Det er en typisk siste dag på COP. Noen har begynt å pakke kofferte for å reise hjem, det arrangeres ikke flere side-events. Et lite antall demonstranter har klart å ta seg inn på forhandlingsområdet og roper slagord om «climate justice now», men politiet tar det hele med stor ro. Nå går vi bare her og venter.
Forventningene før et klimatoppmøte har aldri vært lavere enn i år. Knapt en journalist har tatt veien hit. Mediene er fulle av saker fra EU-toppmøtet hvor medlemslandene i løpet av natta har forpliktet seg til å levere 200 nye milliarder euro til IMF. Her i Durban er vi ikke nærheten av å finn ut av hvordan vi skal klare å fylle et klimafond med 100 milliarder årlige dollar. Det positive er at vedtaket om opprettelsen av et fond antagelig kommer på plass.
Det Sør-Afrikanske vertskapet var tidlig ute med å proklamere at en videreføring av Kyoto-protokollen ville være deres hovedprioritet under forhandlingene. Lykkes det, er det svært viktig. Russland, Canada og Japan har mer eller mindre lukket døra for å ta på seg en ny forpliktelsesperiode, men EU og Norge er klare. Forutsetningen er at de virkelig store utslippsnasjonene forplikter seg til et løp som skal sikre at en juridisk bindende avtale for alle landene under konvensjonen kommer på plass i løpet av få år. En ny Kytotoperiode vil ikke bety mye utslippsmessig sett. Bare 15% av verdens utslipp er omfattet av avtalen. Men det er ekstremt viktig at det eneste juridisk forpliktende rammeverket verden har klart å forhandle seg frem til ikke går tapt.
Da Jens Stoltenberg var her tidligere denne uken, holdt han pressebrief og advarte om at Kyotoprotokollen er i ferd med å forvitre. USA har vært avvisende til å forplikte seg til noe som helst som kan munne ut i en juridisk bindende avtale. De har hevdet at den spinkle enigheten man kom frem til i Cancun må ligge til grunn helt frem til 2020. Lite har tydet på at det skulle komme et positivt resultat. Allikevel svirrer ryktene om at noe kan være på gang etter at EU gikk sammen med gruppa av minst utviklede land og øystatene i går og la frem en felles erklæring hvor det blant annet står:
«We need clear and firm descisions mapping out next steps that deliver the ambition we need. This includes agreeing an amendment of the Kyoto Protocol for the second comitment period together with a robust mandate and roadmap for a legally binding instrument. Under this instrument all parties to the UNFCCC need to commit, respecting the principle of common but differentiated responsibility and respective capabilities.»
Kanskje er ikke Kyoto-avtalen helt død likevel. Vi venter i spenning på om ryktene slår til. Det får vi antagelig ikke klarhet i før langt på natt.
