Rehabilitering av oljeskadet sjøfugl

Kristin Kaasa, Naturvernforbundet i Østfold

DSC_0166-1

Norge har en lang kystlinje med et varierende og rikt dyre- og planteliv. Det er derfor garantert at et oljesøl vil påvirke naturmangfoldet uansett hvor det skjer. 
Oljevernberedskapen i Norge må tilpasses dette i større grad enn det som nå er tilfelle.

Prosjekt for Rehabilitering av Oljeskadet Sjøfugl jobber for en nasjonal oljevernberedskap som inkluderer rehabilitering av vilt. 
Prosjektet har en omfattende responspakke med utstyr som kan mobiliseres til oljesøl over hele Norge.  I tillegg har vi frivillig personell som har fått sin opplæring på flere av verdens ledende sentre innen rehabilitering.

Håndtering av oljeskadet vilt kan gjøres på flere måter; ikke gjøre noe,  prøve å forhindre at viltet kommer i kontakt med oljen, avskyte eller samle inn viltet. 
Ved innsamling av viltet har et personale mulighet til å gjøre en vurdering, basert på erfaring, om dyret møter kriteriene for rehabilitering. 
Målet ved rehabilitering er å tilbakeføre viltet til naturen slik at det kan fungere normalt som en del av en bærekraftig bestand.

Foto Erland AndersenIngen oljesøl er like, og hva man evner å gjøre for det oljeskadede viltet avhenger av hvor det skjer, årstid, type olje osv. 
Prosjekt for Rehabilitering av Oljeskadet Sjøfugl mener at innsamling av viltet for rehabilitering er det eneste gode alternativet,  og at rehabilitering må bli en lovbestemt del av vår nasjonale oljevernberedskap.

Flere gode grunner for å rehabilitere
Verdien av rehabilitering er ofte vektet i forhold til om man kan redde en populasjon eller
en art. Vi mener at alle arter bør rehabiliteres uavhengig av utrydningsstatus, da dyrevelferden er like viktig for alle dyr.

DSC_0069I tillegg kan man lure på når ett individ er viktig nok for videreføring av sin populasjon. Det står for eksempel dårlig til med alle sjøfuglene for tiden. Disse har stor betydning i sine marine økosystemer og en fortsettende nedgang i disse populasjonene kan ha konsekvenser som vi ikke forstår i dag. Kanskje hvert individ teller for overlevelse av populasjonen allerede?

Dersom man bare skal rehabilitere de mest sårbare artene er det uansett nødvendig å
sanke erfaring fra vanlig arter. Dessuten vil utstyr og nødvendig kompetanse være den samme for rehabilitering av en ærfugl som en stellerand, slik at det i praksis bør være beredskap for rehabilitering av alle arter.

Det er også nødvendig å ha en løsning klar for oljeskadet vilt fordi lokalbefolkningen som
opplever et oljesøl ønsker å gjøre noe. Hvis ikke det finnes en plan for viltet, vil ”vanlige folk”
prøve å gjøre noe selv. Rehabilitering som gjøres av personer uten kompetanse og riktig utstyr, gjør dessverre bare vondt verre…

Videre bør rehabilitering være med i beredskapen fordi vi kan det! Vi har utstyr tilgjengelig og kompetansen finnes. Norge er moralsk forpliktet til å være ledende i miljøarbeidet for å
begrense skadene som oljesøl forårsaker. Slik situasjonen er i dag, er det ingen representanter fra norske myndigheter tilstede når verdens ledende innen rehabilitering av oljeskadet vilt samles for å dele erfaringer og diskutere hvordan vi kan begrense skader i fremtiden. Det er på tide at myndighetene følger med på utviklingen innenfor rehabilitering og hører på de som faktisk driver med rehabilitering av oljeskadet vilt.

2010_04_03 (26)Status i dag
Miljøverndepartementet har bestemt at oljevernberedskapen skal omfatte rehabilitering av våre mest sårbare arter, stellerand og dverggås. De anser at det viktigste tiltaket for de andre artene er å unngå at de kommer i kontakt med oljen. Og de som faktisk blir tilsølt skal avlives. Det vil si at mange av de fuglene som skal avlives ville hatt en sjanse til å overleve oljesølet ved å bli rehabilitert.

Prosjekt for Rehabilitering av Oljeskadet Sjøfugl synes Miljøverndepartementet har en passiv og naiv holdning når de utelukker alle utenom to arter fra å overleve et oljesøl. Vurderingen av hvilke fugler som bør avlives og hvilke som egner seg for rehabilitering bør ikke gjøres ut fra artens sårbarhetsgrad. Alle sjøfugler bør bli omfattet av beredskapsplanen fordi de er sårbare for oljesøl og sjøfuglbestandene er i nedgang. Det er viktig å åpne for rehabilitering av alle artene på grunn av deres egenverdi og rolle i vårt naturmangfold, i tillegg til at de gir oss nyttig erfaring for å rehabilitere de mest sårbare artene, der hvert liv teller.

Mattilsynet og Direktoratet for naturforvaltning skal utrede om det er dyreetisk forsvarlig å
rehabilitere andre arter enn stellerand og dverggås. Vi synes svaret gir seg selv, etikken er lik for alle dyr. Det er ikke i strid med dyrevernloven å rehabilitere oljeskadet sjøfugl. Det er i strid med dyrevernloven å ikke gjøre det!

Følg med på våre nettsider eller på facebook.

Grunnlov, miljø og ressursforvaltning

Dag Neiden, Naturvernforbundet i Salten

Grunnloven gir et overordnet grunnlag for en politiske beslutninger. I grunnlovens § 110 b. står det:

       Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.

       For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlagte og iværksatte Indgreb i Naturen.

       Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger.

Spørsmålet er om Norge forvaltes etter denne loven, eller om loven er ”sovende”. Det foretas politiske beslutninger som tyder på at loven ikke er i bruk.

Kortversjonen er slik:

Det gis stadig flere konsesjoner på leting og utvinning av olje og gass på norsk sokkel, til tross for at dette er sterkt medvirkende til de globale klimaendringene – og med de katastrofale følger dette har. Verden trenger ikke mer, men mindre fossilt brennstoff, og Norge kunne bidratt til en slik begrensning. Det mest groteske forslaget er å slippe petroleumsindustrien løs på verdens mest produktive fiskefelt. Oljeselskapene lover ”gull og grønne skoger” til Nordlands befolkning hvis de får slippe til – men hva skjer når eventyret er slutt?  Det loves også en forurensingsfri utvinning. Har våre folkevalgte lov til å tro på dette, når vi vet at oljeutslipp kan skje – og med katastrofale følger for naturen?  Olje – og gassutvinning er kortvarig, mens fiskeriene er evigvarende.

Norge er underlagt et vanndirektiv; vannkvaliteten i fersk – og saltvann skal opprettholdes eller forbedres. Dette gjør det fullstendig uakseptabelt å deponere avfall fra gruveindustrien på sjøbunnen, eller at gift fra deponier på land og nedlagte gruvganger renner ut i vassdrag – slik som i Sulitjelma. Dersom gruveindustri ikke kan drives uten å forgifte naturen må vi vente med å utvinne mineralene til dette problemet er løst.

Fiskeoppdrett er en svært lønnsom næring, men har flere negative virkninger på livet i havet; ødeleggelse av lokale laksestammer som følge av rømt oppdrettslaks, spredning av lakselus, overforbruk av biologisk masse (andre fiskeslag) og fekalier på sjøbunnen under oppdrettsanleggene. Det må bli et krav at oppdrett av fisk skjer i lukkede anlegg, og at volumet av oppdrettsfisk holdes på et bærekraftig nivå. (unngå overfiske av bestander som benyttes til fiskefor).

Det er flere organisasjoner som er bekymret for hva fremtiden vil bringe dersom den loven det refereres til neglisjeres. Det kan protesteres mot politiske vedtak og appelleres til de folkevalgtes vett og samvittighet. Vi kan også velge politikere som forholder seg til grunnloven.

Miljøseier i Kristiansund

Øystein Folden, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal

I oljebyen Kristiansund har det vore full fart i svingane i mange år når
oljenæringa har spurd etter areal. Heilt til no, for no blei det ein
bråstopp. Bolga Velforening har protestert i mange år, og det siste året har Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy kome på banen med full tyngde.

 

Sentralt i denne saken er ei øy i hamnebassenget, Fugløya, som blei verna
som naturreservat i 2010.  På vestsida ligg Vestbase, bergknausar som ikkje
finst meir, men har blitt store industriareal med kaier for oljeindustrien.
På den andre sida ligg Husøya der målet ser ut til å vere det same. Eit
asfaltverk står på fyllingskanten, 100 meter nærare enn
forureiningsforskriften tillet, ei avfallsverksemd held på å reinse opp i
boreslam og skulle gjerne hatt kai for mottak av avfallet og avlevering av
sluttproduktet.

Det blei for nokre år sidan sett i gang reguleringsarbeid for heile området,
med konsekvensutgreiing. Men prosessen stoppa opp, og i staden har kommunen
sett i gang med dispensasjonsverksemd. Med stø kurs til å ha dispensert
gjennom alt saman slik at reguleringsplana berre ville bli ei oppsummering
av slik det hadde blitt, fekk ein ikkje ei skikkeleg samla vurdering av
konsekvensar for sjøfuglane på Fugløya, eller livet i havet. Naturreservatet
kom til etter den førre reguleringsplanen, så det skulle vere naturleg å få
ei vurdering etter naturmangfoldloven §49, men kommunen har konsekvent
unngått det. Likeeins ei vurdering av noverande og framtidig samla verknad
av utslepp og påverknad  i området, jfr. naturmangfoldloven § 10.

Gjennombrotet kom nyleg. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) har vore klageorgan på eit vedtak om djupvasskai og utfylling i sjøen. Klif slår fast at det skal gjerast ei vurdering av samla påverknad i heile området før det blir gitt løyver. Dette skal skje gjennom prosessane som følgjer reguleringsplanen som er sett på vent, og der skal naturmangfoldloven brukast.

Det var nokre som hadde tenkt å bygge kai alt i august, men klaga fekk
oppsettande verknad, og no er det altså klart at reguleringsplana må på
plass først. Då går det nok fort eit år.

Verksemdene i Kristiansund er vel no i tenkeboksen. Skal dei framleis presse
kommunen til tut og køyr, eller skal dei be kommunen gjere handverket fullt
ut og ta naturmangfoldloven med frå første stund? Signalet frå Klif er
tydeleg, så kommunen får nok berre legge inn naturmangfoldloven i rutinane
sine. Det må nok Fylkesmannen i Møre og Romsdal også, for sakshandsaminga
der har vore for slapp og er også tema i Klif si avgjerd.

Lokallagsleder Johan Fredrik Schmedling er fornøyd.

I tillegg til at djupvasskaia er utsett, vil vel både asfaltverksemda og
boreslamverksemda ha manglar med utsleppsløyve til reguleringsplanen er på plass. Investeringar for meir enn 100 millionar er nok sett på vent.

 

Les mer her.

Stortingsdebatt om giftopprydding

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet

Kjell Ingolf Ropstad fra Krf stilte spørsmål til miljøvernministeren i spørretime på Stortinget for et par uker siden, som et resultat av at potten til gidtopprydding på statsbudsjettet er redusert til nesten en tredel de siste årene. Det ble både interessant og oppmuntrende.

– Det vart ikkje prioritert eit løft på akkurat det området i år, i konkurranse med mange andre viktige felt, innrømte miljøvernminister Bård Vegar Solhjell. – Det er heilt riktig at det vil krevje auka løyve i åra som kjem, å gjennomføre ein del av dei større prosjekta.

Det er lovende at flere stortingsprepresentanter engasjerte seg i debatten. Både Krf og Høyre kritiserte regjeringen for lave bevilgninger. Det er også bra at miljøvernministeren innrømte at de i år nedprioriterte oppryddinga, men lover bedring. De ser at det er stort engasjement lokalt, og det er blant annet vår fortjeneste.

 

Så får vi se hva det blir til!

Hele debatten kan du lese her