Vi vil ha opprydding i Stavanger!

Per-Erik Schulze, fagrådgiver i Naturvernforbundet

For to uker siden var jeg, Naturvernforbundet i Rogaland og stortingsrepresentant Siri Meling fra Høyre på tur for å se på forurensning fra brannskum fra en flyplass utenfor Stavanger.

 

 

 

 

 

 

Her har det vært kjent i ti år at det er miljøgifter, men det er fortsatt ikke ryddet opp! Det synes vi at det må bli en slutt på. TV2 laget reportasje fra turen, og du kan lese mer på våre egne nettsider her. Sammen med oppmerksomhet rundt forurensningsproblematikk flere steder i landet og befaringer slik som i Trondheim håper vi at det nå kommer penger og handing fra myndighetene.

 

 

På kystseminar

Thorleif Jakobsen, Naturvernforbundet på Eid

Jeg deltok her om dagen på kystseminar om ”Truga naturtypar på kysten” i Solund. I den forbindelse hadde jeg med en kystplakat og litt materiell.

Plakaten kan feste med teip eller klyper av tre. Det er også mulig å snekre en ramme. Deler om noe kan bruke denne enkle rammen til kystplakatene:

Støtt arbeidet for en levende kyst!

Støtt arbeidet for en levende kyst – meld deg inn i Naturvernforbundet i dag!

15. – 23. september kan du bli medlem i Naturvernforbundet for kun 100 kroner! Gjelder alle medlemskap (ut 2012), utenom livtidsmedlemskap.

Tegner du familiemedlemskap kan hele familien bli medlem for kun 100 kroner.

Meld deg inn på www.naturvernforbundet.no/medlem eller send sms NATUR til 2377.

Kan man verne havet?

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator i Naturvernforbundet

Vi vet at vi må ta vare på det marine naturverdiene våre. Mange arter klarer seg bra, men altfor mange er utsatt som følge av menneskelig aktivitet: forurensning, overfiske, utbygging eller klimaendringer. Hva er de gode løsningene for denne naturen?

 

 

Det som skal diskuteres på de kommende forhandlingene om konvensjonen om biologisk mangfold i Hyderabad neste måned, er marine verneområder. I 2010 ble det vedtatt et internasjonalt mål om at 10 prosent av kyst og marine områder skal være vernet innen 2020 gjennom verneområder og ”andre effektive arealbaserte forvaltningstiltak”. Her er det med andre ord rom for tolkning og mange ulike løsninger!

Vern er viktig av mange grunner. Mange arter har spesielle krav til leveområdene som er uforenlige med høy menneskelig påvirkning. For andre mer robuste arter vil verneområder fungere som kjerneområder som forsikring for at artene klarer seg på tross av annen negativ påvirkning. Verneområder er også viktige som referanseområder for forskning og for opplevelse av urørt natur. I 2004 anbefalte et ekspertutvalg at 36 utvalgte områder burde vernes i den første fasen av en marin verneplan. Dette er ikke gjennomført enda, og Naturvernforbundet krevde gjennomføring av denne planen som et første viktig skritt i rapporten Naturmangfold 2020 som ble lagt fram i fjor.

Men kan havet vernes på samme måte som Rondane? Kan man egentlig verne en vannsøyle? Marint vern utfordrer oss på hvordan vi tenker om bevaring av naturverdiene.

I Norge kommer debatten om hva slags beskyttelse som skal kunne regnes inn for å se om vi oppfyller våre internasjonale forpliktelser. Hva for eksempel med de petroleumsfrie områdene Naturvernforbundet ønsker seg, områder med ferdselsforbud ved fuglefjell og kommunenes hensynssoner i sjøen? Dette blir spennende!

 

Neste uke arrangerer Naturvernforbundet og flere andre seminar om våre internasjonale forpliktelser, og der blir marint vern et tema. Forsker Alf Ring Kleiven fra Havforskningsinstituttet er ekspert og kommer for å oppdatere oss. Velkommen skal du være og påmelding kan du gjøre her.

Les også mer i denne kronikken fra forrige uke, om gode resultater fra de første bevaringsområdene langs norskekysten. For de er så heldige å få Natur og Miljø i posten, kan dere lese om Norges første marine nasjonalpark i nummer 3/12.

Tanker på kveldsturen

Fuglehilsen fra Thorleif Jakobsen, fylkesleder i Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane

Vandring langs Sjøgata i Eid sentrum i går. Solen er på vei ned,lukt av sjø og tang pirrer i nesen. Bilene durer forbi: «Har ikke tid, har ikke tid å se!» høres det ut som bilene sier. Solen er på vei ned bakom fjellene og fjorden flyter i gull.

Lykkelig er stokkendene der de bader i gullet og har kveldspraten på sjøen. Lukten av havet og tang er balsam for sjelen. Skal ikke dette området forbli slik det er og til glede for neste generasjoner? Skal mammonens sin knokkel hand styre utfylling her? Den stranda der vikingene dro opp sine skip? Under samme sol og sjø.

Tidligere på dagen fløy terna forbi med sin humpete flyving for å se etter mat, ikke den gang. Kanskje neste gang. En av de 32 arter vi har sett i dette område.

 

Bra plakat!

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator

Marint søppel er et stort problem over hele verden, og Naturvernforbundet er mange steder engasjert i å gjøre noe med det, for eksempel på ulike arrangementer i forbindelse med Strandryddedagen. I år var vi til stede på Bygdøy, i Kragerø, på Askøy, i Molde og i Sogn og Fjordane.

I sommer kom vi over denne flotte plakaten som myndighetene i Spania bruker for å få oppmerksomhet om problemet:

Trondheim sett fra fjorden

Hallgeir Opdal, Naturvernforbundet i Trøndelag

Været var bra og stemningen på topp da nærmere 90 personer var med på to guidede turer om levende kyst i Trondheimsfjorden.

God stemning på båttur

-Velkommen om bord til M/S Bjørnvåg! Kaptein Eivind Austad ønsket oss velkommen ombord til båten som han og kona Tonje Harøy har kjøpt for å restaurantvirksomhet basert på fjordturer og lokale råvarer. Denne lørdagen var ikke restauranten klar, men gode vafler og hjemmelaget ripssaft falt godt i smak hos de frammøtte.

 

 

 

Så tøffet vi avgårde ut Kanalen i retning Skansen bro, mens byantikvar Gunnar Houen fotalte om historikken til denne delen av Trondheim. Nå var det riktignok levende kyst som var temaet for turen, men for å forstå kystforurensing er det historiske perspektivet asbolutt viktig. Forurensingen i havnebassenget er stort sett et resultat av tidligere tiders synder. 50 milliarder kroner vil det koste å rydde opp forurensinga langs kysten, og i Trondheim er det det offentlige som må ta regninga ettersom bedriftene som som forurenset ikke eksisterer lenger. I Trondheim har derfor Trondheim kommune og Trondheim Havn satt i gang prosjektet Renere havn. Det er vedtatt at Trondheim kommune og Trondheim Havn skal ta 25 % av kostnadene, forutsatt at Klima- og forurensningsdirektoratet dekker resten.

Første stopp på reisa var utskipingshavna til Killingdal gruver, som var et område som ble karakterisert som et av de mest forurensete i landet da firmaet ble slått konkurs på slutten av åttitallet.

 

 

Silje Salomonsen som er prosjektleder for havnoppryddningsprosjektet fortalte om hvordan man hadde fått ryddet opp i de giftige massene som lå på land, og hvordandet nå overvåkest at det ikke er noen lekkasjer.

Videre gikk turen via Brattøra til Nyhavnabassenget. På turen fortalte Per Erik Schulze om bakgrunnen for at vi har miljøgifter i havneområder, og at spesielt skipsmaling som inneholdt mye PCB er en stor synder. Man kan man bli skremt av å høre historier om alt som er dumpet ut i fjorden, men heldigvis er det også lyspunkter. Industrien har skjerpet seg veldig de siste årene og er nå en av verdens reneste industrier.

Nyhavna er et område som ble utviklet av tyskerne under okkupasjonen, og som har huset flere skipsverft opp gjennom tidene. I følge Salomonsen er dette prototypen på et forurenset norsk havneområde, og det står også høyt på prioriteringslisten for Renere havn prosjektet. Her er det en mulighet å mudre opp et lag av den forurensede grunnen, for så å deponere giftmassene fra de ulike deler av havna  i en dybdegrop i Nyhavn og kapsle det inn.

På turen tilbake ble det tid til spørsmål og flere fortellinger fra de tre guidene. De tre guidene utfyllte hverandre veldig bra, ettersom man både fikk et innblikk i historikken, mer generelt om miljøgifter i sjø og hvilke konkrete planer som finnes for opprydding i havnebassenget. Postitive tilbakemeldinger fra de reisende tyder på at alle hadde hatt en fin tur.

Les mer og se flere bilder hos Trondheim Havn.

Miljøagentene og Naturvernforbundet på fjordcruise

Gunnar Reinholdtsen, Naturvernforbundet i Sør-Varanger

Miljøagentene Even, Albert og Sivert

Som en del av Levende kyst arrangerte vi fjordcruise utover den truede nasjonale laksefjorden Bøkfjorden den 19.august. Bøkfjorden er utsatt for gruveavfall og skal årlig motta 4 millioner tonn steinslam, og søknad om fordobling av dette er til behandling hos Klima- og forurensninsdirektoratet.

 

 

For å oppleve livet i havet dro 55 store og små naturinteresserte var med MS Svenner II fra Kirkenes og helt ut fjorden til Kjelmøya som ligger som en liten propp ytterst mot Varangerfjorden.

Her ble vi satt på land i ei beskyttet vik, Mestersanden, sammen med Kirkenes Froskemannsklubb som bidro med landgangsbåt og to dykkere. Dykkerne sikret at det lokale naturmangfold ble åpenbart for de ivrige agentene og voksne interesserte.

 

Det ble noen hektiske timer på Mestersanden med aktiv utforsking i fjæra samt bålkos.
Basert på egen og de fremmøttes ”ekspertise” identifiserte vi følgende arter: Pyntekrabbe, kongekrabbe, eremittkreps, strandreke, marflo (strandloppe), kråkeboller, sjømus, strandsnegl, albueskjell, rur, havsnegl, skilpaddeskjell, kuskjell, blåskjell , tangsprell, ulke, seiyngel (småmort), sjøstjerner, sukkertare, blæretang og posthornmark.

Kongekrabbe og Miljøagentene Johanne, Mathilde, Alexander og Sixten

 

Dyr og planter ble samlet i «akvarier» (plastkasser fra Europris) der ungene konkurrerte om det mest spennende innholdet.

 

 

 

 

Pressedekning: Medbragt journalist og to helsider i Sør-Varanger Avis.