Rene fjorder gir ren sjømat

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

 

 

 

 

 

Håper mange har sett kronikken vår om gruvevirksomhet og sjømat på trykk i dag! Det er et historisk bra samarbeid som står bak den og et utrolig viktig tema. Derfor har vi sammen med Fiskarlaget, Kystfiskarlaget, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og Norske Sjømatbedrifters Landsforening skrevet en felles kronikk rettet til regjeringens arbeid med mineralstrategien. Det ryktes at det ikke er så altfor lenge til den kommer, så da er det viktig å stå på for et kraftig miljø- og sjømatperspektiv!

Les kronikken her

Les nyhetssak i Nationen her

Grønne tillatelser til fiskeoppdrett?

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Mange lokal- og fylkeslag i Naturvernforbundet jobber med fiskeoppdrett, og tidligere i år ga vi ut et nytt faktaark om temaet. Nå skjer det ting på oppdrettsfronten, og det siste er de såkalte grønne konsesjonene. Er det en god ide i nåværende situasjon? Nei, tror Naturvernforbundet: – Regjeringen burde redusere antall oppdrettsanlegg framfor å gi tillatelser til nye, sier Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken.

45 nye konsesjoner skal deles ut til oppdrettnæringen. 35 av de 45 nye konsesjonene skal være såkalt «grønne» laksekonsesjoner med strengere krav enn for de andre konsesjonene. – Miljøsituasjonen i næringen er verre nå enn den var for tre år siden. Da stanset ministeren utdelingen av nye konsesjoner på grunn av mye lakselus, konstaterer Haltbrekken.

Riksrevisjonen kom tidligere i år med sterk kritikk av oppdrettsnæringen: «Riksrevisjonen er av den oppfatning at de miljømessige utfordringene i havbruksnæringen er blitt så vidt omfattende at næringen ikke kan sies å ha hatt en tilstrekkelig miljøtilpasset vekst, slik Stortinget har forutsatt».

I Natuvernforbundet synes vi derfor at antallet konsesjoner burde gå ned og ikke opp, fram til de alvorlige problemene i næringen er løst. Og hvorfor skal ikke alle ha like strenge krav? Hvis man kan stille strenge krav til 35 nye anlegg, hvorfor ikke til alle de nye, og til de gamle i samme slengen?

Les mer om saken her.

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja er viktigere enn noensinne

I dag la Olje- og energidepartementet (OED) fram sine resultater fra kunnskapsinnhentingen i forbindelse med mulig oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. – Vi har allerede mye kunnskap om hva oljeboring i disse områdene betyr. Miljøkonsekvensene av oljevirksomhet her kan være dramatiske sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

– Dette er et av verdens viktigste fiskeriområder. Fire av verdens ti største fiskebestander gyter her. Det er her vi har de største bestandene av torsk og sild i verden. Kunnskapen vi har viser at det vil være absurd å bore etter olje i matfatet og øke klimagassutslippene, sier Haltbrekken.

Rapporten fra Veritas om konsekvensene av en oljeulykke viser hvor dramatisk dette er: Områder langs store deler av kysten i nord, helt til den russiske grensen og til 100 km sør for Svalbard, vil bli påvirket. Mange av de aktuelle oljebrønnene ligger svært nær land. Åtte av de ti analyserte brønnene i Veritas-rapporten ligger under fire mil fra kysten og fra Tromsø vil det kun være 27 km til nærmeste brønn. Oppsummeringen fra OED viser at oljevernberedskapen er svært mangelfull og at kun 20-35 prosent av oljesølet kan bli samlet opp om vinteren og 40-55 prosent om sommeren.

Oljeproduksjon i dette området kan tidligst starte i 2025 og vil pågå i mange år. På dette tidspunktet må vi ha kuttet klimagassutslippene betydelig og nærmet oss nullutslippssamfunnet. Det internasjonale energibyrået la nylig fram tall som viser at 2/3 av de allerede oppdagede kull, olje og gassressursene må bli liggende om vi skal unngå de verste konsekvensene av klimaendringene.

– Vi har reddet disse områdene fra oljevirksomhet flere ganger før, og vi skal gjøre det igjen. Dette er den viktigste miljøsaken i 2013. Dess mer kunnskap vi får om de sårbare naturverdiene, fiskeriene og klimaendringene, dess mer uforsvarlig blir det å sette i gang oljevirksomhet i disse områdene, sier Haltbrekken.

Olje- og energidepartementet er et av fem departementer som skal hente inn kunnskap om dette området.

Ofret ålegras for valgløfte

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

Naturvernforbundet sitt magasin Natur og Miljø har skrevet om en sak der miljøvernministeren har gitt grønt lys til bygging av en brygge i et område med ålegras.

Per-Erik i Naturvernforbundet frykter at naturverdiene er ofret for et panisk valgløfte.

Les hele saken her.

 

Rike gressenger under vann

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet

Ålegras er duvende gressenger på sand- og mudderbunn i skjermede bukter og elvedeltaområder. Her utgjør de næringsrike oppvekstområder for blant annet flere fiskearter, snegler og krepsdyr. Ålegras er en verdifull naturtype, fredet gjennom Bern-konvensjonen og iferd med å bli utvalgt naturtype under den norske naturmangfoldloven. Fiskeridirektoratet fraråder nedbygging av ålegrasbukter da det kan skade fiskebestander og marint naturmangfold. Ålegras er ofte et sentralt diskusjonspunkt i brygge- utfyllings- og mudringssaker i strandsonen. I Middelhavet er det mange steder til og med ankringsforbud i ålegras, mens vi i Norge har en tendens til å la naturverdiene skure og bli funnet for lette veid mot andre hensyn.

I denne filmen tar vi deg med på en ålegras-safari i en av Norges største ålegrasenger, ved Ødegården på Skåtøy i Kragerø.

Skjærgården her er under sterkt utbyggingspress både fra turister og fastboende. Sommeren 2012 ga Miljøverndepartementet etter for en grunneiers utbyggingsplaner for et flytebryggeanlegg og båtferdseltrasèer midt inn i denne ålegrasbukta, på tvers av at alle faginstanser frarådet det: kommunens planavdeling, Fylkesmannen, Direktoratet for Naturforvaltning og Fiskeridirektoratet. Alle mente at alternative bryggelokaliseringer var mulige å finne, mens noen sterke utbyggingsinteresser på øya mente det var tullete å ivareta «ålegras og børstemark» fremfor lokalbefolknings velferd og bryggeplasser. Miljøverndepartementet lot dette synet vinne frem, og fant naturen for lett.

Les mer om ålegras hos Direktoratet for naturforvaltning, Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo og Miljøstatus for Aust-Agder.

Friluftsfjorden

Knut Adolfsen, Horten

Oslo-og Drammensfjorden er i utgangspunktet både artsrike og produktive fjorder,men man har i løpet av noen tiår klart å gjøre dem nærmest fisketomme for en rekke arter. Det er synd for alle som fisker der, og aller mest synd for det biologiske mangfoldet. Men er det biologiske mangfoldet nøye så lenge nesten ingen ser det? Ordner ikke naturen selv opp under vann? Dessverre gjør den ikke det og vi er ikke villig til å hjelpe den. Det vi ikke kan se overser vi. Derfor lar vi enfoldet få fortsette selv om noen av oss spør om det ikke, som på land, er på tide at vi gjør noe.

Jeg begynte ikke å interessere meg for livet i havet før jeg, tur etter tur, gikk fiskeløs hjem. Jeg møtte mange i samme situasjon på turene og alle var vi enig om at noe måtte gjøres. Vi ville ha tilbake fisken og biologisk mangfold var neppe i tankene til noen av oss. For min del vokste det fram etterhvert.

Jeg er ikke marinbiolog, eller jobber med natur. Når jeg ser hvor liten responsen har vært på mine innspill tror jeg heller ikke det hadde gjort saken bedre om jeg hadde utdannelse innenfor feltene. Det har ikke vært mye gehør å få for ideen om et stort marint verneområde midt i landets tettest befolkede område. Man kan sikkert argumentere med  at et verneområde må tilfredstille visse kriterier og slikt krever forskning og lar seg ikke gjennomføre med mindre alt er utredet og i orden. Mulig mange anser området så nedbygd og ødelagt, og fiske så økonomisk marginalt at her lar de det bare skure og gå. Det er det hvertfall noen som er uenig i, blant annet forfatter av boka om Oslofjorden, Ingar Heum. Han summerer i innledningen opp alle negative ting vi utsetter fjorden for og konkluderer med at den bør få vern på linje med Hardangervidda. Jeg er skjønt enig.

Hvorfor ikke la fjordene blomstre?  
Helt fra jeg begynte å spre ideen om verneområdet har jeg brukt Øresund som eksempel på et sted hvor man har store,stabile og bærekraftige fiskebestander selv om stedet med sin beliggenhet og store båttrafikk ikke er noe ideelt sted for fisken. På grunn av all båttrafikken gjennom Øresund  har det i tiår vært forbudt å tråle der og garnfisket er strengt regulert. Dykkere sier at å dykke ved brokarene på Øresundsbroen er som å dykke i et saltvannsakvarium. Det er det derimot ikke i tilgrensende områder som Kattegat. Hvorfor ikke? Det ville også fiskeribyråkratene i EU-parlamentet finne ut av og ba om en vitenskapelig rapport fra Svenska havsmiljøinstituttet. Les kortversjonen her.

Gi oss et Mekka!
Vi kan skape noe unikt,fremtidsrettet og bærekraftig til glede for de nærmere to millioner mennesker som bor rundt det vi har valgt å kalle Friluftsfjorden. Den utgjør Oslofjorden ut til Larkollen/Slagentangen pluss Drammensfjorden. Vi startet med å si at her skal kun fiske med håndsnøre eller stang være tillatt. Selv om vi fortsatt mener dette er det beste alternativet må vi kanskje tillate et begrenset yrkesfiske som i Øresund. Vi er ikke ute etter, slik mange mener, å kaste yrkesfiskerne ut av fjorden. En fjord forbeholdt sportsfiskeredskap i et så tett befolket område kan være minst like lønnsom som en med begrenset yrkesfiske. Sportsfiske genererer mye penger når forholdene legges til rette. Det biologiske mangfoldet vil igjen kunne blomstre fritt og skape nye arbeidsplasser. Flest mulig tonn fisk opp til lavest mulig kostnad er det mest ødeleggende man kan drive med. Enda er det det vi tror er mest lønnsomt. For hvem? Østfold Jeger og Fisk stiller dette enkle men viktige spørsmålet «Er det riktig at noen få individer skal få ødelegge for så mange». Jeg håper dere, som meg, svarer et rungende NEI. Interessen for saken kan tyde på at de fleste sier JA eller i beste fall et TJA.

Lyspunkter på fantastiske Runde

Christian Børs Lind, fagrådgiver i Naturvernforbundet

Det koker fortsatt av sjøfugl i fuglefjellene på Runde

Etter mange år med elendige hekkeresultat for kystens mest fargerike krabat, var det plutselig full klaff for lunde på fugleøya Runde i 2012. Godt med småfisk i de omkringliggende havområdene sørget for at aktiviteten minnet om de gode årene på 70-tallet, sier ornitolog Alf Ottar Folkestad til lokale medier på Sunnmøre. Folkestad har kravlet rundt i fjellsidene på Runde i flere tiår og registrert hekkeresultater for de ulike sjøfuglartene.

Lunden er en av flere arter som nesten ikke har fått opp unger de siste årene. Men  samtidig er lundefuglen en av de artene som er mest robust i forhold til uår: den kan bli godt over 20 år gammel og tåler derfor noen dårlige sesonger. Men skal den klare seg på sikt, trengs det mange flere gode år for å veie opp de svake sesongene i senere tid.

Innvandrere på frammarsj
Runde er gjerne det første stedet i Norge hvor nye sjøfuglarter etablerer seg. Det første havsuleparet i Norge bygde reiret sitt i Rundebranden  i 1946,  nå er de oppe i 3000 par, og øker jevnt og trutt.  Storjoen er et annet eksempel, og det blir stadig flere av den. Dette er ikke en koloniruger som opptrer i svære antall, men de ca femti parene som i år hekket på Runde utgjør halvparten av hele Norges bestand på fastlandet.

Havørn er igjen en av karakterartene på Runde, og både vandrefalk og jaktfalk, den siste en av våre mest truede rovfugler, er blant de virkelig spennende artene man kan se på Runde, og som klarer seg bra.

I fritt fall
Men andre arter sliter, og det voldsomt.  Årets (max)  10 000 par med hekkende krykkje kan høres mye ut, men det er faktisk katastrofalt lavt, 110 000 par færre enn på 70-tallet. I Skarveura hekket det tidligere 5000 par med toppskarv, verdens største koloni i sitt slag. I år var det 200 bebodde reir, men  ikke i et eneste ett kom det opp unger.

Runde – kysteldorado for alle
Skal du ha noe å se fram til gjennom mørketida, så vurder tur til Runde neste vår eller sommer. Runde er spektakulært, med stupbratte fjellsider som fortsatt koker av liv på vestsida, med åpent hav rett ut, og et sjarmerende, småskala kulturlandskap på den mer skjermede østsida der turen over fjellet gjerne starter.

Runde er for alle. På fyret i bakgrunnen byr DNT på rimelig overnatting i særs marine omgivelser!

 

På vestsida er det også et spesielt overnattingstilbud: Runde fyr, som er overtatt av DNT, og som ligger dramatisk til på et nes ned mot sjøen. Stedet byr på nærkontakt med et genuint stykke kystkultur og –historie fra den gangen to fyrvokterfamilier bodde der permanent, med  husdyr og det hele.

 

Les mer om sjøfugl her – eller se den flotte plakaten vi har laget og som lokallagene kan bestille.