Å leve i råolje

Oljesøl Ikarama

«Vi har forklart hva vi mener om de endeløse oljeutslippene tidligere. Vi har derfor lite nytt å komme med. Når det gjelder de sosioøkonomiske konsekvensene så er de enorme; ja nesten umulig å måle. Vi opplever ingen støtte fra oljeselskapene eller myndighetene. Jorden, luften og vannet vårt blir stadig utsatt for oljesøl.»

G.S. Okah (Landsbyhøvding i Ikarama)

Ikarama er et lite samfunn i Yenagoa-området i Bayelsa State i Nigerdeltaet. Samfunnet er vert for et av oljeanleggene til Shell og Agip. De siste årene har Ikarama blitt utsatt for en rekke oljeutslipp. Bare siste halvåret av 2008 ble lokalsamfunnet rammet av hele fem ulike oljeutslipp. I 2009 var det ytterlige fire oljeulykker. Mange av de rapporterte oljeutslippene skjer på grunn av feil på utstyret til Shell og Agip.

For mange av utslippene er det ikke gjort noe for å rydde opp. Enkelte steder med oljesøl er satt fyr på for å kvitte seg med oljen. Landjorda, svampene og innsjøene står igjen som ubrukelige.

2014 ble innledet med nok et utslipp i Ikarama. Gjennom hele natt til 24. januar strømet det olje ut av oljeanlegget til Shell og Agip. Oljeselskapene skylte på sabotasje. Men hvordan i alle dager skal noen klare å komme seg inn på et inngjerdet og bevoktet område for å sabotere anlegget? Ytterligere undersøkelser fra oljeselskapene viste at det var mekaniske svikt som var årsaken. Fremdeles er ingenting gjort for å rydde opp, med unntak av at noen områder er satt fyr på.

Zarama-markedet i Yenagoa

Zarama-markedet i Yenagoa

Lokalbefolkningen som tidligere livnærte seg på fiske må nå spise oppdrettsfisk fra andre områder.  Tidligere produserte lokalsamfunnet kokebanan, men dette må nå importeres. Og mens lokalsamfunnet tidligere var selvforsynt med kassava er dette blitt nesten umulig å dyrke.

Hva skal vi gjøre med dette? Lokalsamfunnets krav til Shell og Agip er at de erstatter det gamle og rustne utstyret deres. De er blitt svært lei oljeselskapenes uansvarlige drift som ødelegger områdene deres.

Bodo by, O Bodo by ! Vil dette noen gang slutt?

Tekst: Babawale Obayanju

ogoni 2013

En varm, stikkende lukt av råolje, et fryktelig syn fylt med død og døende mangrovesumper og elver med glans av råolje. En by med over 60.000 fiskere og bønder fordelt på 35 landsbyer, huser Bodo også den over 50 år gamle rørledningen Shell Petroleum Trans Niger Pipeline (TNP) som transporterer over 120.000 fat råolje daglig når den er i aktiv bruk. Denne rørledningen samler olje fra nesten 100 rørledninger i Ogoni-distriktet, et sted hvor ingen kan dyrke jorda og man ikke kan fiske i elvene lenger. Dette er det nåværende bildet av den en gang så vakre og rike Bodo city, fem år etter et større oljeutslipp i 2008.
Utslippet som skjedde i september 2008 ble ikke stoppet før to måneder senere. I desember samme år skjedde det et nytt utslipp i en annen del av rørledningen, og olje brøt på nytt inn i sumper, landbruksområder og elver i Bodo, og fortsatte å lekke uforminsket styrke til 19. februar 2009.

Shell aksepterte ansvar for oljesølet i 2008/2009 etter at 11.000 mennesker fra Bodo stevnet dem for retten i Storbritannia. Der hevdet Shell at det var en tredjepart som hadde sørget for lekkasjene, og de fortsatte å bestride skadeomfanget og mengden olje som var sluppet ut.

Folket i Bodo City møtte Shell til forhandlinger i forrige uke og utfallet på fredag ​​var ikke overraskende.Den såkalte «generøse» kompensasjon tilbudt av Shell var på 30 million pund eller rundt 1100 pund til 11.000 mennesker. Det var et riktig skritt i riktig retning for et folk som har fått levebrødet sitt ødelagt. Dette tilbudet – som tilsvarer anslagsvis 2-3 år netto inntjening fra de berørte – ble forkastet av folket som ikke akseptabelt.

Men med alle de små seirene som er registrert de siste årene, ser det ut at rettferdigheten vil før eller senere bli oppnådd og vil resultere i en grundig opprydding og eller utbedring av hele miljøet i Niger-deltaet. Vi håper også at dette vil stoppe søket etter ny olje og at man nå begynner å søke etter nye og ren alternative energikilder. Vi vil fortsette å insistere på at på at opprydding etter oljesøl skal utføres og kompensasjon utbetales til berørte lokalsamfunn.

Vi kan ikke bore mens jorda brenner

Foto: Line Lønning

Foto: Line Lønning

Jeg har i sommer hatt gleden av å besøke Lofoten. Sammen med unge miljøaktivister fra Norge, Canada, Europa og USA har vi vært samlet for å si nei til oljeboring i dette sårbare og verdifulle havområdet. Hensynet til klimaendringene og den viktige eksporten av fisk fra området er grunner nok til å si nei til oljeboring her.

Lofoten er hjem for den populære «OKPOROKO» og «KPANLA». Dette er hva vi i Nigeria kaller torsken og tørrfisken. Lofoten er også et av verdens vakreste steder. Synet og lyden av Lofoten tar pusten fra en. Landskapet. Havet. Fjordene. Vi kan ikke ødelegge dette.

Siden 1990 har utslippene fra Norges olje-og gassvirksomhet eksplodert. Dette til tross for innføringen av CO2-avgiften tidlig på 90-tallet. Jeg ser to hovedgrunner til dette:

  • Nesten alle havområdene utenfor Norges kyst er åpnet for oljeindustrien
  • Mange felt begynner å bli gamle, noe som krever mer energi for å utvinne oljen

Selv om klimagassutslippene fra produksjon av norsk olje kun står for en liten del av verdens totale klimagassutslipp må vi se på helheten. Oljen som selges fra Norge brennes andre steder og medfører langt større utslipp der.

Det er på høy tid at de politiske partiene, og regjeringen, i Norge slutter seg til kravet fra stadig flere rundt om i verden om at den beste løsningen på klimaproblemet er å la oljen ligge. Eller som vi sier i Nigeria: ”Keep the oil in the soil, the coal in the hole and the Tar Sands in the lands”.

Norge har tjent seg tilstrekkelig rike på oljen til å vri innsatsen mot alternative energikilder. Tiden for å gjøre dette er nå, ikke siden.

Å endre tankesettet vårt er kanskje akkurat det vi trenger

«Når to elefanter slåss, lider jorden der de kjemper,» sier et ordtak fra våre kloke, afrikanske forfedre. I dag lider Moder Jord og hennes innbyggere av våre handlinger, og mangel på handling. Klimaet endrer seg dramatisk, noe vi kjenner på kroppen gjennom tørke, flom, orkaner, tyfoner, uvanlige nedbørsmengder og smelting av isbreer.

Det er et økende behov for å ta konkrete skritt i kampen for å bekjempe klimaendringene og redde Moder Jord fra overoppheting. Vi trenger ideer om hvordan verden på en økologisk bærekraftig måte kan blir bedre for de fleste, ikke bare for de få.

Som Einstein sa: «Vi kan ikke fortsette å gjøre de samme tingene om og om igjen og samtidig vente en forandring”. Vi kan ikke løse denne klimatrusselen med det same tankesettet som skapte den.

Vi må derfor utarbeide et system som skaper harmoni mellom mennesker og natur.
Vi må ikke akseptere ideen om at teknologien alene kan løse klimaproblemet. Vi må også avvise markedsløsninger som ikke bidrar til reelle innenlandske utslippsreduksjoner. Vi kan ikke sette en pris på naturen. Og vi kan ikke fortsette å plante eksotiske treslag i fremmed natur. Verden må innse at en plantasje ikke er en skog!

Vi må endre måten vi utformer og bygger våre hjem og gjøre dem avhengig av fornybar energi. Vi må satse på miljøvennlig kollektivtransport for å redusere mengden biler på veiene våre. Og vi må begrense reiselengden til alle de dagligdagse varene vi bruker.

Tiden er inne får å ta til seg lærdommen fra Ubuntu: ”Våre liv som mennesker er uløselig knyttet til våre neste og til naturen”. Oljeboring i og rundt Lofoten bryter med denne lærdommen. Olje- og gassutvinningen i Niger-deltaet har allerede brutt den. Vi må la oljen ligge, tjæresanden være og la kullet forbli i hullet. Og dette må starte nå!

Kampen for rettferdighet i Nigerdeltaet

At folk i Nigerdeltaet lider av alvorlige helseproblemer, og tap av levebrødet deres, som følge av oljeindustriens forurensning er gammelt nytt.

«Alle mennesker skal ha rett til et tilfredsstillende miljø som er gunstig for deres utvikling» heter det i den afrikanske pakten om menneskerettigheter. I Nigerdeltaet er folk nektet denne rettigheten.

I sin søken etter bedre liv har det det opp gjennom årene vært mange kamper for rettferdighet i Nigerdeltaet.

I 1990 ledet Ken Saro-Wiwa bevegelsen for overlevelse av Ogoni-folket som kjempet mot oljeutvinning i området, særlig fra oljeselskapet Shell og deres partnere i Nigerian National Petroleum Corporation (NNPC). De krevde blant annet stans i oljeutvinningen og opprydding av områder som var ødelagt av forurensningen fra oljeindustrien. I 1993 stanset Shell oljeletingen i Ogoniland som følge av motstanden, men unnlot å rydde opp etter seg.

I 1998 protestere ungdommer fra Ilaje mot Chevron. Militæret ble satt inn mot demonstrantene. Flere ble drept og skadet. I 2002-2003 okkuperte og stengte en rekke kvinner flere oljeinstallasjoner. Og i 2005 gikk Jonah Gbemre, med støtte fra Environmental Rights action, til søksmål mot Shell for gassfakling i lokalsamfunnet hans. Søksmålet vant frem og gassfaklingen ble ansett for å være ulovlig. Likevel fortsetter Shell å fakle i området.

Det har vært reist rundt 500 erstatningskrav mot Shell de siste årene. Da Nigerianske myndigheter ikke følger opp slike erstatningskrav har lokalsamfunnene gått internasjonalt for å hevde sin rett. 30 januar 2013 falt dommen mot Shell i en slik sak reist i Nederland. Shell ble dømt for manglede opprydding etter oljeforurensning i Ikot Ada Udo for et utslipp i 2008. Retten dømte selskapet til å betale erstatning til en nigeriansk bonde og dommen fastslo også at Shell burde ha gjort mer for å hindre lekkasjer og utslipp.

Folk har nå fått et glimt av håp om at utsatt rettferdighet ikke er det samme som å bli nektet rettferdighet. Vi gir oss ikke i kampen for rettferdighet før vi vinner frem.

Komitéveldet

Hva gjør den nigerianske regjeringen og oljeselskapene med den nedslående rapporten fra FNs miljøprogram (UNEP) om oljeforurensning i Nigeria? De oppretter komiteer.

Det har blitt opprettet en komité ledet av ministrene for miljø og petroleumsressurser for å studere hvilke skritt regjeringen skal ta (Presidential Implementation Committee). Også «Industry Action Group», ledet av konsernsjef i Nigerian National Petroleum Corporation (NNPC) har gjennomgått UNEP-rapporten og kommet med anbefalinger til oljeministeren.

Resultatet av disse komiteene var å sette ned nok et forvaltningsorgan; Hydrocarbon Pollution Restoration Project (HYPREP). Dette har vært tilfelle opp gjennom årene. Regjeringen har tidligere etablert «Federal Environment Protection Agency» (FEPA), EGASPIN og nylig «Oil Spill Detection og Response Agency» (NOSDRA).

Statlig forvaltning og miljølover er viktig. Men de må håndheves. Og tiden for slik håndheving er nå! Tiden til å rydde opp i oljesøl og kompensere folk for tapte inntekter er nå! Tiden for å søke alternative energikilder er nå!.

Vi gjenntar derfor vårt kall: «Keep the oil in the soil, the coal in the hole and the tar sands in the land.»

Å spille med oljesøl

Goi , Rivers State (13)s

Oljeindustrien i Nigeria kan med rette betegnes som «den destruktive bransjen» på grunn av sin konstante livstruende miljøforurensing. Nigerdeltaets miljø lider.

I over femti år har oljeindustrien i Niger-deltaet ødelagt levebrødet til mange, flora og fauna i området og brutt miljømessige, sosiale, økonomiske og politiske rettigheter for lokalbefolkningen. Det er ingen overraskelse at regionen kalles «Verdens hovedstad for oljeforurensning».

Det finnes mange nedslående estimater (som trolig ikke erlangt fra sannheten) på mengden av utslipp de siste årene. Oljedepartmentet i Nigeria anslår at hele 1,89 millioner fat olje har blitt sluppet ut fra 4835 «hendelse» mellom 1976 og 1996. FNs utviklingsprogram, UNDP, anslår 3 millioner fat fra 6817 «hendelser» mellom 1976 og 2001. Nigerian National Petroleum Corporation (NNPC) anslår 300 forskjellige oljeutslipp i året. Altså nesten en «hendelse» om dagen.

Under et feltbesøk til Kalaba-samfunnet i Bayelsa State Nigeria høsten 2012 observerte vi at området lider under det åttende oljeutslippet på mindre enn ni måneder fra samme selskap, Agip. Det seneste utslippet hadde pågått i over to måneder fra to oljerørledninger uten at oljeselskapet hadde forsøkt å stanse utslippet.

«Det er virkelig synd og uheldig at dette utslippet har pågått i over to måneder. Vi reiste inn med kano for å obervere utslippet tidligere i høst og ingenting er siden gjort for å stanse utslippet. Det er patetisk. Agip, er ikke deres ansvar bevisst. Dersom de ikke er klare til å ta ansvar og utføre sine operasjoner på e god måte, la dem forlate området vårt slik at vi kan leve i fred», kunne Roman Orukali, en av lokalsamfunnets ledere, fortelle oss.

Mange av utslipp vi har sett gjennom våre feltbesøk er resultat av gamle oljerør som ikke vedlikeholdes. I noen tilfeller skyldes utslippene sabotasje.

Jeg lurer på hva som vil skje med områder som dette når oljen tar slutt og oljeselskapene forlater området? Hvordan vil folk som får levebrødet sitt ødelagt overleve i området?

En flom av tanker

Juli til september 2012 er en periode som går inn i hukommelsen til mange i Nigeria.

Vekket til følelsen av kaldt vann på varme føtter. Dette var felles for innbyggerne i Plateau, Bornu, Bauchi, Gombe, Kano, Kastina, Jigawa, Taraba, Bornu, Kogi, Imo, Cross River, Lagos, Edo, Delta, Elver og Bayelsa. Flommen kom overraskene på mange, men ikke det Nigerias meteorologiske institutt og og det nasjonale beredskapsdirektoratet (NEMA) som tidligere i år sendte ut varsel om store nedbørsmengder og mulige utslipp av overflødig vann fra dammene i Nigeria og Kamerun. NEMA kunngjorde at de som bodde i nærheten av elven Niger Plains måtte flykte til høyrer områder.

Denne nyheten ble imidlertid ikke kommunisert godt nok til mange av de berørte lokalsamfunnene som ikke har TV eller radioapparater til å skaffe seg informasjon.

Det kraftige regnværet vi har opplevd i nyere tid, og særlig i 2012, kan bare være et resultat av klimaendringer. Forskere har de senere årene advart mot utslippene av klimagasser med økt flomfare som konsekvens.

Flommens virkning på mennesker må ikke underdrives. Tusenvis av mennesker er uten hjem. Flertallet av de berørte er bønder, fiskere og kvinner. Avlinger, husdyr, fiske og eiendommer til flere millioner Naira er ødelagt. Et besøk til berørte områder i Lokoja viste skur som ble vasket bort da de var bygd på våtmarksområder. De har ingen sted å flytte å bygger derfor skurene opp igjen i samme område.

En ting er ødeleggelsene her og nå, men hva er konsekvensene for matsikkerheten de neste årene når over 5000 jordbruksarealer ødelegges av flommen? Vil regjeringen vokne opp og sette en stopper for aktiviteter som utvinning av olje, kull og gass? Og vil de stoppe den ulovlige faklingen som skjer i Nigeria?

Det er stort behov for regjeringen å anerkjenne klimaendringene som et presserende rettferdighets- og sikkerhetsproblem. Det vi er vitne til nå er bare toppen av isfjellet. Forskere har anslått at havet stiger raskere enn tidligere antatt. Flommen vi har opplevd er en menneskeskapt katastrofe. Ønsker vi at flommen fortsetter? Vil vi ha tap av flere menneskelig og eiendom? Vi må reise oss og handle nå!