Levende kyst uten sitkagran

Egil Tjensvold, Naturvernforbundet i Strand

Kysten og kystnaturen har i mange år vært belastet og truet av forurensning og tekniske inngrep av forkjellig art. Resultatet er at vi hvert år mister mer av kystnaturen i Norge. Mange tror at vår lange kystlinje bortimot er uendelig og at vi har ”nok å ta av”. Realiteten er dessverre noe helt annet. Vi mister hver dag nye områder av tilgjengelig strandlinje som er inngrepsfri. Det er derfor viktig at lokallagene i Naturvernforbundet over hele landet er med på å påvirke kommunale vedtak i retning av å bevare kystlinjen.

Forurensning av kystnaturen kan være så mangt. Det er forurensning med miljøgifter som ødelegger det biologiske mangfoldet i havet. Enkelte arter blir utryddet lokalt, samt at fisk og skalldyr blir forgiftet slik at de kan bli skadelig å spise. En annen type av forurensning er noe som jeg vil kalle forurensning av biologisk mangfold. Her tenker jeg spesielt på den storstilte plantingen det tidligere har vært av sitkagran. Store deler av kysten har blitt beplantet med sitkagran, både på fastlandet og på holmer og øyer.

Dette har selvfølgelig ført til fortrenging og utrydding av naturlige arter. Planter og ikke minst fugler. Lokalt har mange holmer som var viktige hekkeplasser for både måker og terner blitt helt uegnet for disse truede fuglene på grunn av sitkagranen. Sitkagranen sprer seg og vi kan risikere at den fortrenger og ødelegger enda mer kystnatur. Det som en gang var tenkt til å bli en ressurs, har nå blitt til et miljøproblem mange steder. Det vil koste mye mer å hugge ut sitkagranskogen på øyer og holmer en hva verdien på selve tømmeret gir tilbake. Derfor vil vi nok i lang tid fremover se sitkagranskog som står som et vitne på uvettig planlegging og offentlig sponset planting.

Naturvernforbundet i Strand har lokalt på flere holmer forsøkt å få fjernet sitkagranskog. Vi har bare delvis lykkes med dette da grunneiere må være enige i uthugging. Det sitter nok langt inne for grunneiere å tillate nedhugging av plantet skog da de regner dette som penger i banken, selv om de egentlig vet at disse trærne aldri vil kunne bli tatt ut med økonomisk overskudd.

Min oppfordring til lokallagene over hele landet er, finn viktige friluftsområder hjemme som har blitt utilgjengelige på grunn av sitkagranen. Utfordre kommunen til å gå i dialog med grunneiere om uthugging. Eventuelt pålegge tvungen uthugging, eller i ytterste konsekvens, ekspropriasjon.

 

 

Kystjulegaver

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet

Det er på tide å tenke på julegavene, og i Naturvernforbundets nettbutikk har vi mye som er spennende og nyttig for dem som liker fisk og sjødyr.

Morsomt nok har vi fått vite fra leverandøren at vi er den butikken i Norge som selger mest av plakatene med ulike dyregrupper, og Norskekystenplakaten er aller mest populær. Butikken har bestilling på flere hundre av disse hvert år!

En viktig bok

Gunnar Reinholdtsen, Naturvernforbundet i Sør-Varanger
De som ikke har lest Alanna Mitchells bok «Sea Sick – The Global Ocean in Crisis» har gått glipp av en svært viktig del av motivasjonen for å stoppe utslippene av CO2 og den globale oppvarmingen.
Her er en snarvei til den motivasjonen som lesingen av boka gir: Et foredrag med fortatterinnen. 43 minutter (fra 03:00 til 46:00) av videoen. Denne videoen bør distribueres, og brukes som brennstoff for alle som jobber med klima,  alle som er interessert i liv på jorda, og ikke minst alle de som jobber med havet.

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator i Naturvernforbundet

I mars 2011 vant vi en stor seier da regjeringen bestemte at Lofoten, Vesterålen og Senja skulle holdes oljefritt enda en stund til. Men det var dessverre ikke en seier som gjorde at vi kunne legge ned arbeidet. For det første åpnet vedtaket for boring i en masse områder lenger nord, og for det andre la det opp til ny diskusjon ved stortingsvalget.

Nå er vi der igjen: Vi planlegger oljekamp. Jeg er med på de første diskusjonene nå om dagen, med Natur og Ungdom og Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Og jamen trengs vi! Roar Flåthen i LO trygler om olje, og samtidig får vi stadig mer alarmerende beskjeder om klimaendringene og tilstanden til sjøfuglene. Norge trenger mer oljedebatt, og der skal Naturvernforbundet være med.

Les mer om LO og Flåthen på Silje Lundberg sin blogg.

Dersom noen har innspill eller gode ideer til arbeidet, ta mer enn gjerne kontakt! Vi trenger alle smarte tanker og hender i arbeid som vi kan få.

 

Det siste urørte øyriket i fare

Erik Thoring, daglig leder Naturvernforbundet i Rogaland

Utvikling og vekst står øverst på alle lokale politiske dagsordener. Hvordan veksten skal stimuleres er det også brei politisk enighet om. Det skal skje ved å bygging av vegbaserte infrastrukturer –  fra hvert nes og over hver holme. Slik det nå planlegges i Fisterøyene.

Det er ikke avgjørende for dette politiske synet om nye vegprosjekter ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Det spiller heller ingen rolle om nye vegprosjekter fører til økt bilbruk og økte utslipp. Ei heller kan inngrep i natur- og friluftsområder tillegges avgjørende vekt. Det aller viktigste er at veger og bruer kan avløse sjøverts forbindelser.

Fem  bruer  til 500 innbyggere

Derfor får vi forslag om å bygge fem bruer mellom sju øyer og holmer i Ryfylke med tilsammen 521 innbyggere.  Samfunnet skal bruke to millioner kroner per innbyggere for å sikre vekst og utvikling. Det skal visstnok ikke være mulig med dagens ferjesamband. Ferjer er per definisjon fortidens løsning – bilen er framtida.

Ja mon det? Av de fire bebodde øyene som skal få veier og bruer, er Fogn den desidert største i folketall og i næringsliv. Her finnes 15 prosent av Norges tomatproduksjon. Folketallet øker på Fogn, ferja er åpenbart intet hinder. Ingen kan påstå at Fogn er en øy med pessimisme  og tilbakegang. Likevel er det gode ikke godt nok.

Til Hjelmeland?

Fogn må få bru. Ikke til kommunesenteret på Judaberg. Men til naboøyene i nord. Fognbuen skal sette seg i bilen og kjøre nord til Halsnøy for deretter å ta ferja til Judaberg. Er det framskritt? Vil det stimulere vekst og utvikling på Fogn? Eller kanskje det er den langsiktige planen at øyboerne skal loses over de fem bruene til Hjelmeland, og derfra tilbake til Tau og inn i Ryfast-tunnelen? Er det et framskritt for Fogn og de andre innbyggerne på Fisterøyene?

Fakta er at Fogn har  godt og tjenelig ferjetilbud i dag. Kort avstand til Judaberg (15 min). Hyppige avganger (11 i døgnet) og ingen ferjekøer. Fra Judaberg er det rake veien til Stavanger, om det er dit man skal.

Indrefileten

Det er altså god grunn til å stille et grunnleggende spørsmål om den faktiske og praktiske nytten av bruprosjektet for øyboerne, og særlig for folket på Fogn. Og da er ikke gang nevnt  de åpenbare og sterkt negative konsekvensene av rasere indrefileten i det siste frie øyriket i Ryfylke. Her kan fastboende, hyttefolk og båtfolk nyte verdiene og gledene av et vakkert landskap uten bruer, fyllinger og nye veier gjennom urørt landskap.

Bruprosjektet er plukket fram fra historiens skraphaug. Dit bør det sendes tilbake.

Sjikanøse stengsler

Du har sikkert hørt uttrykket ”sjikanøse stengsler”. Det blir brukt om grunneiere som setter opp ulike stengsler å hindre den frie ferdsel. I utmarksarealer er dette forbudt etter friluftslovens bestemmelser. Flere kommuner med attraktiv strandsone bruker mye tid og penger på å fjerne slike ”sjikanøse” stengsler.

Men mange bruer har nøyaktig samme sjikanøse virkning. Den frie ferdselen blir hindret for en stor gruppe friluftsbrukere, seilerne. Med de seilingshøydene som er planlagt i Fisterøyene vil bruene stenge seilerne fra tilgang til friluftsarealer som andre har tilgang til.

Så vil du kanskje innvende at bilveier vil gi flere tilgang til friluftsområdene som de ikke har i dag. Men det er feil. Alle bebodde øyer i Fisterøyene har ferje- eller hurtigbåtforbindelse og gir hvem som helst tilgang.

Det er et tankekors at politikerne ønsker å forverre forholdene for seilbåtene som er de mest miljøvennlige og framtidsrettete framkomstmidlene på sjøen. Seilbåtene har et lavt drivstofforbruk, de fører ikke med seg støy og de gir brukerne gode naturopplevelser. Det er ingen invitasjon til å satse på seilbåten i miljø- og friluftslivspolitikken når de siste øyene i Ryfylke blir stengt med bruer.

Miljøpartiet Venstre?

I 1973 ble Sauøy sikret til friluftsformål gjennom en evigvarende avtale mellom Staten og grunneier. Kort tid etter kunne styrelederen i Ryfylke Friluftsråd, Per Østgård, ønske båtfolket velkommen til ny brygge og toalett. Peder Østgård var en sentral Venstrepolitiker på 1970 og 80-tallet. Nå vil en annen sentral Venstrepolitiker, Gro Skartveit, dele Sauøy på langs med en bilvei, med tilhørende bruer til Tjørnøy, Halsnøy og Byre.

Nylig har Venstre støttet byggingen av Ryfast som neppe kan kalles et miljøprosjekt. Så vil partiet perforere Sauøy og Fisterøyene med veier og bruer. Det kan heller ikke kalles et miljøprosjekt. Det sjølerklærte miljøpartiet sliter med sin troverdighet.

Bare småpenger til ren kyst

Lene Liebe Delsett, Levende kyst-koordinator

I dag har statsbudsjettet for 2013 lagt fram. For oss som vil ha renere fjorder og havner er det litt av en skuffelse.

I 2010 ble det bevilget 157 millioner til opprydning av miljøgifter. I 2011 ble bevilgningen på bare 83,5 mill, i 2012 65 millioner kroner og i budsjettet for 2013 står bevilgningene på stedet hvil. Naturvernforbundet mener at det må til 500 millioner kroner årlig til for å få til en tilfredsstillende opprydding i norske havner og fjorder.

Dette må vi med andre ord jobbe videre med! Mer oppmerksomhet om spørsmålet er antakelig avgjørende for å få til en økning på denne posten, slik som oppslaget under fra Fredrikstadturen forleden.

Forurensning i Fredrikstad

Mariann Hovda, Naturvernforbundet i Fredrikstad

Kysten er tema for Naturvernforbundet i år og koordinator Lene Liebe fra sekretariatet satte oss virkelig på sporet. Hun sendte oss en liste fra Klima- og forurensningsdirektoratet over forurenset grunn i Fredrikstad og kontaktet media og stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal. Vi trengte å ha med oss en stortingsrepresentant for bevilgningene fra staten er mer enn halvert til dette i år. Håpet er å få satt såpass fokus på problemet et Line Henriette Holten Hjemdal klarer å overbevise resten av Stortinget om at dette må de fokusere på. Opposisjonen hadde i sitt budsjett forslag 20 millioner mer til dette. Men det ble dessverre ikke vedtatt.

Vidar Løchen og Mariann Hovda fra Naturvernforbundet i Fredrikstad sammen med stortingsrepresentant Line Henriette Holten Hjemdal fra Krf (i midten).

Fredrikstads problemsteder:

Engelsviken slipp. Jeg dro på en privat liten befaring dagen før Lene kom. Det er tre slipper der, og det lå båter på alle tre. Blant annet en stor fiskebåt. Stor aktivitet. Sikkert en fin arbeidsplass. God stemning. Vannet er glassklart og rent. Det fristet med en dukkert. Men jeg vil ikke spise de fiskene og de blåskjellene som man finner der. Her har de pusset båter og malt med giftig bunnstoff i generasjoner. Dette handler mest om gamle synder. Vi vet ikke hva som skjuler seg i grunnen der. De er pålagt å gjøre undersøkelser.

Vi møttes på Bertelsen-slippen. fredag 21. september. Den er et landemerke midt i byen. Mange er glade i den gamle karakteristiske bygningsmassen der. Nå er den er bygget om til restaurant. Da de bygde gravde de vekk forurensede masser. De gjorde alt helt riktig som de ble pålagt. Stedet ble nydelig. Men akkurat grunnen under den gamle slippen ligger urørt. Der kan vi være sikre på at det ligger masse bly og verre ting. Pappaen min var fisker. Han var god kunde hos Bertelsen. Hvert år lå fiskerskøyta våres på slippen der. Da pusset de vekk gammel bunnstoff og lagt på ny. Jeg har gode følelser for Bertelsen. På en måte er jeg medskyldig føler jeg.

Seut industrier stod også på lista. Det er et gammel nedlagt verft. Som har vært nedlagt så lenge jeg husker. Der er det også pålagt undersøkelser. Antagelig like ille der.

Dagen etter ble det oppslag i Fredrikstad Blad og Line Henriette fra KrF tok med seg våre tanker inn til Stortinget. Vi fikk satt saken på kartet. Det hjelper å sette fokus på ting.

Ikke spis alle krabber du fanger

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator

Oisann! Mattilsynet har funnet høye nivåer av kadmium i krabbekjøtt i områder nord for Bodø. Allerede hadde de et såkalt kostholdsråd for deler av området, men nå utvider de advarselen til å gjelde hele området nord for Saltfjorden.

Kadmium er et tungmetall som kan gi veldig alvorlige helseeffekter både hos mennesker og dyr, blant annet økt kreftrisiko. Kadmium i norsk natur finnes i flere fjorder nær industrikilder, i avrenning fra gruver og som langtransportert forurensning.

 

 

Les mer hos Mattilsynet

Oljefritt Skagerrak for fugl og fisk

Audun Randen Johnson, energi- og klimarådgiver i Naturvernforbundet

Natur og Ungdom og Naturvernforbundet sier nei til oljeboring i Skagerrak i innspillet til forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak av hensyn til fiskeri, sårbar natur og klima.

Miljøverndepartementet er ansvarlig for arbeidet med forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak, som skal være en helhetlig plan for å ivareta havområdene. Den faglige utredningen for Nordsjøen og Skagerrak som danner grunnlaget for forvaltningsplanen, ble lagt fram i mai i år, og identifiserte 12 spesielt verdifulle områder i Nordsjøen og Skagerak.

– Det finnes fantastiske miljøverdier i Nordsjøen og Skagerrak. Oljeboring i Skagerrak vil utgjøre en trussel mot den levende norske kysten. Norge har store muligheter til å bygge opp et fremtidsrettet og miljøvennlig næringsliv, men da må vi ikke risikerer å ødelegge våre fantastiske havområder med oljesøl

Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Klima- og forurensningsdirektoratet skriver i sitt innspill at flere av de kystnære verdifulle områdene som huser viktige kolonier av sjøfugl og sjøpattedyr, er sårbare for akutt oljeforurensning. Natur og Ungdom og Naturvernforbundet mener at det taler for at det opprettes varig petroleumsfrie områder i Skagerrak. Videre bør områdene i Nordsjøen som i dag er stengt for petroleumsvirksomhet holdes lukket. Det bør opprettes et oljefritt kystbelte på 35 kilometer langs kysten, slik at det ikke er mulig å igangsette ny petroleumsaktivitet i kystnære områder.

– Et oljesøl i området vil få uante konsekvenser for de truede fugleartene i området. Det vil også være kritisk for de vernede landskapsområdene. Et oljeutslipp fra Farsundsbassenget vil trolig nå land innen et døgn

Silje Lundberg, leder i Natur og Ungdom

Verden har allerede oppdaget mer olje og gass enn vi kan brenne de neste 40 årene hvis vi skal klare å unngå farlige klimaendringer. Allikevel har den rødgrønne regjeringen satt rekord i antall områder til oljeindustrien. Det er på tide at klimaet blir styrende for norsk oljeproduksjon. Da må viktige områder langs kysten forbli oljefrie.

 

Direktoratet for Naturforvaltning foreslår petroleumsfri sone på et område fra 50 kilometer fra grunnlinjen og utover.

Les hele høringen fra Naturvernforbundet og Natur og Ungdom her.