Etter to uker med forhandlinger, og halvannet døgn på overtid, ble man enige om et mandat for å forhandle ferdig en ny internasjonal klimaavtale innen 2015. Denne avtalen skal gjelde fra 2020. Dette betyr at myndighetene nå vil bruke fire år på forhandlinger om hvor mye og hvor fort hvert enkelt land skal kutte klimagassutslippene. På Bali i 2007 ble man enige om å forhandle en ny klimaavtale. Vi har altså brukt fire år på å bli enige om å bruke nye fire år på å forhandle.

Å gå så sakte frem sender helt gale signaler til en verden i fare for å oppleve katastrofale klimaendringer. Lederen for FNs miljøprogram, Achim Steiner, sa det slik: Det grunnleggende spørsmålet, altså om mer enn 190 nasjoner evner å samarbeide for å redusere utslippene nok innen 2020, er forstsatt et åpent spørsmål. Dette er en høyrisiko-strategi for planeten og dets folk.

Klimaforhandlingene går stadig på overtid. Det pågår mange forhandlingsløp, både åpent i plenumssalen og bak lukkede dører.

Etter en dag med venting åpnet Sør-Afrikas utenriksminister, Maite Nkoana-Mashabane, dagens plenumsmøte halv sju i kveld. Hun tok til ordet for at hele «Durbanpakken» vedtas samlet her i Durban. Men vi vet enda ikke hva en slik «Durbanpakke» inneholder. Det er dette som forhandles om bak lukkede dører nå i kveld.

Det vi derimot vet er at mange av elementene i en slik pakke inngår i de dokumentene som ble fremmet tidligere i dag. Les mer om hva disse forslagene innebærer her.

Det er stor usikkerhet om hva som egentlig skjer i forhandlingene og hvordan de vil utvikle seg. Nå som plenumsdebattene er igang ser vi også hvor langt landene fremdeles står hverandre i viktige spørsmål. For eksempel er det uening om følgende:

- Legges det en konkret plan for hvordan en skal sørge for å øke i-landenes klimamål?

- Skal Kyotoavtalen vare i 5 eller 8 år?

- Skal dagens medlemmer av Kyotoavtalen inviteres eller pålegges å være med i en videreføring av avtalen?

- Får vi laget systemer som sikrer økonomisk overføring fra i-land til u-land?

- Hvor forpliktende skal utslippsmålene være?

Mye tyder på at dette blir en lang natt. Det er også en stor mulighet for at forhandlingene fortsetter videre Søndag. Følg med på denne bloggen, på www.cop17.no og på twitter (Bård Lahn) for å følge hva som skjer i Durban og analyser av dette.

Utefor det lille møterommet hvor et 20-talls ministre forhandler et døgn på overtid er det stort medieoppbud.

Stadige rykter om hva som nå skjer. Blir møtet avsluttet uten resultat? Eller kommer en plutselig til enighet, langt på overtid?

Twitter fremstår som den beste kilden til rykter og siste nytt: @BardLahn, @Haltbrekken, @OlaElvevold, @Harald_N_Sommer, @StianReklev, @PointCarbonNews, @MichaelSzaboCO2, @john_vidal, @BBCRBlack

Tidligere i dag gikk Greenpeace og Friends of The Earth International sammen og hadde en aksjon. De sang, og ropte i hele to timer, inne på forhandlingssenteret. De skrek om klimarettferdighet og at Afrika skal ha en sentral rolle i siste del av forhandlingene. De gav seg ikke, selv når politiet begynte å omringe dem. Et typetalls mennesker er blitt nektet avgang på senteret.

Nå er det bare å følge med, vi vet ikke når avtalen er klar og det gjør nok ikke forhandlerne heller. Så nå er det bare å vente…

Det er en typisk siste dag på COP. Noen har begynt å pakke kofferte for å reise hjem, det arrangeres ikke flere side-events. Et lite antall demonstranter har klart å ta seg inn på forhandlingsområdet og roper slagord om «climate justice now», men politiet tar det hele med stor ro. Nå går vi bare her og venter.

Forventningene før et klimatoppmøte har aldri vært lavere enn i år. Knapt en journalist har tatt veien hit. Mediene er fulle av saker fra EU-toppmøtet hvor medlemslandene i løpet av natta har forpliktet seg til å levere 200 nye milliarder euro til IMF. Her i Durban er vi ikke nærheten av å finn ut av hvordan vi skal klare å fylle et klimafond med 100 milliarder årlige dollar. Det positive er at vedtaket om opprettelsen av et fond antagelig kommer på plass.

Det Sør-Afrikanske vertskapet var tidlig ute med å proklamere at en videreføring av Kyoto-protokollen ville være deres hovedprioritet under forhandlingene. Lykkes det, er det svært viktig. Russland, Canada og Japan har mer eller mindre lukket døra for å ta på seg en ny forpliktelsesperiode, men EU og Norge er klare. Forutsetningen er at de virkelig store utslippsnasjonene forplikter seg til et løp som skal sikre at en juridisk bindende avtale for alle landene under konvensjonen kommer på plass i løpet av få år. En ny Kytotoperiode vil ikke bety mye utslippsmessig sett. Bare 15% av verdens utslipp er omfattet av avtalen. Men det er ekstremt viktig at det eneste juridisk forpliktende rammeverket verden har klart å forhandle seg frem til ikke går tapt.

Da Jens Stoltenberg var her tidligere denne uken, holdt han pressebrief og advarte om at Kyotoprotokollen er i ferd med å forvitre. USA har vært avvisende til å forplikte seg til noe som helst som kan munne ut i en juridisk bindende avtale. De har hevdet at den spinkle enigheten man kom frem til i Cancun må ligge til grunn helt frem til 2020. Lite har tydet på at det skulle komme et positivt resultat. Allikevel svirrer ryktene om at noe kan være på gang etter at EU gikk sammen med gruppa av minst utviklede land og øystatene i går og la frem en felles erklæring hvor det blant annet står:

«We need clear and firm descisions mapping out next steps that deliver the ambition we need. This includes agreeing an amendment of the Kyoto Protocol for the second comitment period together with a robust mandate and roadmap for a legally binding instrument. Under this instrument all parties to the UNFCCC need to commit, respecting the principle of common but differentiated responsibility and respective capabilities.»

Kanskje er ikke Kyoto-avtalen helt død likevel. Vi venter i spenning på om ryktene slår til. Det får vi antagelig ikke klarhet i før langt på natt.

Jeg tenker stadig på hvordan naturen sendte e tydelig påminnelse til klimaforhandlingene rett før de startet. Seks mennesker døde i KwaZulu Natal-regionen her i Sør-Afrika i et voldsomt uvær og de påfølgende oversvømmelsene. Et varsel om hva vi kan forvente med klimaendringer skjedde rett utenfor klimakonferansens dører.

Nå nærmer vi oss slutten på forhandlingene. Vi vet ennå ikke utfallet av disse, men det vi vet med sikkerhet er at uten økte ambisjoner vil kampen mot klimaapartheiden og for klimarettferdighet ikke blir vunnet.

Russland har fremmet forslaget for selv å kunne bli definert som en overgangsøkonomi for så å kunne slippe billigere unna klimaforpliktelsene. Det vi trenger er å bevege oss vekk fra en fossil til en grønn økonomi. Det oppnår vi best gjennom klare klimaforpliktelser.

Vi har kommet til nest siste dag i klimaforhandlingene. Erik Solheim har ankommet byen for den siste innspurt i klimaforhandlingene.

Forhandlingene har nå pågått i halvannen uke, men vi ser enda ikke stor framgang. Hva skjer med en ny avtale? Blir det en ny forpliktelses periode for Kyoto-protokollen? Dette er spørsmål vi som er på forhandlingene lurer på, men vi våger ikke å prøve å svare på det selv. Slik det ligger an i dag, ser det mørkt ut.

Natur og Ungdom, sammen med Changemaker, Spire og Norsk medisinstudentforening et møte/aksjon med Erik Solheim. Med «I (hjerte) KP» t-skjorter, sang og julekort møtte vi Erik Solheim. Han kunne ikke love oss en endelig avtale, men han kunne love at han skulle jobbe hardt for en ny forpliktelses periode med Kyoto-protokollen.

Nå er det bare å vente. Vente på oppdateringer og håpe på at årets julegave er i boks. Alt jeg ønsker meg til jul, er en trygg verden.