Nye kystansvarlige

Lene Liebe Delsett, avtroppende Levende kyst-koordinator

Takk for meg! Etter en flott tid i Naturvernforbundet skal jeg over i ny jobb 1. februar. Det har vært flott å samarbeide med miljøvernere langs hele kysten på en rekke forskjellige saker, informasjonsarbeid og arrangementer. Takk alle sammen!

JorunnProsjektet og miljøvernet fortsetter, og min etterfølger i jobben er Jorunn Ospedal Vallestad. Hun er naturforvalter av utdanning og har stor erfaring med frivillig arbeid for bevaring av naturen og skal følge Levende kyst, og særlig oljearbeidet videre. Ta kontakt med henne på jv@naturvernforbundet.no eller 97567934.

 

Stetind (Norges nasjonalfjell)Kystbloggen blir det informasjons- og naturmangfoldrådgiver Christian Børs Lind som tar over. Han blir glad for nye innlegg og bilder, ta kontakt på cbl@naturvernforbundet.no eller 90577182.

 

 

Per-Erik

Per-Erik Schulze fortsetter selvsagt med kystarbeidet, med sin ekspertise på alt fra forurensning og miljøgifter til hummerfangst og strandsoneutbygging. Han kan kontaktes på pes@naturvernforbundet.no eller 41856697.

Tareoppdrett i Kristiansund?

Øystein Folden, leder i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

De trur det ikkje før de ser det. Sakshandsaminga knytt til nye oppdrettstiltak er tynne greier. Det er berre heilt utruleg at det går an.

Verksemda Algea AS i Kristiansund har sagt dei har løysinga for verda sitt behov for meir protein. No vil dei setje i gang forsøksverksemd med tareoppdrett. Taretrålinga som ikkje akkurat går for å vere noka snill hausting, gir vel ikkje nok eller rett resultat.

Tareoppdrett

Der eit småkraftverk har 100 sider dokumentasjon og eigen rapport om biologisk mangfald, kjem algeoppdrettaren med eit søknadsskjema på 4 sider, 2 kartvedlegg og ei skisse. Skjemaet refererer til naturvernloven, ei lov som blei avløyst av naturmangfaldloven i 2009.

Kartlegginga av naturverdiar er i form av to spørsmål i skjemaet:
– Er søknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven?
– Verneinteresser utover forrige punkt?

Skjema oppdrett

Båe har fått svar: «Nei». Det blir opplyst at det ikkje er lakseførande vassdrag i nærleiken. Dei svarar nei på om det er utført miljøundersøking. Meir enn dette får vi ikkje vite om naturen i oppdrettsområdet. Når det gjeld opplysningar om verksemda som skal drivast får ein vite at dei skal drive oppdrett av «Brunalger/rødalger som sukkertare, latinsk namn Saccharina latissima». Ein annan stad er butare nemnt. Og til slutt er det tale om «en mulig rødalge».

Storleiken av anlegget er oppgjeve til 200 x 30 m. Det refererer nok til det fysiske anlegget og ikkje det området som moglegvis blir påverka. Så kjem det: «På lokaliteten er det planer om forsøksproduksjon (5-10 tonn) av sukkertare, butare og en mulig rødalge. Det er snakk om utsett av et enkelt bøyestrekk med små ankringsenheter. Organismene skal ikke fôres.»

Det var det heile. Dei håper vel at Naturvernforbundet skal undersøke og utgreie biologien i området for dei, gratis. Og dei greier seg godt utan viss berre Naturvernforbundet lar vere å klage. Kven som skal gjere vedtak, og kva slags vedtak, det er ikkje godt å seie. Sist gong Naturvernforbundet i Møre og Romsdal var borti fiskeoppdrettskonsesjonar, sendte vi også fråsegn til kommunen. I den eine kommunen viste det seg at vi hadde uttala oss til dispensasjonssaken med omsyn til arealdelen. I den andre kommunen var fråsegna vår rekna med i vurderinga om det skulle gjevast konsesjonssaken og om det kunne gjevast utsleppsløyve. Søknadene var like. Det er tre vedtak som skal gjerast, som vi ville seie noko til, og systemet ordnar med kva vi har uttala oss til, utan at vi har styring med det. Ei underleg ordning.

Vi kan vel rekne med at om forsøket ender lukkeleg for Algea AS, då klarer dei nok å fylle opp den delen av kysten som fiskeoppdrettarane ikkje har tatt i bruk. For her er det tale om milliardar i inntekt og miljøvennleg produksjon, og då kan det ikkje stoppast.

Bonnemaisonia hamiferaKanskje kan vi vere like omtrentlege vi også. Ein mogleg raudalge kan jo vere den fremmede arten Bonnemaisonia hamifera som står på den såkalla svartelista som ein art med «høg risiko» for norsk natur. Då er det berre å avslå heile greia, så er ein på den sikre sida.

Sakshandsaminga på dette feltet treng i alle fall ein kraftig revisjon, slik at den som vil søke om noko blir nøydd til å samle saman dokumentasjon for biologisk mangfald som kan bli påverka ved tiltaket. Om dette tareprosjektet i seg sjølv kan reknast som positivt eller negativt i miljøsamanheng, det er det vel ingen som veit. Men det bør i alle fall ikkje få utvikle seg på same måten som fiskeoppdrett har gjort.

Bli med på vardebrenning!

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

En kald vinterdag i 2011 ble vardene tent for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja på over 50 steder over hele landet. Signalet var sterkt, og i mars samme år bestemte regjeringen at områdene skulle holdes oljefrie. En stor seier ble vunnet av tusenvis av engasjerte mennesker. Nå er det på tide å tenne vardene igjen. Stortingsvalget til høsten blir avgjørende for framtiden til de unike områdene i nord.

Sortland

Den 23. februar arrangerer Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja vardebrenning for å varsle om at dette må bli en viktig sak i valget og regjeringsforhandlingene som følger. Slik skal vi vise at vi fortsatt er like opptatt av en fornybar framtid i Lofoten, Vesterålen og Senja. Allerede vet vi at det blir vardebrenning i Oslo, Stavanger, Haugaland, Drammen, Bergen, Moss, Trondheim, Ålesund, Tromsø, Harstad, Lenvik, Bodø, Evenes, Sortland, Vågan, Vestvågøy, Alstadhaug, Namsos, Nesodden, Malvik, Fiskvollbukta, Gyrihaugen, Kirkenes, Hadsel, Sør-Varanger, Andøy, Sortland, Værøy, Røst, Moskenes, Ås og Lier.

NesoddenDet er lett å delta! Alle som har engasjement for saken kan melde sin interesse til koordinatorene i Folkeaksjonen, eller til oss i Naturvernforbundet. Oppskrift på gjennomføring finner du på denne nettsiden, og i tillegg er vi mer enn klare for å svare på spørsmål.

Koordinatorer i Folkeaksjonen: Bente Lorentzen – 971 686 13/ Elin Østvik – 99 32 03 66/ post@folkeaksjonen.no

Steigen

Bildene er fra vardebrenningen i 2011.

Canadisk miljøkamp

Anders Skrede, koordinator for Naturvernforbundets medlemsregister

anderss_farge«The Great Bear Rainforest» er et av de siste store områdene med uberørt temperert regnskog i verden og strekker seg fra Vancouver Island til sørøst Alaska. I 2006 ble det lagt frem planer for en dobbel rørledning på hele 1 177 kilometer fra innlandet og ut til kysten. I østlig retning er det planlagt import av fossilgass til oljesandproduksjonen i Athabasca og i vestlig retning fraktes så bitumen (olje) tilbake til kysten for eksport. Prosjektet vil føre til nye ruter for store oljetankere og sterke økonomiske interesser hevder prosjektet vil kunne gjøre Canada til en ny global aktør i petroleumsmarkedet.

Tipping barrels

Rørledningen har møtt stor motstand både av naturverngrupper og av lokal befolkning som fra tidligere har negativ erfaring med en tømmerindustri som la skoger øde og ikke minst oljetankeren «Queen of the North», som gikk på grunn i 2006. National Geographic omtalte konflikten passende nok som «rørledningen gjennom paradis». Søknaden til prosjektet ble levert i 2010, men er så langt ikke innvilget. Kanadiske miljø- og energimyndigheter ba i januar 2011 om mer informasjon om prosjektet før de vil ta en avgjørelse.

I kortfilmen «Tipping Barrels» følger vi to surfere som viser hva naturen i området byr på av spenning og glede – og ikke minst får man et innblikk i hvor utrolig variert og vakkert dyrelivet i området er. Du møter også den lokale miljøvernforkjemperen Ian McAllister som arbeider for organisasjonen «Pacific Wild». Slik Ian ser det står Canada ved et veiskille, det vil ikke være opp til enkeltindivider eller miljøvernsgrupper hva utfallet blir, det er et spørsmål Canada som nasjon må ta stilling til. Kampen for bevaring av biomangfoldet i «The Great Bear Rainforest» er lokal, men illustrerer også på hvilken måte arbeidet mot farlige klimaendringer er den samme verden over. Enten man befinner seg i langs kysten av Lofoten, Vesterålen og Senja eller i et av Canadas store områder med uberørt natur.

Lavere lakserømming fra oppdrett

Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet

Naturvernforbundet mener at mye må gjøres med norsk oppdrettsnæring for at den skal bli bærekraftig. Nylig kom imidlertid en nyhet som viser at ikke alt går gal vei – selv om det ikke går fort nok i riktig retning heller: I 2012 gikk lakserømmingen ned.

oppdrettsanlegg.JPG (articledisplay)

I 2012 rømte 38 500 oppdrettslaks. Et høyt tall, men faktisk det laveste siden 2000. 133 000 regnbueørret rømte, og det samme gjorde 55 000 torsk. Totalt rømte det 145 600 færre fisk enn året før. Men med 226 500 rømte fisk er det fortsatt nok å henge fingrene i for miljøvernere!

 

Les hele saken hos Fiskeridirektoratet her

Nei til økte utslipp i Ranfjorden!

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Før jul fikk Rana Gruber tillatelse fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) til å øke utslippene sine. Naturvernforbundet tar opp kampen, for dette er uakseptabelt. Vi vil ha opprydding i Ranfjorden, ikke økte utslipp!

RanfjordenI mange år har Naturvernforbundet i Nordland engasjert seg for Ranelva og Ranfjorden, som er flotte naturområder. Dessverre er det mye forurensning fra gruven i området, og noe må gjøres. Derfor er det provoserende når gruven får tillatelse til å forurense mer, i stor grad fordi man ikke ser noen annen mulighet. Vi er overbevist om at bedre alternativer finnes, og at tillatelsen er i strid med europeiske regler som Norge skal følge. Naturvernforbundet sendte derfor en klage på avgjørelsen før helga, og håper at den blir tatt til følge. Les klagen her.

Les mer om arbeidet for en ren fjord:
Rana Gruber dumpet giftige kjemikalier

Naturvernforbundet vil ha penger til miljøgiftopprydding

Ranelva ryddet for gyro, men forurenset av gruveslam

Vei til Kvalvikodden

Dag Neiden, Naturvernforbundet i Salten

Kvalvikodden

Da Bodø kommune i sin tid kjøpte området på Kvalvikodden var det allerede et planforslag for ny vei dit: steinfylling og et brospenn over sjøen i Kvalvika. Denne veiforbindelsen ble vurdert som den eneste mulige. Kostnadene ved denne innvirket på prisen kommunen betalte for området. Uten ny veiforbindelse ville Kvalvikodden ikke kunne utvikles til industri- og lagerområde. Fremtidige inntekter ved salg av tomter ville kunne dekke det meste av kommunens kostnader ved kjøp og byggemodning av området – herunder den nye veien. Det er derfor uforståelig at kommunen fremmer en ny veiplan som innebærer en dramatisk forringelse av miljøet i Kvalvika.

Det er ikke bare beboere i nærområdet som blir rammet. I Kvalvika ligger den eneste stranden i Rønvikområdet. Den benyttes særlig av barn. I folkehelsesammenheng er det også viktig at den kan nås uten å benytte bil.

Kostnadsoverslaget for de to alternativene viser en betydelig forskjell i pris, og selvfølgelig i favør av vei mellom strand og bebyggelse. Det er de materielle kostnadene som er beregnet. De immaterielle kostnadene – tap av en strand og rekreasjonsområde for Rønvikområdet og ødeleggelse av en vesentlig miljøkvalitet for beboerne i Kvalvika – kan ikke beregnes på samme måte. De som skal velge alternativ må derfor vurdere om de immaterielle kostnadene er så store at de overskygger forskjellen i kroner. I befolkningen er det økende forståelse for natur – og miljøverdier. Formodentlig gjelder dette også for de folkevalgte. En annen tilnærming for å vurdere kostnadene er å se på hva bystyret er villig til å investere i gang – og sykkelveier, kai promenade og andre tiltak for økt trivsel og tilrettelegging for fysisk aktivitet.

Det er klokt å se verdien av det man har, og reflektere over hva man er villig til å betale for å beholde det.

Norge – verdens fremste sjømatnasjon?

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Ved Førdefjorden Vevring Wim LasscheNorge er allerede en av verdens største sjømatnasjoner, både på oppdrett og villfanget fisk. Nå jobber Fiskeri- og kystdepartementet med å lage det som skal bli regjeringens sjømatmelding. Mange trodde den ville komme i høst, men det ser ut til at den lar vente på seg.

 

Naturvernforbundet har sendt innspill til sjømatmeldingen, og vårt viktigste poeng er at for å bli verdens fremste sjømatnasjon, må sjømaten være miljøvennlig og ren. Og for at dette skal være mulig, må en plan for sjømaten også omhandle de næringene som påvirker sjømaten negativt, slik som oljeindustrien og gruvevirksomhet. Dette betyr blant annet at sjømatmeldingen må sees i sammenheng med den mineralstrategien som kommer på nyåret. I den har vi jobbet for ren sjømat blant annet sammen med fiskeriorganisasjonene.

Nordland 2010 319[1]_lite

 

 

 

 

 

 

 

 

Les Naturvernforbundets innspill til sjømatmeldingen her: Naturvernforbundets innspill til regjeringens sjømatmelding 19-11-12

Klare for nytt kystår i 2013!

Lene Liebe Delsett, koordinator for Levende kyst

Godt nyttår alle sammen! Håper dere har hatt en strålende ferie og at alle er klare for turer langs norskekysten og aktivt arbeid for å ta vare på naturverdiene. IMG_1531 Midnattssol Bodø LL

 

Jeg kan foreslå tre nyttårsforsetter for de som vil ta vare på kysten vår: