved svært høy temperatur i spesielle anlegg. Slik blir miljøgiftene til ufarlige forbindelser. Det skjer ikke om man begraver dem i et giftdeponi som Langøya. Der skjer heller en langsom fordampning, og spredning via luften, av fremdeles svært skadelige miljøgifter. Gipsen de bruker på Langøya holder godt på tungmetaller, men slipper syntetiske miljøgifter igjennom. Og i det største deponiet på øya deponeres massene helt åpent uten innkapsling mot luft. All fokus har vært på at deponiet skal være tett i bunnen så det ikke lekker direkte til sjøen. NOAH Langøya er som en gryte uten lokk.

Når en kjent norsk finansmann overtok giftdeponiet på Langøya ble driften utvidet. Overskuddet er i størrelsesorden hundre millioner kroner i året. Øya som skulle håndtere de farligste tungmetallene for samfunnet i lang tid har blitt fylt opp på få år. I 2015-2016 importeres det farlig avfall fra 8 land utover Norge. 13500 enkeltlaster med skip eller trailer er på vei bare i denne perioden. Mesteparten av avfallet inneholder nettopp syntetiske miljøgifter, kjemikalier giftøya i utgangspunktet ikke er designet for.

Naturvernforbundets oppgave er å reagere når noe stinker. I 2005, for ti år siden spurte vi derfor både bedriften og kontrollmyndighetene om utslipp til luft fra Langøya. De hadde da begynt å ta imot blant annet forurenset mudder med PCB fra sjøbunnopprydding utenfor gammel industri. Vi fant forskningsartikler fra utlandet som viste at når man «åpner» slike gamle sedimenter kan det utløse en sky med avdamping av lettflyktige PCB-varianter. I laboratorieforsøk ble det påvist 14-23% tap av PCB til luft når forurensete sedimenter tørkes ved naturlig temperatur og luftfuktighet, og opp til 75% avdampning til luft i gitte situasjoner ble nevnt. Dette var urovekkende.

Vi fikk ikke noen svar. I Norge har vi rett til miljøinformasjon, men så lenge det ikke ble tatt noen prøver og analyser av avdamping av miljøgifter til luft fra de åpne fyllingene på giftøya kunne vi bare spekulere. Deponeringen fortsatte. Nye avfallstyper med syntetiske miljøgifter kom til. Blant annet rester fra sprøytegiftproduksjon hos Cheminova i Danmark, og stadig mer flyveaske som er restene fra delvis forbrenning av forbruksavfall, industriavfall og farlig avfall.

For et år siden kom det meg for øre at noen forskere hadde vært på øya og målt utslipp til luft. Rapportene var hemmelige, ble det sagt. Det ble vanskeligere å tro at bedriften faktisk ikke kunne gi noen svar. Men ingenting kom i posten fra NOAH Langøya, før nå, ti år etter vi spurte om det kunne dampe gift til luft på øya.

De nye målingene viser at det er akkurat det som skjer, gift damper fra de åpne fyllingene, og sprer seg med vind og vær i Oslofjordområdet. Forskere fra NGI og NILU har tatt prøver av lufta rett over giftdeponiene på Langøya sommeren 2015. Mengdene av PCB og sprøytegiften Lindan (HCH), begge forbudt i Norge, er flere hundre ganger større enn normalt, for eksempel det du finner i bylufta i Oslo, i Holmestrand eller ellers på norskekysten. Målinger ble gjort også så tidlig som 2009 og viste det samme, sier rapporten. Konsentrasjonene avtar med avstand til deponiet, og viser dermed at giftøya Langøya er en punktkilde for utslipp av syntetiske miljøgifter til luft. Hvor disse miljøgiftene blåser og hvor store mengder det kan være snakk om etter det siste tiårets oppfylling av øya sier rapporten eller bedriften ingenting om. Det som er sikkert, er at giften som har dampet av i hvert fall ikke ligger i deponiet. Dette vil kanskje overraske nabolaget, og noen av NOAHs kunder som har betalt for at giftstoffer skal forsegles trygt i et deponi.

—————————————————————————————————-

Her er noen figurer fra rapporten. Den første viser konsentrasjoner av sprøytegifter i luft, med en spesiell topp for den forbudte sprøytegiften Lindan. Den målingen er gjort over en haug med Cheminova-avfall fra Danmark.

sprøytegifter Langøya

Den neste figuren viser tydelige overkonsentrasjoner av PCB over det såkalte nøytraldeponiet på Langøya, nettopp der forurenset jord og mudder er deponert. Grafen sammenlikner for eksempel med det vanlige i byluft i Holmestrand på fastlandet innenfor, eller i Oslo.

langøya PCB

For spesielt interesserte viser kartet under hvor på øya de ulike prøvene det henvises til i grafene er tatt, og hvordan prøvetakerne ble plassert ut (passive prøvetakere i metallkopper fritthengende i luft).

prøvetaking LangøyaRapporten med disse analysene heter «NOAH Langøya – Air Monitoring. AIR CONCENTRATIONS OF PAH, PCB, BFR AND PESTICIDES IN THE AREA OF THE NØYTRALDEPONIET, LANGØYA – JUNE 2015» og er laget av NGI på oppdrag fra NOAH.

En tanke om “Miljøgift-flukten fra giftøya

  1. Levende Kyst har mottatt følgende kommentar fra adm.dir. Carl Hartmann i NOAH i denne saken:
    ————————————————–
    Realitetene om miljøgift-flukten fra giftøya
    ————————————————–
    Naturvernforbundets blogginnlegg fra 18. mars 2016 er skrevet for å skape tvil og uro om NOAHs virksomhet på Langøya. Dersom utslippene til luft var av slik karakter som Naturvernforbundet omtaler, ville både NOAH og våre tilsynsmyndigheter ha forsømt seg.

    Nedenfor presenterer vi resultatene fra siste målinger av utslipp til luft fra vårt behandlingsanlegg på Langøya. Det er den samme rapporten som Naturvernforbundet har lagt til grunn for sitt blogginnlegg.

    Om utslipp til luft
    Utslipp til luft er regulert i NOAHs utslippstillatelse på Langøya. Her er spesielt utslipp av støv og kvikksølv regulert. Det foretas regulære målinger som årlig rapporteres til myndighetene og offentliggjøres på http://www.norskeutslipp.no. Vi ligger godt innenfor kravene og har ikke avvik.
    I tillegg skal bedriften sikre at alle utslipp til luft holdes på et minimum, og på et generelt grunnlag skal diffuse utslipp begrenses mest mulig. Bedriften har krav til, og gjennomfører jevnlig, måleprogram for å avdekke eventuell diffuse utslipp av organiske forbindelser.
    Det er en slik undersøkelse som ble gjennomført av NGI i samarbeid med NILU sommeren 2015. Nedenfor refereres resultatene fra denne undersøkelsen. Disse er satt i sammenheng med andre utslipp og kildene til liknende forurensing og grenseverdier for arbeidsmiljø.
    Rapporten fokuserte på: PCB, PAH, bromerte flammehemmere (BFR) og pesticider som DDT, HCH og klordaner. Dette er alle stoffer som tidligere ble brukt i store mengder i vårt miljø, som vi i dag vet kan gjøre skade på både dyr og planter. De er alle stoffer som svært sakte brytes ned i miljøet og i kroppen.
    Måleresultatene for de ulike stoffene :
    (1 ng/m3 (nanogram) er 0,000 000 001 gram per kubikkmeter luft)
    (1 mg /m3 (milligram) er 0,001 gram per kubikkmeter luft)

    • PAH: Konsentrasjonene av PAH11 funnet over deponiet var fra 14 til 83 ng/m3. PAH er en samlebetegnelse på flere skadelige stoffer som dannes ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Vedfyring, biltrafikk og aluminiumsindustrien er de største kildene til PAH-forurensing i Norge. Vi finner det også i en rekke produkter som plast og gummi, i f.eks. dekk, verktøy og leker. Rapporten konkluderer med at hoveddelen av PAH som er funnet i deponiet stammer fra anleggsmaskiner som jobber oppå deponiet, og ikke fra de deponerte massene. Verdien for norske kystområder ligger på 16 ng/m3. Grenseverdi oppgitt for Arbeidsmiljø er av Arbeidstilsynet satt til 40.000 ng/m3, og konsentrasjonene rett over deponiet utgjør i så måte ingen trussel for ansatte eller lokalbefolkning.
    Det er fastsatt et kriterium for benzo[a]pyren, som er en indikator for PAH. Verdien av benz(a)pyren målt over deponiet lå på 0,02 til 0,05 ng/m3. Til sammenliging lå snittverdien for benzo(a)pyren i Sofienbergparken i Oslo på 0,4 ng/m3 i 2014, altså mye høyere enn det som er målt over deponiet på Langøya.
    • PCB: Konsentrasjonene av PCB7 detektert over deponiet var fra 0,12-0,50 ng/m3. Arbeidstilsynets grense for arbeidsmiljø er satt til 10.000 ng/m3, og verdiene utgjør derfor ikke noen risiko for ansatte eller lokalbefolkning. Fortynningen i luft er også betydelig i kort avstand fra deponiet, slik at den reelle konsentrasjonen vil være mange ganger fortynnet i kort avstand fra de deponerte massene. Dette viste også spredningsanalysene gjort i rapporten. PCB er en samlebetegnelse på mer enn 200 enkeltstoffer med lav nedbrytningshastighet.
    PCB ble tidligere brukt i oljer, i betongprodukter og i maling. Det var brukt i vinduer, i lysrør og mange andre bygningsprodukter.
    PCB er i dag et problem i mange offentlige og private bygg bygget mellom 1950 og 1975 fordi bygningsmaterialene den gangen inneholdt mye PCB. PCB er lite flyktig, men likevel stor nok til at små mengder kontinuerlig damper av fra produktene de er i. I slike bygninger er konsentrasjonen av PCB funnet å være opp til 3000 ng/m3. NOAH er en viktig brikke i å fjerne miljøgifter som PCB fra det sirkulære samfunnet. At det under deponering i NOAHs åpne deponi vil dampe av små mengder PCB er naturlig. Dette representerer en svært liten andel av det avfallet med PCB som vi tar hånd om, og konsentrasjonene er langt under toksisk nivå for de som jobber på øya, og enda lavere for de som bor i nærområdet. Arbeidstilsynets grense for arbeidsmiljø i Norge er satt til 10.000 ng/m3. Verdiene som er målt oppå deponiet er derfor langt unna denne grensen, og utgjør i så måte ingen fare for ansatte og lokalbefolkning.

    • Pesticider: Gruppen pesticider, DDT og klordaner, ble ikke detektert i konsentrasjoner høyere enn det som er normale verdier i norske byer og nærmiljøet der du bor. Altså er det ingen avdamping av disse stoffene fra deponiet. For gruppen pesticider som kalles HCH ble det derimot detektert høyere verdier enn tidligere. Årsaken er at dette målepunktet med vilje var satt i en åpen deponicelle med et spesielt avfall fra et selskap som lager samme typen ugressmiddel som Roundup, for å se om det var avdamping fra avfallet. Normalt dekker vi til etter mottak av dette avfallet. Det viste det seg å være avdampning, og forskeren hos NGI som laget rapporten for oss anbefalte som tiltak at avfallet ble tildekket av andre avfallsmasser. Dette er da gjort, som normalt.
    Det bør tilføyes at konsentrasjonen som ble funnet av disse stoffene var 0,0000003 mg/m3 (0,3 ng/m3), mens grenseverdien for disse stoffene i et arbeidsmiljø er satt til 0,5 mg/m3. Altså er mengdene som tidligere fordampet fra deponiet ekstremt små, og ingen fare for ansatte eller lokalbefolkning.

    • Bromerte flammehemmere (BFR): Disse er detektert i konsentrasjoner over deponiet og er lik det man finner i norske hjem. Bromerte flammehemmere er brukt i produkter fordi de gjør dem mindre brennbare. Det brukes i datamaskiner og andre elektriske produkter, i plast, møbler, isolasjon og arbeidstøy. Mange av disse stoffene er det i dag importforbud på, men ikke alle.

    Carl Hartmann, adm. dir., NOAH AS

Det er stengt for kommentarer.