Miljøgifter over alt. Men hvem kan stoppe det?

Per-Erik Schulze, miljøgiftrådgiver, Naturvernforbundet.

miljøgift-død sildemåkeunge i redet, hvem tar ansvar

Unger av nordlig sildemåke dør på redet med skyhøye miljøgiftmengder i blodet. Foto: Martti Hario, Finland.

I går meldte NRK at «Nordmenn er blant de giftigste i verden«, og for noen uker siden var det «Overraskende mye miljøgifter i sjøfuglegg«. Men hva så?

Miljøgifter er betegnelsen på kjemiske forurensningsstoffer som ikke lar seg bryte ned i naturen men tas lett opp i organismer. Der blir de oppkonsentrert til gifteffektene før eller siden kommer. Vi har jo aldri blitt spurt om vi ønsker å få naturen og oss selv sprøytet fulle av miljøgifter, og de fleste ville nok i tilfelle protestert ganske vilt. Så når det oppdages miljøgifter er det gode overskrifter. Miljøgiftofre får medlidenhet. Man kan nesten bli litt sinna. Leser man sakene nærmere er det imidlertid dønn umulig å bli klok på hvorfor miljøgiftene egentlig er her. Sinna går over til oppgitt. Det blir vagt og kjedelig: «En del miljøgifter i gjenstander blir frigjort og fraktet med luft. Vindstrømmer tar dem med seg til vår del av verden.» og » Miljøgiftene kjenner ingen landegrenser og spres via luft, vann og oppover i næringskjeden.»  Og så videre.

Jaha. Dette er mystisk. De er her. De kan måles i blodet til mennesker og i fugleegg. Nivåene refereres i detalj, forventa skadeeffekter likeså. Men hvorfra de kommer og hvorfor. Nei, der stopper det. En åpenbar mulighet når man ser disse oppslagene er å trekke på skuldrene. Hvis kildene er ukjent og uansett utenfor vår rekkevidde er det vel lite jeg kan gjøre? Og hvis alt, overalt, er farlig, betyr vel det kanskje at det meste likevel er greit?

Finnes det motgift mot den nummenheten som oppstår etter mange slike medieoppslag som advarer mot alt mulig farlig av ubestemmelig opphav? Finnes det noen tråder journalistene kunne følge og lage litt vei i vellinga, kanskje?

At mennesker og dyr i Norge har i seg miljøgiftmengder som burde gi grunn til uro er slettes ikke noe nytt. Det har vi visst siden 60-tallet. Miljøgiftene er heller ikke nye og ukjente, de fleste «nye miljøgiftene» som nevnes i medieoppslagene har vært sluppet ut i flere generasjoner, og vært kjent i tiår. Og er kildene diffuse og ukjente? I liten grad. Vi kjenner idag produsentene, risikoproduktene og til og med en hel haug av utslippspunkter og giftfyllinger rundt i Norge, nær der du bor. Ihvertfall gjør myndighetene, produsentene og forurensende bedrifter det. Det er opplest og vedtatt både i Norge og alle våre naboland at disse miljøgiftene skal vekk. 2020 er absolutt siste dødlinje. Den kommer til å sprekke med et brak om ikke noen passer på. Derfor kan også norske nyhetsredaksjoner nå se sin rolle, grave, synliggjøre konflikter og plassere ansvar.

Her er en liten oppsummering av det vi vet om hvorfor det fortsatt er miljøgifter her:

  • Hvorfor er det mye miljøgifter i mennesker i Norge? Svar: Det står en kjemikalieindustri bak, selger og forsvarer dem, og tjener store penger på det. Produsent- og forurenseransvaret  for helse og miljø er åpenbart brutt. Og da er det vi folk flest som tar støyten: Vi får i oss miljøgiftene hovedsakelig som en kombinasjon av at vi i Norge er mye innendørs, og at vi spiser endel sjømat fra forurensa områder. Inneluften er forurenset fra miljøgiftholdige produkter og byggematerialer. Sjømaten er forurenset både fra gamle industrisynder og pågående utslipp, det meste lokale kilder. Samlet betyr dette at en del av den norske befolkningen er i faresonen for snikende effekter fra en cocktail av miljøgifter.
  • Kommer det masse nye miljøgifter på markedet hele tiden siden myndighetene ikke klarer å stoppe dem? Svar: Neida, de fleste nye kjemikalier er ikke miljøgifter, selv om de kan ha enkelte andre uheldige helseeffekter om du bruker dem feil. De farligste miljøgiftene er stort sett velkjente siden mange år tilbake, og utgjør bare et drøyt dusin. Det fortærende er bare at hverken myndigheter eller produsentene har tatt ansvar for å utfase dem, stoppe utslipp eller rydde opp i gamle synder ennå.
  • Hvor er det verst med miljøgifter i Norge, i nordområdene? Svar: I nordområdene forskes det mye på topp-predatorer som sjøfugl, sjøpattedyr og urbefolkning, og man finner effekter. Men miljøgiftmengdene i naturen er oftest høyere sørover langs kysten og nærmere tettbygde strøk og forurensningskilder. I mange av våre fjorder og nære sjøområder er det gitt offisielle råd om at mennesker bør holde seg unna endel sjømat på grunn av for høyt miljøgiftinnhold. Men er det noen som tror at fisk, sjøfugl og sjøpattedyr leser Mattilsynets kostholdsråd? Eller at lokalbefolkning og fiskere kan se på en fisk de får på kroken om den er miljøgiftbefengt eller ikke?
  • Er det noe jeg kan gjøre hjemme eller når jeg handler i butikken for å unngå at familien blir utsatt for miljøgifter? Svar: Ja og nei. Hvis du for eksempel velger Svanemerkete produkter (en frivillig merkeordning) har du en garanti mot de verste miljøgiftene. Det gjelder enkelte varegrupper. Forbrukerrådet har søkbar informasjon om enkelte miljøgifter i kosmetikk (hormonsjekk-appen), basert på innholdsdeklarasjonene. Men for alle andre forbrukerprodukter som kan ha miljøgifter er det ingen merkeplikt, og dårlig forbrukerinformasjon. Miljøgiftinnhold behandles oftest som en forretningshemmelighet. Heller ikke sjømat fanget i forurensete områder kontrolleres eller merkes i særlig grad. Så da står du som vanlig forbruker ganske maktesløs.Og hvorfor skulle leverandørene egentlig ha lyst til å varsle kundene sine om at produktene kan inneholde miljøgifter?
    Lovreguleringer mot for eksempel miljøgifter i barneprodukter, og mot enkeltmiljøgifter som PFOS og PCB har imidlertid hatt god effekt. Derfor bør du være med Naturvernforbundet og andre og be om at politikere og myndigher beskytter oss mot miljøgifter. Da må og vil produsentene skjerpe seg.
  • Hva gjør Naturvernforbundet mot miljøgiftforurensningen? For å bidra til å gjøre det mer ubehagelig å være leverandør av miljøgiftbefengte produkter, eller å slippe dem ut i miljøet, har Naturvernforbundet vært med å eksponere leverandører av miljøgiftprodukter. For eksempel brannskum, impregnering for klær, sko og tekstiler, skismøring, elektroprodukter, skumplast, maling- og båtbunnstoff mm. Dette har gradvis gitt resultater, miljøgiftene forsvinner en etter en fra produkter. Naturvernforbundet har også avslørt punktkilder for utslipp: gjennom graving, prøvetaking og samarbeid med lokalkjente og endel bransjer. Det ryddes gradvis opp i disse, om enn for sakte.
  • Er det noe jeg kan gjøre i lokalsamfunnet for å få mindre miljøgifter i fisk, fugl og mennesker: Svar: Ja. Det skyldes ofte på langstransport, mens lokale punktkilder får gå nærmest upåaktet hen. Derfor kan du ta tak i dette på din arbeidsplass eller i din forening og ditt nærmiljø ved å stille spørsmål som:
    -Spyler verftet fortsatt ut PCB, klorerte parafiner og tungmetaller?
    -Sprer brannøvingsfeltene på flyplasser og petroleumsinstallasjoner fortsatt fluorerte miljøgifter?
    -Søles og dumpes det farlig avfall fra byggebransje og oljeindustri noe sted i nærheten?
    -Er påviste giftfyllinger på land og i sjøen ryddet opp eller sikret?
    -Stiller kommunen og andre lokale etater og bedrifter krav om miljøgiftfrie produkter i sine innkjøp og anbud?

Så jeg sender kun et halvt takk til NRK og andre media for at de slår fast enda en gang at kroppen vår, og de stakkars sjøfuglungene, er fulle av miljøgifter. For hva så? Nå vil jeg gjerne se media og myndigheter henge på de ansvarlige forurenserne, og forsvare miljøgiftofrene istedenfor å bare vise dem frem. Da blir det virkelig interessant.

Illustrasjon: "Overraskende fant man miljøgifter i fugleegg på naturskjønne Røst". Artikkelforfatterens kartskisse for gravejournalister.

Illustrasjon: «Overraskende fant man miljøgifter i fugleegg på naturskjønne Røst». Artikkelforfatterens kartskisse for gravejournalister.

Les mer:
Naturvernforbundet miljøgifthefte «Farlige forbindelser – om kjemikalieprodusenter, miljøgiftofre og ansvarspulver.»

Tidligere kystbloggsak om giftfyllinger i strandkanten: Miljøgifter langs hele kysten.

Natur & Miljø, 2013, «Miljøgifter rett ut i vernet natur»

Miljøjuss.no, eksempel på hvordan bruke miljøinformasjonsloven overfor miljøgiftprodukter og -produsenter.

NOU-rapport med tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak, fra det regjeringsoppnevnte Miljøgiftutvalget, 2010. «Et Norge uten Miljøgifter.«

Naturvernforbundets temasider med egne nyheter om miljøgifter

Nå kan du få et hummerbevaringsområde i din kommune

Fiskeridirektoratet inviterer  nå interesserte kommuner til å ta kontakt dersom de ønsker seg nye lokale fredningsområder for hummer.

I et hummerfredningsområde tillates kun fiske med krokredskap, slik at hummeren (samt andre sjødyr) får fred fra teiner, ruser og garn hele året. Dette gir økt rekruttering, større hummer og etterhvert også økt mengde hummer og fisk i områdene rundt.

Fin film om hvordan marine bevaringsområder virker

Klikk på bildet for å komme til PISCO sine fine kortfilmer på nett om hvordan marine bevaringsområder virker. (engelsk)

Erfaringene fra testen av slike hummerbevaringsområder fire steder langs kysten gjennom en årrekke er svært gode, se for eksempel omtalen i Naturvernforbundets tidsskrift Natur & Miljø.

Derfor åpnet regjeringen og Fiskeridirektoratet i høst for at dette kan innføres mer generelt langs kysten som del av forvaltningen for bedre bestander og et mer levende kystmiljø. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet tilbyr veiledning, og har utformet et sett kriterier for hva slags sjøarealer som egner seg for lokal hummerbevaring.

Flere steder langs Skagerakkysten jobber nå Naturvernforbundets lokallag med å etablere slike lokale fredningsområder i samarbeid med kommunene. Interesseorganisasjoner eller andre som ønsker seg et lokalt hummerbevaringsområde må ta kontakt med sin kommune, da det er kommunens initiativ og politisk behandlete vedtak om å søke som vil bli behandlet av Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet utdyper mer om gangen i en slik prosess her på sin hjemmeside.

For populærvitenskapelig introduksjon til forskning og erfaringer fra marine bevaringsområder verden rundt anbefaler vi hjemmesiden til PISCO The Science of Marine reserves, og Introduction to Marine Protected areas.

Du kan også lese den vitenskapelige artikkelen fra 2013 med resultatene fra de norske pilotområdene for hummerbevaring, på nett her: «Lobster and cod benefit from small scale northern marine protected areas«.