Båttur for en ren havn og levende kyst

Hallgeir Frøseth Opdal, organisasjonsrådgiver i Naturvernforbundet i Trøndelag

Naturvernforbundet arrangerer i samarbeid med Trondheim kommune og Trondheim havn  en båttur 1. september med befaring av havneområdene i Trondheim. Det blir guiding fra kommunens og Naturvernforbundets eksperter på området. Turen er åpen for alle!

Naturvernforbundet har i 2012 og 2013 hovedfokus på en levende kyst. Vi ønsker å sette fokus på viktigheten av å holde kysten ren og ikke bruke den som vår søppelplass. En undersøkelse Naturvernforbundet har gjort i databasen for grunnforurensning i Norge avdekker at 359 steder langs norskekysten kan være så forurenset at de er en trussel mot natur og helse.

I Trondheim kommunes prosjekt Renere havn er det gjort omfattende undersøkelser av miljøgifter i sjøbunn, tang, fisk og blåskjell. Resultatene viser at sjøbunnen er kilde til miljøgifter i vannmiljøet og at det er behov for tiltak. Det er derfor utarbeidet en plan for opprydding i forurenset sjøbunn i Trondheim. Bystyret har vedtatt å gjennomføre tiltak mot forurenset sjøbunn i havnebassenget med sikte på å oppnå moderat kjemisk tilstand.

Trondheim er et stort skritt nærmere en storstilt miljøopprydding av byens forurensede sjøbunn, etter at Trondheim kommune og Trondheim Havn nå har kommet til enighet om fordeling av prosjektkostnadene. Lokal enighet er en forutsetning for å utløse økonomisk støtte fra Klif, som igjen er en forutsetning for å kunne utføre miljøoppryddingen i den utstrekning som er nødvendig for at generasjonene som kommer skal kunne nyte godt av et levende og bærekraftig havnebasseng. Fra Trondheims side er det en klar forventning om og tiltro til at staten følger opp med prosjektmidler for å muliggjøre dette.

Naturvernforbundet mener at det er viktig at Trondheim kommune bevilges de nøvendige midlene for å foreta denne oppryddingen.

Guider på båten:
Viktigheten av en levende kyst – Per Erik Schultze, rådgiver miljøgifter – Naturvernforbundet
Havneområdene historisk og i dag – Gunnar Houen, byantikvar – Trondheim kommune
Hvilke konkrete planer for havneopprydding? – Silje Salomonsen, Miljøenheten – Trondheim kommune

Daniel Flathagen fra Trondheim havn blir også med på turen.

Les mer her

 

Havet, døden og kjærligheten, det handler om det

Peder Johan Pedersen fra Naturvernforbundet i Vest-Agder holdt denne appellen ved åpningen av Ocean Hope på Havika på Lista.

Rett utenfor stuedørene våre på Agder ligger Skagerrak og Nordsjøen – randhav. I nord mellom Shetlandsøyene og Norge, i øst og syd Skagerrak mot Danmark og Sverige. Svært grunne hav, grunnest ved Doggerbank – 12 – 16 meter.

Tidevannsvekslinger og elver gir stor næringstilgang – havene er usedvanlig rike på organismer av alle slag som igjen har tiltrukket seg umåtelige mengder av fisk (torsk, sild, makrell, sei, flatfisk, tobis, reker m.m. Fiskeriene her har vært de rikeste på jorda. Ny rikdom ved olje og gass. Og Nordsjøen er det mest beferdede av alle hav. Vi fra Agder vet dette. Men nå trenger vi Ocean Hope for havet er sykt.

Få år tilbake kåret det velrenommerte tidsskriftet ”Science” Nordsjøen til verdens tredje mest ødelagte hav. Forurensing av organiske stoffer (PCB, DDT, dioksiner, bromerte flammehemmere, tungmetaller, og i de seneste årene syntetiske forbindelser vi ikke aner den økologiske effekten av). Overfiske, forsuring, forsøpling, overgjødsling – vi ser endringene med det blotte øyet i den kystnære vegetasjonen.

Fugl er indikatorer på miljøtilstanden. Vest-Agder har halvparten av landets sildemåkebestand – den med svarte vinger og gule bein. Før årtusenskiftet 15-16 000 par. I dag det halve. Ungene døde i reiret etter kort tid. De fikk ikke nok mat. Sildemåkene fant ikke nok småfisk i havet. Nedfisking av nøkkelarter i økosystemet, særlig tobis, er hovedgrunnen.

Havhest, krykkje, alke, teist, tyvjo, lomvi, lunde, fiskemåke, og makrellterne er alle utrydningstruet, i sterk tilbakegang og på Dns rødliste. For de fleste av disse artene, er årsaken matmangel. Det har blitt fisket altfor mye småfisk. Naturen selv – sildemåke, nise og torsk får ikke sin rettmessige del. Oppdrettsnæringa har et ubegrenset behov for oppdrettsfor.

Maaken, ternen, ærfuglen, ænderne- det blir færre og færre av dem, fugleskriket tyndes i skjærene og blir spedere aar for aar. Tore blir det var med sorg, det er vel ikke kommet med engang det heller, det har gaat gradvis paa isteden – men en dag, saa er det der, saa stanser en op og undres og lytter og merker, hvor det er stille mot før.” Alkejægeren, Gabriel Scott, 1934

Innen 2002 skal det i henhold til Vanndirektivet være god vannkvalitet i våre kystnære områder (EU) og samtidig skal alle farlige utslipp i Nordsjøbassenget stanses innen samme år (Nordsjøavtalen) Det er oppløftende mål.

Vi vil se nisa gjøre sin grasiøse forlengs rulle på fjorden, tyvjoen finte ut makrellterna i luftkamp og måkebåll på bukta – skyer av fiskemåker og makrellterner når de kaster seg ned i tett stim av småfisk.

Ocean Hope. Klima- og forurensingsdirektoratet skal i løpet av 2013 ha ferdig en forvaltningsplan for vår del av Nordsjøen og Skagerrak. Innspill mottas innen september i år. Det bør mange benytte muligheten til. Planen bør, etter mitt syn, heller bli en restaureringsplan enn å samordne de ulike interessene – fiskeri, offshore energiproduksjon, skipstrafikk, olje- og gassvirksomhet, utslipp fra land.

Det bør komme et langt sterkere trøkk fra lokale / fylkeskommunale politikere her. Kystpolitikk for disse synes mest å dreie seg om bygging i 100-metersbeltet, da ofte med utsminket irritasjon mot fylkesmannen. Et tips her, særlig til lokalpolitikere er forresten å lytte til Solveig Egelands tidligere kunstprosjekt ”Små hytter . Er kanskje forbruksmønsteret vårt heri ikke minst fritidskulturen hovedgrunnen til miljøødeleggelsene – vi i den rike verden og da i særdeleshet Norge?

”Stem på havet,

Stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,

Stem på havets plankton og hvalenes kjærlighetskonserter,

Stem på skrei, sild, sei og lodde.

Stem på grunnfjel, stem på utsikter ………

Stem på Guri Fagergås,Petter Blåstål og Vidar Vannmann.

Stem på dem som lever her om hundre år, stem på din sønnesønns gråt,

Stem på din datterdatters første smil.”

Fra ”Stemmeseddel” Harald Sverdrup 1985

 

Les mer her i Farsunds Avis og tidligere omtale av prosjektet her på kystbloggen.

 

Klimaendringer på land og i vann

Arnodd Håpnes, fagleder naturmangfold i Naturvernforbundet

Får vi fisk? Miljøfestivalen 2012

Takk for sist på Miljøfestivalen! Det var fine dager. Jeg holdt et foredrag om klimaendringer og livet i havet og sa at dette ville bli gjort tilgjengelig siden flere spurte om å få det tilsendt.

Her er det: Håpnes foredrag Miljøfestivalen Klima og biomangfold 0408

I sommer hadde også Kragerøavisa en reportasje om temaet klima og naturmangfold der vi ble intervjuet. Les saken her.

Fossilt og marint

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator

Livet oppsto som kjent i vann, og mye av det mest fascinerende livet som jorda har sett har levd nettopp i havet. Det tok vanvittig lang tid før de første dyrene tok steget opp på land, og en del dyregrupper gikk til og med tilbake etter noen millioner år på land, slik som hvalene.

I Norge finnes fossiler av marint  liv flere steder. I Finnmark finnes rester av noe av det aller eldste livet, enkle bakterier som levde i vann. I det såkalte Oslofeltet, mellom Langesund og Mjøsa, finnes fossiler av marint liv fra rundt en halv milliard år siden, slik som trilobitter, graptolitter, brachiopoder og snegler.

Det som derimot er veldig sjeldent i Norge, er bergarter med fossiler som er yngre enn dette. Vi har det på Svalbard, og i et område i Nordland. Der ble det nylig funnet en blekksprut som er 200 millioner år gammel. I forbindelse med kartlegging av havbunnen utenfor Lofoten dukket det opp. Veldig spennende!

Kysten i en kalender

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Sammen med en gjeng kolleger her på hovedkontoret til Naturvernforbundet har jeg fått være med på å velge ut bilder til den tradisjonsrike Naturkalenderen for 2013. Selvsagt skal den ha kyst som tema! Vi ble kjempeimponerte av hvor mange flinke fotografer som tar fine bilder av kystnaturen og er veldig fornøyd med resultatet. Håper alle andre liker den også!

For å komme til nettbutikken der du kan kjøpe den, klikk på bildet

Gruveavfall i fjordene

Lene Liebe, Levende kyst-koordinator

– Sjødeponi av masser fra gruvedrift er svært skadelig for naturen i havet. Nesten alle land i verden har sluttet med det, og land som USA, Kina og Brasil har alle forbydd sjødeponi av gruveavfall.  Miljønasjonen Norge kan ikke sette i gang å fylle fjordene sine med gruveavfall og dermed gjøre stor skade på livet i fjordene, sier leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken.

Vevring. Utsikt over Førdefjorden

 

Et av stedene dette diskuteres er i den den svært aktive og vakre, internasjonalt kjente kunstbygda bygda Vevring ved Førdefjorden. Her har Nordic Mining har søkt om å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Sogn og Fjordane, og om tillatelse til å dumpe 11 tonn avgangsmasse fra gruven hvert minutt i 50 år ut i Førdefjorden.

– Førdefjorden gir oss i dag ren mat fra en ren fjord. Fordi fjorden er relativt upåvirket av skadelige aktiviteter har den en rik natur som vi må ta vare på, sier Haltbrekken.

Les mer om diskusjonen rundt Førdefjorden og de andre gruveprosjektene her.

Takk for i år!

En helt fantastisk miljøfestival-helg på Risøya er over. Naturvernforbundet og Miljøagentene vil takke alle som deltok på årets miljøfestival på Sørlandet

Neste festival i 2014 feirer vi Naturvernforbundets hundreårsdag – er du ikke medlem ennå, bli med og bestem hvilke viktige saker vi skal jobbe med de neste hundre!

Var du med eller har du lyst til å se hvordan det var på Miljøfestival? Gå hit for å se bilder fra flotte dager på Sørlandet!

Flaggermus og paneldebatt

Jarl Erik Torghatten Halvorsen (11) fra Askøy blogger fra Miljøfestivalen. Lørdag 4. august var det Folkefest for en levende kyst i Arendal, hvor Jarl Erik fikk representere Miljøagentene på scenen ogstile spørsmål i paneldebatten.

Jan Erik, Lars Haltbrekken i paneldebatt

Jarl Erik fikk stille spørsmål til stortingsrepresentantene Alf olmelid (SV) og Peter Gitmark (Høyre).

Det var gøy å stå på scenen og snakke for alle menneskene på folkefesten i Arendal i går, da jeg stilte spørsmål til politikerne i debatten om hva de ville gjøre med kysten utenfor Askøy. Der er det nemelig veldig skittent vann. Ellers på folkefesten hørte jeg på debatt og koste meg i solen. Det var også veldig morsomt å høre på konsertene og gå rundt for å se på alle standene.

Da vi kom tilbake til Risøya igjen, grillet vi, og vi miljøagenter lekte oss. På kvelden var det på tide og ligge i gapahauk og gå på flaggermussafari. Jeg hadde gledet meg veldig til det på forskudd. Tenk at jeg var så heldig å få se en lys levende flaggermus! Vi var også heldige fordi vi fikk med oss eksperten Johnny. Han visste alt om flaggermus. Etter å har gått på safari gikk vi tilbake på gapahauken det tok sin tid før jeg sovnet. Det var ganske så hardt å ligge i gapahauk så jeg våknet flere ganger i natt. Det var likevel veldig morsomt og spennende. Mens vi var på flaggermussafarien fant vi og en sankthansorm. Den var utrolig kul fordi baken på den lyste!

Jeg har ellers hatt det helt utrolig gøy her på Miljøfestival og gledermeg til neste gang. Takk for i år!!!!!!!

Oppdrettsnæringa klar for GMO

Av Bell Batta Torheim, medlem av Naturvernforbundet, rådgiver i Utviklingsfondet, og deltaker på Miljøfestivalen

Storselskaper som Monsanto og Bayer Crop Science er aggressive i sin
markedsføring av soya og mais som er genmodifisert til å tåle
sprøytemidler som selskapene også produserer. Ingen genmodifisert mat
er til nå godkjent i Norge. Vi har en god genteknologilov som sier at
ingen GMO (genmodifisert organisme) skal bli godkjent om den har
miljø- og helserisiko og dessuten skal vi legge vesentlig vekt på
bidrag til bærekraftig utvikling og samfunnsnytte før den blir lov å
ta i bruk.

Det er en bred allianse mot dagens GMO i Norge der en samlet
bondebevegelse, solidaritetsorganisasjoner og miljørøsla med
Naturvernforbundet i spissen fremmer en sunn skepsis til bruk av GMO i
mat og fôr. I skarp kontrast til landbrukets selvpålagte restriktive
linje om å ikke ta i bruk GMO-fôr nå, står oppdrettsnæringa klar til å
bli den som første gang tar i bruk GMO i matproduksjonen i Norge. I
takt med den kjappe veksten i næringa saumfarer den det globale
markedet for fôringredienser inkludert maisgluten og soyaprotein. De
fire fiskefôrprodusentene Skretting, EWOS, Biomar og Polarfeed har i
en årrekke bedt om dispensasjon om bruk av GMO-fôr som ikke har blitt
godkjent etter norske regler. Mattilsynet har innvilget dette for et
år av gangen, og jeg blir dessverre ikke overraska om de ønsker å
forlenge den etter at dispesasjonen utløper 15.september i år.

Næringa bedyrer at de enda ikke har tatt i bruk GMO-ingredisenser i
fôret. Om den begynner å fôre oppdrettsfisken med GMO må lista over
deres miljøsynder forlenges med blant annet bidrag til rasering av
regnskog for å gli plass til storskala produksjon av soya, økt bruk av
skadelige sprøytemidler hvorav mange er forbudt brukt i Norge, og økt
utbredelse av monokulturer med påfølgende tap av biologisk mangfold i
bondens åker.

Nettverk for GMO-fri mat og fôr, der Naturvernforbundet er en av 18
organisasjoner, har nå en informasjonskampanje om GMO inkl.
infomateriell om GMO og en foredragsturne første uka i september