Okinawa-report: At the brink of US Military Oceanocide

by Per-Erik Schulze, marine biologist, advisor Friends of the Earth Norway/Japan.

Oura Bay, Okinawa, just off the Cape Henoko, summer 2016. If the US military construction plans push ahead this will be last chance to see ocean life here.

Oura Bay, Okinawa, just off the Cape Henoko, summer 2016. If the US military construction plans push ahead this will be the last chance to see ocean life here.

Okinawa, the southern island of Japan is the site of one of the most heated environmental struggles on our ocean planet. Daily for more than a decade citizens have staged massive protest rallies, sit-ins and civil disobedience to protect their local bay against the looming threat of a land reclamation project so big it is difficult to comprehend. More than one million truckloads of sand and gravel is planned to be dumped into the bay for the construction of landing strips and docks for US military purposes, the plan originally conceived in the cold-war 60ies. 

This slideshow requires JavaScript.

Ourawan, Oura Bay, the deep coral-filled bay on the Pacific side of northern Okinawa’s main island is a real biodiversity hotspot, and has provided a variety of benefits to local people. In this rich natural environment, people have developed a variety of unique cultures and histories. In 2003 I visited Okinawa, both protesters and US Marines, reporting about this conflict for Norway’s major environmental magazine, Natur & Miljø. In the summer of 2016, knowing that the controversial construction project recently had been given a go by the japanese central government, and protests intensified, I travelled with japanese photographer Kimiko Kawamura back to Okinawa and Oura Bay. The purpose this time was to witness and bring out a glimpse of what might get lost;  more than 5000 species, several hundred of them rare or endangered, several living only here, and many still not even named. We went to the local divers. Les videre

Miljøgift-flukten fra giftøya

Miljøgifter har stukket av luftveien fra giftavfallsdeponiet til NOAH på Langøya i Oslofjorden.

Langøya justert (2)

Av fagrådgiver Per-Erik Schulze, Naturvernforbundet.

Miljøgifter vil vi ha minst mulig av i luft og vann. De er tungt nedbrytbare, halveringstiden i naturen kan være flere hundre år. Du får dem i deg når du puster forurenset luft, eller spiser forurenset mat. De hoper seg opp i kroppen. Giftvirkningene kommer snikende på immunforsvar, hormonsystem, stoffskifte eller som kreft og fosterskader. Stortinget og Nordsjølandene sitt mål er derfor null utslipp av slike kjemiske stoffer.

Hvor lurt er det da å deponere dem i et åpent steinbrudd på Langøya i Oslofjorden? Les videre

Mikroplast i kosmetikk, bye-bye!

Applying-scrub-Credit-Roger-Ingle-FFI

Skrubbeprodukter for både ansikt, tenner og kropp har vært fulle av små polyetylen-plastperler som havner i avløpet og havet. Foto: Fauna & Flora International, R. Ingle.

President Obama signerte ved årsskiftet et forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter: «the Microbead-Free Waters Act of 2015«. Det vil i USA forby mikroplast i «rinse-off» produkter fra 2017 og er en stor seier. Miljøbevegelse og havforskere har ropt varsko og skapt et massivt press for utfasing av slik unødvendig tilsetning av små plastkuler i ansiktsvask, tannkrem og barberskum. Også i Norge kan mikroplast være på vei ut av markedet, med din hjelp. Les videre

Help! Who let the nurdles out? Jakten på mikroplasten, del 2.

av Per-Erik Schulze, marinbiolog og fagrådgiver Naturvernforbundet, e-mail: pes (at) naturvernforbundet.no.

Nurdles Skagerrak

 

MELD FRA, gjerne i kommentarfeltet nederst, om du finner bittesmå plastpellets i fjæra, eller hvis du jobber et sted du har sett disse. Dette er plastråstoff til industrien, men på et eller annet vis slippes det jevnlig ut i sjøen og kan nå ha spredd seg til hele Skagerrakkysten etter funn både i Oslofjorden og på Hvaler og Telemarkskysten.

English summary: Friends of The Earth Norway here report that microplastic nurdles are prevalent in marine litter found on the Norwegian Skagerrak beaches. The nurdles are most likely spill from Scandinavian or European plastics industry, and the sources are now to be hunted down. If you recognize these nurdles and have ideas about their pointsources, please leave a comment under the article or mail the article author. Les videre

Hakeslepp fra verden på Norges gruveavfalls-dumpevedtak

Av marinbiolog Per-Erik Schulze, Naturvernforbundet

image

Collage: Førdefjorden en dumpeplass? Eksempler på reaksjoner. Originalfoto: Tom Ording Dahl


17.4.2015 kom det lenge fryktede vedtaket fra Regjeringen om at de vil gå for et gruveprosjekt i Engebø som forutsetter at midtre deler av Førdefjorden brukes som deponi for gruveavgangsmasser. 11 tonn gruvestøv iblandet kjemikalier skal føres ned på sjøbunnen hvert minutt – i 50 år. Norge er ett av kun 5 land i verden som i dag bruker havet som dumpeplass for gruveavfall, og vedtaket om å tilby en ny frisk og produktiv fjord til slike industriutslipp skaper internasjonal avsky. Her i dette Storify-slideshowet har jeg samlet en del av de første og saftigste reaksjonene i sosiale medier og nyheter internasjonalt. Les videre

Reker og sjømat i sommer?

I bloggen «Spis Sørlandet» deler Marte Rostvåg Ulltveit-Moe idag noen tanker om hva slags sjømat hun velger med god samvittighet i sommer. Les «Advarsel mot reker fra Skagerrak».

spissc3b8rlandet_cover

Lokalmat-kokeboka Spis Sørlandet, Portal Forlag 2011.

Jakten på mikroplast-partiklene

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog Naturvernforbundet.

Skjønnhet kommer innenfra, heter det. Hva har så skjønnhetspleieprodukter inni seg? Sammen med 10.klassing Jonathan fra Kragerø skole har vi gjort de første mikroplast- eksperimentene i Naturvernforbundets kystlaboratorie. Undersøkelser internasjonalt viser nemlig at enkelte kosmetikkprodukt kan inneholde flere hundre tusen små plastkorn. Kan det virkelig være nødvendig? Nye undersøkelser både i verdenshavene og i pol-isen viser at slike plastkorn nå er vidt spredt i miljøet, og at for eksempel dyreplankton og fisk får de i seg. Bekymringen er blant annet at dette kan gi skader på mennesker og dyr gjennom næringskjeden. Nå skal kroppspleieprodukters innhold av miljøskadelige små plastkorn under lupen. Se hva vi fant! Les videre

Norwegian coast – Rock and roll

Rock and Roll No Ship in Shape just just

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Et lite utvalg av skipsuhell på norskekysten de siste par årene.

Nå lobber Rederiforbundet for mindre los og flere forenklete farledsbevis. Og oljefrakten nordpå øker samtidig som oljeavfallsskipene går på høytrykk opp og ned kysten.

 

 

 

Varsko fra erfaren havforsker: Nedslamming kveler undervannslivet

av Tor Bjarne Christensen, Natur & Miljø

Sukkertare fullstendig nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA.

Sukkertare nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA.

Utslipp av næringssalter, overfiske og klimaendringer er i ferd med å kvele livet langs kysten og i en rekke fjorder på Sør- og Vestlandet. – Jeg ser grunn til å rope et varsko, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Videoopptak som NIVA har gjort i Gulen, ytterst i Sognefjorden, tegner talende bilder av hva som er i ferd med å skje langs deler av kysten. Rike tareskoger, ålegressenger og grunne skjellsandområder er tildekket av matter med trådalger og slam. Slike forhold er observert flere steder på Sørlandet og Vestlandet, særlig utover sommeren og høsten. Se NIVAs videoopptak fra Gulen og Sognefjorden her.

gulen under vann

Les hele saken i Natur & Miljø
Se tidligere bloggpost om nedslammingen av fjordene

Det Store Kongelige Oljeeventyr

OljekronerEt moderne folkeeventyr av Roger Ehnebom og Per-Erik Schulze

Det var en gang et lite kongerike der folk og fe gnagde både lav og mose av stein og fjell for å fø seg selv. Livet var hardt og forblåst og mange reiste til Indianernes rike for å spise seg fete.

Men en gang bestemte kongen at en mann som het Conoco Phillips skulle leite etter en skatt begravd på havbunnen utenfor kongeriket, like ved der Den Berømte Saltkverna stod. Mannen og hans to slue brødre fant skatten og vant hverken halve kongeriket eller den prinsessa som heller valgte en annen som het Phillips. Men kongeriket ble rike av skatten og alle som bodde der ble feite og usunne, og alle i byene var svært fornøyde.

En dag da Kongen var ute og spaserte, dunket Gud ham på skulderen og sa:
”Konge, det er mange dyr som dør av den store, svarte og dyrebare skatten din, noe må gjøres Konge!” 
Men Kongen mente at han hadde begge beina på jorda og ba Gud passe sine egne saker. Tiden gikk og mange land over hele verden sendte sine skip til Landet for å kjøpe Olje til alle bilene sine og langs Landets brygger var det mange glade sjømenn fra hele verden som skrålte: ”Hei hå” og ”Skip O`hoi”.

Noen av disse sjømennene hadde også for vane og styre de store og tunge skipene mellom holmer og skjær. En av disse båtene kom fra et land og en by langt borte som het ”Drita Full City” og sjømannen som lå over rattet en vakker sommernatt ved kysten hadde glemt hvor han var, hva han het og hvorfor han var der. Denne vakre sommernatten ved kysten av det vakre landet fikk den glade og trøtte sjømannen Den Store Båten fantastisk nok til å hoppe opp på en holme som het Såstein, og mange mennesker kom for å se på den fantastiske prestasjonen, og blant alle folk i Landet ble uttrykket ”Drita Full City” brukt som beskrivelse på en fantastisk prestasjon siden.

Den Store Borgermesteren på stedet var svært henrykt og passa på og ikke ta noe ansvar for å hjelpe til og rødde opp etter sjømannen. Også på kontorene til Kongerikets papirflyttere som holder oversikt over paragrafer i lovverket og deres Ryttere; ”Kystmakkverket og andre verkebyller” var det sterk enighet om å la andre ta seg av ”rydd og vask av biologiske vesener i bevegende og stillestående art”.  Men mange ropte høyt blant Kongens undersåtter, og en som heter Erik, som hadde sin Heim på Sola, begynte og strø ut penger blant de som ropte høyest, særlig fikk en mann med rødt hår og stygg dialekt fra vestre delen av landet som jobba med rare kalver og bar rundt på døde fugler på stedet møe penger.

Dette hjalp ingenting og alle var enige om at skipsanløp til landet skulle fra nå av skrives inn i manntall. Mange år gikk og ingen hadde lært noenting, skip hopper fra tid til annen opp på holmer og sjømenn vet stadig vekk ikke helt hvor de er, Kongens undersotter roper nå og da om at dyr kler seg i olje, men alle stoler nå på nyheter fra Fjernsynsmaskinen og er glade for alle nyoppdagede skatter fra havbunnen rundt saltkverna.

Det var en kald og mørk vårdag da Fjernsynsmaskinen begynte å melde: ”Mi ynskjar vælkommen til Nyhetene den Fyrste April. Ein Kongeleg Oljerigg på Røstbanken har fådd eit kraftig spark i brønnen, Kongens menn mistenkar at det kan vera det store Loch Ness monsteret som rymde ifrå innhegninga si seinhøstes 2024 som har sparka te ho.
Trøkket i reservat-reservoiret har øydelagd delar av utstyret og det er slådd full gassalarm, men Kongens menn reiknar det for sannsynleg at dette er rein Metan ifrå Nessie.
Det Kongelege Oljeselskap fortel Dei Kongelege Media at Den Kongelege Oljeriggen er iferd med å evakuera dei arbeiderane som er menneskje ifrå riggen, medan produksjonen er stengd og det er ingen alvorlege skadar på menneskje.

Den Kongelege Kystmakt er på veg for drita fulle maskinar og Den Kongelege Oljeindustris beredskap for olje, kort kalla NO-FO, her gjerast det oppmerksamme på her ifrå studio at dette skal seiast med engelsk aksent, har allereie fartyg på staden.
Og mi har direkte med oss ifrå Riggen, Kongeleg Skatt- og Oljerapportør i avdeling for Kystmakkverket og andre Vannorienterte Paragrafrytterar, kort kalla KSOKVP, Mysil Børskrakken jr., og kva kan du seie om stadens beskaffenhet, alle pengane mi tapar og kvifor Loch Ness monsteret har gitt båe Dyrehagen og Den Kongelege Oljeriggen på Røstbanken sparken?”

Langt om lenge og lenger enn langt i tid og rom, antageleg med sjumilsstøvlar skjedde noko heilt anna, men allikevel akkurat det same:

Et sted i en verden i et støvete hus ingen har sett på mange månepasseringer, går en levende etterlatt skikkelse som en gang ble kalt et menneske inn en knirkende dør. Han vet hva han ser etter, og han vet at det en gang ble kalt ”arkiv”. Han vet at et arkiv har en innholdsfortegnelse, og han vet hva han ser etter; En maskin som kan lese de blanke asjettene som står etter hverandre i skuffene på skapet i metall han står og ser på. Han finner maskinen, han finner riktig asjett,…. maskinen snakker og han hører endelig det han har leita etter:

”En Varslet Katastrofe – Lofoten oljesølet 2025, dag-for-dag”