Jakten på mikroplast-partiklene

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog Naturvernforbundet.

Skjønnhet kommer innenfra, heter det. Hva har så skjønnhetspleieprodukter inni seg? Sammen med 10.klassing Jonathan fra Kragerø skole har vi gjort de første mikroplast- eksperimentene i Naturvernforbundets kystlaboratorie. Undersøkelser internasjonalt viser nemlig at enkelte kosmetikkprodukt kan inneholde flere hundre tusen små plastkorn. Kan det virkelig være nødvendig? Nye undersøkelser både i verdenshavene og i pol-isen viser at slike plastkorn nå er vidt spredt i miljøet, og at for eksempel dyreplankton og fisk får de i seg. Bekymringen er blant annet at dette kan gi skader på mennesker og dyr gjennom næringskjeden. Nå skal kroppspleieprodukters innhold av miljøskadelige små plastkorn under lupen. Se hva vi fant!

Først måtte vi skaffe oss noe prøvemateriale. I apotek og kosmetikkbutikker fant vi fort et snes hudskrubbeprodukter som hadde ordet «polyethylene» i innholdsfortegnelsen. Polyetylen som det heter på norsk, er plast. Det sto også på flere av tubene at de inneholdt skrubbepartikler, men ikke tydelig forbrukerinfo om at dette faktisk er plastkorn.

kosmetikkproduktene med mikroplast

Vi gikk også innom alle de store dagligvarekjedebutikkene. Utvalget i kroppspleieprodukter der er mindre. Men også her fant vi en håndfull med polyethylene eller andre plasttyper i innholdsbeskrivelsen:

mikroplastkuler inni

Verdt å merke seg her at produktene kommer fra vanlige anerkjente merkenavn.

Så tok vi med varene til labben for nærmere undersøkelse. Vi hadde et par hovedspørsmål: Har disse varene virkelig masse plastpartikler i seg, og hvordan ser de ut? I tillegg ønsket vi å se hvordan partiklene i tilfelle oppfører seg i vann.

Dagligvarekjedevarene ble brukt i den testen vi her under viser bilder fra. Disse er interessante fordi de er lett tilgjengelige, og formodentlig høyvolum-varer som vaskes ut gjennom avløp rundt i hele landet.

Vi tok nøyaktig et gram ut fra hver produktflaske, blandet godt ut i destillert vann, og lot så glassene stå en stund. Alt utstyr var helt rent og støvfritt når vi startet.

veie opp kosmetikkenFørste observasjon :Vi så hvordan innholdet skilte seg. På bunnen lå det enkelte korn av noe. Men det var i overflatelaget det var stor opphopning av partikler.

Tydelig skille, partiklene flyterDe flyter altså. Dette kan være plast, tenkte vi. Silika som også brukes til skrubbepartikler i f.eks tannkremene er jo et slags steinstøv. Det kan vel ikke flyte.
Så var det å filtrere prøvene. Vi brukte vanlige kaffefiltre.

Filtrering av prøvene gjennom kaffefiltreNå så vi enda bedre noe som fløt rundt. De blåfargete partiklene var lettest å se, men det var også andre.

Også her flyter partikler på toppenSå tilsatte vi litt mer destillert vann for å rense såpe ut av prøvene, rørte godt og lot prøvene stå og filtrere og så tørke over natten. Neste dag var det tydelig pulverbelegg nedi alle de tørre filtrene.

partikler i filtreneDette ble helt i petriskåler for telling og veiing, og så mikroskopering på 40 og 100 ganger forstørrelse. Og voila! Se selv:

Guarnier mikropartikler

mikroskoperingstid

40x mikroplast

mikroplast 100x

Liten tvil om at disse produktene inneholder masse partikler. De kommer godt frem her hvor mesteparten av såpen og det andre i prøven er vasket bort. Vi er ganske sikre på at de «store» avrundete er plast, vi så de jo flyte, mens de små kantete er noe annet.

Plastpartiklene er altså utfra det vi vet tungt naturlig nedbrytbare, de vaskes ned gjennom vasken, ut gjennom avløpet, mange av dem gjennom renseanlegget, videre ut i havet, og kan der etter det vi hører gjenfinnes både i overflatevann, dypere ned i havet (mikses ned av bølger og strøm), i blåskjell og fiskemager, og mellom sandkornene ilanddrevet på strender.

Neste fase i undersøkelsene blir å dokumentere plastkorntypene i alle de andre produktene, og så se om vi kan spore opp og kjenne igjen noen av disse mikroplastpartiklene der ute i naturen langs norskekysten. Følg med!

Les mer om mikroplast i kroppspleieprodukter her:
NRK.no artikkel Se opp for disse plastkulene.
Naturvernforbundet.no Mikroplastkorn i vanlige dagligvarer.
Grønn Hverdag Facebook Liste over mikroplastholdige produkter.

Takk til Astanovo og forsker Ikumi Umetani for bruk av mikroalgelaben.

 

 

Norwegian coast – Rock and roll

Rock and Roll No Ship in Shape just just

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 
Et lite utvalg av skipsuhell på norskekysten de siste par årene.

Nå lobber Rederiforbundet for mindre los og flere forenklete farledsbevis. Og oljefrakten nordpå øker samtidig som oljeavfallsskipene går på høytrykk opp og ned kysten.

 

 

 

Varsko fra erfaren havforsker: Nedslamming kveler undervannslivet

av Tor Bjarne Christensen, Natur & Miljø

Sukkertare fullstendig nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA.

Sukkertare nedgrodd av trådalger. Foto: NIVA.

Utslipp av næringssalter, overfiske og klimaendringer er i ferd med å kvele livet langs kysten og i en rekke fjorder på Sør- og Vestlandet. – Jeg ser grunn til å rope et varsko, sier marinbiolog Hartvig Christie ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Videoopptak som NIVA har gjort i Gulen, ytterst i Sognefjorden, tegner talende bilder av hva som er i ferd med å skje langs deler av kysten. Rike tareskoger, ålegressenger og grunne skjellsandområder er tildekket av matter med trådalger og slam. Slike forhold er observert flere steder på Sørlandet og Vestlandet, særlig utover sommeren og høsten. Se NIVAs videoopptak fra Gulen og Sognefjorden her.

gulen under vann

Les hele saken i Natur & Miljø
Se tidligere bloggpost om nedslammingen av fjordene

Det Store Kongelige Oljeeventyr

OljekronerEt moderne folkeeventyr av Roger Ehnebom og Per-Erik Schulze

Det var en gang et lite kongerike der folk og fe gnagde både lav og mose av stein og fjell for å fø seg selv. Livet var hardt og forblåst og mange reiste til Indianernes rike for å spise seg fete.

Men en gang bestemte kongen at en mann som het Conoco Phillips skulle leite etter en skatt begravd på havbunnen utenfor kongeriket, like ved der Den Berømte Saltkverna stod. Mannen og hans to slue brødre fant skatten og vant hverken halve kongeriket eller den prinsessa som heller valgte en annen som het Phillips. Men kongeriket ble rike av skatten og alle som bodde der ble feite og usunne, og alle i byene var svært fornøyde.

En dag da Kongen var ute og spaserte, dunket Gud ham på skulderen og sa:
”Konge, det er mange dyr som dør av den store, svarte og dyrebare skatten din, noe må gjøres Konge!” 
Men Kongen mente at han hadde begge beina på jorda og ba Gud passe sine egne saker. Tiden gikk og mange land over hele verden sendte sine skip til Landet for å kjøpe Olje til alle bilene sine og langs Landets brygger var det mange glade sjømenn fra hele verden som skrålte: ”Hei hå” og ”Skip O`hoi”.

Noen av disse sjømennene hadde også for vane og styre de store og tunge skipene mellom holmer og skjær. En av disse båtene kom fra et land og en by langt borte som het ”Drita Full City” og sjømannen som lå over rattet en vakker sommernatt ved kysten hadde glemt hvor han var, hva han het og hvorfor han var der. Denne vakre sommernatten ved kysten av det vakre landet fikk den glade og trøtte sjømannen Den Store Båten fantastisk nok til å hoppe opp på en holme som het Såstein, og mange mennesker kom for å se på den fantastiske prestasjonen, og blant alle folk i Landet ble uttrykket ”Drita Full City” brukt som beskrivelse på en fantastisk prestasjon siden.

Den Store Borgermesteren på stedet var svært henrykt og passa på og ikke ta noe ansvar for å hjelpe til og rødde opp etter sjømannen. Også på kontorene til Kongerikets papirflyttere som holder oversikt over paragrafer i lovverket og deres Ryttere; ”Kystmakkverket og andre verkebyller” var det sterk enighet om å la andre ta seg av ”rydd og vask av biologiske vesener i bevegende og stillestående art”.  Men mange ropte høyt blant Kongens undersåtter, og en som heter Erik, som hadde sin Heim på Sola, begynte og strø ut penger blant de som ropte høyest, særlig fikk en mann med rødt hår og stygg dialekt fra vestre delen av landet som jobba med rare kalver og bar rundt på døde fugler på stedet møe penger.

Dette hjalp ingenting og alle var enige om at skipsanløp til landet skulle fra nå av skrives inn i manntall. Mange år gikk og ingen hadde lært noenting, skip hopper fra tid til annen opp på holmer og sjømenn vet stadig vekk ikke helt hvor de er, Kongens undersotter roper nå og da om at dyr kler seg i olje, men alle stoler nå på nyheter fra Fjernsynsmaskinen og er glade for alle nyoppdagede skatter fra havbunnen rundt saltkverna.

Det var en kald og mørk vårdag da Fjernsynsmaskinen begynte å melde: ”Mi ynskjar vælkommen til Nyhetene den Fyrste April. Ein Kongeleg Oljerigg på Røstbanken har fådd eit kraftig spark i brønnen, Kongens menn mistenkar at det kan vera det store Loch Ness monsteret som rymde ifrå innhegninga si seinhøstes 2024 som har sparka te ho.
Trøkket i reservat-reservoiret har øydelagd delar av utstyret og det er slådd full gassalarm, men Kongens menn reiknar det for sannsynleg at dette er rein Metan ifrå Nessie.
Det Kongelege Oljeselskap fortel Dei Kongelege Media at Den Kongelege Oljeriggen er iferd med å evakuera dei arbeiderane som er menneskje ifrå riggen, medan produksjonen er stengd og det er ingen alvorlege skadar på menneskje.

Den Kongelege Kystmakt er på veg for drita fulle maskinar og Den Kongelege Oljeindustris beredskap for olje, kort kalla NO-FO, her gjerast det oppmerksamme på her ifrå studio at dette skal seiast med engelsk aksent, har allereie fartyg på staden.
Og mi har direkte med oss ifrå Riggen, Kongeleg Skatt- og Oljerapportør i avdeling for Kystmakkverket og andre Vannorienterte Paragrafrytterar, kort kalla KSOKVP, Mysil Børskrakken jr., og kva kan du seie om stadens beskaffenhet, alle pengane mi tapar og kvifor Loch Ness monsteret har gitt båe Dyrehagen og Den Kongelege Oljeriggen på Røstbanken sparken?”

Langt om lenge og lenger enn langt i tid og rom, antageleg med sjumilsstøvlar skjedde noko heilt anna, men allikevel akkurat det same:

Et sted i en verden i et støvete hus ingen har sett på mange månepasseringer, går en levende etterlatt skikkelse som en gang ble kalt et menneske inn en knirkende dør. Han vet hva han ser etter, og han vet at det en gang ble kalt ”arkiv”. Han vet at et arkiv har en innholdsfortegnelse, og han vet hva han ser etter; En maskin som kan lese de blanke asjettene som står etter hverandre i skuffene på skapet i metall han står og ser på. Han finner maskinen, han finner riktig asjett,…. maskinen snakker og han hører endelig det han har leita etter:

”En Varslet Katastrofe – Lofoten oljesølet 2025, dag-for-dag”

En varslet katastrofe: Oljesølet i Lofoten 2025, dag-for-dag.

Av Per-Erik Schulze, marinbiolog Naturvernforbundet.

Oljeskadet Lundefugl

Oljeskadet Lundefugl. Foto: NTB Scanpix, fotograf Alberto Fern.

Det er idag 25 år siden Exxon Valdez. Erfaringene viser langtidsvirkninger etter oljesølet, i tillegg til de akutte skadene. Dette får betydning for hvordan vi skal tenke rundt oljeboring i nord. Etter Exxon Valdez har verden også sett flere store oljekatastrofer, senest i Mexicogulfen. I Norge har lasteskipene Full City og Godafoss gått på grunn og vist at selv små utslipp av olje er vanskelige å håndtere.

Basert på erfaringer, ny kunnskap, og utredninger om miljørisiko ved petroleumsvirksomhet og oljesøl presenterer Naturvernforbundet her et dag-for-dag scenario for et tenkt oljeutslipp i Nord-Norge. Nederst på siden finner du lenker til mer informasjon om erfaringene fra Exxon Valdez. Velbekomme, og la det ikke skje igjen!

En varslet katastrofe.

Dag 1, april 2025

En oljerigg på Røstbanken har fått et kraftig brønnspark. Trykk i reservoaret har ødelagt deler av utstyret, det er gassalarm. Oljeselskapet forteller media at riggen er i ferd med å evakueres, produksjonen stengt og det er ingen alvorlige personskader. Kystvakta er på vei, og NOFO, oljeindustriens oljeberedskap har allerede fartøy i området.

Dag 2: Regjeringen har pressekonferanse. Det er stor forvirring om situasjonen. Fra publikum i småbåter og fiskere meldes det om oljefilm på vannet i hele området inn mot Lofotodden og rundt fuglefjellene på Værøy og Røst. Olje- og miljøvernministrene har avlyst alle avtaler det neste døgnet for å håndtere situasjonen. Statsministeren har ”full tillit til at sikkerheten er ivaretatt og de ansvarlige myndigheter nå gjør alt for å få kontroll på den alvorlige situasjonen.» Oljeriggen er nå uten mannskap om bord og flere av fjernkontrollsystemene er ute av funksjon. Miljøvernministeren forteller om full oljeberedskapsmobilisering. Det er allerede lagt ut lenser rundt riggen men lite tegn til olje. Oljeoppsamlingsskip er på plass. Miljøorganisasjonene spør om olje på vannet i retning Værøy og Røst kan komme komme fra en undervannsutblåsning. En miljøaktivist blir kastet ut fra pressekonferansen etter å ha stått og viftet med en oljetilsølt fugl som ble plukket opp av havet ved Røst allerede dag 1. Det jobbes intensivt med å speide etter oljeflak fra fly. Været er bra, men lavtrykk og kraftigere vind er ventet inn.

Dag 3: Det blåser opp til kuling. Kystverket melder de jobber med å suge opp tildels store oljeflak i havet og i nærheten av land. Oljedriftsscenarier er laget, men det er usikkert om oljen vil treffe land. IUA-ene, de interkommunale akuttforurensningsaksjonsenhetene er mobilisert langs kysten i Nordland og Troms. Lenselagre og mannskap mobiliseres. Publikum oppfordres til å holde seg unna områder med synlig oljesøl, samt la vær å ringe Kystverkets sentralbord, kapasiteten er sprengt.

Dag 4, morgennytt: Oljeselskapet holder pressekonferanse. Det har vært brukt miniubåt rundt borestedet, og er klart at det dreier seg om en undervannsutblåsning ikke ulik Mexicogolfen i 2010. Det er usikkerhet om hvor mye olje som går ut. Det dreier seg i hvert fall om det største oljeutslippet i Norge i nyere tid. Det jobbes fra oljeselskapet med å iverksette en operasjon for å stoppe utblåsningen, men dette vil ta flere dager eller uker å få på plass.

Nattens vind og bølger har feid store mengder olje på land i eksponerte bukter og viker på Røst og utsida av Moskenesøya. Viltnemdene er ute og skyter oljeskadet fugl de finner på land, i strid med Miljødirektoratets anvisninger om at de skal samles inn før avlivning. Mannskapene i felt ser så mye oljetilsølt fugl at innsamling anses som helt urealistisk.

Sivilforsvaret og Kystverkets strandryddeteam er mobilisert, men det er ennå usikkert hvor de skal settes inn. Den spesialtrente styrken er tilsammen på 150 mann. De kan både suge opp olje fra sjøen i buktene og fjerne olje på land for å hindre at den tas av tidevannet og bringes tilbake på havet. Miljødirektoratet har bedt om at hovedprioritet gis rundt fuglefjellene der store mengder fugl er samlet, og sier man har fått ut utstyr i enkelte bukter.

Dag 4, Middagstid: Miljødirektoratet har hatt fugleobservatører ute med helikopter over strender og fuglefjell. Det meldes om mye olje, og leder for direktoratet slår fast at dette er en enorm miljøkatastrofe. En rekke store flak er observert både på innsiden og utsiden av Lofoten og driver raskt med kyststrømmen nordover og mot land. Flakene beveger seg både over og under vannoverflaten og bildet er svært uoversiktlig.  Kystverket og NOFO prioriterer nå å forsøke fange opp mest mulig nær utslippsstedet, og å stenge av bukter og sund til havner og spesielt sårbare naturområder.

Dag 5: Katastrofen er et faktum og ruller i alle media. Det antas å være en full oljeutblåsning som potensielt kan vare i ukesvis. Tunge brunsvarte dønninger ruller inn med olje på alle værutsatte plasser i Lofoten og Vesterålen.  Mer oljevernutstyr er på vei til aksjonssentralene, alle lokale lenser er allerede lagt ut. Det er problemer med logistikken ut i feltaksjonsområdene. All overnattingskapasitet er sprengt og Sivilforsvaret setter opp telt for sine folk. Kommunene klager over full forvirring om hvem som kan få lenser, og at det ligger store mengder ubrukte lenser i de sentrale depotene. En Lofoten-ordfører er i harnisk: ”Jeg bruker mer tid på å forsøke finne ut hvem som er ansvarlig aksjonsledelse enn på å bekjempe oljesølet”.

Bilder av oljetilsølt lundefugl med de karakteristiske papegøyenebbene går verden over. Havnene i Lofoten og på Værøy og Røst kryr av oljeskadde fugl som er presset innover fjorden av oljen og været.  Pressefolk fra en rekke land er på plass. Fagfolk tør ikke anslå hvor mange tusen fugl som allerede er døde. Det er estimert å være et par millioner lundefugl, samt mange andre arter, innenfor områdene som nå er direkte truet. I fuglefjellene på Røst forteller ornitologer om skrekkscener hvor over halvparten av fuglene de ser med kikkert sitter og trykker på utilgjengelige plasser oppe i heia med tydelige oljeflekker på fjærdrakten. Viltnemdene lokalt har ikke lenger kapasitet til å ta unna avskytningen av skadd fugl. Flere av mannskapene har allerede vært i felt døgnet rundt i tre dager, blør neseblod og kaster opp. De er sterkt preget av opplevelsene og trenger hvile.

Dag 7: Et nå nær sammenhengende oljeflak brer seg oppover langs kysten og søler til hver krok og krik i strømutsatte områder. Lokale oljevernmannskaper er i full sving nær alle kystbyene, sperrer av sund og trange fjordsystem så oljen ikke får spredd seg inn der, men det er mangel på utstyr.

Fra Mellom-Europa kommer meldinger om at store laster med torsk og oppdrettslaks mottatt denne uken kastes for å vise forbrukerne at det ikke selges forurenset fisk. Fiskerlagene engasjeres nå i å bistå med transport av oljevernmannskap og utstyr ut i de berørte områdene. Alt kommersielt fiske og fiskesalg i Nordland og Troms vurderes stoppet av Fiskeridirektoratet og Mattilsynet.

Dag 8: Statsministeren er på plass i Svolvær. Og erklærte at alle kystvaktskip og oljevernskip i Norden er på plass eller på vei. Spesialkonstruerte skip for å ta opp oljen på havet er på vei nordover fra Spania og over Atlanterhavet fra Canada og USA. Skipene har erfaring fra tidligere katastrofer.  Russland har tilbudt assistanse fra egnede fartøy i sin nordflåte og atomdrevne isbryterflåte, men den norske regjeringen avventer situasjonen. Oljeministeren leder nå et kriseteam som skal stanse utblåsningen, og forsøker å finne eksperter ute i verden som kan hjelpe. Det er forventet at oljen som har lekket ut vil nå Tromsøflaket og Finnmarkskysten for fullt om ikke mange dager, og det er iverksatt full beredskap der.

Internasjonale miljøgrupper har gått ut med et felles krav om at all oljeaktivitet fra Møre og nordover stenges ned midlertidig. Hovedargumentet er at alle oljeservicefartøy og oljeavfallsfirma nå trengs for å ta hånd om oljesølet. Det er stor mangel på andre egnete fartøy, og kapasiteten for lagring av oppsamlet oljeholdig vann i regionen er allerede sprengt. Regjeringen har avvist forslaget og isteden rekvirert et tankskip som midlertidig mellomlager.

Dag 9: Miljødirektoratet har hastevurdert søknad fra Kystverket og oljeselskapet om bruk av kjemikalier for løse opp oljeflak, men har idag avslått søknaden. Havforskningen var svært negative fordi det nå i dette området står store mengder torskeegg høyt i vannet som vil kunne bli svært skadelidende ved kjemikaliebehandling av oljeflakene. I tillegg kan man ikke risikere at oljen etter dispergeringen vil synke ned og legge seg oppå de store vernete korallrevene i området. Bellona og Naturvernforbundet som er ute med båt i utslippsområdet sier de utfra observasjoner av vannprøver fra ulike dyp mistenker noen for allerede å ha testet ut en stor mengde ukjente kjemikalier for å løse opp olje. Mistanken ledes mot supplyfartøyene som ligger stand by rundt riggstedet og en amerikansk oljekjemikalieleverandør.

Dag 12: De fleste havner, strender og moloanlegg i Lofoten og Vesterålen er fulle av større og mindre oljeflak som søler til fartøy og utstyr. Dårlig vær og strøm reduserer de lokale oljelenkenes effekt til nær null. Det flyter olje både innenfor og utenfor lensene.

Dag 14: Eierne av tilsammen flere hundre oppdrettsmerder i Nordland, Troms og Finnmark prøver å flytte anleggene, men allerede kommer oljen etter dem i raskt tempo og samler seg i rolige viker som er de flyttbare anleggenes nødhavner. De første anleggene innhentet av oljen har nå startet nødslakting etter pålegg fra Mattilsynet.

Forskere er redd oljesølet vil kunne bli katastrofalt for en rekke sjøfuglbestander. De minner om at det bare skal en liten flekk olje til på fjærdrakten for at fjærenes varmeisolerende evne svekkes betydelig slik at fuglen fryser i hjel av kaldt vann som trenger inn. De minner spesielt om at mørketallene for dødelighet er store, da mye død fugl forsvinner på havet eller blir tatt av åtseletere uten noen gang å bli funnet og registrert. Flere steder langs kysten meldes det nå om havørn og rev som strener rundt i fjæra, åpenbart syke, forgiftet av oljetilsølt bytte.

Dag 15: Oljen har gått ut fra land ved Sørøya med en fart av 2 km pr time. Finnmark krysser fingrene og holder pusten. Havforsker beklager: Det er naturlig, – kyststrømmen svinger nordover her, men kommer inn igjen NØ av Sørøya utenfor Hammerfest. Sørover langs kysten er det nå vanskelig å finne sjøfugl som ikke er tilsølt av olje.

Den enorme folkelige mobiliseringen og tilnærmet unntakstilstand i kystsamfunnene, der alle bidrar med det de kan for å stoppe eller rydde opp olje, er iferd med å gå over i resignasjon og depresjon. Det er vanskelig å se at det nytter. Selv statsministeren har vært på TV og uttrykt stor frustrasjon over at oljeutblåsningen ennå ikke er stoppet, og hvor maktesløse vi står. Kirkene holder åpent døgnet rundt i flere tettsteder. Folk trenger et samlingspunkt.

Regjeringen lover at kystsamfunnene skal få all den støtten de trenger for å komme på beina igjen, men at førsteprioritet ennå må være å stoppe utslippet og begrense skaden mest mulig.

Dag 70: Utblåsningen ble stoppet etter 5 uker og flere mislykkete forsøk, og olje traff så godt som hver eneste sårbar naturlokalitet helt nord til Hjelmsøy i Finnmark. Forbudet mot omsetning av fisk er opphevet i dag. Forbudet mot salg av skjell gjelder fortsatt. Fiskernes organisasjoner har bedt fiskerne om å vente til det er avklart med regjeringen om den spesielle kompensasjonen for fangststopp likevel kan fortsette. Man ønsker en lengre fiskestopp til det er helt klart at det ikke kommer noen nye flak inn til kysten. Ellers vil det kunne skade markedets oppfatning av hvor ren den norske fisken er.

Dag 80: Ande- og alkefuglene som til nå har overlevd oljekatastrofen går nå inn i en ny katastrofetid. Nå begynner mytingen, dvs. fjærfelling som betyr at fuglene ikke kan lette fra havoverflata på 3-7 uker. Alkefuglene ligger til havs og er utsatt for mindre oljeflak og tynn oljefilm som fortsatt driver i dette området. Ender og gjess samles i konsentrerte myteflokker på grunne områder langs kysten. Miljødirektoratet konstaterer at det fins ingen område i Vest Finnmark som er egnet for det i år og etterlyser frivillige for nedskytning av skadd og avmagret fugl. Direktoratet vil iverksette en forsøk med flytting av de mest sjeldne artene, noe som aldri er gjort her i landet før.Naturvernforbundet i Østfold sitt prosjekt for rehabilitering av oljeskadet vilt er på plass for jobben med ekspertteam, veterinærer og en container full av utstyr. De starter den møysommelige jobben med å fange og innkvartere sjeldne fuglearter, ett og ett individ, fra en av de få fjordene som er minst belastet av olja. Det er uklart hvor og når fuglene kan slippes fri igjen.

1 år etter: Sivilforsvaret, frivillige og mannskap i oljevernberedskapen har siden ulykken arbeidet med å fjerne oljesøl nær tettsteder og mye brukte utfarts- og turiststeder. Tekniske anlegg ved fiskemottak og havner er funksjonelle igjen. Oppryddingsmannskapene, av dem flesteparten fra WWFs strandryddegrupper, har fått noe hjelp av stormene i vinter på de utsatte stedene langs kysten, men de skjermede områdene er fortsatt svært tilgriset. I lune bukter innerst i fjordarmer ser det tilsynelatende bra ut på avstand, men hvis en går på stranda så tråkker man igjennom og får olje på støvlene. Mange av disse vil aldri bli manuelt ryddet, her må man vente til naturen har gjort jobben om noen tiår.

Kystverket har sammen med Miljødirektoratet utarbeidet en kriseplan for håndtering av små oljeflak som fortsatt driver i sjøområdene for kommende vår. Disse skal spottes og samles opp fortløpende.

Direktoratet har beregnet følgende tap av sjøfugl det første året:
-lundefugl 800.000
-ærfugl 50.000
-praktærfugl uvisst, antagelig 10.000
-stellerand 5.000 (inkl de som døde av oljeflakene som drev over til Russisk sone)
-lomvi 20.000
-toppskarv og storskarv 7-8.000

Det er funnet 200 døde havørn og en håndfull kongeørn.

Direktoratet konstaterte INGEN ungeproduksjon for sel fra Nordland til Finnmark i fjor da områdene der selen føder var ødelagt av oljesøl.

Det samme gjaldt fugler med tilhold i strandkanten i berørte bukter, ikke fordi redeplassene nødvendigvis var ødelagt, men fordi det ikke var levende liv å spise i fjæra.

Ingen vet helt hva som har skjedd med hval og spekkhogger. Flere oljetilsølte spermhval drev iland på Andøya i sommer men dødsårsaken er uklar. Det er observert oljetilsølt hval fra fly og hvalsafaribåter.

Oppdrettsnæringens advokater forbereder forsikringskrav på flere milliarder kroner for dels tap av utstyr, produksjonsstans og rengjøringsarbeid.

Opprenskningskostnader for kystverket, kommunale instanser og private anlegg som fiskemottak nærmer seg raskt titalls milliarder kroner. Regjeringen har garantert for alt over statsbudsjettet.

Norske myndigheter vurderer hvordan de juridisk sett skal kreve refusjon for både disse oppryddingskostnadene, og arbeidsledighetstrygd for flere tusen arbeidere i kystfiske, foredlingsanlegg og oppdrettsnæring.

Havforskningsinstituttet kan ennå ikke si mye om hvordan utslippet innvirket på fiskebestandene. Det er overveiende sannsynlig at store mengder fiske-egg og -yngel som var høyt i sjøen samtidig med hovedutslippet, har blitt påvirket.

Den norske fiskerinæringen sliter mest med markedstroverdighet i utlandet selv om all fisk nå er fullt spiselig, og det fins fisk i havet. Salget av norsk sjømat i utlandet ligger under halvparten av før ulykken og ser ikke ut til å ta seg opp igjen. Flere kinesiske, tyske og amerikanske storinnkjøpere har avsluttet sine innkjøpsavtaler.

Les mer:

Naturvernforbundets oljebrosjyre «La Oljen Ligge»
Naturvernforbundets kart over havets naturverdier i nord.
WWF-rapport: «Det Norge ikke snakker om etter Exxon Valdez»
Artikkel, The Wilderness Society: «25 years after Exxon Valdez; Will history repeat itself»
Dagbladet: » Forskerne trodde naturen ville reparere seg raskt. Så feil tok de.»
Greenpeace, pressemelding: » Isbjørnaktivister på Exxon-rigg i Ølen: Hold dere unna Arktis!»
Bellona, artikkel med oljedriftsanimasjon » Oljesøl fra Lofoten til Nordkapp»
NRK Brennpunkt «Oljeboring i nord -og norsk oljevernberedskap».
Naturvernforbundets kystblogg: et ekte olje-eventyr

Facebook-forsvar for fjordene

Trusler om forurensning, avfallsdumping eller nedbygging av strandsone i din favorittfjord? Noen som stjeler fisken? På Facebook kan du starte en folkeaksjon på et par minutter. Her gir kystbloggen deg til inspirasjon eksempler på et knippe facebook-sider som er startet for å forsvare og ta vare på lokale kystverdier.

Facebook for fjorden

Med egen facebookgruppe kan dere dele støtte, spørsmål og nyheter om fjordmiljøet helt uavhengig av myndigheter, industri, konsulentselskap og mer eller mindre miljøengasjerte redaksjoner. Lokalkunnskap og brukerinteresser skal kunne tippe en saksbehandling i naturens favør, dette er faktisk lovfestet, så hvorfor overlate formidling av sannheten om fjordene til andre?

Eksempler på Facebookgrupper for friske fjorder og levende kyst

Repparfjord – Nei til dumping i fjorden
Hvor: Finnmark. Antall følgere: 2013.
Om seg selv: Det er begrenset hvor lenge en kan leve av frisk luft og rent vann, vi må ha industri og arbeidsplasser så vi ønsker ny gruvedrift velkommen, men vi sier:
NEI TIL DUMPING AV GRUVESLAM I REPPARFJORDEN !!

Ren Kyst i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy 2013-2014
Hvor: Troms. Antall følgere: 368.
Om seg selv: Ren kyst skal rydde omlag 35 særlig forsøplede lokaliteter langs kysten av de tre kommunene.

Folkeaksjonen Vern Hellstranda
Hvor: Trøndelag. Antall følgere: 111
Om seg selv: ingen info. Men det går frem av postene på siden at det handler om motstand mot utbygging av stor ny godsterminal.

Vevring og Førdefjorden miljøgruppe
Hvor: Sogn og Fjordane. Antall følgere: 169
Om seg selv: Vi har ingen Fjell, Fjord eller Bygd å miste.

Gruppen for et bedre miljø i Vats og Yrkjefjorden
Hvor: Rogaland. Antall følgere: 257
Om seg selv: Døde plattformer kommer ikke til himmelen, de kommer til Vats!

Rent vann i Førresfjorden
Hvor: Rogaland. Antall følgere:1314
Om seg selv: Side for å informere Haugalandet om planer om utslipp av miljøskadelige stoffer i Førresfjorden. Det britisk eide selskapet SAR har planer om å gjenvinne 80.000 tonn boreavfall årlig i Haugaland Næringspark i Gismarvik og slippe ut stoffene de ikke klarer å fange opp ut i Førresfjorden.

Korsvikfjorden
Hvor: Vest-Agder. Antall følgere: 452
Om seg selv: For oss med interesse for og glede av Korsvikfjorden og naboområdene. Sørge for en felles framtid for alle som bor, jobber og bruker området – hvor miljø, trivsel og sikkerhet skal være retningsgivende.

Oljeutslippet fra Godafoss
Hvor: Østfold. Antall følgere: 52
Om seg selv: Her kan du finne og utveksle informasjon om oljeutslippet fra Godafoss, som gikk på grunn i Ytre Hvaler nasjonalpark torsdag 17. februar 2011.

Nei til gruveavfall i norske fjorder
Hvor: hele landet. Antall følgere: 2498
Om seg selv: Gruveavfall har forgiftet mange norske fjorder. Norge er et av bare fire land som ennå tillater dette. Nå truer gruvenæringa igjen livet i fjordene våre.

Kystaksjonen
Hvor: hele landet. Startet i Mehamn. Antall følgere: 9333
Om seg selv: KYSTAKSJONEN har som formål å sette fokus på kystsamfunnenes rettigheter til de lokale marine ressurser. Vårt mål er at fiskerinæringa skal skape vekst og ei bærekraftig utvikling for lokalsamfunnene.

Listen er ikke fullstendig, og inkluderer kun grupper som fremstår som startet utfra lokale adhoc initiativ med et spesifikt kystmiljøformål. Det finnes i tillegg selvfølgelig en rekke facebooksider  og nettsider for organisasjoner og mer veletablerte foreninger. Kjenner du til noen gode facebookgrupper som ikke er tatt med her, tips oss gjerne i kommentarfeltet under artikkelen. Del også gjerne der erfaringer med bruk av sosiale medier til miljøvernformål. Har det en funksjon?  Hvordan bidrar det for å vinne frem i saken, har du eksempler? Hvem skal redigere sidene og hvordan? Hva er dine tips og råd for en god lokal facebook-aksjon?

Miljøgifter over alt. Men hvem kan stoppe det?

Per-Erik Schulze, miljøgiftrådgiver, Naturvernforbundet.

miljøgift-død sildemåkeunge i redet, hvem tar ansvar

Unger av nordlig sildemåke dør på redet med skyhøye miljøgiftmengder i blodet. Foto: Martti Hario, Finland.

I går meldte NRK at «Nordmenn er blant de giftigste i verden«, og for noen uker siden var det «Overraskende mye miljøgifter i sjøfuglegg«. Men hva så?

Miljøgifter er betegnelsen på kjemiske forurensningsstoffer som ikke lar seg bryte ned i naturen men tas lett opp i organismer. Der blir de oppkonsentrert til gifteffektene før eller siden kommer. Vi har jo aldri blitt spurt om vi ønsker å få naturen og oss selv sprøytet fulle av miljøgifter, og de fleste ville nok i tilfelle protestert ganske vilt. Så når det oppdages miljøgifter er det gode overskrifter. Miljøgiftofre får medlidenhet. Man kan nesten bli litt sinna. Leser man sakene nærmere er det imidlertid dønn umulig å bli klok på hvorfor miljøgiftene egentlig er her. Sinna går over til oppgitt. Det blir vagt og kjedelig: «En del miljøgifter i gjenstander blir frigjort og fraktet med luft. Vindstrømmer tar dem med seg til vår del av verden.» og » Miljøgiftene kjenner ingen landegrenser og spres via luft, vann og oppover i næringskjeden.»  Og så videre.

Jaha. Dette er mystisk. De er her. De kan måles i blodet til mennesker og i fugleegg. Nivåene refereres i detalj, forventa skadeeffekter likeså. Men hvorfra de kommer og hvorfor. Nei, der stopper det. En åpenbar mulighet når man ser disse oppslagene er å trekke på skuldrene. Hvis kildene er ukjent og uansett utenfor vår rekkevidde er det vel lite jeg kan gjøre? Og hvis alt, overalt, er farlig, betyr vel det kanskje at det meste likevel er greit?

Finnes det motgift mot den nummenheten som oppstår etter mange slike medieoppslag som advarer mot alt mulig farlig av ubestemmelig opphav? Finnes det noen tråder journalistene kunne følge og lage litt vei i vellinga, kanskje?

At mennesker og dyr i Norge har i seg miljøgiftmengder som burde gi grunn til uro er slettes ikke noe nytt. Det har vi visst siden 60-tallet. Miljøgiftene er heller ikke nye og ukjente, de fleste «nye miljøgiftene» som nevnes i medieoppslagene har vært sluppet ut i flere generasjoner, og vært kjent i tiår. Og er kildene diffuse og ukjente? I liten grad. Vi kjenner idag produsentene, risikoproduktene og til og med en hel haug av utslippspunkter og giftfyllinger rundt i Norge, nær der du bor. Ihvertfall gjør myndighetene, produsentene og forurensende bedrifter det. Det er opplest og vedtatt både i Norge og alle våre naboland at disse miljøgiftene skal vekk. 2020 er absolutt siste dødlinje. Den kommer til å sprekke med et brak om ikke noen passer på. Derfor kan også norske nyhetsredaksjoner nå se sin rolle, grave, synliggjøre konflikter og plassere ansvar.

Her er en liten oppsummering av det vi vet om hvorfor det fortsatt er miljøgifter her:

  • Hvorfor er det mye miljøgifter i mennesker i Norge? Svar: Det står en kjemikalieindustri bak, selger og forsvarer dem, og tjener store penger på det. Produsent- og forurenseransvaret  for helse og miljø er åpenbart brutt. Og da er det vi folk flest som tar støyten: Vi får i oss miljøgiftene hovedsakelig som en kombinasjon av at vi i Norge er mye innendørs, og at vi spiser endel sjømat fra forurensa områder. Inneluften er forurenset fra miljøgiftholdige produkter og byggematerialer. Sjømaten er forurenset både fra gamle industrisynder og pågående utslipp, det meste lokale kilder. Samlet betyr dette at en del av den norske befolkningen er i faresonen for snikende effekter fra en cocktail av miljøgifter.
  • Kommer det masse nye miljøgifter på markedet hele tiden siden myndighetene ikke klarer å stoppe dem? Svar: Neida, de fleste nye kjemikalier er ikke miljøgifter, selv om de kan ha enkelte andre uheldige helseeffekter om du bruker dem feil. De farligste miljøgiftene er stort sett velkjente siden mange år tilbake, og utgjør bare et drøyt dusin. Det fortærende er bare at hverken myndigheter eller produsentene har tatt ansvar for å utfase dem, stoppe utslipp eller rydde opp i gamle synder ennå.
  • Hvor er det verst med miljøgifter i Norge, i nordområdene? Svar: I nordområdene forskes det mye på topp-predatorer som sjøfugl, sjøpattedyr og urbefolkning, og man finner effekter. Men miljøgiftmengdene i naturen er oftest høyere sørover langs kysten og nærmere tettbygde strøk og forurensningskilder. I mange av våre fjorder og nære sjøområder er det gitt offisielle råd om at mennesker bør holde seg unna endel sjømat på grunn av for høyt miljøgiftinnhold. Men er det noen som tror at fisk, sjøfugl og sjøpattedyr leser Mattilsynets kostholdsråd? Eller at lokalbefolkning og fiskere kan se på en fisk de får på kroken om den er miljøgiftbefengt eller ikke?
  • Er det noe jeg kan gjøre hjemme eller når jeg handler i butikken for å unngå at familien blir utsatt for miljøgifter? Svar: Ja og nei. Hvis du for eksempel velger Svanemerkete produkter (en frivillig merkeordning) har du en garanti mot de verste miljøgiftene. Det gjelder enkelte varegrupper. Forbrukerrådet har søkbar informasjon om enkelte miljøgifter i kosmetikk (hormonsjekk-appen), basert på innholdsdeklarasjonene. Men for alle andre forbrukerprodukter som kan ha miljøgifter er det ingen merkeplikt, og dårlig forbrukerinformasjon. Miljøgiftinnhold behandles oftest som en forretningshemmelighet. Heller ikke sjømat fanget i forurensete områder kontrolleres eller merkes i særlig grad. Så da står du som vanlig forbruker ganske maktesløs.Og hvorfor skulle leverandørene egentlig ha lyst til å varsle kundene sine om at produktene kan inneholde miljøgifter?
    Lovreguleringer mot for eksempel miljøgifter i barneprodukter, og mot enkeltmiljøgifter som PFOS og PCB har imidlertid hatt god effekt. Derfor bør du være med Naturvernforbundet og andre og be om at politikere og myndigher beskytter oss mot miljøgifter. Da må og vil produsentene skjerpe seg.
  • Hva gjør Naturvernforbundet mot miljøgiftforurensningen? For å bidra til å gjøre det mer ubehagelig å være leverandør av miljøgiftbefengte produkter, eller å slippe dem ut i miljøet, har Naturvernforbundet vært med å eksponere leverandører av miljøgiftprodukter. For eksempel brannskum, impregnering for klær, sko og tekstiler, skismøring, elektroprodukter, skumplast, maling- og båtbunnstoff mm. Dette har gradvis gitt resultater, miljøgiftene forsvinner en etter en fra produkter. Naturvernforbundet har også avslørt punktkilder for utslipp: gjennom graving, prøvetaking og samarbeid med lokalkjente og endel bransjer. Det ryddes gradvis opp i disse, om enn for sakte.
  • Er det noe jeg kan gjøre i lokalsamfunnet for å få mindre miljøgifter i fisk, fugl og mennesker: Svar: Ja. Det skyldes ofte på langstransport, mens lokale punktkilder får gå nærmest upåaktet hen. Derfor kan du ta tak i dette på din arbeidsplass eller i din forening og ditt nærmiljø ved å stille spørsmål som:
    -Spyler verftet fortsatt ut PCB, klorerte parafiner og tungmetaller?
    -Sprer brannøvingsfeltene på flyplasser og petroleumsinstallasjoner fortsatt fluorerte miljøgifter?
    -Søles og dumpes det farlig avfall fra byggebransje og oljeindustri noe sted i nærheten?
    -Er påviste giftfyllinger på land og i sjøen ryddet opp eller sikret?
    -Stiller kommunen og andre lokale etater og bedrifter krav om miljøgiftfrie produkter i sine innkjøp og anbud?

Så jeg sender kun et halvt takk til NRK og andre media for at de slår fast enda en gang at kroppen vår, og de stakkars sjøfuglungene, er fulle av miljøgifter. For hva så? Nå vil jeg gjerne se media og myndigheter henge på de ansvarlige forurenserne, og forsvare miljøgiftofrene istedenfor å bare vise dem frem. Da blir det virkelig interessant.

Illustrasjon: "Overraskende fant man miljøgifter i fugleegg på naturskjønne Røst". Artikkelforfatterens kartskisse for gravejournalister.

Illustrasjon: «Overraskende fant man miljøgifter i fugleegg på naturskjønne Røst». Artikkelforfatterens kartskisse for gravejournalister.

Les mer:
Naturvernforbundet miljøgifthefte «Farlige forbindelser – om kjemikalieprodusenter, miljøgiftofre og ansvarspulver.»

Tidligere kystbloggsak om giftfyllinger i strandkanten: Miljøgifter langs hele kysten.

Natur & Miljø, 2013, «Miljøgifter rett ut i vernet natur»

Miljøjuss.no, eksempel på hvordan bruke miljøinformasjonsloven overfor miljøgiftprodukter og -produsenter.

NOU-rapport med tilstandsbeskrivelse og forslag til tiltak, fra det regjeringsoppnevnte Miljøgiftutvalget, 2010. «Et Norge uten Miljøgifter.«

Naturvernforbundets temasider med egne nyheter om miljøgifter

Nå kan du få et hummerbevaringsområde i din kommune

Fiskeridirektoratet inviterer  nå interesserte kommuner til å ta kontakt dersom de ønsker seg nye lokale fredningsområder for hummer.

I et hummerfredningsområde tillates kun fiske med krokredskap, slik at hummeren (samt andre sjødyr) får fred fra teiner, ruser og garn hele året. Dette gir økt rekruttering, større hummer og etterhvert også økt mengde hummer og fisk i områdene rundt.

Fin film om hvordan marine bevaringsområder virker

Klikk på bildet for å komme til PISCO sine fine kortfilmer på nett om hvordan marine bevaringsområder virker. (engelsk)

Erfaringene fra testen av slike hummerbevaringsområder fire steder langs kysten gjennom en årrekke er svært gode, se for eksempel omtalen i Naturvernforbundets tidsskrift Natur & Miljø.

Derfor åpnet regjeringen og Fiskeridirektoratet i høst for at dette kan innføres mer generelt langs kysten som del av forvaltningen for bedre bestander og et mer levende kystmiljø. Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet tilbyr veiledning, og har utformet et sett kriterier for hva slags sjøarealer som egner seg for lokal hummerbevaring.

Flere steder langs Skagerakkysten jobber nå Naturvernforbundets lokallag med å etablere slike lokale fredningsområder i samarbeid med kommunene. Interesseorganisasjoner eller andre som ønsker seg et lokalt hummerbevaringsområde må ta kontakt med sin kommune, da det er kommunens initiativ og politisk behandlete vedtak om å søke som vil bli behandlet av Fiskeridirektoratet. Fiskeridirektoratet utdyper mer om gangen i en slik prosess her på sin hjemmeside.

For populærvitenskapelig introduksjon til forskning og erfaringer fra marine bevaringsområder verden rundt anbefaler vi hjemmesiden til PISCO The Science of Marine reserves, og Introduction to Marine Protected areas.

Du kan også lese den vitenskapelige artikkelen fra 2013 med resultatene fra de norske pilotområdene for hummerbevaring, på nett her: «Lobster and cod benefit from small scale northern marine protected areas«.

 

Undervannshagen – live webcam av livet under brygga

Følg livet under brygga ved Naturvernforbundets Kragerø-kontor. Her er både livesendinger og opptak av ulike hendelser og av arter som har vært på besøk. Ved å registrere deg som følger av Undervannshagen vil du få en melding hver gang det er livesending. Utover vinteren vil det sendes fra ulike undervannslokaliteter.

Gå til Undervannshagen ved å klikke her

Gå til Undervannshagen ved å klikke på bildet