Kinesiske investeringer i Uganda: Behov for sterkere miljøtiltak

Som andre afrikanske land har Uganda vært positive til Kinas økte nærvær i landet. Uganda har ikke bare uttrykt forståelse for det økonomiske løftet utløst av kinesiske investeringer, men også for den pragmatiske og raske måten Kina leverer bistandsprosjekter på, ofte uavhengig av bekymringer om korrupsjon og miljøpåvirkninger.

Consortium of Chinese investors

Kinas tradisjonelle svar på bekymringene om de miljømessige konsekvensene fra utenlandske prosjekter, er at landet ikke blandet seg inn i indre anliggender i andre land.

Kina fortsetter å investere mye penger i Uganda, og de har hatt en sentral plass i utviklingen av Ugandas vitale sektorer, inkludert utvikling av infrastruktur, energi, landbruk og gruvedrift.

Et kinesisk firma, Sinohydro, ble gitt i oppdrag å bygge et vannkraftprosjekt. Dammen var forventet å starte før utgangen av 2013 og ta fem år å fullføre. Men dette er ikke lenger mulig etter de mange utfordringene som truer med å forsinke prosjektet. Et rivaliserende kinesisk selskap, China International Water and Electric Corporation (CWE), gikk til retten for å utfordre kontraktstildelingen til Sinohydro.

I juli i fjor forhandlet Guangzhou Dong Energy Group frem en 49 års leieavtale til fosfat-minene i det østlige Uganda. De estimerte totale fosfatreservene i Øst- Uganda er på 230 millioner tonn og dekker et område på 26 kvadratkilometer. Selskapet er allerede i forhandlinger med det berørte samfunnet for kompensasjonspakker. Prosjektet vil starte i midten av 2014 når erstatningen er fullført.

Det kinesiske selskapet har til hensikt å produsere 300 000 tonn fosfatgjødsel og 300 000 tonn stål og også etablere et svovelsyreanlegg med en kapasitet på 200.000 tonn årlig. Selskapet planlegger også å bygge en 5 megawatt kraftverk i området. Guangzhou Dong Energy Group har investeringer i utviklingen av vannkraftverk, kraftnettet, kulldrift og økologisk landbruk blant annet.

Med fosfat-prosjektet vil Uganda produsere kunstgjødsel og fosforsyre for innenlandsk forbruk, selv om den største andelen vil være for eksport. Kina har selv anslagsvis 13 milliarder tonn fosfat, men istedenfor å eksportere, importerer de fosfat fra blant annet Uganda. For ikke lenge siden ble Kina ilagt en 135 % tariff på sin fosfateksport. Dette bør regjeringen i Uganda tenke på dersom de vil inngå partnerskap med Kina i denne satsingen.

Landbruket er bærebjelken i økonomien i Øst-Afrika. Regionen har vært sterkt avhengig av landbruk, men med dagens klimaendringer som truer med å endre regionenes klima, vil gjødsel være avgjørende for å sikre høye avlinger og redusere matmangelen. De årlige kjøpene av gjødsel i Øst-Afrika er stigende og vil fortsatt være det i nærmeste framtid.

Den virkelige kostnaden av mineralutvinning – Blod, svette og tårer

Mineral Occarency of Uganda MapDet er betydelige reserver av ulike mineraler i Uganda. Ifølge «Department of Geological Surveys and Mines» i Ugandas departement for energi og mineralutvikling er det over 55 forskjellige mineraler i Uganda, og det blir stadig oppdaget flere. Men hva betyr disse mineralressursene for ugandere?

Den ugandiske gruvesektoren var levende i kolonitiden (1950-1960), men sektoren avtok på 70-tallet på grunn av politisk ustabilitet og den globale økonomiske nedturen som tvang mange av utvinningsselskapene til å gi opp driften og forlate landet.
I et forsøk på å stimulere økonomisk vekst, utviklet regjeringen i Uganda i 2001 en mineralpolitikk med mål om å stimulere til investeringer i gruvesektoren og bidra til økonomisk vekst.

I dag har mange utenlandske selskaper vist interesse for å utnytte Ugandas mineralressurser. Noen bedrifter har allerede kjøpt lisenser, og er i innledende prosesser med å utvikle landets mineralbransje. Ved inngangen til 2010 ble over 517 lisenser gitt og disse inkluderte prospektering, leting, utvinning etc.

De fleste av disse mineralforekomstene er funnet i områder hvor lokalsamfunn lever, mens andre befinner seg i sensitive økosystemer som innsjøer og naturreservater. Ofte blir lokalsamfunn kontaktet av politikere og mektige agenter for selskapene. De lover folk jobb og at de vil forandre livene deres dersom de godtar å forlate sitt land i bytte for en fattig erstatning. Allerede har mange lokalsamfunn mistet landområdene sine.

Men det store spørsmålet er hva som vil skje med ugandere når alle disse mineralene over hele landet er hentet ut? De sosiale og økologiske effektene av gruvedrift er ødeleggende og uakseptable. Med tanke på at befolkningen vil måtte flytte, har regjeringen i Uganda noen gang tenkt på et alternativt sted å flytte folk til?

Gruvedrift har også de ødeleggende virkninger på helse og miljø. De politiske elitene har ikke forstått alvorlighetsgraden av konsekvensene som gruvedrift har for livet på jorden.
I andre land som utvinner mineralressurser, er det rapporter om sivile konflikter som resulterer i dødsfall, matusikkerhet, sykdommer og generell forringelse av boforholdene.

Vi ønsker at Uganda skal utvikle sine mineralressurser i et rolig tempo, og hvis Ugandas mineraler må ut, bør det gjøres på en måte som ikke selvsagt skader landets borgere. I møte med den nåværende klimakrisen, er modellen som Uganda bør følge en som setter mennesker og miljø i fokus.

 

Jo flere råvarer vi finner, jo fattigere blir vi

Betty-Uganda_txt2

Afrika er den raskest voksende regionen i verden ifølge Verdensbanken. Denne veksten kommer blant annet på som følge av utvinning av verdifulle mineraler. Verdensbankens rapport (2013), forteller at Sierra Leone, Niger og Angola er blant høyvekstlandene som får sin høye vekst fra mineraleksport. Men denne veksten er dessverre løgnaktig. Den tar ikke med i beregninga de høye kostnadene utvinninga har for miljøet, helsa og for moder jords evne til å opprettholde liv etter at råvarene er henta ut.

Det er sant at Afrika Sør for Sahara er en nøkkelaktør i en global gruveboom som opprettholdes av energi- og vareforbruket til elitene og middelklassen i det globale nord, og de voksende økonomiene i det globale sør. Det er også sant at Afrika sør for Sahara har den største befolkningen av fattige mennesker nettopp i de områdene der verdifulle mineraler blir gravd ut. Dette undergraver logikken som ligger til grunn når Verdensbankens egne økonomer skal måle den raske veksten i Afrika.

Betydelige reserver av olje og naturgass finnes i Nigeria, Angola, Gabon, Sudan, den Demokratiske Republikken Kongo og Ekvatorialguinea. Storfunn av olje har blitt gjort i Ghanas Jubilee Field og Ugandas Lake Albert Rift-basseng, og store funn av gass har dukket opp i Mosambik og Tanzania. Regionen er rik på mange mineralressurser – kopper, platina, gull, diamanter og kobolt for å nevne noen – og de rikeste kjente reservene finnes i Sørafrika og Kongos elvebasseng. Nye funn blir identifisert så å si daglig. Men disse enorme råvarefunnene burde ikke oppmuntre Afrika. I realiteten risikerer samfunnene i de ressursrike områdene å rammes av «råvarenes forbannelse».

Uganda har sluttet seg til en lang rekke land i regionen som nyter enorm ressursrikdom, men som har sett økt fattigdom og voksende ulikhet i kjølvannet av utvinninga. Oljeutvinning ødelegger naturmangfoldet i Albertine Graben, et område kjent for sin verdensarv av flora og fauna. Kløfta er kjent for å inneholde 38 prosent av Afrikas pattedyr, 51 prosent av fugleartene, 19 prosent av amfibiene, 14 prosent av plantene og reptilene, og 79 truede virveldyr, i følge ICUNs rødliste. Alterbine-kløften inneholder også omtrent 60 prosent av Ugandas elver og vann, 70 prosent av naturreservatene, med 7 av ti av Ugandas nasjonalparker, åtte av 15 skoger, 12 vernede områder, 13 naturreservater og fem beskyttede villmarksområder.

Det er viktig å merke seg at ressursutvinning fører til at flere lokalsamfunn blir fordrevet fra deres leveområder for å gi plass til utvinningsinfrastruktur. Dette begrense lokalbefolkningas bevegelsesfrihet, og deres tilgang til viktige naturressurser i nærheten av områder der det foregår oljeutvinning. Viktigs av alt bidrar det også  til tap av land til jordbruksproduksjon som er livsgrunnlaget for  samfunnene ute på landet.

Afrika vil ikke se meningsfull vekst dersom multinasjonale og transnasjonale selskaper fortsetter å utnytte svake politiske og juridiske rammeverk og forvaltnignsregimer i Afrika som tillater dem å hente ut enorm profitt og involvere seg i korrupte praksiser sammen med nasjonale eliter, på bekostning av lokalbefolkning og nasjonale utviklingsmål.

 

 

 

Utbygging av Karuma-kraftverket i Uganda

karuma

Uganda har en rekke store vannkraftverk. Det siste i rekken er Karuma-kraftverket.

Det har vært snakk om utbygging av Karuma-kraftverket siden 1995, men korrupsjon og dårlig planlegging har stoppet utbyggingen. Blant annet ble det norske selskapet Veidekke anklaget for å ha bestikket en Ugandisk tjenestemann i 1999.

Regjeringen overtok ansvaret for utbyggingen i 2010. Planen er nå å bygge et 600MW kraftverk, som innebærer en 9 km lang avløpstunnel fra elven som renner gjennom nasjonalparken i Murchison Falls. Sommeren 2013 har det kinesiske firmaet Sinohydro fått i oppdrag å bygge kraftverket, med byggestart i løpet av 2013.

Karuma-kraftverket innebærer at mer enn 400 familier i de fire landsbyene Karuma, Awoo, Nora, og Akurudia i Kiryandongo distriktet må flytte. Mange av disse har nå gått til sak for å stanse utbyggingen da de er misfornøyd med kompensasjonen de har fått tilbud om. Ogik William, bosatt i Awoo landsbyen, forklarer: ”Vi ønsker også elektrisitet, og vi ønsker prosjektet, men vi må være rimelig kompensert. Vi ønsker riktig verdi for vår eiendom. Vi godtar ikke å bli lurt «.

Utbygging av store infrastrukturprosjekter som dette vannkraftverket krever at miljøhensyn, og til lokalbefolkningens rettigheter, ivaretas. Slike prosjekter er også særlig utsatt for korrupsjon. Disse forholdene må løses dersom prosjektet skal ha livets rett.

Mytene om genmodifisert mat som klimatilpasning

Uganda vurderer nå å tillate genmodifiserte organismer (GMO) i landbruket. Forslag om dette er for tiden til behandling i parlamentet.

Regjeringen i Uganda er av den feilaktige oppfatningen at GMO er løsningen på økende matvarepriser som følge av klimaendringer. Klimaendringene gir flom, uforutsigbare nedbørsmønstre og dermed lavere produktivitet i landbruket. Uganda har også en av de raskest voksende befolkningene i verden med en befolkningsvekst på omtrent 3,5 prosent i året. Dette vil gjøre det vanskelig å produsere nok mat til alle i fremtiden. Regjeringens løsning er industrialisering av landbruket og innføringen av GMO.

Det er sant at folk ønsker seg billig mat. Men det er en myte at genmodifisert mat er billig! Kostnaden for miljøet og for folks helse bør ikke bli glemt. Utstrakt bruk av kjemikalier og overforbruk av vannressursene, som følge av et kommersialisert landbruk, vil ha en ødeleggende effekt på innbyggerne i Uganda. I det lange løp vil kommersialisering av landbruk og innføring av GMO på ugandisk jord ha en ødeleggende effekt på livsgrunnlaget for ugandere og for den generelle økonomien i landet.

Uganda produserer i dag nok mat til alle. Utfordringen er å få fordelt maten til alle. Det er her regjeringen burde legge inn innsatsen. I tillegg vil kommersialiseringen av landbruket, med inntog av store multinasjonale selskaper, hindre utviklingen av det lokale landbruket. de lokale bønders innovasjon.  Løsningen er ikke industrialisering og GMO, men et styrket lokalt landbruk.

Solenergi i rurale Uganda

Innsamling av utstyr til sollamper

Innsamling av utstyr til sollamper

Uganda er velsignet med mye sol. Til tross for dette har Uganda i liten grad benyttet seg av de gode mulighetene for solenergi.

Årsaken til dette er store investeringskostnader. Et solenergisystem koster omlag 150 amerikanske dollar, mens de fleste Ugandere lever på under én dollar om dagen. Selv om myndighetene gir skattefritak for innkjøp av solenergiutstyr gjelder dette ikke alle relaterte kostnader. De fleste har dermed ikke råd til å benytte seg av solens muligheter.

Rimelig og ren solenergi har store fordeler. Det øker tilgangen til energi, er miljøvennlig og bidrar til å holde kostnadene ved andre energikilder lave.

For å supplere regjerings innsats med å promotere solenergi som løsning har National Association of Professional Environmentalists (NAPE) utviklet rimelige solenergiløsninger for rurale områder som ikke har tilgang til strømnettet. Omlag 2000 unge personer som av ulike årsaker har avsluttet skolegangen er skolert til å kunne bistå lokalsamfunnene med vedlikehold av soldrevne lamper. Prosjektet har vært vellykket og rulles nå ut til større deler av landet.

Ugandas første geotermiske kraftverk

Ugandas energiminister inngår avtale med AAE om utvikliingen av nytt geotermisk kraftverk

Ugandas energiminister inngår avtale med AAE om utvikliingen av nytt geotermisk kraftverk

Regjeringen i Uganda har gitt tillatelse til utbyggingen av Ugandas første geotermisk kraftverk. Prosjektet er ventet å øke Ugandas kraftproduksjon med 150 MW de neste fire årene. Dermed bidrar kraftverket til å nå regjeringens mål om å gjøre Uganda mindre avhengig av den ustabile vannkraften.

Kraftverket vil etableres i Katwe i vestlige deler av Uganda og innebærer investeringer på 1,2 milliarder amerikanske dollar. Dette gjør investeringen til en av de største i fornybar energi i Afrika noensinne. Kraftverket er forventet å øke Ugandas kommersielle kraftproduksjon med over 30 prosent de neste årene og skape flere tusen nye arbeidsplasser.

Geotermisk energi kan redusere Ugandas energifattigdom

Geotermisk kilde i Buranga, Uganda

Geotermisk kilde i Buranga, Uganda

I over et halvt århundre har Uganda i stor grad vært avhengig av stor vannkraft. Samtidig har Uganda et rikt mangfold av andre fornybare energialternativer. Blant annet i form av trevirke, biogass, småkraft, solenergi, vindkraft og geotermiske ressurser spredt over ulike deler av landet. Dessverre har de fleste av disse fornybare alternativene forblitt uutnyttet.

Det er mange årsaker til dette. For det første har regjeringens politikk i stor grad fokusert på utbygging av et sentralisert kraftnett. På den måten nås først og fremst stor næringsutvikling og storbyene. Dette gjør det dyrt og vanskelig for den rurale delen av landet å koble seg på nettet. For det andre har myndighetene begrenset kompetanse og økonomisk kapasitet til å satse på utvikling av de desentrale fornybare energialternativene. For det tredje har regjeringen og deres partnere vært mer interessert i utbygging av store vannkraftverk i stedet for mindre prosjekter som kan spre energien til flere deler av landet.

Uganda har stort potensial for geotermisk energi. Mulighetene er særlig store langs Rift Valley-området i de vestlige delene av landet. Totalt er potensialet på hele 450 MW, kanskje høyere. Dessverre har Uganda ennå ikke forpliktet seg til utnytte denne ressursen.

Ser vi til nabolandet Kenya har de vist seg å være langt mer opptatt av å utnytte geotermisk energi. Foreløpig produserer Kenya 166 MW fra tre geotermiske kraftverk. De forventer også å oppskalere sin produksjon ytterligere for å kompensere for vannkraftens dalende produksjon som følge av at klimaendringene gir mindre nedbør i områdene våre.

Fordeler med geotermisk energi er mange. Den er ren og fornybar. Det er en pålitelig strømkilde. Det er ingen drivstoffkostnader. Og et geotermisk kraftverk kan konstrueres på et relativt lite landområde og siden oppskaleres når behovet for mer produksjon oppstår.

Selv om Uganda ennå ikke har utviklet sine geotermiske ressurser erkjenner regjeringen nå viktigheten av å lykkes med utnyttelse av denne energikilden. Utfordringen er fortsatt etableringskostnadene og vannkraftens sterke stilling hos myndighetene. Den gode nyheten er at regjeringen nå har knyttet til seg rådgivere for å utvikle og finansiere småskala fornybarprosjekter. Vi ser allerede resultater i form av småskala vannkraft, men håper nå også på fortgang når det gjelder geotermisk energi.

Et varsel om hva som kommer?

Barn som samler mais fra et oversvømt område i Bulambuli i østlige deler av Uganda

Barn som samler mais fra et oversvømt område i Bulambuli i østlige deler av Uganda

Ugandas vann- og miljødepartement har sendt ut varsel om kraftig regn fra mars til mai. Dette kan gi flom, jordskred og evakuering av deler av landet.

Myndighetene arbeider nå med å varsle befolkningen. De sender ut varsel via sms og media og har satt katastrofeteam over hele landet i beredskap. De som bor i særlig utsatte områder er bedt om å sikre husene sine eller flytte til tryggere områder. Befolkningen i fjellområder er bedt om å være særlig på vakt mot jordskred og varsle myndighetene umiddelbart om de oppdager sprekkdannelser. I tillegg er østlige deler av Uganda særlig utsatt for spredning av kolera, tyfus, bilharzia og malaria.

Klimaendringene truer allerede Ugandas økosystemer og befolkningen som er avhengige av disse. Vi er særlig avhengige av et stabilt klima for matproduksjon og har få ressurser til å tilpasse oss endringene. Varselet om kraftig regn er kanskje også et varsel om hva som kommer med klimaendringene?